Plakettoverrekkelsen fant sted på FutureBuilts årlige toppledersamling i Oslo rådhus. Her overleverte Henrik Halleland, varaordfører i Stavanger, Cecilie Dahl-Jørgensen Pind, ordfører i Nordre Follo og Anita Leirvik North, byråd for byutvikling i Oslo, plaketter til totalt fire ferdigstilte FutureBuilt-prosjekter – Laerdal Medicals nye hovedkontor og prosjektet Spinn på Site 4016 i Stavanger, Ski torg og gågate og TradLab TRE på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Varaordføreren kunne hedre hele to ferdigstilte FutureBuilt-prosjekter i Stavanger. Gjennom bevaring og ombruk av materialer og inventar bidrar både Laerdal Medicals nye hovedkontor og Spinn-prosjektet på Site 4016 til å flytte byggebransjen i en mer sirkulær retning.

– Det nye hovedkontoret til Laerdal viser hvordan ombruk og sirkulære løsninger kan bidra til store klimakutt i byggebransjen. I stedet for å rive og bygge nytt, ble store deler av den eksisterende konstruksjonen bevart. Prosjektet viser hva man kan få til når det er tett samskaping mellom utbygger, arkitekt, rådgivere og entreprenører, sa Halleland da han overrakte plaketten til Ole Magnus Bjerke, daglig leder i Laerdal Eiendom og Håvar Gya, prosjektsjef i Laerdal Eiendom.

Materialer og inventar har fått nytt liv, enten i bygget selv eller gjennom ny bruk hos eksterne aktører. Tegl som ikke kunne ombrukes direkte, ble knust og benyttet på taket, mens overskuddsmasser ble sendt til gjenvinning.

Prosjektet har også lagt vekt på naturmangfold og sosial bærekraft. Bygget er åpnet mer mot byen og parkområdene rundt, og det er etablert et tett samarbeid med både barn og ansatte i den nærliggende barnehagen.

Nytt liv i kontorbygg fra 80-tallet

På Site 4016 i Stavanger viser Spinn hvordan et kontorbygg fra 1980-tallet kan få nytt liv gjennom omfattende ombruk og sirkulære løsninger. I stedet for å rive bygget er mest mulig av den eksisterende konstruksjonen og materialene bevart. Det har redusert behovet for nye materialer og gir betydelige klimagevinster.

Prosjektet har satt seg ambisiøse mål om mer enn 60 prosent sirkularitet og minst 50 prosent lavere klimagassutslipp sammenlignet med et konvensjonelt nybygg.

– Spinn er et relativt lite prosjekt, men det gir verdifull innsikt i hvordan eksisterende næringsbygg kan transformeres i tråd med sirkulære prinsipper – uten at det nødvendigvis fører til økte kostnader. Samtidig viser prosjektet hvordan eldre bygg kan oppgraderes til moderne og attraktive arbeidsplasser med lavt klimaavtrykk, sa Halleland da han overrakte plakett til utbygger Smedvig Eiendom ved Cecilie Melby, administrerende direktør og Rune Augenstein, innovasjonsdirektør.

Fasadeløsningene til Spinn bygger videre på erfaringer fra FutureBuilt-prosjektet Kristian Augusts gate 13 i Oslo, der ombruk av materialer har stått sentralt. Også tekniske installasjoner og innredning ombrukes der det er mulig, samtidig som bygget utformes for fremtidig demontering og ombrukbarhet.

Klimakutt i landskapsprosjekt

Heder og ære vanket også til Nordre Follo kommune. Ski torg og gågate er en innovasjonspilot i FutureBuilt og har brukt verktøyet FutureBuilt ZERO-Landskap aktivt for å redusere utslipp knyttet til både materialvalg og gjennomføring.

– Ski torg og gågate viser at det er mulig å oppnå betydelige klimakutt også i landskapsprosjekter, og FutureBuilt har vært viktig for valg av både materialer og utforming, sa Cecilie Dahl-Jørgensen Pind da hun overrakte plakett til Anne Hindklev Hamouni, landskapsarkitekt i Program Ski.

Blant tiltakene som har bidratt til utslippsreduksjonene er bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner, europeisk granitt i stedet for stein importert fra Asia og omfattende ombruk av materialer. Samlet har dette redusert klimagassutslippene med om lag 65 prosent sammenlignet med et referanseprosjekt.

Men prosjektet handler om mer enn klima. Ambisjonen har vært å skape et attraktivt byrom som inviterer til aktivitet, opphold og møteplasser for mennesker i alle aldre. Området, som er på rundt 19 400 kvadratmeter, er utviklet for å bli en levende møteplass gjennom hele året. Her etableres blant annet lekeplass, parkouranlegg, grøntområder, fontene og uteservering. Om vinteren skal fontenen kunne brukes som skøytebane.

Innbyggerne har også hatt en aktiv rolle i utviklingen. Før planleggingen startet, ble det gjennomført medvirkningsprosesser, og mange av forslagene er tatt videre inn i prosjektet.

Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering har vært et annet viktig satsingsområde. Regnvann samles opp i regnbed og magasiner, før det brukes til vanning av vegetasjonen. Samtidig er det lagt stor vekt på å styrke det biologiske mangfoldet. Prosjektet omfatter planting av 120 trær, 50 busker og 1 200 kvadratmeter med plantefelt.

– Engasjementet blant samarbeidspartnerne har vært stort, og allerede nå er det mulig å se at erfaringene fra Ski torg og gågate tas med inn i andre prosjekter – også utenfor kommunen, påpekte Nordre Follo kommune-ordføreren i forbindelse med plakettoverrekkelsen.

Gammelt treverk får nytt liv

På Norsk Folkemuseum skal prosjektet TradLab TRE bli et møtested for formidling av trehåndverk. Bygget er en innovasjonspilot i FutureBuilt og kjennetegnes av tradisjonelle konstruksjoner, naturlige materialer og høy grad av ombruk. I første etasje skal museets vindusrestaureringsverksted og benkeverksted få plass, med rom for skoleklasser som ønsker praktisk opplæring i byggfag. Andre etasje blir et spikkotek, der barn og unge skal lære tradisjonelle ferdigheter som spikking og hugging.

En betydelig del av byggematerialene kommer fra det tidligere FutureBuilt-prosjektet Nedre Sem låve i Asker. Kraftige trebjelker fra den gamle låven er tatt i bruk som en del av bærekonstruksjonen, mens kapp og rester av bjelkene er brukt i veggene gjennom en tradisjonell byggemetode der bindingsverket mures ut med trekubber og leire.

På toppledersamlingen påpekte Leirvik North at selv om tradisjonskunnskap og ombruk er utenfor de preaksperte løsningene, kan de likevel være innenfor kravene i TEK.

– TradLab TRE viser hvordan tradisjonell konstruksjon, ombruk og naturlige materialer kan kombineres i et ambisiøst byggeprosjekt. Utfordringene i prosjektet er løst gjennom god dialog med universitetsmiljøer, prosjekterende og Plan- og bygningsetaten, sa Leirvik North da hun overrakte en plakett – selvsagt laget av tre – til avdelingsdirektør Tove Wefald Pedersen og førstekonservator Terje Planke fra Norsk Folkemuseum.

TradLab TRE har hatt som mål å bruke riktige materialer på riktig sted og å videreføre kunnskap om tradisjonelt håndverk til nye generasjoner. Resultatet er et bygg som ikke bare skal huse aktivitet og læring, men som også fungerer som et eksempel på hvordan gamle materialer og gamle teknikker kan bidra til fremtidens bærekraftige byggeri.

Lovendringene er ventet å tre i kraft i september.

De nye reglene innebærer blant annet at miljø- og bærekraftsmerker må være etablert av offentlige myndigheter eller oppfylle strenge krav til tredjepartssertifisering. Samtidig blir generelle påstander som «grønn», «bærekraftig», «lavutslipp» og «miljøvennlig» forbudt dersom de ikke kan dokumenteres.

Regelverket omfatter også miljøpåstander knyttet til virksomheter og ikke bare produkter.

– Nå blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er gode nyheter. Det er bra for alle som driver med seriøst miljøarbeid, og ikke minst for forbrukere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Strengere krav til dokumentasjon

De nye bestemmelsene innebærer at bedrifter må kunne dokumentere miljøpåstander de benytter i markedsføringen. Dette gjelder også visuelle virkemidler som kan gi inntrykk av bærekraft.

Ifølge regelverket kan blant annet naturbilder, miljøsymboler eller andre elementer som skaper et inntrykk av miljøvennlighet bli vurdert som miljøpåstander og dermed omfattes av dokumentasjonskravene.

Loven stiller også strengere krav til påstander om fremtidige miljøprestasjoner. Slike løfter vil ikke være tillatt med mindre virksomheten kan vise til konkrete planer og tiltak for hvordan målene skal nås.

Viktig for næringslivet

Stiftelsen Miljøfyrtårn mener de nye reglene vil gjøre det enda viktigere for virksomheter å kunne dokumentere sitt miljøarbeid.

– Nå blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere arbeidet sitt med en anerkjent sertifisering, sier Ytreberg.

Samtidig peker flere aktører på at små og mellomstore bedrifter må få tilgang til verktøy og ordninger som gjør det mulig å oppfylle de nye kravene.

Kan få konsekvenser for bygge- og anleggsnæringen

De nye reglene vil også få betydning for virksomheter i bygge- og anleggsnæringen, hvor miljø- og bærekraftspåstander i økende grad brukes i markedsføring, anbudsprosesser og kommunikasjon med kunder og investorer.

Bedrifter som benytter miljøpåstander uten tilstrekkelig dokumentasjon, kan risikere reaksjoner etter markedsføringsloven når de nye reglene trer i kraft.

Nye kriterier gjør det mulig å oppnå det offisielle nordiske miljømerket Svanemerket for treoljer. For Flügger er godkjenningen et nytt steg i arbeidet med å miljømerke stadig flere produkter i sortimentet.

– Vi har allerede passert 90 prosent svanemerkede våtprodukter, men de siste ti prosentene har blant annet vært treoljer, rett og slett fordi det ikke har funnes kriterier for denne produktgruppen. Derfor tok vi selv kontakt med Svanemerket og påpekte at det manglet krav på området, sier Lene Heitmann, Product Manager Exterior i Flügger.

Omfattende arbeid bak godkjenningen

Utviklingen av kriteriene har pågått i åtte til ni måneder. I løpet av denne perioden ble det utarbeidet krav til både kjemisk innhold, råvarer og dokumentert holdbarhet.

Kriteriene ble deretter sendt på høring i Norden, der Miljømerking Danmark har vært i dialog med en rekke relevante aktører – inkludert Flügger – som har bidratt med innspill.

– Svanemerket finnes allerede på en rekke byggematerialer, og det er positivt at det nå også omfatter treolje. Det betyr at forbrukerne kan ta mer miljøbevisste valg også på dette området ved å velge svanemerkede produkter, sier Michael Kristensen, sertifiseringssjef i Miljømerking Danmark.

Utviklet nye formuleringer fra bunnen av

Prosessen ble mer omfattende enn først antatt. Selv om Flügger allerede hadde treoljer på markedet, måtte produktene omformuleres for å oppfylle de nye kravene.

– Vi trodde egentlig at vi «bare» skulle dokumentere kvaliteten på de eksisterende produktene våre. Men det viste seg at vi måtte utvikle helt nye formuleringer basert på moderne, dokumenterte og mer biobaserte råvarer for å oppnå Svanemerket, sier Heitmann.

Hver enkelt råvare er analysert og dokumentert på nytt, både kjemisk og miljømessig. Samtidig er produktenes holdbarhet testet gjennom laboratorieforsøk og langvarig eksponering utendørs.

Dokumentert kvalitet

Ifølge Flügger stiller Svanemerket krav både til miljøegenskaper og dokumentert kvalitet. Produktene må oppfylle krav til blant annet holdbarhet, ytelse og innhold av kjemiske stoffer.

De to treoljene i Wood Tex-serien er nå blant de første produktene i sin kategori som har oppnådd miljømerkingen.

Naturens små hjelpere trenger også et godt sted å bo. Gjennom tiltaket omgjøres utvalgte restmaterialer fra Peabs byggeprosjekter til insektshoteller. Tiltaket bidrar til redusert avfall, gir en sosial merverdi gjennom inkluderende arbeid og utgjør et lite, men konkret bidrag for pollinerende insekter – til nytte for både miljø og mennesker.

– Tanken er å ta vare på trevirke som ellers ville blitt kastet. Fremover vil vi gi insektshotell som innflyttingsgave til kundene våre ved overlevering av prosjekter. Samtidig ønsker vi å inspirere og dele kunnskap, og vi håper at utplasseringen av insektshotellene kan bidra til økt fokus på insektenes rolle, sier Hilde Rønning, ansvarlig for ytre miljø og bærekraft i Peab Bygg Østfold.

Produksjonen skjer lokalt på Kirkens Bymisjons snekkerverksted i Fredrikstad – et arbeidsinkluderingstiltak for mennesker med rusutfordringer og psykisk uhelse. Her får deltakerne bidra i et konkret og meningsfullt arbeid.

– Dette prosjektet bidrar til både økt arbeidsmengde og variasjon i oppgaver for folka våre. Deltakerne på snekkerverkstedet får bruke hendene, oppleve mestring og samtidig bidra til noe som er bra for miljøet, sier Kristine Unnemark Antonsen og Lasse Imrik i Kirkens Bymisjon.

Peab kjøper insektshotellene tilbake og plasserer dem ut på ferdigstilte byggeprosjekter.

Insektshotellene fylles med naturmaterialer som kvister, ved, mose og kongler. Denne delen av arbeidet gjøres av barn ved Læringsverkstedet barnehage, avdeling Ullerøy i Sarpsborg.

– Det er meningsfullt å få bidra i dette prosjektet. Vi tror det kan skape både engasjement og nysgjerrighet, og ikke minst bevissthet rundt viktigheten av å ta vare på insektene. Det er rett og slett veldig gøy å få være med på noe slikt, sier pedagogisk leder Jenny Linnea Brandstorp.

Første insektshotell avduket i Halden

På FNs internasjonale dag for biologisk mangfold 22. mai avduket Peab det første insektshotellet hos Kirkens Bymisjon i Byparken i Halden. En biolog fra WWF deltok i markeringen for å skape en lærerik og morsom dag for barna som har bidratt i prosjektet.

– Vi har funnet en solrik plass i et av beddene utenfor Halden godshuset. Her tror vi insektene vil trives godt og håper de vil ta i bruk hotellet, sier Rønning.

– Dette er et lite og konkret tiltak, og et supplement til øvrige miljøtiltak i prosjektene våre. Vi håper det kan bidra til å skape engasjement rundt gjenbruk, natur og sosial bærekraft og inspirere både kunder og samarbeidspartnere, avslutter hun.

Se hvordan insektshotellene lages i denne filmen: Gir nytt liv til byggeavfall – blir til insektshoteller

– Dagens avløpsrenseanlegg er et mekanisk/kjemisk anlegg som ble satt i drift i 1989 og renser avløp for Fredrikstad og Hvaler kommune med omtrent 90 000 innbyggere, samt en del fra nærliggende industri. Selv om dagens anlegg renser godt innenfor sitt kapasitetsområde, er det store problemer med å overholde rensekravene i perioder med mye vann og lave konsentrasjoner. I tillegg medførte nye krav til sekundær- og nitrogenrensing behov for nye rensetrinn, sier Cristell Solberg, driftssjef vann og avløp i FREVAR KS.

Det nye avløpsrenseanlegget vil ligge på Øra industriområde i Fredrikstad og skal bestå av et bygg til forbehandling og bio-behandling med en administrasjonsdel, et bygg til slambehandling, samt to råtnetanker. Prosjektet har en kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner, og er unikt siden anlegget planlegges å bli energipositivt med produksjon av biogass, varmegjenvinning og solceller.

Problemer med fremmedvann

Til tross for store investeringer i ledningsnettet de seneste årene, er det fortsatt store problemer med fremmedvann i Fredrikstad kommune.

– Fremmedvannet er forårsaket både av gjenværende fellessystemer og innlekking. Totalt sett medfører dette at anleggets hydrauliske kapasitet er en begrensende faktor i nedbørsrike perioder. Basert på en helhetlig vurdering ble det konkludert med at det ikke var mulig å løse problematikken verken teknisk eller kostnadseffektivt basert på utvidelse av eksisterende anlegg, og at det mest hensiktsmessige var å bygge et helt nytt avløpsrenseanlegg,

Hun peker på flere premisser for valg av teknologi for det nye renseanlegget.

– For det første måtte vi finne en teknologi som løste problemene med tidvis kraftig hydraulisk belastning og tynt avløpsvann, det vil si svært mye fremmedvann. I tillegg hadde vi behov for å håndtere industripåslipp med variasjoner i pH-verdier. Anlegget skal også være forberedt for eventuell fremtidig utvidelse i henhold til krav til rensning av nye parametere som mikroplast, mikroforurensinger, desinfeksjon og medisinrester, samt leveranse av kjølevann til industri i nærområdet. Vi hadde også som premiss at teknologien skulle ha effektiv slambehandling og være optimalisert for biogassutbytte med en robust og kjent teknologi.

Nye Fredrikstad avløpsrenseanlegg dimensjoneres for 230 000 pe BOF5 i maksuke, litt over SSBs prognose for høy nasjonal befolkningsvekst.

– Anlegget dimensjoneres for 85 prosent rensegrad på nitrogen eller 6 mg N/l etter EUs avløpsdirektiv, noe som både er ambisiøst og krevende med tanke på den lave temperaturen på avløpsvannet i Norge, sier Solberg.

Flere totalentrepriser med felles samspill

Opprinnelig ble det planlagt et forprosjektet med beskrevne entrepriser på bygg med prosjekteringssansvar hos byggherre, og at prosessen skulle kontraheres til totalentreprenører i forkant. Men siden tid var en viktig faktor ble modellen endret.

– Gjennomføringsmodellen ble endret før spesifiseringsfasen til totalentrepriser med felles samspill. Tid var en viktig faktor for dette valget da vi hadde mulktbelagte frister fra Statsforvalter hvor det var mulig å hente inn tapt tid ved å endre gjennomføringsmodell. I tillegg var det behov for å verifisere budsjett, modenhet og kompleksitet i prosjektet. Leverandørmarkedet og ønsket om balanse mellom forutsigbarhet og risiko påvirket også valget.

Prosjektet ble delt opp i egne entrepriser for forberedende grunnarbeider, bygg, forbehandling, vannbehandling og biologi, slambehandling og styresystemer. Bortsett fra grunnarbeidene ble samtlige entrepriser gjennomført som totalentrepriser NS8407 med samspill.

– Leverandørene ble evaluert på bakgrunn av pris, kvalitet og miljø med følgende vekting; 30 prosent pris som omfattet både samspill og utførelse, 40 prosent kvalitet basert på oppdragsforståelse og CV for nøkkelpersonell, 30 prosent miljø hvor blant annet ivaretakelse av prosjektets bærekraftstrategi var et viktig kriterium.

– Prosjektet er nå i sluttfasen og overtakelse av bygget er nært forestående, men det pågår fortsatt testing og opplæring av FREVAR-personell innenfor alle entrepriser og disipliner. Rett i forkant av igangkjøring for prøvedrift er prosjektet på tid, budsjett og leverer til beskrevet kvalitet. Vi er stolte av å snart kunne bidra til en renere Oslofjord, sier Solberg.

Styrt av byggherreorganisasjon

Roy Andre Sandgrind, prosjektleder i PPM Prosjekt, forteller at selskapet har oppdraget som byggherreorganisasjon med ansvar for den samlede prosjektledelsen fra etter forprosjektfase og frem til ferdigstillelse.

– Vår rolle har omfattet valg av gjennomføringsmodell, kontrahering og anskaffelse av entrepriser, samt ledelse av samspill, detaljprosjektering og utførelse. Arbeidet har inkludert en rekke funksjoner og roller, blant annet prosjektledelse, byggeledelse, samspillsledelse, systematisk ferdigstillelse, grensesnitthåndtering, SHA-rådgivning, bærekraftrådgivning og rapportering, samt tilrettelegging for god bruker- og interessentmedvirkning gjennom hele prosjektet.

Han forteller at de ved valg av gjennomføringsmodell hadde et særlig fokus på forutsigbarhet.

– Målet var å etablere en modell som ga god styring innenfor prosjektets økonomiske rammer, samtidig som kvaliteten og langsiktige løsninger ble ivaretatt. Vi ønsket løsninger som var optimalisert både med tanke på drifts- og investeringskostnader. Samspillsmodellen ga oss god kontroll på disse faktorene, og bidro til tett samhandling mellom involverte parter slik at vi fikk optimalisert løsninger, redusert risiko og identifisert og avklart grensesnitt.

Sandgrind peker på grundig koordinering som en forutsetning for å sikre mest mulig effektiv og rasjonell gjennomføring.

– Kombinasjonen av gjennomføringsmodell, systematisk prosjektstyring og en prosjekteier med god beslutningsevne har bidratt til at prosjektet ligger innenfor økonomisk ramme (P50) og følger fremdriftsplanen som ble utarbeidet for fem år siden. Samtidig forventes anlegget å bli et robust og fremtidsrettet renseanlegg med høy kvalitet, sier han.

Høye miljøambisjoner

Marthe Sinnes, prosjektleder i PPM Prosjekt, forteller at bærekraft har stått sentralt fra prosjektets oppstart.

– Det ble tidlig og før kontrahering av entrepriser utarbeidet en egen bærekraftstrategi som har vært styrende for hele gjennomføringen. For hver prosjektfase ble det definert konkrete tiltak for måloppnåelse, og status på disse har vært en fast del av månedsrapporteringen til prosjekteier. Strategien har også vært integrert i kontraktgrunnlaget for alle entrepriser.

– I tillegg har alle sentrale beslutninger hatt bærekraft som et viktig vurderingskriterium. Det er utarbeidet beslutningsgrunnlag der kvalitet, miljø og økonomi og HMS og sosial bærekraft er vurdert samlet, sier Sinnes.

Sandgrind peker på flere innovative elementer i prosjektet.

– Dimensjoneringen for 85 prosent nitrogenrensing er i seg selv et betydelig teknologisk og miljømessig løft. Innføringen av samspillsmodellen har også vært viktig for innovasjon og utvikling i prosjektet. I tillegg har vi hatt svært høye krav til digital samhandling og alle grensesnitt er modellert i prosjektets BIM-modell, inkludert dimensjoner og mengder. Dette har medført en større innsats i tidlig fase, men har til gjengjeld bidratt til færre endringer og avvik i gjennomføringsfasen.

– Bærekraftstrategien kan også fremheves som innovativ siden den har blitt integrert i prosjektet og blitt et styrende rammeverk, sier han.

Håndterte flere utfordringer

En av de største utfordringene har vært beliggenheten til tomten det bygges på.

– Tomten er kompleks å bygge på siden den grenser til et naturreservat, noe som har stilt høye krav til miljøhensyn og planlegging. I tillegg skal det legges en utslippsledning i sjø og det er utfordrende grunnforhold.

– Videre har vært knyttet noe usikkerhet til endrede og uforutsigbare myndighetskrav. Underveis i prosjektet ble kravene til nitrogengrensing skjerpet med 10 prosent, noe som medførte behov for en større omprosjektering. Men med god innsats fra alle parter og tett samarbeid har man klart å håndtere dette innenfor prosjektets rammer, sier Sandgrind.

Jørgen Arnesen, daglig leder i ELIQUO PMI, forteller at selskapet har hatt ansvar for selve prosessløsningen for renseanlegget. Kollega Øyvind Benjaminsen, prosjektleder i selskapet, har vært ansvarlig for prosjektteamet som har stått for prosjektering og bygging av anlegget.

– Vi har vært med fra tilbud til samspillsfase 1 som egen kontrakt før vi skrev kontrakt for fase 2, utførelsesfasen. På et stort renseanlegg som dette bruker vi ikke «hyllevare», men prosjekterer stegene for å innfri rensekravet som er definert i kontrakten. Her har vi prosjektert flere rensetrinn som går fra grovrensning og forbehandling på partikler ned til 2 mm, et trinn som tar ut sand og fett, og et biologisk trinn kalt MBBR, en biologisk prosess som blant annet binder fosfor og oppløser nitrogen. Vannet går videre inn i et flotasjonstrinn hvor de siste massene i slammet blir bundet og skilt ut. Til slutt slippes renset avløpsvann ut i fjorden, sier Benjaminsen.

Stor grad av prefabrikkering

Arnesen forteller at anlegget innfrir de høyeste kravene til nitrogenfjerningen i landet.

– Vårt ansvar er å finne den beste løsningen basert på ulike krav og prøver. For å levere et slikt anlegg er vi avhengig av en rekke underleverandører som leverer blant annet lange skruer som løfter vannet før rensetrinnene, rister til grovsiler, pumper, ventiler, instrumentering, automasjon, blåsemaskiner, elektro, logikk og mye annet. I et prosjekt som dette er også betongarbeidene imponerende med tanke på bygging av reaktorkammer, flotasjonsbasseng, slamlommer og andre spesielle konstruksjoner for prosessen.

– Vi har prefabrikkert det meste av rør og rørdeler på verkstedet vårt i Sandefjord hvor vi har omtrent 25 egne ansatte stasjonert. Under montering ute på anlegget har vi vært omtrent 50 involverte i denne leveransen. Nå gjør vi alt klart for oppstart og igangkjøring av anlegget i sommer. Det innebærer blant annet å bygge opp mikrobiologien slik at rensefunksjonen blir klare for ettårs kontrolldrift, sier Arnesen.

Bent-Erik Aga-Thoresen, prosjektleder i AF Bygg Østfold, forteller at prosjektet er selskapets største enkeltstående kontrakt noensinne.

– Vi er totalentreprenør på alle de bygningsmessige arbeidene og tekniske funksjonene i bygget, inkludert rør, elektro og ventilasjon, samt alt av grunn- og utomhusarbeider. Vi har i tillegg egen betongproduksjon og egne betongfagarbeidere som har hatt en del av betongjobben. Siden betongkonstruksjonen er veldig stor og kompleks og tidsrammene har vært stramme, har vi satt bort deler av arbeidene til dyktige underentreprenører. Tømmerarbeidene har vi utført med egne tømrere fra AF Bygg Østfold. Vi har også overordnet ansvar for HMS og oppfølging, noe som innebærer at alle entreprenører og sideentreprenører i prosjektet følger vårt HMS-regime. På det meste har vi vært over 20 funksjonærer og 30 fagarbeidere bare fra AF Bygg Østfold.

– Vi har hatt oppdrag på renseanlegg tidligere i AF Bygg Østfold, men de har vært av vesentlige mindre størrelse enn dette. Dette er helt nytt renseanlegg og desidert det største prosjektet vi hatt både med tanke på kontraktstørrelse og omfang, sier han.

Siden kontrakten er delt opp i mange sidestilte entrepriser har det vært en stor jobb å koordinere arbeidene.

– Byggherre gjennom PPM Prosjekt har hatt det overordnede koordineringsansvaret for de sidestilte entreprisene. Samtidig har vi brukt mye tid og ressurser på planleggingsarbeid og produksjonsstyring. Her må vi ha kontroll på fremdrift fra dag til dag, og har benyttet et digitalt planleggings- og styringsverktøy tilpasset etablert LEAN-metodikk. Vi har hatt bevisst fokus på å ha tette og gode relasjoner til sideentreprenørene og byggherren slik at vi kan løse oppdraget på best mulig måte sammen. Dette har fungert meget godt.

– Det sier seg selv at det blir mye å holde styr på med nesten 300 mann på byggeplassen samtidig. Vi har derfor lagt mye ressurser i prosjektstyring slik at produksjonen går som planlagt, at alle entreprenørene jobber i riktig rekkefølge, og at aktivitetene ikke kolliderer. Dette er også en viktig del av sikkerhetsarbeidet i prosjektet, sier han.

Fant forurensede masser ved landskapsvernområde

Aga-Thoresen forteller at anlegget bygges i nærheten av kommunens avfallsanlegg og at de oppdaget masser i ulike tilstandsklasser som ble fjernet og håndtert underveis.

– Vi bygger i nærheten av kommunens avfallsanlegg og på et område hvor det har vært mye aktivitet tidligere, uten at vi kjente omfanget fullt og helt. Det var derfor ingen stor overraskelse av vi oppdaget masser i ulike tilstandsklasser som vi måtte håndtere underveis. Samtidig har det vært krevende å bygge helt i vannskorpen inne i et landskapsvernområde og samtidig håndtere anleggsvann og følge ambisiøse miljø- og bærekraftsmål.

Han forteller at anlegget er mer en maskin, enn et standard bygg.

– Spesielt kompleksiteten i betongarbeidene har vært vesentlige mer krevende enn hva vi hadde sett for oss. Som i andre byggeprosjekter har det også vært stramme tidslinjer, i tillegg til krevende værforhold. Takket være mange flinke medarbeidere, både på fagarbeider og på funksjonærsiden, blant underentreprenørene og vår egne betongarbeider har vi nådd målene innen tidsrammene.

– Anlegget ble mekanisk komplett 1. januar 2026 og alle de tekniske anleggene er klare for testperioden. Nå jobber vi med FDV-dokumentasjon, går befaringer, og ferdigstiller alle rommene for å løfte helheten opp til riktig nivå innen overlevering april 2026, avslutter Aga-Thoresen.

Ifølge selskapet skal bærekraft være en integrert del av hele virksomheten og danne grunnlag for langsiktig verdiskaping.

– Årets rapport representerer et tydelig løft, både i struktur og kvalitet, og er i større grad tilpasset prinsippene i CSRD og dobbel vesentlighet. Det gir et mer helhetlig bilde av hvordan vi arbeider målrettet og langsiktig med bærekraft i hele organisasjonen, sier Kristian Rosander Hafsteen, økonomi- og finansdirektør i Selvaag Eiendom.

Satser på sosial bærekraft

Et sentralt tema i rapporten er sosial bærekraft og hvordan eiendomsutvikling kan bidra til levende og inkluderende byområder.

Selvaag Eiendom peker på at attraktive områder handler om mer enn bare bygg – det handler også om møteplasser, trivsel og lokalmiljø.

– Steder hvor mennesker inkluderes og trives, er steder hvor leietakere ønsker å bli, og hvor virksomheter kan utvikle seg over tid, sier Hafsteen.

I utviklingsprosjektet Du Nord arbeider selskapet med å skape sosial verdi gjennom byrom, grøntområder og møteplasser. Kunst og kultur trekkes også frem som viktige elementer i områdesatsingen, blant annet gjennom Selvaag Art Collection og skulpturparkene på Tjuvholmen og Løren.

Arrangementer og ungdomssatsing

Som en del av arbeidet med å skape levende nabolag arrangerer Selvaag Eiendom flere lokale aktiviteter og arrangementer gjennom året, blant annet:

• Lørenløpet
• Lørendagen
• Foodie Festival
• St. Hans-arrangement på Tjuvholmen.

Selskapet trekker også frem arbeidet med inkludering og ungdomstiltak som en viktig del av bærekraftsstrategien.

Blant annet har Selvaag Eiendom engasjert ungdommer som sommerverter på Løren og Tjuvholmen, og samarbeider med organisasjoner som LICC og Toastmasters.

Tilpasser seg nye bærekraftskrav

Den nye rapporten er i større grad tilpasset prinsippene i EUs bærekraftsdirektiv CSRD og arbeidet med dobbel vesentlighet, som blir stadig viktigere i eiendoms- og byggebransjen.

Målet er å utvikle løsninger som møter dagens behov uten å gå på bekostning av fremtidige generasjoner, opplyser selskapet.

– Ved å synliggjøre naturverdiene på en god måte får vi et bedre grunnlag for å velge de beste løsningene for å ta vare på verdifull natur. Samtidig finner vi tiltak for å restaurere og kompensere for inngrep. Dette gjør at vi kan ta de riktige valgene for naturen når vi bygger ut fornybar kraft og i andre prosjekter, sier Karianne Thøger Haaverstad, seksjonsleder i Multiconsult Norge.

Asplan Viak, Rambøll og Multiconsult Norge har på oppdrag fra Fornybar Norge utviklet verktøyet som skal sikre en enhetlig og god vurdering av naturpåvirkning. Onsdag 22. april ble Naturkompasset lansert.

– Mange prosjekter står i komplekse avveininger. Naturkompasset bidrar til å synliggjøre alternativer som kan gjøre disse komplekse avveiningene enklere å forstå, sier Karianne Thøger Haaverstad.

Naturkompasset inneholder elementer fra internasjonale metoder og er tilpasset norske forhold.

Ett samlet naturregnskap

Utbyggere i fornybarnæringen og andre sektorer må i økende grad dokumentere hvordan planlagte prosjekter påvirker naturen. Naturkompasset kvantifiserer  informasjon om arealer, naturkvalitet og økologisk betydning, både på land og i ferskvann, og gir god  innsikt i prosjektets naturpåvirkning for utbyggere, myndigheter og lokalsamfunn.

Gjennom Naturkompasset blir prosjektets naturpåvirkning beregnet ved hjelp av naturpoeng ved å vurdere natur som går tapt, og natur som gjenopprettes eller forbedres gjennom istandsetting eller kompensasjon. Resultatene viser hvor inngrepene har størst påvirkening, og bidrar med å finne de beste løsningene for naturen.

Metoden er tilpasset fornybarnæringen, men kan også benyttes i andre arealkrevende utbygginger, som næringsparker, landbruk, samferdsel og bygg. Naturkompasset kan tas i bruk i flere faser av prosjekter, for eksempel som et styringsverktøy i tidligfase eller som formidlingsverktøy av konsekvensutredninger.

– Vi er allerede i gang med å teste Naturkompasset og erfaringene så langt viser at metoden har stort potensial, også for samferdselsprosjekter. Vi erfarer at det er mulig å bruke metoden  på flere andre utbyggingsprosjekter, sier Karianne Thøger Haaverstad i Multiconsult.

– Vi oppfordrer alle til å ta metoden i bruk, bidra med erfaringer og komme med tilbakemelding. Jo mer vi lærer, desto bedre valg kan vi ta, både for naturen og samfunnsutviklingen, sier Karianne Thøger Haaverstad.

Resultater fra Nordic Circularity Piloting Program, finansiert av Nordic Innovation, viser hvordan sentrale tekniske installasjoner som heiser og elektriske komponenter kan beholdes og gjenbrukes, og dermed spare både verdifulle materialer og store mengder CO₂.

Smart modernisering

I et nyvinnende pilotprosjekt i Sørkedalsveien 6 i Oslo har eieren CapMan Nordic Real Estate III Fund, eiendomsforvalter CapMan Real Estate og heisleverandøren KONE vist at man kan beholde eksisterende heiser og samtidig oppnå en moderne løsning.

KONE har beholdt størstedelen av de tunge ståldelene i heisen, som sjakter og føringsskinner, samtidig som teknologi og utforming oppgraderes. Dette kan redusere karbonutslipp med opptil 60 prosent, tilsvarende 112 tonn CO₂, sammenlignet med full utskifting.

– Vi bruker den eksisterende heisen som plattform, men fra kundens perspektiv leverer vi i praksis en helt ny heis. En heis som er raskere, mer energieffektiv og tilrettelagt for fremtidige behov, sier Otto Heiska i KONE.

Stort sirkulært potensial i elektriske systemer

Den norske sirkulære oppstartsbedriften Staaltro har i det samme bygget dokumentert at kabelbroer i stål kan demonteres og gjenbrukes med opptil 99 prosent lavere CO₂-utslipp, sammenlignet med nykjøp. Selv om kabelbroene i dette pilotprosjektet ikke kunne ombrukes på grunn av korrosjon, ga arbeidet verdifulle erfaringer og praktiske kunnskap om demontering som videreføres i kommende prosjekter.

Multiconsult Norge har offentliggjort resultater fra sitt nye ReUse Tool for elektroinstallasjoner, testet i samarbeid med Norwegian Property og Trondheim kommune. Resultatene viser at mange elektriske komponenter kan gjenbrukes på en trygg og effektiv måte.

Ved å fokusere på lavspenningsutstyr, som kabler, kabelføring og fordelingsskap, identifiserte Multiconsult et potensial for besparelser på over 123 tonn CO₂ i ett enkelt prosjekt. Hindre for ombruk av slike komponenter i regelverket kan håndteres gjennom grundige risikovurderinger og godkjenning fra elektroinstallatør.

– Funnene viser tydelig hvor det faktisk er mulig å hente ut store klimaeffekter ved ombruk av elektroanlegg. Det gir et mer treffsikkert grunnlag for videre vurderinger, sier Olav Økern i Multiconsult.

Verktøyet ReUse Tool dekker et viktig behov i næringen ved å gi beslutningsstøtte tidlig i prosjektene, slik at byggherrer kan vurdere kostnader, restlevetid og klimaeffekt før demontering. I denne fasen har Multiconsult fokusert på elektrotekniske komponenter, mens neste steg er å inkludere alle tekniske fag i ReUse Tool.