Steinull har mange funksjoner, men brukes hovedsakelig som isolasjon. Selv om Rockwool i mange år har tatt i mot steinull-avkapp fra byggeplasser, har det tradisjonelt sett oftest blitt deponert som avfall under og etter byggeprosjekter. Rockcycle, ordningen der målet er å få langt mer steinull tilbake til fabrikken i Moss for omsmelting til nye, robuste Rockwool produkter med samme gode egenskaper, er en måte å lukke sirkelen på. Isolasjonen kan resirkuleres om og om igjen.
Veidekke har et sterkt engasjement for å redusere den negative påvirkningen byggebransjen avgir på klima og miljø, og de har satt seg ambisiøse mål for bærekraft. En måte å redusere sitt klimaavtrykk på er ved å innføre nye sirkulære modeller og returordninger. Gjenvinning av Rockwool isolasjon er et godt bidrag til nettopp dette målet, og ved å gjenvinne steinull vil de være med på å redusere deponert avfall og i stedet omdanne avfallet til nye Rockwool produkter i byggeprosjekter.
Norsk Gjenvinning, Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, bistår Veidekke i prosessen med viderehåndteringen av utsortert steinull fra byggeplassene på Ulven. Fra tømmingen av den utsorterte steinullen fra lukkede containere, til oppsamlingscontainer i egne lokaler på Ulven, til det sendes avgårde i èn forsendelse til Stena Recycling i Moss som gjør mottakskontroll og sluttbehandling av steinullen. Med den tilbudte effektive logistikken, blir prosessen mer CO2-effektiv, og kriteriene for steinullen blir opprettholdt. De nevnte kriterier er at steinullen må være tørr og ren for andre fraksjoner.
– Det er en krevende prosess å snu fra en lineær til en sirkulær tankegang, og vi er svært glade for at Veidekke, som er Norges største entreprenør, velger å ta førersetet på dette tilbudet. Vi er helt avhengige av skala for å få på plass effektive prosesser, og da er samarbeidet med Veidekke kritisk for å drive bransjen fremover og oppmuntre til å omfavne bærekraftige løsninger. Dette partnerskapet vil bidra til økt volum av steinull til materialgjenvinning, og dermed styrke vår felles innsats for en mer sirkulær og bærekraftig fremtid, sier Charlotte Koritzinsky Luisa, leder bygg- og anlegg i Norsk Gjenvinning.
Da etterspørselen for gjenvinning av steinullsfraksjonen stadig blir større i bransjen, har det også dukket opp flere veier mot samme mål. Veien med avfallsaktørene er allerede etablert og tilgjengelig for alle som ønsker å implementere dette i sine byggeprosjekter.
Optimera AS har et nært kundeforhold med Rockwool, og ønsker å være en viktig aktør innen gjenvinningslogistikken fremover. I de byggeprosjekter der Optimera AS er leverandør av byggematerialer, vil de kunne tilby skreddersydd logistikk rundt håndtering av utsortert steinull. Om lagringsform er i container, komprimator eller bigbags så vil Optimera kunne tilpasse logistikken. Ved at Optimera AS håndterer både leveranser kombinert med avhending av steinull vil de kunne tilby CO2- og kostnadsbesparende logistikk tilknyttet byggeprosjektet, og vil med det ta samfunnsansvar og en sterkere rolle i byggefasen.
I Norge er det kun 2,4 prosent av alle materialer som blir brukt som faktisk blir resirkulert, noe som er lavt. I henhold til The Circularity Gap Report for 2020 er verdens sirkularitet på vei nedover, og bransjen trenger sirkulære modeller for å snu trenden. Det er derfor viktig å ta i bruk i modellene som er tilgjengelige, prøve, erfare og lære, og ikke minst dele suksesshistoriene. Det er vesentlig å ta i bruk helsirkulære materialer som også gir mulighet for «videre liv» etter materialets endte levetid. Samarbeidet omtalt i denne publiseringen med nevnte aktører er èn av flere, viktige modeller som må implementeres i fremtiden.
– Det er mye vilje og forespørsler der ute etter gode sirkulære modeller. Det er derfor veldig godt å se at noen aktører tar steget, erfarer og deler av sine initiativer. Steinull er et fult resirkulerbart produkt, og i et slikt tilfelle må det finnes et grønt alternativ til tradisjonelt deponi. Det tilbudet ser vi øker i bransjen, og ved at slike store prosjekter som Ulven utbyggingen benytter seg av det, vil det være med på å gi en signaleffekt og positiv erfaring som bransjen kan ta seg nytte av, avslutter Håvard Sveahaugen, public affairs & sustainabaility manager i AS Rockwool.
– Hvis det bygges nytt, er første trinn for å øke et byggs bærekraft å redusere mengden med materialer ved å designe en mer materialeffektiv form. Når unødvendige arkitektoniske krumspring tas bort, kan materialbruken med enkle grep ofte reduseres med 5–10 prosent. Opp mot 20 prosent er oppnådd i noen prosjekter, sier Eivind Selvig fra Civitas.
Det betyr ikke at Civitas kjemper for en kjedelig bygningsmasse.
– Det vil fortsatt være rom for å lage spennende arkitektur. Ikke minst gir ombruk av bygningselementer og materialer spennende muligheter, presiserer Selvig.
Gjenbruk og ombruk av materialer og komponenter fra eksisterende bygg slår også positivt ut i et byggs klimaregnskap.
Ifølge Mario Obmascher, arkitekt og partner i arkitektbyrået embark i Oslo, omfatter mange av deres prosjekter transformasjon, ombygging og tilbygg. Til disse oppdragene forsøker de å gjenbruke så langt det lar seg gjøre, og begrense nybygg eller tilbygg til det strengt nødvendige. I konseptfasen gjøres derfor byggherrene oppmerksomme på verdiene og mulighetene som ligger i det eksisterende bygget.
Men byggherrer er ikke de eneste som må overbevises om at gjenbruk og ombruk er bra. Obmascher synes kommunal saksbehandling i saker med ombruk er unødvendig krevende og byråkratisk.
– Tekniske forskrifter er myntet på nybygg, og det er krevende, om ikke umulig, å fullt ut imøtekomme gjeldende krav ved gjenbruk av eksisterende bygg og bygningsdeler. Vi skulle gjerne sett at våre helhetlige vurderinger som arkitekter ble tillagt større vekt, særlig i forbindelse med søknader om unntak fra tekniske krav i tilfeller der hensikten er å gjenbruke for å begrense prosjektets klimafotavtrykk, sier han.
Grønne tak kan redusere fordrøyning av overvann noe og dermed lette presset på ledningsnettet, samtidig som det er gunstig for det biologiske mangfoldet.
– Sånn sett er dette tiltak arkitekten med god samvittighet bør spille inn i prosjektene fordi fordelen veier godt opp den lille ekstra investeringen. Foruten det estetiske ser vi ingen særskilte miljømessige fordeler med grønne vegger, men vi har ikke så mye erfaring med slike løsninger, sier Obmascher.
Selvig fra Civitas ser ikke mange klimamessige fordeler med grønne tak, heller ikke når det gjelder fordrøyning, utenom at de er gunstige for lokalt bymiljø.
– Om taket er grønt eller ikke, betyr ikke så mye for fordrøyningen, for du kan etablere løsninger som samler vann og fordrøyer på takkonstruksjonen, sier han.
Betong og stål er de store bidragsyterne til et byggs klimagassregnskap. Deres bidrag kan dempes blant annet ved å velge nye og mer klimavennlige betongtyper. Det går også an å bruke resirkulerte alternativ.
– Alle metaller med høy resirkuleringsgrad har lavere klimaavtrykk enn metall fra malm. For eksempel er fotavtrykket til resirkulert aluminium om lag en tidel av ny aluminium. Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for bruk av resirkulerte metaller. Men også å velge betongtyper med tilslag av knust gammel betong, sier Selvig.
Obmascher synes det er vanskelig å trekke fram byggematerialer som er mer miljøvennlige enn andre, for i Norge er tilgangen på kortreiste materialer hovedsaklig begrenset til tre og stein, noe som sjeldent er sentrale komponenter i arkitekturen til store kommersielle byggeprosjekt.
– Tre og stein er rett og slett for dyrt, sammenlignet med tilgjengelige systemløsninger, sier han.
Bærende strukturer begrenses til betong, stål eller tre.
– I de tilfellene det er aktuelt med bærende konstruksjoner i tre, forsøker vi å legge det til grunn, hovedsakelig av hensyn til inneklima, og støy og støv på byggeplassen, sier Obmascher.
Selvig oppfordrer også til mer bruk av tre innvendig, men gjerne nøysomt.
– Skog er også en betinget fornybar ressurs, så jeg argumenterer ofte for å bruke lettere trekonstruksjoner i stedet for massivtre. Det er for eksempel unødvendig med massivtre til alle innervegger, sier han.
En fordel med innervegger og etasjepåbygg i et lett materiale som tre, er at bygget blir lettere.
– Et lettere bygg reduserer materialmengden til grunn og fundamenter, dermed reduseres klimagassutslippene, sier han.
Andrea Pinochet, grunnlegger av +groma arkitekter og universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, interesserer seg spesielt for «gamle» materialer som jord, halm og hamp, og hvordan disse materialene kan brukes på nye måter ved hjelp av ny teknologi.
Siden produksjon av materialer som betong og plast har negative klima- og miljøkonsekvenser, ønsker hun at materialer som kan høstes lokalt, som halm eller hamp, kan tas i bruk.
– Betong og plast er også fantastiske materialer som trengs til mange formål, så jeg vil ikke avfeie dem som dårlige materialer. Nøkkelen er å bruke disse kun når det virkelig er nødvendig, for vi trenger faktisk ikke disse materialene til det meste av det vi bygger i dag, poengterer hun.
Pinochet tror prefabrikerte halmelementer, trefiberisolasjon og hempcrete, har stort potensiale.
Når det gjelder «Hempcrete» forteller hun at dette komposittmaterialet laget av hamp og kalk, møter flere av betongens kvaliteter, selv om det er mye lettere.
– Hempcrete har utrolige fordeler, blant annet er den diffusjonsåpen, hypoallergen, karbonnegativ og brannsikker. Men måten du bygger det på er litt annerledes enn den typiske stenderverkkonstruksjonen, sier hun.
Ifølge Pinochet er slike nye materialer ikke alltid vel ansett av utførende, delvis fordi det ikke finnes lett tilgjengelige byggestandarder eller produkter i bransjen.
– Hempcrete er «The new kid in the block», som de fleste utførende ikke har blitt kjent med ennå. Det har blitt forsket mye på det de siste årene, og det blir raskt tatt i bruk over hele Europa. Jeg gleder meg veldig til å se noen hus som bygges med det her i Norge, sier Pinochet.
I tøff konkurranse med flere aktører fikk Multiconsult Norge i samarbeid med LINK Arkitektur, tildelt kontrakten om levering av for- og detaljprosjekt for rehabiliteringen av Stavanger rådhus. Prosjekteringen startet opp i januar 2021.
Axel Roy Larsen, prosjektleder i avdeling for Bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, mener at det er på høy tid at kommunen får seg et nytt, synlig rådhus – en storstue og et knutepunkt i bybildet.
− Vi forsøker å tilrettelegge for at Stavanger rådhus blir godt synlig. Rådhuset, som er bygget på 60-tallet, har både vært bibliotek og rådhus. Mange har ikke vært klar over at det store betongbygget er kommunens rådhus, sier han.
Larsen poengterer at Stavanger rådhus er kommunens mest ambisiøse byggeprosjekt til nå.
Prosjekteringsleder, Morten Abrahamsen i Multiconsult, har heller aldri før vært involvert i et prosjekt med tilsvarende høye ambisjoner knyttet til både miljøsertifiseringer, universell utforming og tekniske løsninger.
− Stavanger lommune har mye erfaring med hva de kan klare å oppnå, både i form av tekniske løsninger og energi- og miljøsertifiseringer. Dette, kombinert med prosjekteringsteamets solide erfaring med bærekraftig arkitektur, har vært vesentlig for at de høye målene kan nås, forteller han.
LINK Arkitektur har ansvar for arkitektur, interiørarkitektur og universell utforming i dette prosjektet. Zsófia Horvath-Magyar, arkitekt i LINK, er prosjektleder for arkitekturfag.
Horvath-Magyar forklarer at for å oppnå kundens høye ambisjoner, har vi eksempelvis valgt bygningsintegrerte fasadepaneler (BIPV – Building Integreted PhotoVoltic paneler).
− Solcelleanlegget på fasade og tak, vil produsere energi som dekker rundt 35 prosent av husets energibehov. Samtidig som at den nye «drakten» på huset gjenspeiler de opprinnelige materialene (grønne glasspaneler), gir den nye utformingen et mer dynamisk fasadeuttrykk, informerer hun.
− I tillegg til solceller på fasader og tak, er det elektrokromatiske glass i vinduene. Det vil si at solavskjermingen er elektronisk innebygget i glasset og innslipp av lys vil styres av både varme- og avskjermingsbehov, tilføyer Abrahamsen.
Horvath-Magyar trekker fram at byggets volum i seg selv er nøkternt, samtidig som det skal romme mange ulike funksjoner. Derfor har vi kommet frem til flere tekniske løsninger, som er integrert i byggemassen.
− Grunnet plassmangel var vi nødt å utvikle en rekke innovative løsninger sammen med tekniske fag. Arbeidet krever et tett samarbeid mellom arkitekter, interiørarkitekter, samt rådgivere innen ventilasjon, elektro og sprinkler, forteller hun.
Larsen i Stavanger kommune synes det er godt å ha med seg de beste folkene til å utføre denne utfordrende og spennende jobben.
− Jeg føler meg trygg på at Multiconsult leverer som avtalt. Prosjektteamet som helhet fungerer også veldig bra, sier Larsen.
Han fremhever at med en rehabiliteringsjobb på åtte etasjer, dukker det stadig opp nye utfordringer. Derfor har det vært krevende å nå tidsfrister.
− Prosjekteringsteamet har håndtert utfordringer som har dukket opp på en veldig proff måte. Det er positivt at de hiver seg rundt og er løsningsorienterte, sier han.
Larsen fremhever at et tidlig fokus på universelle utforming, har vært avgjørende for et godt resultat.
− Vi er fornøyde med at vi har utført en god brukerprosess med en egen ressurs fra LINK Arkitektur. At LINK har involvert ulike organisasjoner, og samtlige tekniske fag i den universelle utformingen, har gjort at alle behov er tilrettelagt, forteller han.
Horvath-Magyar trekker frem at byggherren hadde en tydelig målsetning om at løsningene skal fungere for alle brukere. Det nye rådhuset skal både være inviterende og inkluderende.
− For å kunne holde fokus på løsningene på tvers av fagene, har vi i samarbeid med Stavanger Kommune, utviklet rollen UU-koordinator, sier Horvath-Magyar.
Hun fremhever at bygget skal være tilrettelagt for at alle, inkludert blant annet eldre, fremmedspråklige og funksjonshemmede. Samtlige som kommer til rådhuset skal få råd og hjelp på en enkel og effektiv måte.
− For å oppnå dette har vi samarbeidet med ulike ressursgrupper for å teste ut og gå igjennom alle de ulike løsningene. Det er viktig at alle føler seg inkludert, og at UU-tiltakene er så godt integrert i bygget og interiøret, at de oppleves som usynlige.
Rådhuset ble opprinnelig tegnet av byarkitekt Jan Jæger, og stod klart i 1963. Horvath-Magyar fremhever at byantikvaren har hatt et sterkt ønske om å bevare og løfte frem byggets sjel og særpreg.
− Bygget er verneverdig, noe av grunnen til at vi har bevart mest mulig av både arkitektoniske kvaliteter og karakteristiske trekk, forteller hun.
Hun presiserer at det spesielle med bygget er at det skal fungere godt for svært mange brukergrupper, og inneha mange ulike funksjoner. Bygget fungerer som arbeidsplass; for politikere, ordfører, administrasjon og drift, i tillegg til åpne møter, innbyggerservice og et seremonirom, tilføyer hun.
Tidlig i prosjekteringen ble det pekt på at rådhuset bør ha et synligere inngangsparti, og være eksponert mot byen, slik at det blir lettere tilgjengelig for alle.
− At bygget tidligere har vært lukket, med begrenset tilgang, var sannsynligvis årsaken til at mange ikke visste hvor rådhuset lå. Vårt arkitektonisk mål er at Rådhuset skal bli et viktig knutepunkt i byen, sier Horvath-Magyar.
− Derfor har vi gjort flere grep for å bedre tilgjengeligheten i bygget. I tillegg har vi fokusert mye på å beholde de mest karakteristiske elementene. Målet er å gjenskape 60-tallets stiluttrykk, som vi har kombinert med moderne materialer.
Horvath-Magyar fremhever at prosjekteringsgruppen har hatt stort fokus på gjenbruk igjennom hele prosessen. Vi har beholdt halvparten av den eksisterende bygningsmassen, som inkluderer interessante og særpregede elementer, bygningsdeler og materialer.
Hun trekker frem at bygget hadde flere «halve» etasjer og nivåer, som gjorde at heisen stoppet hele ni ganger på turen fra første til tredje etasje. Dette medførte at lavblokken måtte rives og gjenoppføres med en mer oversiktlig etasjestruktur.
− Vi har blant annet beholdt trappen i terrazzo. Dette er et veldig robust materiale, som samtidig bidrar til at stilen blir tilsvarende lik den opprinnelige. I tillegg til murstein og rekkverk, vil for eksempel pendel-lamper restaureres for å imøtekomme dagens tekniske krav. Veggteppene i kommunestyresalen, skal også føres tilbake.
Stavanger kommune har hatt mange diskusjoner om hvorvidt kunstverket Kunnskapens tre, av kunstneren Ellef Gryte, som hang på rådhusets fasade, skulle opp igjen eller ikke.
− Vi har tatt et valg om å restaurere Kunnskapens tre, som skal etableres på nybyggets fasade, for å skape gjenkjennelighet, informerer Larsen.
Abrahamsen avslutter med å trekke frem at det å håndtere SØK-prosessen i et så komplisert byggeprosjekt, har vært både krevende og lærerikt.
− Det er svært verdifullt at løsningene som vi har vært med på å utvikle, gir oss mer kunnskap og erfaring, som vi kan ta med oss videre i andre prosjekter, sier Abrahamsen.
Det nyeste bygget til Bulk Industrial Real Estate (Bulk) er et industribygg i Vestby på om lag 5800 kvadratmeter. Dette er det tredje og siste byggetrinnet for leietaker Elektroimportøren. Det siste byggetrinnet, som stod ferdig i slutten av 2023, fikk sertifiseringsnivå Good, med en score på 53 prosent.
– Det er vi godt fornøyd med, selv om vi ved relativt enkle grep kunne klart Very Good. Det som har vært mest nytt i den nye manualen for oss på byggherresiden er arbeidet med reduksjon av utslipp fra byggeplass og benchmarking på CO2 per kvadratmeter. Dette er ting vi helt klart skal utfordre oss selv videre på i prosjekter som kommer. Vi kommer også til å jobbe med å redusere energibruk i bygget, forteller Steen.
Prosjektlederen forteller at Bulk er godt kjent med sertifiseringsprosessen i BREEAM-NOR og at alle prosjektledere i Bulk er godkjente BREEAM-AP´er. Han forteller videre om sine viktigste lærdommer:
– Det aller viktigste er å være tidlig ute og sørge for at byggherre er tidlig involvert. Det er også viktig å sette seg inn i hva som faktisk kreves av dokumentasjon, som ofte er mindre enn mange tror. Det som er gøy med BREEAM er at det er håndfaste og konkrete ting vi jobber med. Det er enten eller på en del ting, og derfor heller ikke mulig å grønnvaske, sier Steen.
Bulk miljøsertifiserer alle deres nybygg over 5000 kvadratmeter.
– En miljøsertifisering gir ikke automatisk et bedre bygg, men det gir et bedre dokumentert bygg. For oss er BREEAM en bekreftelse og dokumentasjon på at vår standard "Bulk Modul" har gode miljøkvaliteter, forklarer Rune Bang, leder for prosjekter i Bulk.
Gyprocs fabrikk i Fredrikstad drives med ren vannkraft og produserer gipsplater 100 prosent karbonfritt. Resultatet er bærekraftige gipsplater med 65–75 prosent lavere avtrykk enn plater fremstilt på tradisjonelt vis.
Valget Veidekke nå har tatt betyr at de i fremtiden vil få et lavere CO2-avtrykk på sine byggeprosjekter.
– Veidekke skal gå foran og bidra til en klimanøytral og bærekraftig byggebransje. Da må vi tørre å ta valg som også utgjør en forskjell. Med Gyproc Klima kutter vi CO2- avtrykket på våre byggeprosjekter og bidrar til et bedre miljø, sier innkjøpssjef Ole Jakob Nes i Veidekke Bygg.
Strengere krav til byggeprosjekters klimaavtrykk, kombinert med myndighetenes krav om klimagassregnskap på materialer for alle store bygg, har ført til store endringer i bransjen de siste årene.
I Veidekke er klimaavtrykk noe man har vært opptatt av lenge, og man er hele tiden på søken etter nye muligheter til å skape små og store forbedringer sammen med andre. Valget av Gyproc Klima er derfor svært bevisst.
– I en tid der vi alle jobber for å få ned klimaavtrykket trenger vi aktører som går foran og viser vei. Gyproc har med sin helelektriske fabrikk vist at det er mulig å tenke innovasjon og bærekraft samtidig, og det er helt i tråd med hvordan vi jobber i Veidekke, sier Nes.
Ifølge en rapport om klimavennlige byggematerialer fra Asplan Viak for Enova SF, så utgjør gipsplater 9,1 prosent av CO2-avtrykket til et småhus og 3,3 prosent av en boligblokk.
For en aktør som Veidekke vil dermed byggets fotavtrykk bli bedre når de erstatter konvensjonell gips med plater fra Gyproc Klima.
Administrerende direktør i Gyproc, Andreas Fritzsønn er strålende fornøyd med at Veidekke tar dette valget, og sier samtidig at han merker et økt fokus på klimaavtrykk i bransjen.
– Vi trenger aktører som Veidekke som tør å tenke helhetlig og fremtidsrettet. Bærekraftige løsninger er fremtiden og helt nødvendig for at vi skal nå klimamålene. At det har kommet et krav om klimaregnskap på materialer for store bygg er et steg i riktig retning. Neste steg bør være at det kommer konkrete krav til hvilke klimafotavtrykk byggene skal ha, sier Fritzsønn.
Nordisk råds miljøpris hedrer i år bærekraftige bygg med spesielt fokus på transformativ (også kalt adaptiv) gjenbruksarkitektur og regenerativ arkitektur.
–Det finnes mange forbilledlige eksempler på bærekraftig og klimavennlig bygging i hele Norden. Priskomiteen for Nordisk råds miljøpris håper prisen kan være med på å sette dem på kartet og bidra til den offentlige debatten om hvor viktig det er at byggebransjens klimaavtrykk blir redusert, uttaler Hólmfríður Þorsteinsdóttir, leder for bedømmingskomiteen for Nordisk råds miljøpris.
Byggebransjen står i dag for cirka 40 prosent av det globale utslippet av CO2. I en tid med behov for økt byggevirksomhet er dette en uholdbar situasjon. I teksten som beskriver årets tema, legger priskomiteen spesiell vekt på forutsetningene vi gir videre til kommende generasjoner.
Innstillingsprosessen til Nordisk råds miljøpris er åpen, og alle kan derfor innstille kandidater til nominering.
– Vi håper å se innstillinger som favner både privatpersoner, lokale organisasjoner og store bedrifter, og prosjekter som prioriterer bærekraft- og klimahensyn i arbeidet sitt. Enten ved å teste nye måter å transformere eksisterende bygg og infrastruktur på, eller ved å bygge regenerativt, sier Þorsteinsdóttir.
Prisen tildeles en nordisk næringsvirksomhet, organisasjon eller person som på forbilledlig vis har klart å integrere hensynet til natur og miljø i sin virksomhet eller yrkesutøvelse, eller på annen måte har gjort en ekstraordinær innsats for natur og miljø. Den eller det som prisbelønnes, skal ha et nordisk perspektiv og ha sitt virke i Norden og/eller i relasjon til parter utenfor Norden. For årets tema gjelder at det er mulig å innstille både bygninger og infrastruktur.
Tidligere vinnere:
Nordisk råds miljøpris ble utdelt første gang i 1995 og har som formål å styrke bevisstheten om miljøarbeidet i Norden. Temaet for prisen skifter fra år til år. I 2024 er det bærekraftige bygg. Nordisk råd deler også ut en litteraturpris, en musikkpris, en filmpris og en pris for barne- og ungdomslitteratur. Med prisen følger 300 000 danske kroner.
På toppen av næringsbygget Økern Portal ligger det som er Nord-Europas største spiselige takhage. Den 7 000 kvadratmeter store takparken inneholder tusenvis av spiselige vekster, løpebane, treningsapparater, bikuber, sitteplasser og store arealer for dyrking av frukt, urter og grønnsaker.
– Vi ønsker alle velkommen til toppen av Økern Portal, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring, som eier bygget.
Visjonen for Økern Portal er å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø. Det mener Groven takparken er et godt eksempel på.
– Taket er åpent for alle, og er en arena for å dyrke grønnsaker og samhold, nyte utsikten og kanskje ta en treningsøkt i høyden. I tillegg fanger vegetasjonen opp regnvann og reduserer risikoen for flom, sier han, og legger til at takhagen ble besøkt av om lag 40 000 personer i fjor.
Takhagen ble for første gang åpnet i 2021, og i 2022 mottok Økern Portal to utmerkelser for innovativ bruk av takarealer; DOGA merket for design og arkitektur og Scandinavian Green Roof Award.
Det er bybonde og gartner i selskapet U.Reist, Erin Dumbauld, som ivaretar plantene. Hun forklarer at beboere i nærområdet kan ta del i dyrkingen gjennom et samdyrkelag.
– Tilbudet er veldig populært, og vi ser at mange som har vært med en sesong, melder seg på igjen. Vi har noen få ledige plasser igjen for årets sesong, sier Dumbauld.
Bybonden har jobbet som profesjonell gartner i mange år, både i Australia og USA. Hun mener takhagen på Økern Portal er nyskapende, og håper det etableres flere grønne tak i årene som kommer.
– Det er fantastisk at vi har så store arealer for å dyrke frukt, urter og grønnsaker. At takparken i tillegg er åpent for alle og fungerer som en arena for å bygge samhold og kunnskap om matproduksjon er helt unikt, sier hun.
Grønnsakene som dyrkes frem deles ut til medlemmene av samdyrkelaget og brukes av restaurantene i bygget.
Dumbauld forteller at barnehager og skoler inviteres opp i høyden for en annerledes dag i takåkeren.
– Det syntes barna er veldig moro. Skoler og barnehager bruker takhagen for både lek og læring, sier hun, og peker på «meitemarkhotellet».
– Det er en kompostinstallasjon, som viser barna hvordan meitemarken fråtser i planterester og danner ny næringsrik jord til resten av plantene på taket, sier hun og fortsetter:
– Gjennom to vinduer får barna se med egne øyne hvordan meitemarken arbeider med jorda. Det lærer dem om sirkulære kretsløp, altså at kompost og matrester kan skape næringsrik jord som er viktig for å lage nye grønnsaker.
Hun legger til taket har bikuber og at det i disse dager etableres informasjonsskilt der besøkende kan lære om takparken og viktigheten av planter og levende økosystem i byen.
– Vi gleder oss til en ny sesong med dyrking, kunnskapsformidling, trening og moro på taket. Alle er velkomne, avslutter Dumbauld.
Barnehager, skoler og andre undervisningsbygg er verst i klassen når det gjelder inneklima, viser en inneklimaundersøkelse fra 2023. Denne statistikken vil Harstad kommune til livs. Nå har Nord-Norge fått sin aller første svanemerkede barnehage, i nettopp Harstad.
– Investeringer i svanemerkede bygg som Sørvik barnehage inngår i Harstad kommune sitt klimabudsjett for 2024, sier Bengt Hyllestad, prosjektleder i Bygg- og eiendomstjenesten i Harstad kommune.
Sørvik barnehage ligger blant idylliske turstier og skiløyper. Nå kan den smykke seg med titlene Norges andre, og verdens nordligste, svanemerkede barnehage. Barnehagen har i dag 54 plasser og en total kapasitet på 72 plasser. 23. februar 2024 var det offisiell åpning av tre av de fire avdelingene.
I prosjektet i Sørvik barnehage ble GK hyret som leverandør av inneklimaløsninger og byggautomasjon.
Even Johansen, prosjektleder i GK, har jobbet med byggautomasjonen i barnehagen.
– Det har vært en entreprise som har involvert et tverrfaglig GK-team innen ventilasjon og byggautomasjon. Vi har levert løsninger som skaper godt inneklima og innemiljø – som ventilasjonsanlegg og automatikk for styring av ventilasjon, varmeanlegg, lysstyring og solavskjerming. I tillegg har vi levert et godt sentralt driftssystem, GK Cloud, som gir enkel styring og god kontroll over anleggene til personene som skal drifte bygget, sier Even Johansen.
Totalentreprenør i prosjektet har vært Peab Bjørn Bygg, med prosjektleder Hugo Gleditsch i spissen.
– For å lykkes med å oppnå kravene til Svanemerket sørget vi for å være svært tidlig ute med å beslutte byggeteknikk, løsninger og produkter. GK og øvrige tekniske fag har gjort en formidabel jobb med tidlig prosjektering og god oppfølging i byggeperioden. Det var prosjektet godt tjent med, sier han.
Svanemerket er en offisiell miljøsertifisering for produkter, tjenester og bygg i Norden. Til svanemerkede bygg stilles en rekke krav for å minimere byggets miljø- og klimafotavtrykk gjennom hele byggets livssyklus. Dette innebærer blant annet ressurseffektivitet, klimabelastning, lavt energiforbruk, godt inneklima, materialforbruk, avfallshåndtering, og en kvalitetssikret byggeprosess.
Ifølge FHI har inneklimaet i skoler og barnehager har stor betydning for helse, trivsel og lærling. Barn og unge er ekstra følsomme for eksponering av luftforurensning, for eksempel av virus og andre partikler. Dette gjelder spesielt de minste barna, som er dårligere til å unngå eksponeringssituasjoner, og har mer hånd-til-munn kontakt. Barn puster i tillegg inn mer luft i forhold til kroppsvekten sin sammenlignet med voksne.
Også blant voksne kan har kvaliteten på inneklimaet påvirkning på blant annet produktivitet og prestasjon, og kan bidra til helseplager som hodepine, tretthet, og økt risiko for astma. Ifølge inneklimaundersøkelsen gjennomført av Respons Analyse på oppdrag av GK i fjor, er inneklimaet generelt verst i undervisningsbygg og helsebygg. Av respondentene oppgir 2 av 5 ansatte i barnehager, undervisningsbygg, helsebygg og på sykehus at de har dårlig eller svært dårlig inneklima. Dårlig ventilasjon og feil innetemperatur oppgis som de største synderne for inneklimaet.
Det er også ventilasjon og romoppvarming som er den største energityven i barnehager, ifølge SINTEF. Ifølge statistikkene deres ligger det gjennomsnittlige årlige energiforbruket i en norsk barnehage på 200 kWh/m2. Totalt regnes imidlertid energiforbruket i skoler, barnehager og andre undervisningsbygg som moderat i forhold til sykehus og forretningsbygg, blant annet på grunn av lavere brukstid. Likevel er det alltid lønnsomt og bærekraftig å holde energiforbruket lavest mulig. Blant mange gode tiltak er inneklimaløsninger som for eksempel justerer luftmengde og temperatur etter faktiske målte behov svært viktige for energieffektivisering. Nettopp slike løsninger GK har levert til Sørvik barnehage.
– For best mulig energieffektivitet er anleggene behovsstyrte. Det vil si at ventilasjonen styres ut ifra om det er mennesker til stede eller ikke, og ut ifra hvor mye CO2 som finnes i rommet, forteller Johansen i GK.
– Samarbeidet med GK, Harstad kommune og stiftelsen Miljømerking var svært vellykket. Sammen klarte vi å levere en flott barnehage – og det før sluttfristen, avslutter Gleditsch i Peab Bjørn Bygg.
Samtidig har ikke Hyllestad og Harstad kommune tenkt til å se seg tilbake.
– Pågående prosjekter med Svanemerket er Nordsida skole og en ny turn- og kampsportshall. I sistnevnte har vi brukt deler av Svanemerket da slike bygg ennå ikke kan Svanemerkes. Fremover skal vi satse på Svanemerkede bygg der det er mulig, Vi er stolte av kommunens satsning på miljøvennlige bygg, og kommer til å basere oss på Svanemerkede bygg der det er mulig, slik at vi kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene, avslutter Hyllestad i Harstad kommune.
Et kunstverk på 800 kvadratmeter med gjenbrukt stein fra hele Norge skal nedfelles foran Høyblokken og A-blokken, og bli kunst som folk både kan se og stå på i det nye regjeringskvartalet.
– Jeg liker ideen om at hele landet blir representert i et kunstverk for hele landets regjeringskvartal. Det innbyr til engasjement og deltakelse, og byr på gjenbruk i en kjempestor steincollage. Det blir spennende å se den ferdiglagte løsningen, sier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg.
Jumana Manna er oppvokst i Jerusalem, bor og arbeider i Berlin og er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo. Foto: Foto: Niklas Hart/KORO
I kunstkonkurransen om bygulvet i regjeringskvartalet i fjor kåret KORO (Kunst i offentlige rom) forslaget «Substitute» av Jumana Manna til vinner. Nå legger den palestinske kunstneren sine hender på verket – og det i en låve på Lier.
Alle landets kommuner har fått invitasjon til å komme med bidrag til det særegne bygulvet. De donerte steinene som blant annet kommer fra fortau, broer, murer og bygninger, vil tilføre bygulvet et innslag av uregelmessighet og variasjon i størrelse, farge og form.
Før steinene ankommer låven på Lier er de innom Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg som sørger for at samtlige steiner har en tykkelse på 12 centimeter. På låven legger Jumana Manna et gigantisk puslespill av stein. Hun prøver seg fram, flytter på stener og utformer verket gradvis med bakgrunn i skisser og med gamle og nye ideer.
– Det er fantastisk å se verket begynne å ta form. Å kunne stå på det og kjenne energien fra komposisjonen og steinene, det er veldig spesielt, sier Jumana Manna.
For å lage verket må tusenvis av kilo med stein flyttes med stor presisjon. Det er et arbeid kunstneren ikke gjør alene. Hun har med seg erfarne håndverkere fra regjeringskvartalsprosjektet.
– Det er jo utfordrende og annerledes jobb. Vi snaker om tungt håndverk. Honnør til Agaia, vår entreprenør på uteområdet i det nye regjeringskvartalet, som legger inn kraft og samarbeid i dette kunstprosjektet, sier prosjektdirektør Bringedal.
Når kunstverket er komponert og ferdiglagt på låven, vil hver stein bli merket og pakket ned. Deretter vil montasjen på 800 kvadratmeter bli fraktet til Oslo og puslet sammen igjen på Johan Nygaardsvolds plass – mellom A-blokken, Høyblokken, den gamle Lindealleen og Akersgata. Bygulvet og kunstverket skal på plass i løpet av 2025.
På KORO sine nettsider kan du lese mer om kunsten i det nye regjeringskvartalet.
Byggingen av det nye regjeringskvartalet pågår for fullt. Bygulvet og kunstverket på Johan Nygaardsvolds plass er en del av byggetrinn 1 som hadde oppstart i januar 2021 og som skal ferdigstilles i løpet av 2025.
Byggetrinn 1 inkluderer blant annet rehabilitering av Høyblokken og bygging av A-blokken, D-blokken og kjeller.
Allerede tidligere i 2023 innviet Rockwool den første elektriske lastebilen som skulle gå denne strekningen. Innvielsen ble gjort i fabrikkens egen bakgård, med taler fra daværende ordfører i Moss Hanne Tollerud, Miljøstiftelsen Zero ved Ingvild Kilen Rørholt samt nøkkelpersonell fra Rockwool. Lastebilen har gått sømløst gjennom byen siden den gang, og nå har ytterligere en elektrisk lastebil ankommet og påbegynt samme strekning. Strekningen betjenes av to lastebiler som går parallelt om hverandre 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, hele året.
Hver dag transporteres store mengder Rockwool isolasjon mellom fabrikk og utenombys lagring, og totalt utgjør dette ca 127 000 kilometer per år. Om det legges til grunn 2,64 kg CO2 per liter diesel og nevnte strekning, så spares miljøet for 151 tonn CO2 i året ved å elektrifisere denne strekningen. Dette er betydelige mengder som bidrar til det nasjonale arbeidet med reduksjon av utslipp fra transport-segmentet.
– Når transportsegmentet står inne for omtrent en tredjedel av det totale utslippet av klimagasser i Norge, så er en slik omlegging som vi har gjort her riktig i henhold til tiden vi lever i der vi er nødt til å redusere utslippene på alle segmenter. Vi er ikke førstemann ute med dette tiltaket, men vil allikevel benytte muligheten til å oppfordre alle i bransjen til å gjøre det samme, sier Håvard Sveahaugen.
Michael Rasmussen, logistikkdirektør i Rockwool Nordics, mener at omveltningen av transportbransjen fremdeles er i et tidlig stadie, men at det er viktig å teste ny teknologi og skaffe seg nyttig erfaring.
– Vi har jobbet med grønn transport lenge, men transportbransjen er fremdeles under utvikling og det finnes per i dag ingen optimal løsning som lever opp til alle våre krav, sier Michael Rasmussen som også påpeker at det er nettopp derfor det har vært viktig for Rockwool å arbeide direkte med de transportselskapene som ligger i forkant på dette området.
Leveranser til og fra prosjekter innen byggebransjen foregår ofte over lengre, sporadiske og uforutsette ruter.
– Elektrifiseringen er ikke helt klar for å møte byggebransjens behov for alle områder, men derimot for kortere og kjappe strekninger fungerer dette bra. Vår transportetappe i Moss har nå blitt erstattet med 100 prosent fornybar elektrisitet og vi kan konstatere at dette fungerer utmerket, sier Rasmussen.
Fra tidligere har RRockwool investert i lastebiler på biogass som går videre fra Vanem distribusjonslager i Moss til videredistribusjon i Oslo området.
Det er ikke bare reduksjon av utslipp av drivhusgasser som har drevet Rockwool til å investere i el-transport.
De nye lastebilene vil også bidra til mindre trafikkstøy Moss, samt på fabrikkområdet.
– Da både produksjon og lager holder til i Mosseregionen har vi en stor vilje til å ta så mye hensyn til lokalbefolkningen som mulig. Lastebilen går gjennom Moss sentrum døgnet rundt, året rundt, og det er derfor viktig å minimere vår påvirkning på nærmiljøet og naboer i området. De nye lastebilene avgir helt klart mindre støy og vibrasjoner, samt mindre lokal luftforurensning i byen, avslutter Rasmussen. Han avslutter med å påpeke at tiltaket er i tråd med den omfattende elektrifiseringen av fabrikken i Moss.
SE BLADARKIV