Den ledende danske produsenten av oppbyggingssystemer, Knudsen Kilen, gikk i fjor over til å fremstille sine nivelleringsprodukter av industrielt gjenvunnet LD-PE-plast fra næringsmiddelindustrien. Nå tar bedriften neste steg med offentliggjøringen av EPD-er, som sikrer sporings- og dokumenterbarhet på de primære produktene til gulvoppbygging.

– Vi vil gå først og ta ansvar ved å arbeide for mer miljøvennlige og sporings- og dokumenterbare løsninger i byggebransjen. Med EPD er vi med på å sikre at våre norske kunder oppfyller dokumentasjonskravene i bygget, og at de trygges i valget av materialer, sier Henrik Lund, som er salgs- og markedssjef hos Knudsen Kilen.

I samarbeid med Sweco, Europas ledende rådgivende arkitekt- og ingeniørfirma, har Knudsen Kilen nå utarbeidet EPD-er på cirka 70 prosent av porteføljen, deriblant de mest solgte produktene sine. Samtidig jobber bedriften for raskest mulig å få utarbeidet EPD-er på det som gjenstår.

Miljøbevisst byggebransje

EPD-er dokumenterer et byggemateriales miljøpåvirkning og livssyklusvurdering fra utvinning av råvare over produksjon til transport og salg. Det er opplysninger som kan være avgjørende for om et produkt kan inngå i et bærekraftssertifisert bygg eller ikke.

– Det grønne skiftet er godt i gang i byggebransjen, og vi vet at Norge har svært strenge bygningsforskrifter i forhold til energieffektivitet i bygninger i Europa. Derfor er det viktig at det er åpenhet om materialene, og at vi som produsent også er fremtidsorientert med tanke på at produktene ikke bare lever opp til kravene akkurat nå, men også mange år fremover, sier Henrik Lund, som vektlegger at Knudsen Kilen bevisst har hatt fokus på å utvikle produkter som også kan imøtekomme fremtidige innstramninger:

– Innstramningene i bygningsreglementene i Norden har hatt en kjempeeffekt på hvordan byggebransjens aktører jobber med å få ned miljøavtrykket sitt – blant annet i valg av byggematerialer. Samtidig har mange et fremtidsperspektiv som betyr at de ønsker å gjøre mer enn det reglementene foreskriver.

100 prosent gjenvunnet plast

EPD er Knudsen Kilens siste initiativ i bedriftens arbeid med å ligge foran utviklingen. I fjor foretok man den hittil største endringen ved å gå over til 100 prosent industrielt gjenvunnet LD-PE-plast fra næringsmiddelindustrien i produksjonen.

– Vi nekter å gå på kompromiss med kvaliteten, jevnheten og levetiden på produktene våre, og etter at vi gikk over til gjenvunnet plast, er vi fremdeles i stand til å både dokumentere de samme egenskapene og en levetid på over 75 år på våre produkter, sier Henrik Lund.

Med gjenvunnet plast har det lykkes Knudsen Kilen å senke CO₂-avtrykket med 75 prosent sammenlignet med et tilsvarende produkt av nytt råvaregranulat, hvilket tilsvarer en reduksjon på 468 kilo CO₂ per 100 kvadratmeter gulv.

– Man skulle tro det er gårdeiere som er mest opptatt av klimautslipp i næringsbygg, men det er faktisk leietakerne. For de store leietakerne, rådgiverne, som ikke produserer og selger noe, utgjør utslipp knyttet til leieforholdet en stor andel av leietagers totale utslipp, sier Anna Ranmarker, leder bærekraft eiendomsforvaltning i Malling.

Før man setter inn klima- og miljøtiltak i næringsbygg bør man få kontroll på og oversikt over energiforbruk, vannforbruk og avfallshåndtering. Det vil gjøre det enklere å måle effekten av tiltakene. I tillegg vil det gi en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til lignende eiendommer.

– Grovt sett kan man si at gamle førkrigsbygg i Oslo sentrum hadde et forbruk på 300 kilowattimer per kvadratmeter per år. De fleste er rehabilitert, slik at de nå forbruker 200 kilowattimer. Nye bygg har gjerne et energiforbruk ned mot 100 kilowattimer, sier Ranmarker.

Driftstiltak er nøkkelen

Med effektive tiltak har gamle verneverdige bygg kommet ned på rundt 120 kilowattimer per kvadratmeter årlig. Det er mye å hente på å gjøre riktige tiltak, særlig på energiforbruk, som utgjør den desidert største utslippsposten.

– Å jobbe med driftsoptimalisering og tekniske anlegg er en del av nøkkelen. Mesteparten av energiforbruket er relatert til drift av felles tekniske anlegg og varmeproduksjon. Energiforbruket fra lys, stikk og datamaskiner utgjøre kun en liten andel av det totale forbruket på bygget, sier Ranmarker.

For å redusere forbruket bør man gjennomføre driftstiltak, stenge av anlegg og ventilasjon i ferier og om natten, og generelt ha god styring på de tekniske anleggene. Ytterligere reduksjoner krever større investeringer, som å skifte ut eldre, mindre energieffektive anlegg, etablere varmepumpe og løsninger for gjenvinning av varme. Lokal fornybar energi som solstrøm gir også stor effekt.

– Man kan i tillegg gjøre isolerende tiltak på bygningskroppen, som å skifte til energieffektive vinduer eller isolere tak og fasade. Tiltak på selve bygningskroppen er kostbare, og energibesparelsen vil ofte ikke veie opp for investeringskostnaden. Slike tiltak bør derfor gjennomføres som en del av en større rehabilitering eller oppgradering av eiendommen. Det samme gjelder ved investering i vannbesparende utstyr, sier Ranmarker.

Utfordrende smartmarked

Mange bygg får installert smarte løsninger som blant annet skal bidra til energireduksjon. Disse er ofte kompliserte, dyre og vanskelige å drifte, selv i nybygg, mener Ranmarker.

– Vi drifter mange nye bygg med høy grad av digitalisering, der mange av funksjonene ikke fungerer. Markedet er under utvikling og fortsatt noe umodent, og det er bare noen få – de store aktørene – som har penger og ressurser til å teste ut og implementere løsninger som bidrar til en reel merverdi, sier Ranmarker.

God avfallshåndtering er et av miljøtiltakene det er mest krevende å jobbe med på bygg i drift, da dette er avhengig av at menneskene som håndterer avfallet gjør det riktig. Men her er det positive endringer på gang, blant annet fordi avfallshåndtering er blant punktene leietakere må gjøre tiltak på i forbindelse med miljøsertifisering.

– Å kaste mindre og sortere bedre er utfordrende også fordi det er mange feilkilder. Et av tiltakene kan være å innføre søppelsortering på kontorene eller droppe søppelkasser ved hver enkelt pult. Det er også viktig at søppelsorteringen på kontorene gjenspeiler det som er i søppelrommet, og at renholderen kaster det der det hører hjemme. Avfallshåndtering må fungere i alle ledd av kjeden, sier hun.

«Spark bak» med strømpriser

Axel Christian Grelland er energirådgiver og miljøleder i Borg Forvaltning. Han forteller at både leietakere og eiere har blitt mer opptatt av en mer ressurseffektiv og klimavennlig drift.

– Mange fikk et «spark bak» med strømprisene som var i 2022–2023. Når strømprisene dobler seg, vil energitiltak bli dobbelt så lønnsomme. Omdømme spiller også en rolle, sier han.
Det viktigste tiltaket for en energi- og ressurseffektiv drift på næringseiendommen er å tilpasse driften etter behovene til virksomheten. For en butikk som er åpen fra åtte til seks er det ikke nødvendig å la tekniske anlegg, lys og varme surre og gå de øvrige 14 timene i døgnet.

– Man må tilpasse driften av lokaler og eiendommen til bruken. Da er god styring avgjørende, sier Grelland.

Grelland peker på at det finnes mange smarte løsninger for styring av temperatur, lys og annen strømbruk. Men smart styring er et komplisert felt med mange tilbydere.

– Det finnes utstyr fra sikkert hundre leverandører, noe som gjør det komplisert. Jeg vil si at vår største utfordring er den store mengden forskjellig typer smart utstyr. På hver eiendom må vi bli kjent med utstyret for å få til hensiktsmessig styring av luft, varme og lys. Ofte er det krevende å settes seg inn i og ta i bruk de ulike systemene, sier Grelland.

Varer inn – avfall ut

Et område med potensiale for miljøgevinst på næringsbygg er avfallshåndteringen. Her er det mye å hente, mener Axel Grelland.

– Mange bygg har lav sorteringsgrad og store avfallsstrømmer. Det er å kaste penger ut av vinduet. For mange vil det være positivt å jobbe med avfall, fordi det er lett å få til forbedringer, det oppleves bra og det er et fint tema å kommunisere med leietakere om. Mange vil tilpasse løsninger til sine lokaler, men det er viktig å se bygget og eiendommen under ett, sier han.

Grelland peker på at avfall ikke bare handler om det som skal kastes, men at man også må se på avfallshåndteringen oppstrøms.

– Det meste av avfallet i næringsbygg har blitt transportert dit gjennom vareleveranser. Det bør i større grad stilles krav til leverandører om for eksempel ordninger som gjør at avfall kan gå retur via dem, sier Grelland.

– Vi arbeider med bærekraft på flere plan. Som stor innkjøper av varer og tjenester i Norges nest største næring skal Statsbygg være en pådriver for bærekraftig utvikling i bygge- og eiendomsnæringen, sier Rune Solheim, direktør drift og vedlikehold i Statsbygg.

Statsbyggs overordnede ambisjon er en reduksjon på 30 prosent av klimagassutslipp frem mot 2020–2025. Måltall for eiendomsdriften er kutt på fire prosent hvert år, men Solheim sier at de har et ønske om å overoppfylle kravet.

– For å nå målene er vi opptatt av reduksjon i CO2-utslipp, av kjøpt energi, avfallssortering og ombruk av materialer og utstyr. Her har vi etablert en ombrukssentral. I tillegg kommer involvering med gode driftskonsepter og innspill til driftsvennlighet i tidligfase på prosjektene, sier han.

Statsbygg har drøyt 2300 bygninger i porteføljen, fordelt på næringsbygg, museer, sykehus og andre lokaler til statlige virksomheter. Solheim mener Statsbygg, i kraft av å være statlig forvaltningsbedrift, har et særlig ansvar for å jobbe systematisk med bærekraft og naturmangfold. Som eksempel trekker han fram at de bruker eiendommer som referanse og at de er bevisste på kunnskapsdeling i organisasjonen.

– Gamlehaugen i Bergen og Åna fengsel er slike referanseeiendommer. Dette er tiltak som vekker entusiasme i organisasjonen. Vi har også et godt samarbeid om alternative energikilder, somsolceller, sjøvanninntak, brønner og fjernvarme, sier han.

Miljøvekting

Statsbygg har flere tiltak som skal sørge for at drift og vedlikehold av bygg og eiendommer er mest mulig bærekraftig. Blant annet vekter de miljø i anskaffelser og setter kvalifikasjonskrav til leverandørene, eksempelvis om fossilfrie verktøy og digitale løsninger på befaringer. Valg av driftskonsepter, tidlig deltakelse i byggeprosjektene og fokus på driftsvennlighet spiller også inn.

– God planmessighet er ikke bare mer økonomisk, det reduserer også klimagassutslipp, sier Solheim.

Han trekker frem at driftsplaner og synkronisering av lovpålagte tjenester og innmeldte behov gir mindre transport og at langsiktige vedlikeholdsplaner gir større forutsigbarhet. Det er også viktig å ha kontroll på tilstanden, slik at riktige komponenter kan skiftes til riktig tid.

– Her befinner vi oss på startstreken. Vi er avhengige av bedre datafangst og kontroll på bruken.

Datagrunnlag

Trekanten mellom tett bygg, ENØK-tiltak og et godt samarbeid med brukerne av bygget er en suksessfaktor. Solheim peker på viktigheten av å være en strategisk rådgiver i driften.

– Samarbeidet kan være tilrettelegging for bedre sortering, riktig bruk av arealer styring av luft og varme med mer.

– Er ny teknologi med på å bidra til mer bærekraft?

– Absolutt, men vi er ikke helt der at i høster de store gevinstene ennå. Etter hvert som vi får mer data vil vi i større grad kunne ta beslutninger basert på datakvalitet, sier han.

Bærekraft er et tema som gir enhver bedrift dilemmaer. Statsbyggs avdeling for digitalisering og utvikling koordinerer alle teknologiinitiativ på bakgrunn av innleverte forretningscaser fra aktuelle avdelinger.

– Vi ønsker å være i forkant, men det er viktig å systematisere initiativene slik at vi ikke blir en «popcornorganisasjon», sier Solheim.

– Kan klimatiltak gå på bekostning av faktorer som økonomi, fremdrift og kvalitet?

– Ikke egentlig. Med relativt høye energipriser og etter hvert knapphet på energi, er klimatiltak som regel en lønnsom investering. Vi ser også at våre leverandører pusher og er positive til at vi setter krav i utlysningene til bærekraft. Således kan en hevde at krav om bærekraft i leveransen premierer de seriøse tilbyderne.

Bruke eksisterende bygg

Noen bygg i Statsbygg portefølje er nye, andre er gamle. Bygg i ulik forfatning gir ulike utfordringer knyttet til bærekraftig forvaltning.

– De viktigste bærekrafttiltakene vi kan gjøre er å ta vare på og bruke eksisterende bygg på en hensiktsmessig måte. Ved flere av byggene er det flere forhold som spiller inn. Vi har et godt samarbeid med vernemyndighetene, samt en seksjon for kulturminne i Statsbygg. Vi er opptatt av å ta vare på eksisterende bygg, noe som kan gi en positiv miljøgevinst. Klimaregnestykke på nybygg versus gjenbruk må også ta opp i seg den videre bruken av etablerte bygg. Vi må derfor samarbeide med vernemyndighetene om gode rammer for tiltak slik at byggene står seg i mange år fremover.

Skal være en pådriver

Public Property Invest AS (PPI) foretok i fjor det som den gang ble omtalt som det største bærekraftslånet i eiendomsbransjen. Administrerende direktør Morten Kjeldby forteller at eiendomsselskapet har som mål å være en pådriver innen bærekraftig eiendomsforvaltning.

– Vi skal være en ansvarlig eier, drifter og utvikler av eiendom med den norske stat og kommune som leietakere. Helt sentralt i vår strategi, står målsettingen om at samfunnet i større grad bør rehabilitere og heve eksisterende bygg, i stedet for å bygge nye. Det utløser et mye større CO2-fotavtrykk å bygge nytt, fremfor å rehabilitere. SINTEF har dokumentert forskjellen gjennom rapporten "Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede", der besparelsen ved rehabilitering kontra nybygg anslås å ligge på mellom 50–66,7 prosent.

Innenfor området klima og miljø har PPI satt som mål å miljøsertifisere byggene i tråd med BREEAM In-Use for driftsfasen, der de første 14 tas i inneværende strategiperiode. Selskapet som organisasjon ble sertifisert i henhold til Miljøfyrtårn av Eco-Lighthouse Foundation i desember 2023.

– Vi har som allerede kartlagt energibruk, vannforbruk og avfallssortering i alle våre bygninger, etablert et nullpunkt for disse KPI-ene (base-line) og vil årlig rapportere på utviklingen for disse og andre vesentlige emner i porteføljen. Vi har etablert to ulike energioppfølgingssystemer for porteføljen, som automatisk samler inn data fra strøm-, fjernvarme- og kjølemålere for å overvåke disse faktorene, optimalisere i driftsfasen og sikre nødvendig fremdrift og måloppnåelse, sier Kjeldby.

– Resultatene brukes som en del av beslutningsgrunnlaget for å ta frem en strategi for bærekraftig eiendomsutvikling av det enkelte bygg. Og vi bruker dyktige, eksterne konsulenter for å finne ut hvilke tiltak som vil gi de mest bærekraftige løsningene, samt de beste resultatene på kort, mellomlang og lang sikt.

– «Netto nullutslipp» av klimagasser innebærer at man enten stopper alle utslipp – eller ved at gjenværende utslipp oppveies på ulike måter. Det er ikke mulig å drifte en næringseiendom med null utslipp av klimagasser, så derfor anbefaler vi en strategi der man systematisk reduserer CO2-avtrykket gjennom konkrete tiltak i porteføljen, forteller Kjeldby.

I møte med økende krav og større oppmerksomhet om bærekraftig og klimavennlig byggenæring, er økt kompetanse et helt sentralt virkemiddel. Grønn kompetanse og bærekraft er på full fart inn i læreplanene på videregående skoler landet rundt, men det er også behov for å styrke kunnskap og kompetanse hos fagarbeiderne i bedriftene, både blant de som har jobbet noen år og veteranene, påpeker Per Skau, som er faglig sekretær i Fellesforbundet.

– For å sørge for at vi bevarer konkurransekraften må arbeidskraften ha bred og relevant kompetanse. De må ha påfyll av kompetanse slik at vi også i fremtiden har verdens beste fagarbeidere, sier Skau.

Ønsker standardprogram

Det kreves omstillinger i byggenæringen for at klimamålene i Parisavtalen skal oppfylles. Skau trekker frem flere punkt det er viktig å styrke.

– I byggebransjen er det mye avfall, så avfallshåndtering må ligge i ryggmargen helt fra ledernivå. Bransjen trenger kunnskap om energibruk både under oppbygging og i byggets levetid. Byggebransjen er spesiell fordi hvert bygg som settes opp er nytt. Da må kompetansen for å løse det på en bærekraftig måte ligge i bunnen. Jo mer kompetanse, jo mer forståelse, sier Skau.

Det nytter ikke å tenke «gammeldags», påpeker Skau. Den selvstendige fagarbeideren må selv være med i omstillingen og opparbeide seg kunnskap, ikke bli fortalt ovenfra hva som må til. Et av virkemidlene er bransjeprogrammet, et trepartssamarbeid for utvikling av kompetansetilbud innen de forskjellige bransjene – hvor partene har stor innflytelse. I bransjeprogrammet jobber partene i arbeidslivet sammen for å utarbeide moduler som fagarbeidere kan gjennomføre for å øke kompetansen innenfor en rekke fag.

– Bransjeprogrammet er en suksess, men det er på mikronivå. Vi ønsker modellen bransjeprogrammet bygger på som standardprogram for alle bransjer. Fagfolk trenger etterutdanning på det grønne skiftet, som man kan ta når det passer, og som er tilpasset bransjen, sier Per Skau.

Etterutdanning + jobb

Via bransjeprogrammet lyste Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i fjor ut midler til utvikling av utdanningtilbud for industri- og byggenæringen. Det er fire hovedpunkt knyttet til bærekraft som er i ferd med eller allerede satt ut i live på utdanningsinstitusjoner rundt om i landet: helhetlige energisystemer, energirådgiver, praktisk ombruk og sirkulær økonomi og planlegging av sirkulære bygg.

– Sirkulær økonomi og ombruk er i gang i Bergen, det blir spennende å se hvilke erfaringer de gjør seg, og om de får tatt kunnskapen i bruk. Målet med modulene er å øke produktiviteten, omstillingsevnen og kunnskapen både i bedriftene og for den enkelte. Det er viktig at det som tilbys er effektivt og ikke for langvarig. Vi må senke terskelen for å ta etter- og videreutdanning, og gjøre det lettvint å gjennomføre for folk i arbeidslivet, sier Kjetil Tvedt, som er kompetansedirektør i NHO Byggenæringen.

Krevende kuttmål

Frem til 2030 er NHO Byggenæringens mål å kutte utslipp med 55 prosent.

– Det er krevende å få til, og mange må trekke i samme retning. Og det er helt avgjørende at fagfolket har forståelse og teknisk innsikt for å søke mot nye løsninger. Alle må omstille seg, og noen er lenger fremme i skoen enn andre. Kravene fra kundene gjør at en må rigge seg. Jeg opplever at de fleste er åpne for det, både de som er gamle i gamet og de ferskere, sier Tvedt.

Han peker på at fagarbeiderne er helt sentrale i det store arbeidet som ligger i å kutte klimagassutslippene.

– Fagarbeidere må ha kompetanse til å utføre de faktiske oppgavene, og til å forstå den nøkkelrollen de har i bidra til å kutte utslippene. Internopplæring i bedriftene foregår kontinuerlig, men det er også stort behov for formelle utdanningsløp i form av etter- og videreutdanning for å øke kompetansen og sikre en bærekraftig byggeindustri, sier Kjetil Tvedt.

Gjennom rehabiliteringen av LINK Arkitekturs egne lokaler i Bergen, håper vi nå å finne suksessoppskriften som kan gjøre eksisterende bygg landet rundt til miljøvinnere.

– Vi har vært leietaker i Dreggsallmenningen 10–12 her på Bryggen i snart 20 år. For et par år siden begynte lokalene våre å bli for små. Valget stod derfor mellom å finne oss et nytt sted eller å få med huseier på en bærekraftig oppgradering, sier leder i Bergen, Håkon Iversen.

Snur ROT på hodet

Da en av byggets øvrige leietakere bestemte seg for å flytte, ble forholdene lagt til rette for en rehabilitering av bygget fra 1974.

– Vi bestemte oss for å ta grep og nå gjøre bygget klart for de neste 50 årene, sier styreleder i eierselskapet, Dreggsallmenningen 10–12 AS, sivilingeniør Atle Sundal.

Sammen med en rekke rådgivere fikk LINK Arkitektur i oppgave å foreslå hvordan bygget på best mulig måte kan rehabiliteres til et kontorbygg som tilfredsstiller både dagens og fremtidens leietakerbehov på en kostnadseffektiv måte. Underveis i prosessen har vi utarbeidet en helt ny tilnærming og metodikk for rehabilitering av eksisterende kontorbygg.

– Da vi begynte å jobbe med dette prosjektet, opplevde vi at etablert metodikk kom litt til kort. Vi så derfor behov for å utvikle ny tilnærming til denne typen prosjekter, sier Iversen. Han viser til at prosjektet er en del av ROT-markedet, et marked som handler om rehabilitering, ombygging og tilbygg.

– Vår nye tilnærming har vi kalt TOR. Det handler om å transformere, ombruke og resirkulere. Tilnærmingen er altså snudd på hodet og utgangspunktet er at vi skal ta vare på og gi nytt liv til eksisterende bygg. Våre egne lokaler på Dreggsallmenningen, er nå en levende pilot for hvordan dette kan gjøres på best mulig vis, sier Iversen.

Vårt eget kontor som pilot

Leder for prosjektet i LINK Arkitektur er Ingeborg Hopland Nestås, gruppeleder for interiørarkitektene i Bergen.

– Det enkleste hadde kanskje vært å rive alt innvendig og så bygge det opp igjen på nytt, noe overaskende mange fortsatt gjør. I dette prosjektet gjør vi imidlertid akkurat det vi anbefaler våre kunder i lignende situasjoner å gjøre; å ta vare på og bruke så mye som mulig av byggets materialer om igjen. Selv om byggene fra denne perioden kanskje har litt mindre materialer til gjenbruk, finner vi gode løsninger, sier Hopland Nestås.

Hun forteller at det finnes mange kontorbygg i denne kategorien.

– I hver bygd og by står det små og mellomstore, litt anonyme, kontorbygg fra 60-, 70- og 80-tallet. For mange av dem begynner behovet for oppgraderinger for alvor å melde seg, men gårdseiernes bekymring rundt kostbar totalrehabilitering setter ofte en stopper for å sette i gang, fortelle Hopland Nestås.

Så hvordan kan de løfte byggene sine, uten å sitte igjen med tomme kontoer til slutt?

– Nettopp dette, er noe av det vi finner ut av i rehabiliteringen av Dreggsallmenningen 10–12. Dette er derfor et viktig prosjekt for oss. Det vi lærer i arbeidet med våre egne lokaler, blir i neste runde gode råd til våre kunder i tilsvarende situasjon, sier Hopland Nestås.

Er prosjektet kostnadseffektivt?

Prosjektet er nå i en gjennomføringsfase, etter en lang periode med planlegging. Foreløpig kostnad for rehabiliteringen av bygget på 7500 kvadratmeter er estimert til 75 millioner kroner. Da er et påbygg på toppen, på cirka 500 kvadratmeter inkludert. Samlet gir det en estimert kvadratmeterkostnad på cirka 10 000 kroner for hele prosjektet. Bygget vil da fremstå som et moderne kontorbygg og det blir løftet til energiklasse B, samt at det får en BREEAM Very Good-sertifisering.

– Sammenlignet med en rekke rehabiliteringsprosjekter, er dette kostnadseffektivt. Vi har sett flere eksempler på at en rehabilitering kan koste omtrent like mye som å bygge nytt, og da er det gjerne snakk om en kvadratmeterpris som er både tre og fire ganger høyere, sier Hopland Nestås.

– Vi tror derfor at de grepene som nå gjøres i Dreggsallmenningen, og den metodikken vi har utviklet, kan vise vei for hvordan tilsvarende prosjekter kan gjennomføres andre steder, sier Håkon Iversen.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hadde det vært en offisiell konkurransegren, ville vi kunne være svært stolte over hva vi får til. 27. juni er jeg invitert til å dele våre medlemmers miljøprestasjoner på en stor internasjonal konferanse i London. Som medlem av World Green Building Council med 80 søsterorganisasjoner fra hele verden, får Grønn Byggallianse (Norwegian Green Building Council) her anledning til å vise fram flotte norske prosjekter, ikke bare for Europa, men for hele verden.

Noe av det jeg også er bedt om å dele, er norske byggeieres vilje og engasjement til å signere de 20 strakstiltakene, som startet med strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050. 78 private og syv offentlige eiendomsselskap og forvaltere har siden 2016 forpliktet seg til å gjennomføre minst ti av disse strakstiltakene. Mange har gått videre til straktiltak 2.0 og Grønn Byggallianse følger opp alle som har signert med møter og dialog. For å få lov til å tilslutte seg de siste ti, må selskapet dokumentere at de første ti er innarbeidet i selskapets strategi, og selskapene er alltid med rette stolt av hva de har fått til. Det har vært veldig inspirerende å følge engasjementet og viljen hos alle til å bidra til det grønne skiftet. I god norsk sportsånd har det utviklet seg til en konkurranse blant selskapene i å signere og gjennomføre.

Strakstiltakene er tiltak på selskapsnivå, men innsatsen resulterer i flotte prosjekter. På BREEAM-konferansen vår 12.juni delte vi for første gang ut priser til BREEAM-prosjekter. The Plus utviklet av Vestre på Magnor fikk prisen for årets nybygg, og Bergen rådhus mottok prisen i kategorien rehabilitering. Varmt gratulerer! De andre nominerte kandidatene Spor X utviklet av Vestaksen i Drammen, ALO-bygget utviklet av R. Kjeldsberg i Trondheim, Kommunegården i Sandvika utviklet av Bærum kommunale pensjonskasse og Stortorvet 7 utviklet av Schage Eiendom i Oslo, er også imponerende prosjekter som jeg stolt kan vise frem i London.

Det som kjennetegner alle prosjektene, er en helhetlig tilnærming. Det er gjennomført ambisiøse tiltak for lave klimagassutslipp, energisparing og bevaring av materialressurser og natur, men også tiltak for å oppnå høy trivsel og komfort.

Det er ikke minst imponerende å se hva rehabiliteringsprosjektene har fått til. Disse prosjektene kan vise til store klimagassreduksjoner både ved å ta vare på materialer og redusere energibruken drastisk. Juryen skriver om Bergen rådhus: «For å lykkes med klimaomstilling må man lære å elske de «mindre pene» byggene. Det var sterke krefter som ønsket dette bygget revet, og det krever mot å stå opp for miljøet i en slik kamp. Dette prosjektet er et glimrende forbilde for veien samfunnet må gå fremover.»

Vi vet vi må bygge mindre nytt og ta bedre vare på det vi har og da trenger vi forbilder.
Andre flotte rehabiliteringsprosjekter å la seg inspirere av er Smedvig Eiendoms bygg Innoasis i Stavanger, Grev Wedels plass 9 til Storebrand Eiendom i Oslo, Markeveien 1B til DnB Livsforsikring i Bergen eller Sofienberggata 7 til Boligbygg Oslo KF.

Vi ser nå en trend i å ta vare på og foredle gamle bygg og stadig flere tenker seg om før de river. Kofferten til London er full av gode eksempler og jeg er svært stolt av våre medlemmer når jeg drar til «VM i bærekraftige bygg».

– Strakstiltakene skal styrke FagerStad sitt videre arbeid med bærekraft. Vi har brukt god tid på å definere vår strategi og fått hjelp av Grønn Byggallianse med å heve kompetansen slik at vi kan målsette tiltak som er skreddersydd for vår portefølje. Vi har en svært variert prosjektportefølje, og jobber nå med å systematisere bærekraftsarbeidet vårt etter strakstiltakene i alle prosjekter. Organisatorisk er vi allerede godt i gang, og ble Miljøfyrtårnsertifisert i april, forteller Karen Marie Vasli, som er daglig leder i FagerStad Utvikling.

De ti strakstiltakene er en del av Eiendomssektorens veikart mot 2050, som er utviklet av Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse for å bidra til grønn omstilling i næringen.

– Medlemskapet i Grønn Byggallianse, og tilslutningen til strakstiltakene er et viktig skritt for Tema Eiendom i bidraget til grønn omstilling av eiendomsbransjen. Det gir verdifull tilgang til ekspertise, erfaringer og et medlemsnettverk. I stedet for å bruke tid og ressurser på å bli skikkelig god på nisjeområder selv, kan vi hente akkurat den kompetansen vi trenger fra medlemsorganisasjonen. Grepene vi har tatt det siste året vil i tillegg gjøre det enklere å møte nye krav fra finans, myndigheter og markedet, sier Ingrid Lotterud, som er miljø- og bærekraftsansvarlig i Tema Eiendom.

Til nå har 85 boligutviklere, offentlige og private eiendomsselskaper og forvaltere sluttet seg til strakstiltakene. Årets tilslutninger til strakstiltakene har hovedsakelig skjedd utenfor storbyene:

– Tidligere har vi jobbet med bærekraft fra prosjekt til prosjekt og fra eiendom til eiendom. Med tilslutningen til strakstiltakene for byggeiere oppfølgingen fra Grønn Byggallianse får vi en mer helhetlig tilnærming til bærekraft i porteføljen vår. Vi er stolte over å bidra til at bærekraft i vår sektor får fotfeste også utenfor de store byene sier Frank Holmgaard som er daglig leder i Orkland Næringspark.

Med BREEAM-prisen hedrer Grønn Byggallianse eiendomsutviklere og byggeiere som bruker BREEAM NOR-sertifiseringsstandardene til å redusere klima- og naturavtrykket fra virksomheten.

Vinnerne av årets tre BREEAM-priser ble kåret av en uavhengig jury, bestående av blant annet arkitekter, rådgivere og entreprenører. The Plus, Vestres møbelfabrikk på Magnor, gikk av med seieren i kategorien «Årets nybygg».

I juryens begrunnelse ble det lagt vekt på Vestre og The Plus’ svært lave utslipp av CO₂, kloke bruk av lokale materialer og minimale naturpåvirkning i området rundt bygget. Satsingen på sosial bærekraft, blant annet gjennom nytenkende tiltak for ansatte og tilrettelegging for besøk, ble også pekt på som en av grunnene til at Vestre mottar prisen.

«The Plus har satt en ny standard for industribygg og har blitt en attraksjon i bransjen og nærområdet», konkluderte juryleder Viel Sørensen.

– Dette er en enorm anerkjennelse for alle som jobber i Vestre og for alle samarbeidspartnerne våre, som har vært med på å gjøre The Plus mulig, sier Bjørn Fjellstad, konsernsjef i Vestre.

«Et fyrtårn innen bærekraft»

The Plus mottok i 2023 BREEAM NOR-sertifiseringen BREEAM Outstanding, som det første fabrikkbygget i verden. Denne miljøsertifiseringen er ekstremt streng, og på verdensbasis er det mindre enn én prosent av alle bygg som ikke er boliger som oppfyller miljø- og arbeidsmiljøkravene som stilles. I forbindelse med sertifiseringen beskrev Grønn Byggallianse Vestre som et «fyrtårn innen bærekraft».

For konsernsjef Bjørn Fjellstad er det viktig å understreke at The Plus ikke bare er et produksjonslokale – det er også et levende eksempel på hva som er mulig å få til når man setter bærekraft i høysetet.

Fjellstad forteller at Vestre 15. juni inviterer til åpen dag på The Plus. Her blir det aktiviteter for store og små og omvisning på den prisbelønte møbelfabrikken på Magnor i Innlandet. Fjellstad håper så mange som mulig vil ta turen.

– I arbeidet med The Plus er det veldig mange som har strukket seg ekstremt langt for å få til ting som ikke har eksistert før. En av verdiene våre i Vestre er «litt galskap». Dette har vært komplett galskap, som forhåpentligvis er med på å inspirere andre, sier Fjellstad stolt.

Sitepartner er et veldrevet selskap som i hovedsak opererer innen prosjekt- og byggeledelse. Selskapet ble etablert i 2015 og har sitt hovedkontor i Arendal. Selskapet har i dag 12 ansatte og med et nettverk med underleverandører deltar Sitepartner i prosjekter over hele Norge.

– Jeg er veldig glad for at Sitepartner velger å bli en del av Multiconsult-gruppen. Vi kjenner hverandre godt gjennom samarbeid i eksisterende prosjekter, som våre rammeavtaler med Statnett. Sammen etablerer vi oss som en tydelig aktør innen prosjekt- og byggeledelse med spisskompetanse innen oppfølging av elektrotekniske anlegg i byggefasen. Dette gjør at vi kan tilby våre kunder enda mer helhetlig tjenester i byggefasen, sier Snorre Treimo, direktør Energi & Industri i Multiconsult.

Multiconsult har en ambisjon om å kunne tilby tjenester i en større del av verdikjeden i de markedene selskapet opererer i. Med Sitepartner på laget skapes en god plattform for å ta nye markedsandeler og videre vekst gjennom prosjektets gjennomføringsfase.

Historisk sett har Sitepartners prosjektportefølje vært fokusert på transmisjon, men de har i de senere årene utvidet sitt virkefelt til også å inkludere baneprosjekter. Sitepartner og Multiconsult har en sammenfallende kundebase, men i ulike faser av prosjekter. Dette danner et godt grunnlag for vekst når selskapene samles under samme eier.

– For oss er Multiconsult en strategisk riktig og god eier for videre utvikling og vekst innen våre forretningsområder. Dette vil gi mulighet til å utvide vårt leveransspekter og vår kompetansebredde overfor våre kunder innen prosjekt- og byggeledelse. Våre konsulenter har høy faglig kompetanse og vil bidra positivt i felles prosjektportefølje, samt skape synergier på tvers av fagområdene. Vi er stolte av den merkevaren vi har bygget opp og ser nå frem til å forsterke og videreutvikle dette som en del av Multiconsult, sier Hans Jakob Epland, daglig leder i Sitepartner.

Aksjekjøpsavtalen mellom selskapene ble signert 4. juni 2024. Sitepartner vil inntil videre bli videreført som et selvstendig datterselskap av Multiconsult ASA.

Dette er en kronikk av Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fremtidens skolebygg må bygges med klima, natur og miljø i høysetet. Samtidig må de garantere et trygt og godt innemiljø for barn og ansatte. Det er det bred enighet om. Når det i tiden fremover skal bygges over 450 skoler og barnehager i norske kommuner, hvordan griper vi denne muligheten?

Regjeringen har foreslått nye retningslinjer for klima og energi, og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker kommunenes viktige rolle i å kutte utslipp. Med offentlige innkjøp på 740 milliarder kroner og nye skjerpede anskaffelsesregler, kan det offentlige drive den grønne omstillingen effektivt – dersom pengene brukes riktig.

Så hvordan gjør vi det enklere å stille gode krav til klima- og miljøtiltak når det skal bygges og rehabiliteres i kommunen? Hvordan reduserer vi bruken av skadelige kjemikalier, og sikrer et godt innemiljø og bygg som står seg over tid? Og hvilken rolle spiller politisk ledelse i kommunene i denne utviklingen?

Grønne anskaffelser fordrer at innkjøpere både har kapasitet og kompetanse til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav til alt kommunen kjøper inn. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle, og flere rapporter viser at den offentlige innkjøpsmakten ikke utnyttes godt nok i dag. Presset kommuneøkonomi og stadig flere krav til effektivisering, gjør behovet for forenkling og standardisering tydelig. Mange søknader om klimasats-støtte for blant annet offentlige anskaffelser understreker dette.

Statsråd Bjelland Eriksen har lovet at staten skal hjelpe kommunene med kunnskap, informasjon og rettledning. Det enkleste og mest tilgjengelige tiltaket i denne sammenheng er å ta i bruk myndighetenes eget miljømerke, Svanemerket, eller tilsvarende merkeordninger. Heldigvis er det flere kommuner som viser vei og er til inspirasjon på dette feltet. Blant annet Harstad kommune, som nylig åpnet verdens nordligste svanemerkede barnehage, og Asker kommune, som halverte CO2-utslippet ved bygging av Torvbråten skole.

Aldri før har det blitt bygget så mange miljøvennlige bygg i Norge. Det er veldig bra. Samtidig må kommunene nå vise politisk lederskap, helhetstankegang og vilje til å jobbe systematisk for å oppnå ambisiøse krav til klima og miljø. Slik sikrer vi de beste skolene og barnehagene for klima, miljø, natur, barna våre og fremtiden.