Cruda utvikler produkter og bygger anlegg som gjør resirkulert treavfall til biokarbon for metallindustrien. I dag bruker metallindustrien opp mot 1 million tonn fossilt kull i sine prosesser og står for opp mot 10 prosent av Norges årlige CO2 utslipp. For at industrien skal kunne spille en viktig rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn, er deres strategi å erstatte en betydelig del av de fossile innsatsfaktorene med biokarbon. Crudas skal tilpasse produkter og levere lønnsomme løsninger for at metallurgisk industri når sine mål.

Standard Bio og Mana har funnet komplimentere krefter i hverandre, med Standard Bio som innovativ teknologipartner og med Manas industriplaner og tilgang på opptil 250 000 tonn med trevirke. Sammen har selskapene flere teknologiprosjekter for biokarbon for metallindustrien, prosjekter som blant annet delfinansiert av «Grønn Platform» ordningen. Gjennom Cruda skal partnerne øke satsningen og ta løsningene til markedet og er allerede kommet langt med flere av de største aktørene i markedet.

Bare i Norge er markedet for biokarbon estimert til mellom 3 og 4 milliarder kroner i 2030, og i europeisk sammenheng er markedet forventet å være 168 til 224 milliarder i samme periode.

– Mana skal utvikle nye bærekraftige posisjoner. Ved å etablere Cruda sammen med Standard Bio leverer vi på kjernen av Manas strategi. Her vil vi bygge infrastruktur for å drive fram grønn transformasjon og ny teknologi. Det er en viktig milepæl, og vi trer nå i et spennende marked vi har stort tro på, forteller Mats Ellingsen Nygård, Project Director Biocarbon, i Mana.

Teknologien er en pyrolyse-prosess som varmer trevirke til 5-600 grader i oksygenfattig atmosfære, og resultatet er et rent kull-produkt med over 90 prosent innhold av karbon. Deretter behandles karbonet slik at det får riktige egenskaper som passer til kundekrav. Cruda fokuserer i første omgang på kunder innen silisium- og mangan segmentet, og vil sammen med Mana og andre industripartnere ambisjoner om å utvikle produksjon av mer enn 200 000 tonn biokarbon basert på ulike former for trevirkeavfall. Dersom en lykkes med denne strategien vil en bidra til mer enn 640 000 tonn CO2 reduksjon sammen med metallindustrien bare i Norge.

- Standard Bio har lenge jobbet med å utvikle verdifulle applikasjoner for biokarbon sammen med forskningsmiljøer og kommersielle aktører, og har utviklet unike teknologier og prosesser for industri og landbruk. Kombinert med Mana og NG Group sin sterke posisjon innen resirkulering av trevirke og industrielle erfaring, vil dette samarbeidet kunne skape store verdier for metallurgisk industri og bidra til den nødvendige dekarbonisering som må til, sier daglig leder Bjørn Moldskred i Standard Bio.

Fakta:

Mana er en et selskap som er en del av NG Group som skal gjøre avfall til ren energi. Med sine 2200 ansatte og 40 anlegg spiller NG Group (Norsk Gjenvinning-konsernet) en avgjørende rolle i overgangen til en sirkulærøkonomi i Norge og resten av Nord-Europa med tilstedeværelse i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen og Storbritannia. NG Group er mest kjent her hjemme for gjenvinning av avfall, men tar stadig nye markeder og utvikler nye forretningsmodeller som bidrar til den grønne overgangen til en sirkulær fremtid.

Standard Bio er et norsk biokarbon selskap som utvikler produkter, teknologi og prosesser for å omdanne ulike bioavfall til biokarbon som kan brukes i metallurgisk industri, landbruk, batteri, bygningsmaterialer og mye annet. Standard Bio har utviklet biokarbon-baserte produkter som erstatter torv i jordblandinger, biocarbon som inngår i gjødselprodukter og som fôrtilskudd til husdyr og kjæledyr. Selskapet har også levert teknologi og prosessutstyr både til kunder i Norge og Spania.

Ombrukskartlegging gjennomføres før et bygg skal rives eller rehabiliteres og har til hensikt å få oversikt over elementer som kan ombrukes. Formålet er å øke graden av gjenvinning i prosjektene. Ombruk av stål og betong vil i særlig grad bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Men ombruksskattene finnes også i en rekke andre elementer, samt i interiøret og i landskapet utomhus.

Kriterier for ombruk

Forutsetningen for god ombrukskartlegging er kunnskap om lovkrav og betingelser, forankret i EUs taksonomikrav og TEK 17. En ombrukskartlegging innledes med screening av eksisterende konstruksjon og teknikk før jakten på de gode ombruksskattene kan begynne. Bygningselementene må kategoriseres i en matrise basert på kriterier for god standard, høy restlevetid, god kvalitet, enkel demontering, god fleksibilitet og grad av innebygd energi. Under ombrukskartlegging benyttes en kartleggingsmatrise hvor elementene kategoriseres i farlig avfall, demonterbarhet, restlevetid og tilstand etter gitt skala. Mengde, enhet og dimensjonsmål defineres. Deretter kodes antatt etterspørsel, kostnader og miljøeffekt.

Fra kartleggingsmatrise til ombruksrapport

Funnene fra ombrukskartleggingen beskrives i en rapport med en anbefaling for videre prosjektering av ombrukbare ressurser. Ombruksrapporten gir solid dokumentasjon på funnene og beskriver potensiale med forslag for logistikk og ombruk av disse ressursene.

En ressursbank

Ombruksskatter i bygg kan man spesielt finne i brukt betong og bærende konstruksjoner, himlingsplater, sanitærporselen, belysning, isolasjon, vinduer og dører, fasadeelementer, takstein samt ventilasjonssystemer.

Ombruksskatter utomhus kan man finne i både masser, vegetasjon og materialer. Bygg og uteområder screenes, livsløpsanalyse med naturverdier registreres og bevaringsplan utformes. Naturstein, betongheller og takstein kan brukes til infiltrasjonsbed, vegetasjon kan ombrukes og omplantes for å hensynta økologiske verdier, rensing av forurensede masser kan besørge biologisk mangfold.

En bevisstgjøring av hva som er ressurser framfor avfall er viktig for å kunne få kartlagt systematisk og jobbe mot klare miljømål. Arkitekten kan hjelpe kunden å tenke enda lenger, ikke bare innenfor de lovpålagte kravene, men som en del av et bærekraftprogram eller til en sertifisering.

Sirkulær strategi

En god sirkulær arkitekturstrategi kan bidra til at eiendomsutviklere og byggherrer når sine miljømål og at prosjekter reduserer sitt klimaavtrykk og miljøbelastning. Med sirkulær materialhåndtering kan man bidra til å løse materialrelaterte forsynings-, miljø- og helseproblemer. Avgjørende for dette er konsekvent implementering av sirkulære prinsipper. Sirkulær arkitektur sikrer bevaring, oppgradering og aktivering av eksisterende bygningsmasse og tar utgangspunkt i bygningen som et materiallager og en ressursbank.

Ekstra BREEAM-poeng

Nye BREEAM-NOR belønner de prosjektene som ikke bare sorterer, men også gjenvinner, de som får til ombruk og de som klarer å minimere avfallsmengdene. Ombrukskartlegging er minstekrav for alle sertifiseringsnivå der det finnes eksisterende konstruksjoner på tomten. For å oppnå sertifiseringsnivå Excellent må prosjektet ha klargjort 70 prosent av avfallet for ombruk, resirkulering og materialgjenvinning.

Ekstra verdi

Arkitekten kan bistå eiendomsaktører å utvikle bærekraftige prosjekter som styrker deres attraktivitet blant kunder og finansierende.

– Med et solid ombrukskonsept kan vi sørge for høy bærekraftsprofil i et prosjekt. Det gjelder å ta ansvar for bruk av ressurser og fremtidsrettet steds- og byutvikling. Med hensiktsmessige ombruksprinsipper legges det til rette for fremtidige kostnadsbesparelser samtidig som det leveres unike arkitektoniske kvaliteter av høy estetikk, forklarer Sandra Elbe i LINK Arkitektur.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2022 vedtok EU et nytt direktiv om bedrifters bærekraftsrapportering (CSRD). Direktivet trer i kraft i Norge med krav om rapportering for regnskapsåret 2024 for de største virksomhetene. Nå må store selskap gjøre grundige aktsomhetsvurderinger, sette mål for forbedring og vise i sine planer hvordan målene skal nås. Det er tidkrevende og kan føre til behov for at selskapet må gjennomføre større investeringer for å redusere miljøpåvirkning. I juli 2022 trådte "åpenhetsloven" i kraft. Den sier at store selskap må gi en oversikt over hvordan de påvirker menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vår sektor importerer svært mange produkter og det kan være krevende å få nok informasjon om produksjonsforhold for alle disse produktene.

En utvikler kan for eksempel stå i flere bærekraftsdilemmaer hvis selskapet vil installere i solceller på bygget. Kraft fra egne solceller reduserer strømregningen, gir bedre energimerke og dermed bedre betingelser for grønne lån, og det frigjør elektrisk kraft i offentlig kraftnett. Samtidig ønsker utvikler å holde investeringskostnader nede. Dersom solcellene leveres fra et lavkostland kan det bli krevende å fremskaffe dokumentasjon på at krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er oppfylt. Klimagassutslipp ved produksjon av solcellene kan være høyere i rimelige produkter enn dyrere produkter.

Rapportering i henhold til EUs taksonomi er også et nytt krav som treffer mange offentlige og private selskap, enten direkte eller indirekte. Kun de største selskapene er rapporteringspliktige i henhold til taksonomien, men kriteriene blir også brukt for tildeling av FoU- og innovasjonsmidler og grønne lån, og taksonomien påvirker dermed flere enn de som er direkte rapporteringspliktige.

EU-taksonomien kan også gi bærekraftsdilemmaer for de selskapene som ønsker å vise samsvar. For eksempel må eksisterende bygg vise at det har et svært lavt energibehov for å tilfredsstille taksonomien. En byggeier som ønsker en byggportefølje med taksonomiverifiserte bygg, kan ende med å rive bygg som ikke klarer taksonomiens energikrav. Men ut fra et klimaperspektiv er det nesten alltid bedre å bevare fremfor å rive, og det er alltid bedre å bevare for å redusere ressursbruk.

Mange selskap i vår næring sliter økonomisk og må spare kostnader der de kan. Men god økonomistyring betyr også å ta høyde for en «overgangsrisiko» til lavutslippsamfunnet. Det vil si å investere i kunnskap og teknologi for å være attraktiv i et kommende marked. Et entreprenørselskap kan velge å investere i grønn teknologi for å forberede seg på varslede miljøkrav fra kunder, men hvis den faktiske etterspørselen ikke kommer raskt nok, kan dagens lave marginer ikke bære slike omstillingskostnader og selskapet kan ende med å gå konkurs.

Det er ingen enkle svar på disse dilemmaene, men tre tiltak jeg tror vil hjelpe er:

  1. Vi må ha et tettere samarbeid mellom bygg- og anleggsnæringen og de som utformer rammebetingelsene, spesielt mellom byggenæringen og myndigheter og finansnæringen. Rammebetingelser bør ta utgangspunkt i kunnskap om hvilke krav som er gjennomførbare og hva som gir mest miljø per krone. Vi har for eksempel spilt inn at både EU-taksonomien og byggteknisk forskrift bør vurdere egne energikrav for eksisterende bygg.
  2. Det offentlige må ta på seg den gule ledertrøyen og skape en større etterspørsel etter grønne løsninger, så det lønner seg for bedriftene å investere i grønn kunnskap og teknologi allerede nå.
  3. Vi trenger en rapporteringspraksis med trippel bunnlinje for alle selskap, som omfatter både finansielle, miljømessige og sosiale inntekter og utgifter. Da blir balansen mellom hensynene med i alle diskusjoner og ledere blir målt på mer enn kortsiktig inntjening fra styrer, eiere og investorer.

Grønn Byggallianse arbeider for at de tre tiltakene nevnt over gjennomføres så raskt som mulig. Vi ønsker også velkommen en åpen debatt der dilemmaer mellom bærekraftshensyn løftes opp og diskuteres. Som interesseorganisasjon for bærekraft og ikke en næringspolitisk aktør, har vi en nøytral rolle når vi setter dilemmaene på dagordenen. Vi ønsker å være en arena der ledere kan drøfte disse vanskelige avveiningene for å lettere gjøre egne valg, og vi vil utover året invitere til nettopp dette.

Daglig leder i ESSVE Norge AS, Håkon Eide, innrømmer at det tar tid å få underleverandørene til å møte utfordringene.

– Vi har lenge jobbet med våre leverandører med spørsmål rundt arbeidsforhold og menneskerettigheter, og har blant annet et eget team i Asia som følger opp leverandørene i den regionen, forteller Eide.

– Disse spørsmålene har vært lenge på agendaen og er blitt godt innarbeidet i vår forsyningskjede. Vi har ikke oppdaget brudd eller betydelige risiko for brudd på arbeidstakernes rettigheter, sier han.

– Når det gjelder bærekraft, er dette mer nytt for våre underleverandører, og vi opplever at det må jobbes med aktivt over tid for å skape endring, legger han til.

Klimaregnskap

Standarden for klimaregnskap har tre nivåer, Scope 1, 2 og 3 og angir henholdsvis direkte utslipp, elektrisitetsforbruk og indirekte utslipp.

– Scope 1 og 2 for vår del, er jo bare én prosent av utslippene, mens Scope 3 som ligger hos våre leverandører, er på 99 prosent, sier Håkon Eide.

Han merker imidlertid at temaet blir mer og mer aktuelt også hos underleverandørene.

– Når vi har valgt leverandører, har vi gjort fysiske besøk og sertifiseringer hos dem, og vi ser jo at det er stor forskjell på aktuelle underleverandører når det gjelder holdninger rundt miljø og arbeidsforhold, legger han til.

Ny pakkelinje

Eide mener bransjen samlet har vært gjennom en læringsprosess for å forstå at det er ganske komplekse prosesser som påvirker utviklingen. For ESSVE sin del har det gitt resultater å ta i bruk en ny pakkelinje.

– Ett konkret tiltak er at vi har hatt bedre fyllingsgrad i våre konteinere som kommer fra Asia eller Europa. Vi har også laget en ny pakkelinje, der vi pakker store deler av vårt volum i Sverige, i stedet for å kjøpe ferdigpakkede varer og transportere dette i konteinere med masse luft i. Nå kjøper vi i bulk og pakker alt i Sverige og reduserer dermed CO2-avtrykket ganske mye, forklarer han.

Redusert svinn

Håkon Eide opplever «den plastløse diskusjonen» som lite nyansert. Det er skapt en sannhet om at papp er det beste bærekraftsvalget, men svaret er ikke alltid så enkelt.

ESSVE har valgt å fortsette med bokser av plast som gjør det enklere å beholde skruer som blir til overs i stedet for å trå dem ned i gjørma på byggeplassen.

– Vi opplever at effekten av papp i stedet for plast forsvinner og at det øker svinnet. Når pappeskene blir liggende, sørger vær og vind for at de blir våte og ikke tar godt nok vare på innholdet, påpeker Eide.

Han understreker at man tenker på hele livsløpet for skruene. Det er viktig å benytte hver produsert skrue for å redusere svinn. Vi mener plast tar bedre vare på det som blir igjen til neste prosjekt. Det lønner seg også økonomisk å være opptatt av å redusere svinn av festemidler under monteringsarbeidet.

– Vi arbeider for å benytte resirkulert plast i våre forpakninger. Da vi begynte å gå inn i denne problematikken for tre-fire år siden, var det vanskelig å få tak i resirkulert plast fordi det ikke var et marked for det. Men nå har markedet tatt seg opp og råvarene blitt lettere å få tak i, så vi er nå nærmere målet med å benytte resirkulert plast i våre forpakninger, forteller Håkon Eide.

Bærekraft

Ved siden av å senke CO2-utslipp fra transport og øke graden av gjenvinning av materialer og avfall, er det viktig for ESSVE å lansere produkter som gir en mer bærekraftig innfesting eller en mer ergonomisk riktig montering.

– Vi anbefaler å produsere festemidler av en slik kvalitet at de skal holde lenger enn materialene de skal feste samme. Festemidlene skal ikke være en begrensende faktor i monteringsarbeidet, presiserer Eide.

– Helt til slutt vil jeg trekke frem at vi har fått bærekraft med i vår nye strategi og visjon: «Fastening solutions for a better today and tomorrow.»

Dette er en kronikk av Jon Helsingeng, Nordensjef  i Eaton. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både kjøpsvaner, produksjon av råvarer, forsyningskjeder og avfallshåndtering har formet forbrukersamfunnet. Det er i ferd med å endres ettersom vi lærer mer om hvordan denne tilnærmingen kan påvirke klimaet og klodens begrensede naturressurser. Nå er det viktigere enn noen gang at alle virksomheter tar grep for å drive mer bærekraftig.

I elektrobransjen opplever vi at kundene stiller stadig flere og mer detaljerte spørsmål om miljøpåvirkningen til produktene de kjøper.

At vi stilles til ansvar er uten tvil bra for kloden – men er det også bra for næringslivet?

Den helelektriske livsstilen

Elektrifisering betyr å bytte ut direkte bruk av fossile brensler som olje og gass med elektriske produkter. Da trenger vi kunder som investerer i elektriske kjøretøy, elektriske oppvarmingssystemer, og alt imellom. Elektrifiseringen er et helt sentralt grep i det grønne skiftet, der større deler av strømproduksjonen flyttes fra fossildrevne til fornybare kilder, og vi får mer lokalproduksjon fra for eksempel solceller på tak.

Både huseiere, næringsbyggeiere og eiendomsutviklere er nødt til å ta bevisste skritt i retning det grønne skiftet. Dette innebærer ikke minst hvordan den elektriske infrastrukturen i både nye og renoverte bygninger støtter ekstra belastninger og ulik strømflyt. En helelektrisk livsstil inkluderer ladere til elektriske kjøretøy, solomformere, varmepumper og systemer for energilagring i batterier – og de digitale systemene som binder dem sammen.

Dette er gode nyheter for elektrobransjen, så lenge sirkulær økonomien fortsatt vinner.

Drømmen om en grønn verdikjede

I sirkulær økonomiens verden kan produkter brukes igjen og igjen. De holdes i live så lenge som mulig gjennom reparasjon, resirkulering og gjenbruk. Men for å kunne utvikle, produsere og støtte oppunder produkter som tåler mer og kan omproduseres, må vi tenke nytt. Her blir blant annet produksjon i lukkede kretsløp ved hjelp av digitale teknikker som kan optimalisere materialforbruket stadig viktigere.

Resirkulering av produkter er imidlertid ikke nok, hele verdikjeden fra strategier for materialanskaffelse til prosesser for endt teknisk levetid må bli grønnere.

Vi må derfor ikke undervurdere omfanget av endringen det grønne skiftet krever.

Verdiskapning

Det skal godt gjøres å finne en bransje som slipper billig unna en implementering av sirkulær økonomiske strategier og prosesser. Innen elektrobransjen finnes det likevel en svært praktisk bonus som utløses på toppen av alle miljøgevinstene.

Den handler om råvarer. Mange av produktene som kreves i energiskiftet er relativt nye, og i mange tilfeller langt mer komplekse enn vi er vant til i dag. Noen er basert på svært verdifulle råvarematerialer som sjeldne metaller og mineraler. Det vil være i både samfunnets, næringslivets og forbrukernes interesse å utnytte dem og ta vare på disse knappe råvarematerialene så lenge som mulig. Dette passer som hånd i hanske i den sirkulær økonomiske agendaen.

Det er ingen tvil om at dette vil påvirke hele forsyningskjeden, i alt fra innkjøp til engroshandel og detaljhandel. Forbruket av de knappe naturressursene må naturligvis også kuttes.

Godt for planeten og næringslivet

Sirkulær økonomi er logisk for de fleste, men vi må gjøre ord til handling. Bærekraft og energiskiftet – drevet av regjeringers reguleringer og kjærkomne EU-reguleringer som Fit-for55 og RePowerEU, i tillegg til forbrukernes preferanser og ESG-investeringer i finansmarkedene – vil omforme vår verden og bedrifter på måter som vi først nå begynner å forstå.

Jeg mener at svaret på spørsmålet om energiskiftet er bra for kloden eller bra for næringslivet må være et rungende «ja, takk begge deler».

– I 2022 kom det inn 3 120 tonn ull til norske mottak. Drøyt 60 prosent av dette er rangert som førsteklasses ull, mens store mengder er nedklassifisert ull, som ikke anses som egnet for kles- eller tekstilindustrien. Det blir det ikke gensere av. I mange tilfeller tjener ikke bonden noe på å sende slik ull til mottak. Mye blir gravet ned på norske gårder, forteller arkitekt i Kaleidoscope Nordic, Tone Megrunn Berge.

Arkitektkontoret er blant medstifterne bak Bioregion Institute, som jobber med foredling av organisk restråstoff til nye biomaterialer.

– Nedklassifisert ull er en ressurs vi bør bruke. Vi har utviklet en akustisk veggflis, som heter Woolly Silent. Produktet er bygget på erfaringsbasert kunnskap om at ullfibre har veldig gode isolerende, lydabsorberende og brannhemmende egenskaper. Vi vet også at ullen er naturlig fuktregulerende og antiseptisk, og at den ikke må vaskes i samme grad som mange andre tekstiler. Ull kan erstatte produkter som i dag lages av plast.

Bioregion Institute lanserer Grøde, et program for biomaterialinnovasjon, der de inviterer flere aktører med for å utvikle flere materialer for fremtiden. Planen er å «kjøre et løp» på 12 måneder, med mål om å gå fra idé til forretningsmodell for nye biomaterialer.

– Restråstoffer fra treindustrien er et annet materiale vi ser på. Vi har blant annet ambisjoner om å bidra til å fase ut behovet for gummidekker på norske lekeplasser.

Gir umiddelbar effekt

For å redusere klimagassutslippene fra byggenæringen, er materialbruken helt avgjørende, mener arkitekt og prosjektleder i FutureBuilt, Erlend Seilskjær. FutureBuilt er et innovasjonsprogram for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen:

– Materialer gir en umiddelbar klimaeffekt. Alle utslippene du sparer på transport og energibruk i driftsfasen – som utgjør de andre to hovedutslippskildene fra bygg – må fordeles utover hele byggets levetid, mens det du sparer på byggematerialer, og i selve byggefasen, gir umiddelbar effekt.

– Det gjør materialbruk ekstra viktig, fordi vi vet at utslipp vi sparer i dag er viktigere enn utslipp vi sparer fremover i tid. Tidsfaktoren helt vesentlig, og sparte materialutslipp er utslipp som gir effekt med én gang.

Seilskjær mener det nå utvikles flere lovende betongtyper som bidrar til å redusere utslippene kraftig, sammenlignet med tradisjonell sement.

– Skur 38 er et eksempel på innovativ materialbruk, der Oslo Havn har brukt en betongresept som heter FutureCem. Den bruker brent leire som en innblanding i sementen og erstatter en del av det tradisjonelle bindeimiddelet, den såkalt klinkeren. Klinkeren er den viktigste CO2-driveren i vanlig betong.

Ivrer for bruk av leire

En annen stor fordel med leire er at det er en ressurs som vi finner i rikelig monn, i nesten hele verden. Det er ikke noe vi går tomt for, i hvert fall ikke på lenge ennå, mener Seilskjær.

– Det er et voldsomt fokus på de lokale materialene, og kanskje særlig ubrent leire. Den kan for eksempel stampes til skiver i vegger og dekker, eller vi kan mure eller pusse med den. Denne nye bruken av tradisjonelle byggeteknikker har vi nok bare sett begynnelsen av. Min påstand er at mange av de konvensjonelle materialene som vi bruker, kunne vært erstattet av lokale «masser» fra byggeplasser. Det kan være leire, eller naturstein.

– Jeg håper at vi kan utvikle en norsk industri, der vi kan bruke disse materialene til å lage nye produkter med normal produktdokumentasjon. I Sentral-Europa får du for eksempel kjøpt leireplater som et alternativ til gipsplater. Og vi har nylig fått en norsk produsent av leirepuss, altså en murpuss av leire som har veldig gode egenskaper, primært i interiører.

– Halm og hamp er også eksempler på veldig lovende materialer, fordi de har så kort levetid. De bruker kort tid på å vokse og binde karbon som kan lagres i byggevarene og komposteres ved endt levetid. For vi må huske på at byggene våre skal avhendes en dag.

Plantebasert bindemiddel

Hos Grønn byggallianse forteller daglig leder Katharina Bramslev at lokalt ombruk av hele bygg og bæresystem, det vil si å rehabilitere istedenfor å rive og bygge nytt, er det mest klimaeffektive vi kan gjøre.

– Ombruk av materialer fra et prosjekt i et annet er normalt også klimaeffektivt, men kan være krevende i dag på grunn av manglende markedsplasser for, og strenge regler for dokumentasjon av, ombrukte materialer.

Vi kan redusere klimagassutslipp med 20 prosent, sammenlignet med et standardprosjekt uten ekstrakostnader, gjennom kloke løsningsvalg og gjennom å etterspørre materialer og produkter med lave utslipp, mener Bramslev.

– Det skjer veldig mye spennende innen materialteknologi. Veidekke har utviklet noe de kaller miljøasfalt. Ved å erstatte bindemiddel basert på fossil råolje med et plantebasert alternativ, sier Veidekke at de kan redusere CO2-utslipp opp mot 80 prosent.

Produkter med høy andel av resirkulert innhold har lavere klimagassutslipp sammenlignet med produkter med kun nye råstoffer. Samtidig sparer vi på den måten råvareressurser. Det gjelder ikke minst gips, metaller, asfalt og betong.

– Jeg tror produkter med lave klimagassutslipp og høyt innhold av resirkulerte råvarer i fremtiden vil få et konkurransefortrinn. Nye bygningsprodukter må også fase ut miljøgifter, og de må kunne ombrukes eller materialgjenvinnes når de en gang skal skiftes ut.

Hun ser gode muligheter for at innovasjon kan gjøre bransjen mer effektiv, grønn og attraktiv. Men det hjelper ikke med nye løsninger hvis de bare fungerer for deler av verdikjeden. Derfor jobber Røkkum, hennes kolleger og medlemsvirksomhetene i Construction City Cluster, med å binde sammen en fragmentert næring. Et delmål er at selskap med nye og innovative løsninger skal komme tidligere med i byggeprosessene.

– Samspill kan kutte kostnader og konflikter, og øke innovasjonskraften, tror Røkkum.

Øk intern kompetanse

Forutsetningen for å få til det, er kunnskap. Skal man skjønne, og se poenget i nye løsninger, må man forstå hva som er hensikten og gevinsten med å bli bærekraftig og sirkulær. Byggebransjen er tradisjonsrik. Skal bransjen få opp farten med å ta i bruk nye digitale løsninger og øke sirkulariteten, må det til mer kompetanse.

– Det finnes et hav av innovative løsninger. Men å sikre kompetanse og skape oppslutning blant ansatte kan være utfordrende. Derfor gjør vi kompetansehevende tiltak. Vi har eksempelvis utviklet en samspillskontraktsmal og samspillskurs, sier hun.

Med Fagskolen Oslo i spissen, og sammen med relevante bedrifter, har klyngen også utviklet studier knyttet til sirkulære løsninger og digitalisering. Topplederne skal få lære hvordan de kan gjøre nytte av kunstig intelligens.

Oversikt premiss for ombruk

For å bedre byggebransjens bærekraft, må eksisterende ressurser brukes bedre. Derfor legges det stadig bedre til rette for økt ombruk og gjenbruk.

Naomi Ichihara Røkkum. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi ser at avfall fra byggeplasser som regel sorteres korrekt. Da kan vi gjenvinne mer effektivt. Neste steg er i større grad å anvende materialene fra gamle bygg direkte i nye byggeprosjekt, sier hun.

Flere firma, både veletablerte bedrifter og oppstartsbedrifter, utvikler fysiske løsninger og digitale plattformer som legger til rette for økt ombruk av byggematerialer. Dette dreier seg blant annet om kartleggingsverktøy for ombruk, byggvarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer.

Nytt liv for gamle materialer

Røkkum har flere eksempler på ombruk av materialer. Blant annet på Consctruction City-bygget hun selv skal flytte inn i når det står ferdig på Ulven i Oslo i 2025:

Restmaterialer fra byggeplassen skal ombrukes til å lage kubbegulv i amfitrappen i den store hallen. Fasadeplater i betong fra byggene som stod på tomten før, ombrukes til gangbelegg på uteområdene. Spuntveggen i kjelleren blir yttervegg fremfor å bygge ny betongvegg innenfor. Det reduserer kostnader, men også klimaavtrykket siden man bruker mindre betong. Restkapp av spunt blir til designelement rundt om i bygget.

Dette viser at mange bygningselement, som fortsatt holder god kvalitet, kan få et nytt liv et nytt sted. God materialkunnskap, blandet med en dose kreativitet, er det som skal til for å redusere mengden bygningsavfall.

Prosjektet Kristian August gate 13 i Oslo er et annet prosjekt hun trekker frem som et forbilde for ombruk.

– Dette arbeidet krevde at en lang rekke aktører fra byggenæringen måtte samarbeide og tenke bygg på en ny måte, sier hun.

Reduser energiforbruket

Med strømsjokket fra fjoråret i friskt minne, har lysten til å redusere byggets energiutgifter økt betraktelig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid. Egenproduksjon av strøm med solceller, eller varme hentet opp fra energibrønner, er tiltak stadig flere vurderer. Men det Røkkum fremhever er energieffektivisering.

– Den reneste energien er den vi ikke bruker, slår hun fast.

Hun eksemplifiserer med den kommende kjølesentralen til Hovinbyen Energy Hub, som skal lokaliseres under Construction City-bygget. Denne sentralen får en kjølekapasitet på 20 MW, nok til å kjøle 500 000 kvadratmeter næringsbygg. Overskuddsvarmen fra kjøleproduksjonen skal varme opp Construction City i stedet for å gå tapt.

– Hafslund Oslo Celsio og OBOS står bak dette prosjektet, sier hun.

Mer effektiv arealbruk

Etter mange år med klimakrise går det opp for stadig flere at vi også står i en krise med tap av natur og naturmangfold.

– Nå må bransjen våkene. Et grep er bedre arealutnyttelse av byggene vi allerede har, sier Røkkum.

Et av funnene i rapporten «Veikart for fremtidens næringsbygg», utarbeidet av 23 av klyngemedlemmer, var at mange bygg fortsatt dimensjoneres for 100 prosent samtidighet. Det til tross for at samtidigheten var under 50 prosent allerede før korona-pandemien. Effekten korona fikk for hjemmekontoret har neppe økt samtidigheten på arbeidsplassene.

– Dårlig utnyttelse av areal er en viktig del av bransjens fotavtrykk. Vi er nødt til å bygge annerledes i fremtiden og utnytte eksisterende areal bedre, inkludert større grad av sambruk, sier hun.

Mye kan sambrukes av bedrifter i samme bygg. Man må for eksempel ikke ha hvert sitt private møterom som står tomt store deler av uken.

– Det er tydelig når vi rekrutterer. Flesteparten som kommer fra universitetene har en miljøtittel i graden sin. Det fokuseres mer på miljø og bærekraft i studiene nå. Det er bra, slår han fast.

Bærekraftig miks av pisk og gulrot

Selv studerte han til å bli energi- og miljøingeniør på starten av 2000-tallet, på det som nå heter OsloMet. Han var i et av de første kullene som gikk på denne studieretningen. Mye har skjedd siden da. Ikke bare popper det opp stadig flere studieretninger innen ingeniørfag med miljø som sentralt emne. Det kommer også nye standarder og forskrifter som hever miljøkravene.

Marius Aarset. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det er gode krav i den tekniske forskriften. Og BREEAM-sertifiseringen er blitt mer eller mindre en de facto standard for byggebransjen. I hvert fall her på Østlandet. Det har betydd mye, ikke minst for næringsbygg, sier han.

Kravene om bedre håndtering av rivningsavfall betyr at byggeavfall nå skal sorteres.

– Slike forskriftsmessige krav virker godt. Mens sortering av rivningsavfall tidligere var en ekstrakostnad for noen få, må alle gjøre det nå. Så pisk virker, sier han med et smil.

Men gulroten må også med, skal man få byggebransjen til å ville bli mer bærekraftig.

– Det er jo litt stas også, å få være med og bygge noe som er fremtidsrettet, sier han.

Aarset ser at dette ofte avhenger av byggherrens miljøkompetanse. Eller mangel på sådan. Selv om man skulle ha ønske om å gjøre en «miljøgreie», vet man ikke hvordan man skal få det til. Selv om studentene fyller de nye studieretningene, er det fortsatt en vei å gå. For det er ikke de nyuteksaminerte kandidatene som sitter på toppen i byggebransjen der beslutningene tas.

Trenger bjellesauene som viser vei

Derfor må noen ta initiativet til å bygge på en mer miljøvennlig og bærekraftig måte. Samtidig må de som gjør dette, også ta kostnaden.

– For enn så lenge er det mer kostbart å bygge bærekraftig, sier Aarset.

Det betyr i praksis at de store organisasjonene, og de store byggherrene må gå foran. Det er de som kan dra nytte av stordriftsfordeler, og risikere mindre enn de små aktørene. Det er også i disse store organisasjonene sjansen er størst for å finne relevant miljøkompetanse. Folk i byggebransjen som ikke innehar denne miljøkompetansen selv, trenger noen forbilder. En bjellesau som går foran og prøver ut de nye metodene.

– Statsbygg er en sterk og tydelig bjellesau i så måte. Det samme gjelder Oslo kommune som er med og setter nye miljøstandarder. Det er en utfordring å få til samme resultat i mindre kommuner. Derfor må noen gå foran og vise hvordan man bygger bærekraftig, sier han.

Ikke enkelt å ombruke

Økt satsing på ombruk av byggematerialer er én måte å gjøre byggebransjen mer bærekraftig på. Samtidig er dette vanskelig å få til i praksis. Materialene man vil ombruke må ha en viss kvalitet hvis skal de vare. Og uansett hvordan kvaliteten var da materialet var nytt: Det har sin livssyklus. Brukte byggematerialer varer ikke evig.

– Utfordringen blir å bruke disse materialene på en trygg måte. Til det trengs et system for merking og sporbarhet på brukte byggematerialer, sier han.

Rehabilitering

En stor del av problemet med å få en mer bærekraftig byggebransje, er alle de gamle bygningene som allerede står der.

– I 2050 skal vi være et nullutslippsamfunn. De fleste byggene i 2050 finnes allerede i dag, sier han.

Skal den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til nivå med nybygg, er det fortsatt en lang vei å gå før målstreken skimtes i det fjerne. Et problem er at det ikke nødvendigvis er så enkelt å ombruke byggenes eldre tekniske system. Kanskje er det bedre å resirkulere. Aarset tror det kan være bedre å ha ombruk som utgangspunkt når nye bygg skal designes.

– Men får ikke 100 prosent ombrukbare bygg, men man bør ha en bevissthet rundt dette, blant annet i valg av materialer, sier han.

Det er også viktig å ta riktige beslutninger når det gjelder renovering av bygg. Hvis bygget sårt trenger til modernisering, mens reisverket fortsatt holder god stand, kan man vurdere å bevare selve bygningskroppen og ikke rive alt for fote.

– Det er lettere for de store aktørene å ta med slike miljøaspekt i sine prosjekt. Mindre byggherrer må se til de som har gjort dette før, sier han.

Solceller

Forbedret energiutnyttelse er en viktig faktor for å bedre byggets bærekraft. Hvis målet er å produsere mer av energien man forbruker selv, er installering av solcelleanlegg det mest realistiske å få til. Enda bedre blir det hvis solcellene kombineres med batteripakker og smart energistyring.

Men den mest bærekraftige energien er den man ikke bruker.

– Det er mest å hente på å redusere internvarmen i bygget. Samtidig har mange bygg dårlig styring av varme og kjøling, sier han.

Til slutt legger han til at en bærekraftig byggebransje ikke bare skal skjele til miljøhensyn. Man må ikke overse økonomien.

– Ikke legg lista for høyt. Velg de realistiske løsningene. Ellers blir det ikke gjort, sier Aarset.

– Det overrasket nok mange at jeg valgte å gå inn i en slik stor organisasjon som COWI, sier han.

Nilsen har alltid engasjert seg for klima og miljø, og bærekraft gjennomsyret hans tidligere roller innen media, design og ulike oppstartsbedrifter i Bergen.

– Da jeg samarbeidet med klimaforskere i et formidlingsprosjekt, ble det tydelig for meg hvor omfattende endringer vi må skape. De siste årene har jeg jobbet mer og mer mot morgendagens systemorienterte løsninger, sier han.

Grunnen til at han valgte å ta steget over til COWI var at han så de hadde flinke folk som jobbet med bærekraft på alle nivå i organisasjonen.

– Det er altså ikke noe nytt at COWI jobber med bærekraft, men fremover blir dette arbeidet enda viktigere, sier han.

Vil skape endring

Selv om Nilsen er den første bærekraftsjefen i COWI, er han ikke den første bærekraftsjefen i Norge. Han ser en trend med at stadig flere ansetter folk med tilsvarende titler. Det viktige for ham, er mandatet som følger stillingen.

Anders Waage Nilsen. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Jeg får en rolle der jeg skal bidra til å skape endring. Jeg skal jobbe på tvers og skape tverrfaglige nettverk om bærekraft innad i organisasjonen, sier han.

Han tror det kan lykkes, siden han har sett stort engasjement og vilje i COWI til å utfordre sannheter og utvikle nye løsninger sammen med kunden.

– Det er vanlig å si der jeg kommer fra, fra oppstartsselskapene, at vi skal være en drivkraft for en bærekraftig utvikling. Det er ikke like vanlig i det etablerte næringslivet. Der har COWI imponert meg. De har et samfunnsperspektiv på sin virksomhet. Min jobb blir å systematisere og bidra til å sette i gang endringsprosesser sammen med organisasjonen, helst i samarbeid med COWI sine kunder, sier han.

Rådgivningsselskap kan ikke bidra med mer endring enn det kunden er villig til å gå med på. Derfor må byggebransjens totale verdikjede trekke i samme retning for å utvikle nye bærekraftige løsninger.

Samarbeid på tvers

Gjennom sitt mangeårige engasjement har Nilsen sett at vi står oppi mer enn en klimakrise. Vi står også oppi en naturmangfoldskrise og ressurskrise.

– Det er eksempelvis stort behov for sirkularitet i byggebransjen. Her kan COWI bidra med tekniske løsninger og konseptuelle idéer som kan integreres i alt bransjen skal gjøre fremover, sier han.

Det kan dreie seg om økt gjenbruk av rivningsmaterialer, økt gjenbruk av materialer i nybygg, og i hvordan nye bygg konstrueres slik at materialer og ressurser forblir i næringskjeden i stedet for å ende opp som avfall. Slik kan mer sirkularitet skape grobunn for nye verdikjeder.

Han ser også mye spennende innen energi: utvikling av fornybar energiproduksjon, optimalisering av byggenes energiforbruk, og sammenkobling av flere bygg i felles energisystem for deling av lokalprodusert fornybar energi.

Skal dette lykkes, må bransjen tenke nytt, både i forhold til samhandling og datadeling.

– Jeg vil være en person som tar til orde for åpenhet. Jeg har veldig tro på å bygge nettverk på tvers av organisasjoner. En av satsningene i COWI er samarbeidsprogram med startups. Vi er i samme båt. Klimakrisen er ikke en abstrakt utfordring. Det er en eksistensiell utfordring for vår generasjon. Samtidig er det vår generasjons privilegium siden vi er de første som får oversikt over hva problemet består i, og de eneste som kan gjøre endringene som må til, sier han.

Ta rådgiveren med fra starten

Nilsen tror at rådgivingsselskap som COWI, er undervurderte. Han mener rådgivingsbransjen rommer høy kompetanse der ingeniørfag kobles med annen ekspertise. Samtidig jobber det folk der med visjoner for fremtiden. Kombinasjon av kunnskap, gjennomføringskraft og engasjement blir viktigere. Regulatoriske krav tilspisses. Bærekraft er forretningskritisk. Derfor må rådgivningstjenesten inkluderes allerede i byggeprosjektets tidlige fase. Da kan kunden hjelpes til å bli en aktiv bidragsyter for grønn kursendring i byggebransjen. Ikke bare justere dagens kurs.

– Vi er kommet dit hen at vi må fjerne CO2, ikke bare kutte CO2, poengterer den nye bærekraftsjefen.

Det er i den tidlig fasen av et prosjekt man diskuterer hva som er mulig å få til. Det er da bestilleren kan spørre rådgiveren hvor langt det er mulig å trekke prosjektet. Det kan gå på hvordan man minimerer byggeprosjektets fotavtrykk, eller så kan byggeprosjektet være et foregangseksempel på produksjon av fornybar energi.

De rådgivende ingeniørselskapene består av fagmiljø som går fra prosjekt til prosjekt. Slik høster de stadig mer erfaring. Mange byggherrer derimot, ikke minst de mindre, har kun en håndfull byggeprosjekt å dra lærdom av. Kanskje til og med kun et. Derfor kan rådgivere bidra med ambisiøse miljøplaner som er mulige å realisere.

Nilsen ønsker at COWI skal hjelpe sine kunder til å bli aktive bidragsytere til en grønn endring, ikke bare en grønn justering.

– Det er slikt jeg får energi av, sier Anders Waage Nilsen, COWIs nye bærekraftsjef.

 

Bærekraft og miljø er en integrert del av Multiconsults arbeid med rådgivning og prosjektering innen bygg- og eiendom. I året som gikk så de en økt etterspørsel etter kompetanse og løsninger innen klima, miljø og samfunnsutvikling, og nylig kom deres nye bærekraftsssjef på plass. Med oppstart etter sommeren, er Agathe Schjetlein allerede godt i gang med arbeidet.

– Dette er en veldig spennende bedrift å jobbe i med tanke på bærekraft, fordi det er gjort så mye godt arbeid på feltet allerede. Bærekraft er et viktig kompetanseområde innenfor alle fagområdene vi jobber med, i en eller annen form, forteller Schjetlein.

Fra venstre: Agathe Schjetlein og Kristin Olsson Augestad. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

I tiden som kommer skal hun ta ansvar for at den brede innsatsen i virksomheten innen klima, miljø, stedsutvikling, ombruk og fornybar energi henger godt sammen. De siste ti årene har hun jobbet med klima- og bærekraft i finansnæringen, som i løpet av denne tiden har gjennomgått store endringer på området.

– Vi gjør mye for å sikre at vi har riktig og oppdatert bærekraftskompetanse i virksomheten. Dette er helt sentralt for kundene våre, og også for å være en attraktiv arbeidsgiver og samarbeidspartner. I mange situasjoner er vi avhengige av å få med andre kompetente samarbeidspartnere på laget for å sikre de beste løsningene, og det blir kanskje enda viktigere i tiden som kommer. Vi konkurrer der vi må, og samarbeider der vi kan, sier Schjetlein.

Krever at bransjen tenker annerledes

– Vi har sett at omsetningen knyttet til grønn omstilling øker jevnt og trutt på områder som fornybare energiløsninger, klimatilpasning, naturbevaring, energieffektivisering og grønn industri, sier Kristin Olsson Augestad, konserndirektør i Multiconsult.

Hun har tro på at rådgivende ingeniører kan bidra til en mer bærekraftig utvikling i byggenæringen, i tillegg til samfunnet for øvrig. Men det krever at byggebransjen tenker annerledes, og utvikler nye løsninger og ny kompetanse – både når man skal bygge nytt, og i større grad gjenbruke det man allerede har, mener Augestad.

– For å virkelig lykkes med det, er vi opptatt av at bærekraft skal konkretiseres. Vi må ha tydelige føringer, og bransjen må sette seg noen felles mål for å skape forutsigbarhet og like rammer. Det finnes en del mål allerede, som tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, øke energieffektivisering og ombruk, og effektivisere arealbruk. Dette skaper forutsigbarhet og like rammer, og gjør det enklere å samarbeide for å utvikle nye, lønnsomme løsninger. Og i vår bransje er det jo slett ikke bare snakk om utfordringer, det er også enormt mange muligheter, for eksempel innenfor klimatilpasning og ombruk av materialer i bygg, sier Augestad.

Lønnsomt bærekraftsfokus

Det har lenge vært snakk om et motsetningsforhold mellom bærekraft og økonomi, og bærekraftige løsninger har blitt ansett som mer kostbare. Og i enkelte tilfeller stemmer det, sier Schjetlein, men det å ikke bygge bærekraftig, bør og skal ikke anses som et alternativ i tiden fremover.

Hun opplever at byggebransjen er bevisst på å utvikle seg på linje med et marked som også er langt mer opptatt av bærekraft enn før.

– For selv om prosjektposten kanskje går opp, vil levetidsperspektivet bli et helt annet. Bygget står seg lenger, og man sikrer at bygget er attraktivt for bevisste leietakere også i fremtiden. Vi ser helt tydelig at kjøpere og leietakere nå stiller større krav til bærekraftsprofil på de arealene de kjøper eller leier, og at grønne bygg kan generere høyere leieinntekter. Så et langsiktig perspektiv på lønnsomhet er helt essensielt for å velge bærekraftig, sier Schjetlein.

Ny innsikt og kunnskap nødvendig

For å lykkes med å utvikle bærekraftige og lønnsomme løsninger for fremtiden, er oppdatert kompetanse helt essensielt, påpeker Augestad.

– Det vi visste for fem år siden, stemmer ikke nødvendigvis lenger. Bærekraft i bygg og eiendom er et område i stadig utvikling, og det er mange hensyn å ta. Men vi opplever at byggenæringen er veldig opptatt av å tilegne seg ny kunnskap og innsikt på feltet, og det er satt i gang en rekke ulike forskningsprosjekter og forbildeprosjekter, som FutureBuilt, Powerhouse, og ZEB-laboratoriet, som er et laboratorium for nullutslippsbygg hvor nye og innovative materialer og løsninger utvikles og testes.

Hun mener også det kan være nyttig å se til andre land for inspirasjon.

– Våre naboland i Skandinavia, både Sverige og Danmark, har kommet langt når det gjelder ulike typer bærekraftige løsninger. Det er viktig at næringen er åpen for ny innsikt, og fortsetter å trekke i samme retning, for å finne og teste nye løsninger.

Felles løsninger

– En utfordring er at byggebransjen er relativt fragmentert, med lange verdikjeder. Derfor er det så viktig at aktørene i bransjen ikke sitter på hver sin tue, men samarbeider om å lage gode felles løsninger, sier Augestad.

Hun trekker frem Construction City Cluster, der Multiconsult er med som partner, og Augestad selv er styringsgruppeleder. Næringsklyngen er etablert for å få bransjen til å jobbe sammen for innovative og bærekraftige løsninger i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

– Det handler om å bruke hele verdikjeden sammen for å skape de beste løsningene. Ingen kan få til dette på egen hånd, vi trenger slike konkrete engasjement fra bransjen selv for å klare å møte disse behovene.

Logg inn