For Tarkett er arbeidet med å minimere miljøpåvirkningen helt sentralt. Derfor var spørsmålet om hvor stor andel resirkulert råvare et produkt kan bestå av en selvfølge. Konklusjonen ble 65–70 prosent, hvis man fortsatt skal kunne ha kontroll på gulvets design. Utviklingsarbeidet startet med målsettingen om å skape et nytt produkt av alt iQ-materiale – uavhengig av farge – som sendes tilbake for resirkulering til Tarketts fabrikk og resirkuleringsanlegg
i Sverige.

Stort potensiale for å resirkulere mer

Neste spørsmål ble tilgangen på materiale. Tarkett anslår at bare 30 prosent av installasjonskapp kommer tilbake for resirkulering i dag. For å øke dette tallet kreves samarbeid mellom flere aktører. Eiendomsbesittere og arkitekter må beskrive resirkulering, gulvleggere må tilslutte seg ReStart® for å samle inn installasjons-kappet, og gulvleggere og entreprenører må kontakte Tarkett når et gulv skal rives ut.

– Tarkett håper at konseptet Join the Loop skal få flere til å  resirkulere i stedet for å sende materialer til forbrenning eller  deponi. Som en motivasjon vil produktet iQ Loop primært tilbys kunder som bidrar gjennom ReStart®. Mange snakker om resirkulering, men det er forskjell på materialer som kan resirkuleres og materialer som faktisk resirkuleres. Det er også forskjell på materialer som i resirkuleringen nedgraderes til andre produkter, og materiale som resirkuleres til et likeverdig gulvprodukt, sier Per Olaf Øxseth, administrerende direktør i Tarkett.

Etablert innsamlingssystem

iQ Loop ville ikke vært mulig uten innsamlingssystemet ReStart®, som bidrar til å føre produkter fra lineær til sirkulær økonomi. Gjennom ReStart® sendes innsamlingsposer ut, som deretter blir gratis hentet og transportert til anlegget i Ronneby, Sverige. Dette avgjørende samarbeidet mellom Tarkett og kundene ble inspirasjonen til kolleksjonens navn; iQ Loop.

Samarbeid med Note (design studio)

Siden materialet består av en så stor andel resirkulert råvare i ulike farger som blandes, blir resultatet grått. Kolleksjonen iQ Loop er utviklet i nært samarbeid mellom Tarkett og det svenske designstudioet Note. De har tidligere designet Tarketts fargerike vinylgulvkolleksjon iQ Surface. Det var først uvant for Note å jobbe utelukkende med fargen grå.

– Vi jobber gjerne med sterke farger. Hvis vi bruker grått, er det  vanligvis i materialer der fargen forekommer naturlig, så det  føltes først begrensende å bare jobbe med grått. Men de strenge  kriteriene ble snart en kreativ ressurs, og vi kunne fordype oss og  arbeide fokusert men bredt innenfor det grå spekteret. Det er et veldig spesielt prosjekt for oss å være en del av, da resultatet av prosjektet er noe mer enn bare produktet, at det er bærekraftig gjennom så mange ledd, sier Charlotte Ackemar, produktdesigner hos Note.

Kolleksjonen iQ Loop består av sju varme, kalde og nøytrale grå nyanser som er skapt for å fungere i alle atmosfærer og enkelt kan kombineres både med hverandre og med and iQ-kolleksjoner.

* EPD S-P-12403

– Det nye sykehjemmet BREEAM-sertifiseres til karakteren Excellent, og bygges i henhold til FutureBuilt sine nZEB-kriterer for nær-nullenergibygg, forteller Ingrid Karlsen, prosjektleder hos byggherren Oslobygg.

Sykehjemmet bygges som et nær-nullenergibygg i tråd med Oslo kommunes overordnede miljøstrategi om å redusere byens totale utslipp. Energibruk og klimagassutslipp, som skal være redusert gjennom hele byggeperioden, skal forbli på at lavt nivå også etter at bygget settes i drift.

– Bygget får et lavt energibehov, og det skal hente energi fra energibrønner og solceller, sier Karlsen.

I tillegg til vann-vann varmepumpe på 165 kilowatt, som henter energi opp fra 27 energibrønner på cirka 250 meters dybde, får Tåsenhjemmet solcellepanel på taket.

Sykehjemmet får energimerke A som imøtekommer passivhusstandard og oppfyller FutureBuilts krav for nær-nullenergibygg (nZEB). Energibehov beregnes til 370 000 kilowattime per år. Energibrønnene med varmepumpe dekker cirka 95 prosent av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Solcelleanlegget forventes å produsere 144 000 kilowattime til eget forbruk.

Forsinket forbildeprosjekt

Opprinnelig skulle Tåsenhjemmet stå ferdig i november 2023, men planleggingen pågikk over en lengre periode enn forutsatt. Dermed er innflyttingen flyttet til høsten 2024. Det betyr at det som ble oppfattet som bærekraftig og innovativt da prosjektet var i startfasen, har rukket å bli etablerte arbeidsprosesser og løsninger.

– Vi oppfylte kriteriene som forbildeprosjekt i FutureBuilt da vi startet prosjektet i 2017. Mange av disse kriteriene er nå innarbeidet i mange prosjekt som ikke er forbildeprosjekt, som jo er hensikten med FutureBuilt, sier Karlsen.

Blant annet bygges sykehjemmet slik at materialene kan gjenbrukes når bygget en gang i fremtiden skal demonteres.

Fossilfri byggeplass

Ifølge Beate Cappelen, prosjektleder for utbygger Peab, skal FutureBuilt-prosjekt være nyskapende, samt sosialt og økologisk bærekraftige.

– Vi dokumenterer at mål satt i prosjektet er oppfylt ved avslutning av prosjektering, ved ferdigstillelse, og to år etter ferdigstillelse, sier hun.

Cappelen synes Tåsenhjemmet er et spennende prosjekt å jobbe med siden det setter store krav til planlegging, gjennomføring og logistikk.

– Det er et stort og innholdsrikt bygg som skal reises i et villastrøk på en knapp byggetomt, sier Cappelen.

Noe naboene kan glede seg over, er at Peab bruker elektriske gravemaskiner på byggeplassen. De støyer og forurenser langt mindre enn fossildrevne gravemaskiner ville gjort.

For å sikre at Tåsenhjemmet kan kalles et nær-nullutslippsbygg, har Peab beregnet fotavtrykket, inkludert klimagassutslippene, for alle faser av byggets levetid.

Tåsenhjemmet får fire etasjer, pluss en kjelleretasje, og blir på drøye 14 500 kvadratmeter. Det blir hjemmet til 130 beboere, pluss at det skal gi innhold til hverdagen for brukerne av dagsenteret.

Sykehjemmet er reist med bærekonstruksjoner i massivtre. Det får ytterfasader med trekledning og spilepanel i furu. Dermed skiller det seg materialmessig litt mindre ut fra trehusbebyggelsen rundt. Også innvendig er tre et mye brukt materiale. All plasstøpt betong er lavkarbonbetong klasse ekstrem.

– Vi har også en sorteringsgrad på avfall som overstiger 95 prosent, sier Cappelen.

Bevart biologisk mangfold

Det nye sykehjemmet erstatter et eldre sykehjem på samme tomt som ble revet i 2019. Ifølge Karlsen har nybygget tilnærmet samme fotavtrykk som bygget det erstatter.

– Vi har dermed gjort lite inngrep i naturmiljøet, samtidig som vi skaper gode, grønne uterom for beboere og nabolag. Prosjektet har også lagt vekt på å ivareta det biologiske mangfoldet og de stedegne plantene. Vi samlet inn frø i nærområdet og har blant annet plantet ut hvitmure, som er en rødlistet lokal art, sier Karlsen.

Tomten var premissgiver. Siden bygget har tilnærmet samme fotavtrykk som det gamle sykehjemmet, kunne inngrepene i naturmiljøet begrenses. Der det var mulig er eksisterende trær bevart. Overvann håndteres med sedum på takene, samt flere regnbed på bakkeplan.

Karlsen er spesielt fornøyd med at Tåsenhjemmet skal gi nabolaget kvaliteter som park, kafé og arbeidsplasser.

– Bærekraft innebærer også økonomi, og sykehjemmet skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Vi leverer kvaliteten som er bestilt, og til kostnaden som er budsjettert, avslutter hun.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

Ellen Heier, arkitekt og kreativ leder i bærekraft hos arkitektkontoret Oslo Works, synes det er vanskelig å gi et entydig svar når hun utfordres på hva arkitekter kan bidra med for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. For selv om satsing på bærekraft ofte ender opp med det enkleste å forholde seg til, nemlig tallfesta klimagasskutt, inkluderer bærekraft også mer diffuse aspekt som ikke like lett lar seg kvantifisere: gode samfunn, menneskelig adferd, sosiale forhold og biomangfold.

– Dette er kjempestore problemstillinger, men jeg mener arkitektur er et viktig verktøy for bærekraftig samfunnsendring. Arkitektur speiler strømninger i samfunnet, men påvirker samtidig adferd og holdninger i uoverskuelig fremtid. I det ligger potensiale for endring og reparasjon av natur og samfunn. Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, sier hun.

La stå

Byggebransjens omstilling mot bærekraft innebærer endring på mange områder. Skal hun fremheve et punkt vil det være den formidable oppgaven å gjøre bransjen mer sirkulær.

– Vi river rundt 20 000 bygg i året i Norge, sier Heier.

Når bygg rives, går store verdier tapt. Brukbare bygningselement kastes eller nedsirkuleres. Store avfallsmengder gir store utslipp av CO₂.

– Dette er ressurssløseri vi ikke lenger kan holde på med, men ofte handler det om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring, sier hun.

Arkitekter kan utgjøre en forskjell fordi de kan se og visualisere mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. Selv har Heier vært med og transformert flere bygg. Et eksempel er Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum. Her ble kontorbygg fra 1980-tallet rehabilitert slikt at energibehovet ble redusert med mer enn 86 prosent. Samtidig produserer byggene mer fornybar energi på stedet enn de forbruker i sin levetid satt til 60 år.

– Vi tok blant annet vare på bærekonstruksjonene i betong. Det er der den store CO₂-besparelsen ligger. Resultatet ble et bygg med særpreg. For når bygget bevares, bevares også historien og stedsidentiteten som er vanskelig å få til med et nytt bygg, sier hun.

Vær en pådriver

Hvert av de tusener av bygg som rives hvert år, har sin forhistorie og med det sin identitet. Det er slike særegne kvaliteter i byggene arkitekter kan finne, og deretter vise frem for byggherrene med forslag til hvordan bygget kan transformeres til ny bruk i stedet for å jevne det med jorden og bygge nytt.

– Arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ. Her kan vi med fordel bli enda sterkere pådrivere, sier Heier.

Kan være rett å rive

Forutsetningen for å bevare et bygg, er at det er i god nok stand og at det er, eller kan bli, funksjonelt. Når eksisterende bygg er i noenlunde samme skala som det man ønsker å etablere på stedet, samtidig som bygget er i forsvarlig stand, bør bevaring vurderes. Både fordi eksisterende bygg representerer stedsidentiet, men også fordi det er en stor miljømessig besparelse å la det stå.

Men noen steder vil man bygge mye mer enn det den eksisterende bygningsmassen dekker. For eksempel fortetting langs kollektivakser og ved knutepunkt.

– Når det er rett å rive eller rehabilitere, varierer fra prosjekt til prosjekt. Det må en helhetsvurdering til. Er det mer bærekraftig å fortette, kan riving vurderes. Miljøfotavtrykket kan i så fall reduseres ved å ombruke elementer fra det gamle i det nye der det er mulig, sier Heier.

Bygg noe man ønsker å bevare

Skal det bygges nytt, må det gjøres fornuftig.

– Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, sier Heier.

Men skal det bygges nytt, bør det være med tanke på en fremtid vi ikke kjenner. Bygget bør utformes med en fleksibilitet slik at det forblir relevant også om 50, 100 og 200 år. Høy arkitektonisk kvalitet er en forutsetning

– Det handler om å bygge morgendagens kulturminner. Varige, vakre bygg som folk blir glade i, som fremmer bærekraftig livsstil og skaper gode nabolag som tåler tidens tann og en fremtid i konstant endring, sier hun.

Brukt er ofte bra

– Disse vil i økende grad måtte bygges med ombrukte materialer, men etter mange år med lineærøkonomi er det å bygge med ombruk uvant og krevende for bransjen, fortsetter hun.

Flere initiativ er i gang med å bygge opp leddene i nye sirkulære verdikjeder for ombruk. Det etableres markedsplasser for ombrukte byggevarer, det utvikles nye produkt basert på ombruk og oppsirkulering, og det jobbes med digitalisering slik at ombruk kan integreres bedre i prosjektering og plan.

– Arkitekter er sentrale drivere i denne utviklingen, sier hun.

Ombruk krever nye arbeidsmetoder og involvering på tvers av bransje og verdikjeder. Samtidig har ombruk vært vanlig i historisk sammenheng, så Heier mener det er mye kunnskap å hente i gamle tradisjoner. Eksempler på det er laft, eller den eldgamle tradisjonen med «spolia», der bygningsdeler gis nytt liv i nye bygninger.

Hun mener arkitekter spiller en viktig rolle i å akselerere utviklingen ved å utvikle og vise frem gode løsninger med ombrukte og oppsirkulerte materialer, og gjennom deling av kunnskap.

– For arkitektene er oppgaven ikke bare å få til ombruk, men å skape god arkitektur som ivaretar bærekraft i vid forstand, med ombruk, sier hun.

For at fremtidige generasjoner ikke skal møte samme utfordringer må det også tenkes på fremtidig ombruk nå. Bygningsdeler må kunne la seg demontere, lagdelte skikt og bærekonstruksjoner skal kunne skilles ad og brukes igjen og igjen.

– Det er jo ingen garanti for at ikke oldebarnas behov viser seg å være noe helt annet enn det vi tror er morgendagens kulturminner i dag, avslutter arkitekten fra Oslo Works.

Gjennom investeringsprogrammet fordobles kapasiteten på produksjonsanlegget ved Fredrikstad, og produksjonen vil bli nesten helt utslippsfri. Den ekstra kapasiteten åpner nye muligheter for Foamit Group til å tilby skumglass til store og betydelige prosjekter innen bygg og anlegg i Norden.

Investering i utslippsfri produksjon

Når investeringsprogrammet er ferdig, vil produksjonsanlegget i Onsøy være Nord-Europas mest energieffektive skumglassprodusent. I den første fasen av programmet i det første halvåret av 2025 skal det installeres to nye strømdrevne produksjonslinjer med en produksjonskapasitet på cirka 130 000 m3 skumglass. I produksjonslinjene vil man benytte det beste man får av teknologi knyttet til gjenvinnings- og styringssystemer for energi. Etter den nye økningen av kapasitet skal de to nåværende produksjonslinjene som nå benytter fossil energi også gjøres om til strømdrevne.

All strøm som Foamit Group bruker, er fossilfri, noe som betyr at CO2-utslippene fra skumglassproduktene som produseres i Onsøy, reduseres med ca. 60 prosent. Utslippene er heretter nesten bare knyttet til transport. Beliggenheten til produksjonsanlegget i Onsøy i nærheten av viktige markedsområder bidrar til å holde transportavstandene for skumglass korte og utslippene fra transporten lave.

Skumglasskapasitet for store prosjekter

Foamit Group har en sterk tilbudsportefølje, som inneholder flere svært omfattende prosjekter innen bygg og anlegg for årene 2024-2026. Den nye kapasiteten som investeringen medfører tilsvarer spesielt den kraftige etterspørselen på det svenske og norske markedet, men den gjør det også mulig å starte med eksport til Danmark. Den ekstra kapasiteten på anlegget i Onsøy gjør det også mulig å videreutvikle konsernets andre produksjonsanlegg, og i tillegg til storskalaproduksjonen rette mer fokus på små fraksjoner som genererer mer verdi, som for eksempel i byggsegmentet.

Konsesjonssøknadsprosessen for utvidelsen av anleggets produksjon er allerede i gang, og det er utført endringer i fabrikkens infrastruktur som gjør at investeringen blir mulig å gjennomføre. Tilleggskapasiteten som investeringen medfører vil i sin helhet kunne tas i bruk i løpet av 2026, når de moderniserte linjene også blir tatt i bruk sammen med de nye produksjonslinjene. Det forventes at investeringen vil ha en positiv innvirkning både på Foamit Groups omsetning og lønnsomhet. Man forventer at både energieffektiviteten som investeringen medfører, og erstatningen av fossilt brennstoff med grønn elektrisitet, vil gi store innsparinger.

– Investeringen på produksjonsanlegget i Onsøy styrker Foamit Groups posisjon som Nordens viktigste skumglassprodusent. En utslippsfri produksjon støtter også vår vekststrategi og målsetning om å være bransjens mest attraktive partner. Ettersom kapasiteten øker, retter vi hele tiden også fokus på sikring av tilstrekkelig råstoffer. De kommende endringene i regelverk vil øke tilgjengeligheten av råstoff, og vi undersøker kontinuerlig nye lokale råstoffkilder, forteller Kalle Härkönen, CEO i Foamit Group.

– Spesielt på det norske og svenske markedet kan man merke en økende etterspørsel, hvor store prosjekter innen infrastruktur og annen utbygging fremhever seg. Det er flott at vi kan svare på økningen i forespørselen etter skumglass på en bedre måte på alle markedene våre med økt produksjonskapasitet. Vi gleder oss til å kunne tilby skumglass til bygg og anlegg som er produsert med 100 % fossilfri energi, sier administrerende direktør i Glasopor AS og den norske landssjefen i Foamit Group, Truls Børresen.

COWI og Loopfront jobber for økt grad av ombruk i byggenæringen. Gjennom partnerskapet skal man gjennom teknologiplattformen redusere avfallsmengder, CO₂-utslipp og kostnader, og bidra til praktisk gjennomføring av dokumenterte bærekraftige byggeprosjekter.

– Partnerskapet bidrar til praktisk ombruk fra tidligfase av prosjekter og styrke vår evne til å levere bærekraftige løsninger gjennom hele prosjektfasen, fra prosjektering til avhending, sier Hilde Rau Heien-Sunde, markedssjef i COWI.

Loopfront er en ombruksplattform og en markedsplass som gir mulighet for kartlegging, ressursoversikt, prosjektplanlegging, samt kjøp og salg av  blant annet bygningsmaterialer, inventar og møbler.

Teknologi muliggjør ombruk i praksis

Partnerskapet mellom COWI og Loopfront kommer som en respons på Norges forpliktelse til å redusere klimagassutslipp samt stoppe og reversere naturtap.

– Byggebransjen spiller en viktig rolle i oppnåelsen av disse målene. Økt ombruk vil spare råvarer, redusere avfallsmengder, bevare natur og artsmangfold, samt bidra til lavere klimagassutslipp. Vi jobber hver dag for å integrere klima og miljø i prosjektene, og streber etter å levere en grønn tråd gjennom hele prosjektet, sier Heien-Sunde.

Partnerne ønsker å tilby mer effektive ombruksløsninger. Ved å iverksette disse tidlig i prosjekter får man samtidig innsikt i tidligfasebehov og tilrettelegging for senere faser.

– Vi er svært glade for å utvide partnerskapet med COWI. Gjennom samarbeidet med COWIs fagressurser kan vi forbedre Loopfronts ombruksplattform og sikre at flere virksomheter kommer i gang med ombruk.  Vi ser frem til å jobbe tett sammen for å tilrettelegge for praktisk ombruk fra tidligfase i prosjekter og bidra til en mer bærekraftig byggebransje, sier Vladislav Kazanskiy.

Vant ombrukskonkurranse

Høsten 2023 vant COWI og Loopfront også en digital ombrukskonkurranse i regi av Trondheim kommune hvor målet er å senke terskelen for ombruk i byggeprosjekter. Konkurransen kobler offentlige virksomheter og startups for å fremme innovasjon og løse spesifikke behov.

I forbindelse med konkurransen utviklet COWI og Loopfront et mobilt verktøy for utarbeidelse av dokumentasjon på brukte byggevarer, slik at disse har nok data til å prosjekteres inn i nye prosjekter. I første omgang testes den ut hos Trondheim kommune før løsningen åpnes for andre virksomheter.

Tverrfaglige ombruksteam

Som en del av sin strategi har COWI knyttet seg til en rekke eksterne samarbeidspartnere. Dette for å spille hverandre gode og lære av hverandre, samt å være i fronten av det grønne skiftet og den digitale transformasjonen i byggebransjen.

– Samarbeidet omfatter alt fra standard ombruksprosjekter til felles produktutvikling og innovasjon. COWI har i tillegg satt opp tverrfaglige ombruksteam internt for å ivareta grensesnitt, og vi jobber tett med eksterne samarbeidspartnere for å dele erfaringer og lære av hverandre, supplerer Heien-Sunde.

På sikt gir samarbeidet mulighet for en helhetlig og integrert løsning der ombruksprodukter kan planlegges og prosjekteres i BIM-verktøy.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grønn Byggallianse har sammen med store deler av næringen etterspurt krav om reduserte klimagassutslipp fra materialer i flere år. Det er det minst tre viktige grunner til;

• næringen trenger forutsigbarhet for grønne investeringer.
• det vil styrke norske bedrifters internasjonale konkurransekraft.
• det er nødvendig for å få nok volum på klimakutt.

Forutsigbarhet gjennom lovkrav er viktig for at bedrifter får økonomisk sikkerhet for å investere i grønne materialer og bygg. Ved å sette et krav om et maksutslipp fra materialer i nybygg og totalrehabiliteringer, samt en tydelig innstrammingsplan for tillatte maksutslipp i årene som kommer, vil markedet vite at etterspørselen etter lavutslippsprodukter og –bygg kommer. Danmark og Frankrike har allerede vedtatt å innføre grenseverdier for klimagassutslipp fra materialer med en periodevisskjerping av kravene. Og flere europeiske land er i prosess med å innføre det samme.

Klimautvalget som leverte sin rapport i november i fjor,anbefaler å holde tritt med utviklingen i Europa. De skriver at norske bedrifter kan risikere å tape konkurransekraft i det europeiske markedet dersom omstillingen i Norge går saktere enn den europeiske grønne næringsutviklingen. Etterspørsel etter lavkarbonprodukter og -teknologi er særlig viktig for materialprodusenter som eksporterer sine produkter. Men også resten av BAE-næringen vil kunne merke det hvis vi blir en klimasinke. Med dårlig tilgang på lavutslippsmaterialer i Norge, vil norske bygg få et dårligere klimafotavtrykk. Klimagassutslipp fra materialer betyr mye for fotavtrykket fra bygg og infrastruktur og dermed for selskap som bygger, bestiller eller eier dette. Nye krav til selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) tvinger fram dokumentasjon på hvert enkelt selskaps klimafotavtrykk og vi ser et ønske hos mange om å kunne rapportere gode resultater.

Til slutt behov for volum; selv om mange av våre medlemmer lenge har etterspurt, designet med og produsert lavutslippsmaterialer, må bruken skaleres opp for å gi tilstrekkelige og nødvendige klimakutt. Fremoverlente aktører har, ikke minst gjennom FutureBuilt- prosjektene, gått foran og tatt oppstartskostnader ved ny teknologi, høstet erfaringer som andre kan lære av og vist vei. I nasjonal sammenheng synes dessverre knapt denne innsatsen fordi de klimaambisiøse prosjektene er for få. Vi når ikke våre klimamål uten at alle etter hvert bygger som de beste. For å få med alle, tror vi at klimakravene må inn i forskriftene.

Viktige årsaker til at for få ikke tar ut klimasparepotensialet i dag, er dels manglende kunnskap om hvordan det kan gjøres og dels fordommer om kostnader. Veldig mange tror fortsatt at det er dyrt å bygge med materialer som gir lavere klimagassutslipp. Det trenger det ikke å være. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Norsk eiendom og Grønn Byggallianse har gitt ut veiledere som viser at et bygg kan oppnå 20 prosent utslippskutt fra materialer uten økte kostnader, så lenge man planlegger for det tidlig. Større utslippskutt trenger heller ikke å være veldig kostbart.

Det er derfor på høy tid å innføre et krav om klimakutt fra materialer i byggteknisk forskrift. Vi mener et minimumskrav bør være 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk i forhold til en referanseverdi i TEK17. Vi har allerede et tilstrekkelig faktagrunnlag til å sette referanseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk per kvadratmeter. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har publisert referanseverdier, som både er tatt inn i BREEAM-NOR-manualen, og benyttes som utgangspunkt i FutureBuilts nye referansebane ZERO 3.0. Det finnes også et godt nordisk faktagrunnlag som kan brukes.

Vi er også trygge på at våre mest fremoverlente medlemmer vil fortsette å bane vei for ytterligere innstramminger gjennom sine ambisiøse forbildeprosjekter, som tjener til inspirasjon og erfaringsoverføring for bredden i vår sektor.

– Dette vil kunne bidra til å spare miljø og penger, sier prosjektleder Dennis Haffner.

– At Kristiania benytter arealene sine på en enda mer gjennomtenkt måte vil komme alle ansatte og studenter til gode, eksempelvis i opplevelsen av å være i riktig rom for klassens størrelse, færre overfylte eller tomme rom, eller at rommene oppleves som rengjort til rett tid. Effektiv bruk av arealer kan også spare penger, som igjen kan komme studenter til gode ved at pengene kan benyttes til andre formål, fortsetter han.

Hensikten med denne installasjonen er å få en bedre oversikt over faktisk bruk av Kristiania sine undervisningsrom. Denne innsikten vil kunne hjelpe skolen med å effektivisere bruken av ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, bruk av lys, renholdsfrekvenser, rett rom til rett klassestørrelse etc. Dette vil være viktig for å sikre en mer bærekraftig drift og samtidig bidra til lavere energikostnader. Innsikten fra BLDNG.ai kan benyttes til å effektivisere driften med tanke på arealer som midlertidig eller permanent kan unngås å bruke, som begge deler er energi og ressurser spart. De kan også rapportere mer nøyaktig på hvordan de benytter kvadratmeterne sine. Skolen har også muligheten til å benytte innsikten til å justere renhold, som kan bidra til unødvendig bruk av vann og vaskemidler.

Sensorikken er selvsagt i samsvar med personvernloven og GDPR. Ingen personopplysninger behandles eller lagres om brukerne av rommene.

– Vi har opplevd BLDNG.ai som fremoverlente, kunnskapsrike, hjelpsomme med å løse våre ønsker og problemstillinger, og som en erfaren og solid aktør vi kan stole på i dag og i tiden fremover, og konkurransedyktige, sier Haffner.

Undervisningsmaterialet Skills4Reuse er rettet mot elever og lærlinger både på grunnkurs og hovedkurs innenfor murverk og tre på yrkesskoler i Norden. Materialet kan brukes som selvstendige undervisningsaktiviteter eller som tre lengre, tilpassede forløp.

Underveis blir elevene presentert for ulike temaer, som bærekraftighet i byggebransjen, gjenvinningspotensial, lover og forskrifter, samt statikk og design for separasjon. Skills4Reuse er tilgjengelig digitalt og inneholder videoer, klassediskusjoner, fakta, quizer og praktiske øvelser, der elevene lærer å demontere og bygge med gjenvunne byggematerialer.

Undervisningsmaterialet er utviklet av Kunnskapssenter for Håndverk og Bærekraft og Norion Consult, som en del av det nordiske samarbeidsprogrammet Nordic Sustainable Construction.

Nøkkelkompetanser innen gjenvinning

Prosjektet Skills4Reuse kommer som svar på den økende etterspørselen etter kompetanse knyttet til grønn omstilling av bygg- og anleggssektoren i Norden. Prosjektets formål er å utruste kommende generasjoner håndverkere med nøkkelkompetanser innen bærekraftig praksis og gjenvinning.

Helle Redder Momsen, sekretariatsleder hos Nordic Sustainable Construction, er stolt over å kunne lansere det nye materialet:

– Det nye undervisningsmaterialet vil være en verdifull ressurs for yrkesskoler i hele Norden. Ved å integrere bærekraft og gjenvinning av byggematerialer i utdanningsprogrammene håper vi å bidra til en generasjon fagfolk som er engasjert og rustet til å skape en mer bærekraftig fremtid for byggebransjen, uttaler hun.

Jakob Sonny Jakobsen fra Kunnskapssenter for Håndverk og Bærekraft, som har vært med på å utvikle materialet, ser også frem til at materialet blir tilgjengelig:

– Gjenvinning er en viktig del av overgangen til en mer klima- og miljøvennlig byggesektor. Med Skills4Reuse blir grunnleggende kunnskap om gjenvinning levert i en undervisningspakke som er enkel å bruke for faglærere ved yrkesutdanningene. Samtidig har vi fokusert på å gjøre materialet praksisnært, slik at både lærere og lærlinger enkelt kan skaffe seg kompetanser som kan brukes til å inkludere gjenvinning i hverdagen på byggeplassen.