Dette er en kronikk av Hans Petter Karlsen, direktør i Renovasjons- og gjenvinningsetaten. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aller først ønsker jeg å rose HAV Eiendom for at de ønsker å utforske bærekraften og livsløpene som ligger i avfallshåndteringen i store utviklingsprosjekter. Det er viktig å utfordre hverandre. Utviklingen i avfallsbransjen går fort, og det som var den beste løsningen i 2014, trenger ikke være det ti år senere.

Det er ulike grunner til at vi likevel ønsker å gi et svar til artikkelen. Først og fremst er det fordi det står å lese at “Swecos rapport er forelagt renovasjons- og gjenvinningsetaten”. Det stemmer for så vidt, men formuleringen gir også leserne inntrykket av at vi har gitt rapporten vår velsignelse. Det er ikke riktig.

Sammen med Klimaetaten sendte vi en tilbakemelding til Sweco/HAV Eiendom i mai 2023, lenge før publisering av rapporten. Et av punktene var at deler av tallmaterialet de hadde fått fra oss ble brukt feil i rapporten. Det blir de fortsatt.

Et resultat av feilbruken er, etter vår mening, at driftskostnadene for nedgravde containere er for lave i rapporten, mens kostnadene for avfallssug er for høye. I tillegg bruker Sweco min etat som kilde til en påstand om energiforbruket i avfallssug versus andre løsninger. Vi drifter ikke egne avfallssug-anlegg, og har derfor ikke slike erfaringstall.

Nok en gang gir Sweco et feilaktig inntrykk av bidraget vårt. Riktig kildebruk er viktig. Dette svekker rapporten.

Vi har også gitt innspill på Swecos snevre definisjon av bærekraftsbegrepet. En analyse som kun ser på klimagassutslipp og livsløpskostnader, gir et ufullstendig bilde av bærekraft. Beslutningen om avfallsløsning på Grønlikaia må vurderes etter flere parametere, som alle har med bærekraft å gjøre. Jeg kan nevne byutvikling, nærmiljø, bokvalitet og effektiv arealutnyttelse, i tillegg til hva som skal skje med det faktiske avfallet etter sortering og innsamling: materialgjenvinning.

Å begrense bærekraft til bare én del av hva ordet egentlig betyr, er en vanlig felle å gå i. Men når man lager en rapport som skal fungere som en del av et større kunnskapsgrunnlag for et område med 1500 boliger, er det viktig å ikke trå feil.

Debatten om fremtidens avfallshåndtering må være faktabasert og åpen. Vi tar den gjerne, men på riktige premisser.

– Det viktigste bærekraftstiltaket har vært å ta vare på, og rehabilitere gammel bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt. Totalt sett viser klimagassregnskapet at vi har en reduksjon på 58,5 prosent sammenlignet med et nytt kontorbygg med referanseverdier fra BREEAM-NOR v6.0 – det synes vi er bra, sier Alexander Almeland, prosjektdirektør i Mustad Eiendom.

Denne månedens prosjekt oppfyller alle av Bygg21s kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder.

Størst mulig grad av ombruk

Rundt 80 prosent av klimafotavtrykket til et nytt bygg ligger i de tunge materialene. Dette er typisk betong og stål i bæresystemet, og fasadematerialer som stein og tegl. Ved Vollsveien 13H har Mustad Eiendom tatt vare på det eksisterende bæresystemet:

– Vi har forsterket bæresystemet med karbonbånd og stål der det har vært nødvendig og skiftet ut der det har vært for dårlig. Vi har demontert teglfasader ved at vi har forsiktig revet fasadene, renset teglsteinene for mørtel, testet den og brukt den på ny tilbake i bygget som ny utvendig eller innvendig fasade. Det har vært nytt, innovativt og krevende, men har gitt svært gode resultater. Det vi har tilført av ny tegl, har vært tilsvarende ombrukstegl fra et donorbygg i Tyskland, som også er demontert, renset og testet, forteller Almeland.

Redusert energibehov

Alle tekniske anlegg i bygget er nye, men to ventilasjonsaggregater av nyere årgang er tatt vare på for videre bruk. Det tekniske anlegget ligger åpent, og er organisert på en slik måte at det enkelt kan gjøres endringer uten at man må «rive alt».

Mustad Eiendom har gjort det de kan for at uttrykket skal fremstå så likt som mulig som opprinnelig. Foto: Ohmy

Bygget var opprinnelig oppvarmet med ren elektrisitet. I dag er Vollsveien 13H oppvarmet via energibrønner og varmepumper med høy virkningsgrad. I tillegg er det montert solcelleanlegg på taket. Solcelleanlegget er montert i kombinasjon med grønt tak, der det grønne får spire mellom, rundt og under solcellene.

– Før rehabiliteringsprosjektet hadde bygget energimerke F med svært dårlige energiprestasjoner og beregnet levert energi på 253 kWh/m2. Etter prosjektet er beregnet levert energi redusert til 113 kWh/m2, sier Almeland.

Historisk tilbakeføring og synlige spor

Almeland forteller at effekten av å se at dette er et rehabilitert bygg er stor, og forteller mye i seg selv:

– Gjennom prosjektet har vi gjort historisk tilbakeføring av gamle teglfasader fra 1860-tallet. Vi har tilbakeført fasadene med høye, ranke fabrikkvinduer og teglfasadene som er murt opp igjen har tilsvarende ornamentering som det opprinnelige bygget. Vi har gjort det vi kan for at uttrykket skal fremstå så likt som mulig som opprinnelig, samtidig som det skal fylle dagens krav til funksjon. Det er satt igjen mange «spor» i bygget som skal vise til at det har vært endringer over tid, men at det er et gammelt bygg som er tatt vare på.

Åpnet opp for publikum

Vollsveien 13H var opprinnelig en papirfabrikk fra 1860-tallet og frem til 1970-tallet. På 1980-tallet ble bygget endret til kontorbruk. I dag er halvparten av bygget bevart som kontorlokaler, mens arealene i den andre halvparten er rettet mot publikum. Hovedleietaker Norrøna har hatt sitt hovedkontor i bygget siden 2015, og har nå også åpnet en stor butikk med tilhørende restaurant og event-lokaler. I tillegg har bygget et klatresenter av internasjonal klasse som både tiltrekker seg aktive idrettsutøvere så vel som barnefamilier.

Musatd Eiendom har tilbakeført fasadene med høye, ranke fabrikkvinduer. Foto: Einar Aslaksen/Kima Arkitektur

– Publikumstilbudet i bygget er et viktig grep i å øke tilgjengeligheten til Granfoss og denne delen av Lysakerelven, men også et positivt tilskudd for aktivitet for nærområdet og brukere av bygget, sier Almeland.

Almeland forteller at suksesskriteriene bak Vollsveien 13H har vært at alle som var involvert i prosjektet var forent om en felles bærekraftsvisjon:

– Det er svært viktig å sette målene tidlig, ellers kan de fort fremstå som store hindre underveis i prosjektet. Det må være en «selvfølgelighet» at tiltakene skal gjennomføres ellers blir det veldig enkelt å gå for «slik vi alltid har gjort det». Man møter stadig på utfordringer når man gjør nye ting, men det viktigste har vært å få med alle. Det vil si at folk vet hvorfor vi gjør ting annerledes i dette prosjektet. Det er lettere å motivere folk til å gjøre noen annerledes enn de pleier om de forstår effekten av å gjøre det.

Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge, og omtrent 16 prosent av klimautslippene. Ved å legge til rette for ombruk av byggematerialer kan vi spare naturen, redusere avfallsmengdene og kutte klimautslipp fra produksjon og transport av materialer. Ordninger for sertifisering og dokumentasjon blir ofte trukket fram som effektive virkemidler.

– Det er et litt glemt forskriftskrav at det skal benyttes produkter som er egnet for ombruk i byggverk. Men vi tror det vil bli økt oppmerksomhet rundt dette kravet fremover, sier forskningssjef Jonas Holme i SINTEF.

Når det etter hvert kommer skjerpede krav i regelverket, blant annet fra EU, vil flere byggherrer kreve dokumentasjon for at materialene som benyttes, egner seg for ombruk.

– Slik dokumentasjon vil gjøre det mye enklere å sikre at brukte materialer tilfredsstiller tekniske krav, og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Det senker terskelen for ombruk og er et viktig steg i retning av en mer sirkulær byggenæring, sier Holme.

Og nå har Isola gått foran og fått inn et eget kapittel om ombruk i en av sine produktgodkjenninger.

Takpannene Powertekk fra Isola hadde SINTEF Teknisk Godkjenning fra før, det betyr at de er dokumentert egnet til bruk i norske bygg. Det nye er at de i tillegg nå er vurdert med tanke på ombrukbarhet. Dermed blir det enklere å "tikke av" forskriftskravet for dem som skal bygge.

– Våre kunder i byggenæringen legger stor vekt på at produkter er dokumentert miljøvennlige og bærekraftige, med lavt klimagassutslipp, og at de kan gjenvinnes eller brukes på nytt, sier Daniel Urvalek, produktsjef for Powertekk  i Isola.

Han ser på ombruksvurderingen som en gevinst både for Isola og klimaet, og sier at det også kan være aktuelt å få tilsvarende dokumentasjon for flere av Isolas produkter.

– Det vil også være helt naturlig å legge ombruksmulighet til grunn for videre innovasjon og produktutvikling, sier Urvalek.

Stort potensial for produktutvikling

Ombruksvurderingen i Teknisk Godkjenning har også vært et pilotprosjekt for SINTEF, og det er foreløpig frivillig om kundene ønsker en slik vurdering i godkjenningen.

I arbeidet med godkjenningen til Isolas takpanner har SINTEF vurdert materialer, innfestingsmetoder, demonteringsmuligheter, lagring og remonteringsmuligheter. Målet er å vise om produktet kan opprettholde sin funksjon ved ombruk.

Johan Kristian Møller er senior forretningsutvikler i SINTEF, han håper nå at flere produsenter vil følge etter og få sine produkter vurdert med tanke på ombruk. Det kan hjelpe bransjen til å oppfylle hensikten med dagens regelverk.

– Potensialet for ombruk er veldig stort for noen typer byggevarer. Og vi kan også finne måter å endre produktene så de blir mer egnet for ombruk, sier Møller.

Han understreker at SINTEF Teknisk godkjenning i dag er en ordning for nye byggevarer.

– Selv om et produkt i utgangspunktet er egnet for ombruk, må man selvsagt vurdere tilstanden ved tidspunktet for ombruk. Bruk og vedlikehold har stor betydning for om produktet fortsatt oppfyller kravene som stilles til byggevarer i et nytt bygg.

Veileder for ombruk

I arbeidet med takpannene fra Isola er det utarbeidet en egen veileder for ombruk.
I veilederen defineres krav til takplater som skal brukes på nytt, og eventuell ombruk forutsetter sortering av platene ved demontering av taket. Fra noen tak vil man kunne bruke de fleste takplatene, mens fra andre tak vil kanskje et mindre antall være egnet for ombruk. Det avhenger blant annet av formen på bygget, takets alder og slitasje.

Se ombruksveiledningen

Se godkjenningen: TG 2265  Isola Powertekk Takpanner

Grønlikaia er det siste av havneområdene i Bjørvika som skal utvikles. I dag har området status som industri- og logistikkhavn, men om noen år vil det være en integrert del av det urbane landskapet i Oslo, med omtrent 1500 boliger samt nærings- og kontorlokaler.

Som del av utviklingen har utbygger Hav Eiendom vurdert ulike løsninger for avfallshåndtering for området. Studien vil fungere som et verdifullt innspill i beslutninger om hvilken type avfallssystem som bør velges på ulike tomter og lokasjoner. Sweco ble engasjert for å analysere klimagassutslipp og livsløpskostnader knyttet til to alternativer: nedgravde containere og avfallssug.

– Sweco har utført en grundig analyse av klima- og bærekraftpåvirkningen av avfallshåndteringssystem for det kommende boligområdet. Ettersom avfallssug utgjør en betydelig investering og innebærer solide inngrep, var det av stor interesse å sammenligne dette med en mer tradisjonell løsning, forteller bærekraftrådgiver Marie Karvel Kyllingstad.

Avslører energityv

For å kvantifisere både utslipp og kostnader tilknyttet bygging og drift av avfallshåndtering, har Swecos bærekraftrådgivere utført en omfattende livssyklusanalyse (LCA) for de to løsningene. LCA er ofte vanlige for bygg- og infrastrukturprosjekter, men ved tekniske løsninger som avfallssugsystemer eksisterer det få tidligere beregninger å basere seg på.

– Det er mangel på standardiserte verktøy for å utføre LCA på avfallssystemer og andre tekniske installasjoner. I vår analyse har vi inkludert ulike faktorer som transport, energiforbruk, vedlikehold, utbygging og materialproduksjon. Det er interessant å merke seg at klimagassutslippene fra energiforbruket, som er nødvendig for å drifte et avfallssugsystem alene, er dobbelt så høyt som den samlede utslippsbelastningen for nedgravde containere, sier bærekraftsrådgiver Marie Sveen OIsen.

Tidligere har det blitt argumentert for at fordelen med avfallssugsytemer er at de eliminerer dieseldrevne utslipp tilknyttet transport. Swecos bærekraftsrådgiverne påpeker at dette argumentet er i ferd med å foreldes.

– I takt med at vi beveger oss mot en elektrifisering av bilparken, inkludert tunge kjøretøy, ser vi en stor reduksjon i utslipp tilknyttet dieseltransport. Dette medfører at den tidligere fordelen med avfallssugsystemer gradvis svekkes, forklarer Kyllingstad.

Wavin, leverandør av løsninger innenfor VA, VVS-, avløps og kloakksystemer, samt overvannshåndtering, har startet på et nytt år som til forveksling ligner mye på året vi har lagt bak oss.

– 2023 har utfordret på flere områder. Byggeaktiviteten har hatt en knekk, men til tross for utfordringer på spesifikke markeder har vår diversifiserte portefølje bidratt til å opprettholde vår økonomiske helse, forteller Henrik Falck, som er Country Director Nordics i Wavin.

Han understreker at 2024 ikke blir en dans på roser, men at han ser gode grunner til å være optimistisk.

– Vi befinner oss i et marked og en bransje som må finne en ny normal etter flere års kraftig oppgang etterfulgt av en hard nedbremsing. Dette merker vi fortsatt konsekvensene av, men jeg tror at vi i løpet av 2024 vil se et marked og noen byggepriser stabilisere seg mer og mer. Dette ser jeg positivt på, uttaler Falck og fortsetter:

– Wavins største markedsmuligheter er innen bærekraftsområdet. Fjernvarme og utvikling av produkter med resirkulert plast er eksempler på det, men også håndtering av klimaendringene vi opplever, og klimabeskyttelse generelt, vil få mye større fokus.

Klimautfordringer krever at vi tenker annerledes

I Norden blir været stadig mer ekstremt med kraftigere uvær og ødeleggende oversvømmelser på grunn av langvarig nedbør samt skybrudd. Hos Wavin, som blant annet tilbyr løsninger for håndtering av overvann, mener man at det skiftende været stiller store krav til aktørene i bransjen. Det er en felles innsats som må gjennomføres – og det må gjøres nå.

– Global oppvarming og økt nedbør er ikke lenger nyheter, men det siste året understreker den brennende plattformen vi lenge har stått på, og som blant annet krever at vi bruker vannressursene ovenfra på en smartere og mer bærekraftig måte, sier Falck og fortsetter:

– Klimaendringene er et problem, derfor må vi tilby løsninger som kan balansere vannstrømmene og sikre riktige vannmengder på riktige steder. På den måten kan vi unngå sløsing med overvann og samtidig minimere risikoen for oversvømmelser, med dyre vannskader som følge. Overvannshåndtering og klimasikring er derfor et strategisk fokus for alle våre nordiske markeder i de kommende årene.

Fokus på bærekraft og klima er en strategisk nødvendighet

I løpet av 2024 vil Wavin fortsette sitt stadig økende fokus på utviklingen av rør i resirkulert plast.

– Det er ikke nok at vi på den ene siden kommuniserer bredt om våre miljø- og klimaambisjoner og samtidig leverer løsninger som ikke støtter opp under forbruk og sirkularitet. Når det gjelder resirkulert materiale, jobber vi intenst med å utvide produktutvalget vårt hvor vi øker andelen resirkulert materiale. Deler av dette skjer i nært samarbeid med markedsaktører, blant annet i regi av Nordic Polymark, hvor det samarbeides på tvers av verdikjeden i bransjen; råvare- og produktprodusenter samt forsyningsselskaper, forteller Falck.

Som en del av Wavins globale planer for reduksjon av CO2-utslipp, har selskapet som mål å øke bruken av resirkulære materialer til 70 000 tonn innen 2025. Samme år skal Wavins egne produkter oppnå en gjenvinningsgrad på 90 prosent.

– Dette er tall som er forankret både regionalt og lokalt. Det betyr at vi har mye å gjøre, og at prosessene vi har startet for år tilbake, må akselereres for å nå målene. Dette må selvfølgelig skje uten at vi går på kompromiss med produktkvaliteten og holdbarheten, avslutter Falck.

Varmebehandling med damp fjerner skadegjørere  og fremmedarter og sørger for at jord kan gjenbrukes til jordbruk. Nå setter vi prosessene i system. Standard Norge har etablert en standardiseringskomité med bred deltakelse som skal utvikle én, eller flere, norske standarder som skal stoppe spredning av uønskede fremmede arter og organismer som gjør skade på planter. Komiteen er startet med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet, og deltakerne representerer bant annet anleggsbransjen, forskningsinstitusjoner, gjenvinningsbransjen, kommuner og fylkeskommuner.

– Jord er ikke en fornybar ressurs. Når bygge- og anleggsnæringen i dag møter på jord med uønskede fremmede arter og planteskadegjørere, må jorda leveres til mottak, eller graves ned og dekkes til. I begge tilfeller forsvinner jorda ut av sirkulasjon. Det er ikke bærekraftig, og samtidig må en påse at man ikke skader det naturlige livet i jorda, sier komitéleder, Roar Kjendalen, medlem av ressursgruppa for anleggsgartnere i MEF (Maskinentreprenørenes Forbund).

Gjenbruk i landbruksproduksjon

Standardene som utvikles, har som mål å være en muliggjører for grønn omstilling på flere områder. De bidrar til økt gjenvinningsgrad av jord i bygge- og anleggsprosjekter, redusert uttak av jomfruelige ressurser i form av skogsjord, sand og tilsvarende i tillegg til styrket matsikkerhet ved at jord som må flyttes, kan gjenbrukes i landbruksproduksjon.

I tillegg vil arealer til deponering av avfallsmasser reduseres, transportbehovet bli mindre og uttakene i urørt natur reduseres.

Forenkler prosesser

Standardene vil utfylle gjeldende regelverk med praktiske rammer for gjenbruk av jord i bygge- og anleggsprosjekter og/eller til matproduksjon. De vil forenkle prosessen med håndteringen av jord i prosjekter både for myndighetene (Mattilsynet og arealforvaltningsmyndigheten), entreprenører og andre aktører i bygge- og anleggsbransjen.

Den første standarden for varmebehandling av jord vil sannsynligvis være klar mot slutten av 2025.

Gjennom en avtale med Miljødepartementet (av 2002, red anm.) har Ruteretur og Glass og Fasadeforeningen gjennom 20 år samlet inn 1 million isolerglassruter som inneholder PCB i fugelimet. Glasset er gjenvunnet til glassvatt og miljøgiftene er forskriftsmessig håndtert. Partner i samarbeid er Norsk Gjenvinning.

– Vindu med PCB-ruter er snart ute av alle bygg. I rehabiliteringsprosjekter som står foran oss, gjenstår vinduer med ruter som inneholder klorparafiner, ftalater og ikke minst vinduer uten farlig avfall. Gjennom dette pilotprosjektet vil vi vise at Rutereturs ordning med innsamling av PCB-ruter lett kan videreføres og benyttes for alle typer vinduer og glass. Det er nemlig slik at markedet skriker etter glass til gjenvinning. Både til bruk i glassvatt, glassopor og lignende, og ikke mint ønsker floatglassprodusentene å fylle smelteverkene med mer brukt glass og mindre jomfruelig sand. Felles målsetting for aktørene er å skape en enda mer bærekraftig byggebransje, sier Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder i Glass og Fasadeforeningen.

Det er Backe Entreprenør, på oppdrag fra byggherre Real Kapital og gårdeier SG Eiendom, som gjennomfører rehabiliteringen av Lysaker torg 6 – 12 i Bærum Kommune. Som en opsjon i prosjektet, var det lagt inn bytte av vinduer. For å at bygget skulle få en bedre isolering og redusert energiforbruk ønsket byggherre og gårdeier å bytte vinduene. Oppdraget tilfalt Lysaker Glass AS.

Tre forskjellige typer glass

– Oppdraget består i å bytte ut eksisterende trevinduer med nye aluminiumsvinduer med 3-lags glass, på dette bygget fra 1984. Originalt består vinduet av to rammer i karmen. En stor åpningsdel og en mindre fast ramme Som en del av en tidligere rehabiliteringsjobb er det blitt påmontert et koblet vindu på åpningsdelen og satt inn 3- lags glass i den lavere delen. Isolerglass fra 80-tallet inneholder miljøgifter, men siden denne «gamle pakken» består av flere deler og tre typer glass, spurte vi Glass og Fasadeforeningen om råd for hvordan vi skulle sikre en trygg avfallshåndtering, sier daglig leder i Lysaker Glass, Zarko Pavlovic.

– Under en befaring på bygget ser vi at glassene er fra 1984 og inneholder klorparafiner i limet.  Etter gjennomgang med Ronny Andresen i Norsk Gjenvinning ble konklusjonen at hele det gamle vinduet kunne tas ut, settes på stativ og hentes av Norske Gjenvinning. Mottaket deres på Øra i Fredrikstad vil stå for separering og 20 tonn med glass havner til slutt smelta til GLAVA i Østfold. Øvrige materialer og komponenter med miljøgifter, håndteres ellers forskriftsmessig, sier prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen, Per Henning Graff.

Mandag denne uken ble grunnsteinen for den fjerde og siste utvidelsen av Siva Innovasjonssenter Tromsø lagt ned. Fra samme tidspunkt endres navnet til Forskningsparken Tromsø.

Sivabygg – mer enn bare et bygg

Sammen med privat næringsliv og andre virkemidler har Siva bidratt til at Forskningsparken Tromsø har blitt en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling. Ertsaas viser til at nesten alle Sivas virkemidler har vært involvert.

– Suksessen ligger i stor grad i hva Siva-byggene fylles med og samspillet i byggene. Forskningsparken har vært og er en viktig del av Siva sin nasjonale innovasjonsstruktur, som aktivt utnytter mulighetene som ligger i våre ulike virkemidler, enten det er gjennom programvirksomhet, katapultordningen eller eiendomsvirksomheten. Vi har investert godt over en milliard kroner totalt. Nå investerer vi ytterligere 400 millioner kroner til nytte for norsk næringsliv og industri, sier Ertsaas.

Sivas ansikt utad

En annen avgjørende suksessfaktor for Forskningsparken Tromsøs positive utvikling er Norinnova. Innovasjonsselskapet drifter Forskningsparken Tromsø og bidrar til å skape aktiviteter og kompetanseutviklende treffpunkter på tvers av bedriftene. Selskapet er et av Nord-Norges største kompetansemiljøer innen utvikling av idéer fra forskning og innovasjon, og er en del av Siva sitt nasjonale nettverk av inkubatorer som omfattes av inkubasjonsprogrammet. Siva er eier av selskapet sammen med lokale partnere.

– Vi har i over 30 år jobbet for å skape best mulig forutsetninger for kommersialisering av forskning, utvikling av nye vekstbedrifter og styrking av næringslivet i nord. Samarbeidet med Siva har vært avgjørende for å lykkes med utviklingen av dette økosystemet. Det har bidratt til utvikling av flere hundre nye bedrifter, gitt næringslivet tilgang på nye forretningsmuligheter og gitt betydelig verdiskaping. Nå økes kapasiteten til dette økosystemet gjennom utvidelsen av sentret. Vi forventer at det vil øke muligheten for å bringe frem innovasjoner i verdensklasse fra nord, sier administrerende direktør Asbjørn Lilletun i Norinnova.

Et signalbygg for bærekraft

Det nye byggetrinnet er også et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med byggebransjen for å bane vei mot mer bærekraftige valg og løsninger. Prosjektet har en svært tydelig bærekraftprofil, og legger spesielt vekt på nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøavtrykket.

– Fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø bygges etter BREEAM-NOR Outstanding. Dette blir verdens nordligste bygg med så høy bærekraftambisjon, og en viktig del av det grønne skiftet i nord, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

Det er Consto som står for byggingen, og som skal bidra til å realisere Siva sine ambisjoner.

– Vi har over mange år opparbeidet oss kompetanse innenfor BREEAM gjennom flere prosjekter med høyt sertifiseringsnivå. Her snakker vi imidlertid om det høyeste nivået i sertifiseringsordningen, der det må svares på alle krav til bærekraft, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi. Da holder det ikke lenger å kopiere gårsdagens prosjekter. Nå går vi hakket videre og tenker gjenbruk, sirkularitet og vurderer nye innovative løsninger som ennå ikke er i bruk, sier administrerende direktør Kent-Helge Holst i Consto.

– Mo i Rana har en lang industrihistorie, og erfaring med prosjekter hvor fokus har vært på innovasjon og bærekraftige løsninger innen industri og teknologi. Dette er et spennende område for aktivitet og utvikling. Derfor er vi ekstra glade for å kunne lansere Steddy i Mo i Rana, sier Anne Linn Fjordholm, som er regionleder Nord hos Steddy og fortsetter:

– Steddy er en håndverkstjeneste som retter seg mot renovering, ombygging og tilbygg av privatboliger og næringsbygg. Dette er helt nytt konsept med en egenutviklet digital plattform som gir både kunde og håndverker en unik prosjektreise sammen.

Steddy samler de mest kvalitetsbevisste håndverksbedriftene i et felles kjedekonsept. Målet er å gi både håndverkere og kunder en enklere og mer oversiktlig oppussingsprosess. Steddy har utviklet en egen digital plattform hvor all kommunikasjon foregår - før, under og etter at prosjektet er ferdigstilt.

Steddy samarbeider tett med XL-BYGG og Byggtorget, som i likhet med Steddy, er kjedekonsepter i Mestergruppen.

Arve Oldertrøen er bedriftsutvikler i XL-BYGG og forteller at Steddy gir en ekstra trygghet og merverdi til kunder.

– Steddy gjør det trygt og enkelt å bygge på eller pusse opp. Tjenesten gir tett oppfølging av kunders oppussingsprosjekt og gir oss en trygghet på at kunden blir godt ivaretatt av kvalitetshåndverkere, sier Oldertrøen.

Opptatt av kvalitet

– Oppussingsprosjekter kan gå galt når det gjelder mangelfull utførelse, budsjettsprekk eller at firmaet går konkurs før arbeidet er ferdig. I tiden vi er inne i, med høy inflasjon og rente, så er Steddy et trygt valg. Vi samarbeider kun med seriøse håndverksbedrifter og vi gir leveransegaranti på alt utført arbeid hos privatkunder. Målet vårt er å gi kundene den beste opplevelsen i en uoversiktlig bransje, og bidra til at de kan ha lave skuldre gjennom hele oppussingsprosjektet, forteller Fjordholm.

Trenger flere håndverksbedrifter

– Vi har allerede fått med oss mange dyktige partnere i Nord-Norge, men vi har plass til flere. Steddy jobber for å bli den foretrukne kjeden innen oppussing og renovering for privatkunder i Norge. Vi ønsker gjerne å komme i kontakt med flere dyktige og profesjonelle håndverksbedrifter i Mo i Rana, avslutter Anne Linn.

NG Group (Norsk Gjenvinning-konsernet) med plattformen Urban Reuse blir i 2024 det nyeste medlemmet i samarbeidsforumet Næringslivsringen ved NTNU. Næringslivsringen har som formål å sikre samarbeid mellom byggenæringen, over 1000 byggingeniørstudenter og studieprogram knyttet til bygg- og miljøteknikk på NTNU, for å sikre økt kompetanse og innovasjon innenfor byggebransjen.

– Medlemskapet til NG Group markerer starten på et nytt og spennende kapittel for Næringslivsringen, som aldri før har hatt et medlem som jobber med enden av verdikjeden, sier Katja Samara, daglig leder i Næringslivsringen.

NG Group er en ledende nordisk leverandør av sirkulære løsninger og miljøtjenester, dedikert til å akselerere overgangen mot en sirkulær økonomi. Urban Reuse er en ledende partner innen bærekraftig ombruk, rehabilitering og levetidsfornyelse i byggebransjen. Med det økende fokuset på rehabilitering og ombruk av bygg fremfor å bygge nytt, ser Urban Reuse at de har et større behov for spesialkompetanse for komplekse ombruks- og rehabiliteringsprosjekter. Medlemskapet i Næringslivsringen vil bidra til økt fokus på ombruk og rehabilitering innenfor studieprogrammene i bygg- og miljøteknikk. Urban Reuse sin unike innsikt og kunnskap innenfor avfall vil også bidra til at Næringslivsringen får et mer helhetlig fokus på byggenæringen

– Vårt mål er å ruste fremtidens ledere i byggebransjen til å akselerere overgangen til et sirkulært skifte. Vi ønsker å bli bedre kjent med studenter som brenner for bærekraft i byggenæringen. Dette engasjementet ser vi frem til å dele og videreutvikle i samarbeid med de andre medlemmene i Næringslivsringen, sier Are Strøm, CEO i Urban Reuse.