Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Områderegulering for Fjordbyen i Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge og består av totalt ti delområder som favner om et område tilsvarende strekningen Grønlikaia til Filipstad i Oslo. Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 740.000 kvm bolig, 160.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg. Området vil huse 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser totalt med det nye sykehuset i Drammen.
Innovative digitale verktøy har vært avgjørende i designprosessen og har gjort det mulig å simulere ulike løsninger for å oppnå det fulle potensialet i prosjektet. Det har skapt et godt grunnlag for å kunne designe et bærekraftig miljø med gode bokvaliteter for menneskene som skal leve og arbeide i den nye fjordbyen.
Det ble tidlig etablert en felles digital plattform og gode samhandlingsmodeller med byggherre. Felles samhandlings -og styringsverktøy, fildelingsstruktur og digital 3D-modell med oppbygning av definerte parametere i det omtalte «maskinrommet», ble brukt i en åpen planprosess. Krav og føringer for blant annet volumoppbygning, utnyttelsesgrad, solforhold, minste uteoppholdsareal (MUA), dagslysfaktor og bærekraftige ambisjoner, ble lagt inn som premisser i et dataskript i systemet.
Når først maskinrommet er bygget opp, kan man enkelt simulere løsninger helt presist og justeringer kan gjøres kontinuerlig på en svært enkel måte. Veiareal og mobilitetsløsninger, sol- og støyforhold, volum og høyder på bygninger, bredder på gater og uteoppholdsrom kan evalueres og spisses ytterligere opp mot de kravene som blir lagt inn som premiss.
Modellen har bidratt til et arealtall og en tomteplan som er nedfelt i bykonseptet, og er benyttet blant annet til trafikksimulering for årsdøgntrafikk; med parkeringskrav i bestemmelser, hensyntatt føringer fra Statens Veivesen.
– I maskinrommet skapes muligheter for gode beslutningsgrunnlag som minimerer risiko. I et så stort prosjekt er det veldig mange parametere å ha kontroll på. Vi må ha 100 prosent tillit til at det vi får ut av informasjon er korrekt. Det gir vesentlig raskere vei til mål og mye større trygghet for at prosjektet har gode kvaliteter og er gjennomførbart, forklarer Geir Hagehaugen hos Eidos Eiendomsutvikling AS.
Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter av bebyggelsestypologier og blågrønne strukturer skal være fremtredende. I maskinrommet er det lagt inn parameter for at flest mulig skal ha utsikt til naturlige kvaliteter i området, som sjøutsikt, fjordgløtt, utsikt til park, samt blå og grønne arealer. I designprosessen er det brukt parametrisk design som et verktøy i utformingen med hensyn på lokalklima som sol og skygge. Ytterligere føringer og retningslinjer for blant annet boligkvaliteter, typologi og prinsipper for utforming er beskrevet i et eget kvalitetsprogram.
Mikroklimaanalyser ble gjennomført i planfasen når tomten skulle vurderes og føringene for prosjektet ble satt. Det handlet om å skape best mulig behagelige områder omkring boligene, gode plasseringer av parker, torg og møteplasser, hvordan man kan utnytte og beplante uteområdene, hvordan sørge for riktig volum mellom utearealene, sikre at boligene ikke kaster for mye skygge og at man får optimal utnyttelse av dagslys gjennom hele dagen.
– De digitale prosessene har gjort det mulig å jobbe smartere og bidratt til å legge premissene for det gode liv. Ved å involveres tidlig fikk vi et helhetsperspektiv og kunne gi de riktige rådene som vil bidra med størst effekt i prosjektet. På denne måten har vi sammen med kunden kunnet realisere den optimale balansen mellom høye miljøambisjoner, økonomisk lønnsomhet og sosial bærekraft i prosjektet, forklarer Camilla Aakre, utviklingssjef bolig i LINK Arkitektur.
– Vi ønsker å skape en levende og attraktiv bydel der det er godt å bo. Bærekraftige og klimatilpassede løsninger som ivaretar biologisk mangfold, samt god mobilitet der det er lett å bevege seg vil ha ekstra fokus, sier Bente Bolme Aasetre, prosjektleder for parallelloppdrag og kommende detaljregulering.
Juryen skriver blant annet at TAG Arkitekter med sitt prosjekt LøsSluppen har gitt et «ytterst sympatisk forslag til hvordan en ny bydel med gode boligkvaliteter kan løses på Sluppen. Deres konsept om ParkLiv, ByLiv og BakgårdsLiv illustrerer en god grunnleggende forståelse for grunnkvaliteter i byutvikling. Dette understøttes fint i behandlingen av torvet som samler byliv og parkliv, og beskyttes og aktiveres av et aktivitetshus og bydelsbibliotek».
Videre skriver de blant annet at konseptet er fleksibelt og robust, og at teamet har vist seg som både allsidig og kompetente, og ikke minst lydhøre i dialogen som har vært gjennom parallelloppdraget. Dette har de klart uten at det har gått på kompromiss med deres eget konsept, og vurderes viktig med tanke på det fremtidige arbeidet.
– Vi er utrolig fornøyde med å ha vunnet dette oppdraget. Til sammen har vi vært en gruppe på fire personer som har vært med på prosjektet. I tillegg har vi brukt ressurser fra ulike deler av TAG, som nå er en del av Sweco Architects, ved behov. Det er et stort prosjekt som vi gleder oss til å komme i gang med. Det blir ekstra stas å gjøre dette som del av Swecos nye divisjon, Sweco Architects, sier Aasetre.
Verden står overfor store omveltninger med tanke på klimaendringer, digitalisering og urbanisering. For å lede an i denne omstillingen, rigger Sweco om arkitekturmiljøene sine. Fra og med i dag blir TAG og ARCASA en del av Sweco Architects. Sammen skal Swecos arkitekter skape rom og nabolag der folk trives.
– Vi skal skape arkitektur på brukernes premisser. Med til sammen 50 års erfaring som byggende arkitekter med stor produksjon av boliger og næringsbygg, vet vi hva som får folk til å trives der de bor og jobber. Vi skal videreutvikle denne kompetansen, blant annet ved å ta inn brukerperspektivet tidlig og involvere flere fag og disipliner fra start. Alle dimensjonene av bærekraft er en naturlig del av våre arkitekters hverdag og utgjør kjernen av Sweco Architects strategi, sier divisjonsdirektør for Sweco Architects, Johannes G. Ludvigsen.
Sweco Architects har lansert tre løfter som vil stå innenfor i alle prosjekter. Brukerløftet handler om å sette mennesket og naturen først. Kompetanseløftet handler om å gå analytisk til verks for å levere de beste løsningene og basere alle avgjørelser på innsikt. Bærekraftsløftet handler om å skape varige prosjekter og der bærekraftaspektet er en forutsetning fra start. Sweco Architects skal spille på lag med miljø- og klimatransformasjonen.
Sweco er Europas ledende arkitektur- og ingeniørselskap med spisskompetanse innen alt fra klimasikring til nye energiløsninger og arkitektur.
– I Norge er Sweco tuftet på lange og stolte ingeniørtradisjoner, men arkitektur vært en driver for Swecos suksess siden selskapet ble etablert i Sverige på slutten av 1950-tallet. Vi vet at løsningene blir aller best om vi jobber tverrfaglig fra start, også med tanke på bærekraft. Den solide arkitektkompetansen vi nå har, sammen med resten av bredden i Swecos fagmiljøer, sørger for at vi kan tilby kundene og samarbeidspartnerne våre alle fag som trengs fra tidligfase til ferdigstillelse i prosjektene våre. Vi skal fortsatt være den kundenære arkitekten og den beste samarbeidspartneren for for å løse kundene våre sine behov, sier administrerende direktør i Sweco, Rasmus Nord.
I likhet med resten av bransjen forventer Sweco tøffere tider fremover med inflasjon, renteøkninger, råvaremangel og boligbyggestopp.
– Vi anerkjenner at Sweco Architects blir etablert i en tid med mye usikkerhet, og som alle andre kjenner vi på utfordringene i markedet. Med Sweco Architects er vi opptatt av å bygge et lag som er godt rustet for fremtiden, sier Nord.
Området rundt en ny T-banestasjon i Södra Hagalund utenfor Stockholm skal utvikles til en helt ny bydel med boliger, kontorer og handel. Ved den vestlige T-baneinngangen har LINK jobbet med planlegging og utforming av et større område.
Denne typen oppdrag med store, uutnyttede tomter i storbyene blir stadig mer komplekse. Potensialet for å bygge bærekraftig er stort, mange hensyn fra ulike aktører skal innfris og arbeidet må gå raskt. I samarbeid med Vasakronan har LINK satt høye bærekraftambisjoner gjennom hele prosjektforløpet, fra tidlig fase til implementering. For å møte krav til en optimal bærekraftig byutvikling har LINK jobbet aktivt med en rekke analyser hvor digitale verktøy har vært uvurderlige for å sikre en smidig tilnærming.
-Som byplanleggere kan vi bidra til å gjøre en reell forskjell. Et bærekraftig byplangrep kan utgjøre mye mer for miljøregnskapet enn hva valg av materialer i en senere utbyggingsfase kan utgjøre. Vi jobber integrert med alle dimensjoner av begrepet bærekraft og vi bruker innovative verktøy for å identifisere de høyeste miljøambisjoner i ethvert prosjekt, forklarer Kjetil Bakken-Engelsen, leder LINK Arkitektur Oslo.
Eierforholdene i områdets ulike utbyggingsetapper har alt annet enn rette avgrensninger. Kvartalet må likevel utformes uhindret på tvers av tomtegrenser. For å få komplett oversikt til enhver tid, er det derfor benyttet et dataskript i samme 3D-modell som arkitektene jobber med. 3D-modellen utvikles løpende og er alltid oppdatert med informasjon om hvilke kvadratmeter som tilhører hvilken tomt. Alle aktører har dermed hele tiden oversikt over hver enkelt eiers volumer og funksjoner.
LINK har tatt i bruk arbeidsmetoden «The Augmented Architect» i prosjektet. Ved å bruke egenutviklede parametriske verktøy, tilpasset byutviklingsprosjekter, styrkes arkitekturen med løpende analyser og oppfølging av nøkkeltall. Det er arkitektene som selv utfører analysene – en kritisk suksessfaktor for å utnytte synergier og sikre at alle data skal komme prosjektet til gode. Ved å selv eie prosessene med å analysere data i sanntid, har de kontroll over alle parametere som er avgjørende for et godt utformet byutviklingsprosjekt.
I prosjektet har arkitektteamet jobbet på et balansert detaljnivå. Med riktig modelleringsprogram er riktige analyser gjennomført til rett tid og ressursene er brukt effektivt.
Automatiserte beregninger av overflater, dagslys og sollys gjøres kontinuerlig for å optimalisere bygningsvolumer. De mest bærekraftige kvadratmeterne er de som ikke behøver å bygges. Derfor er ambisjonen å bevare så mye som mulig og at all nybygging gjøres i tre. De digitale verktøy brukes som et skisseverktøy, slik at området kan utformes med de beste forutsetningene for en bærekraftig byutvikling.
For å sikre et best mulig komfortabelt miljø har LINK gjennomført avanserte vindanalyser i prosjektet. Siden arkitektene selv utfører disse analysene, bidrar resultatene til å forsterke designprinsippet, som består i å bryte opp skalaen innenfor kvartalet. Store bygningskomplekser viker til fordel for åpne strukturer. Forbindelsesårer mellom det eksisterende og det nye fremmes. Småskala beskyttes.
Södra Hagalund skal være et sted hvor folk trives og en destinasjon som tiltrekker folk utenfra området. Arbeidet med den nye bydelen gjennomføres i flere etapper over en lengre periode. T-banestasjonen Södra Hagalund innvies i 2028-2029.
Iveland kommune ligger ca. 40 minutter nord for Kristiansand og består av tettstedene Birketveit, Vatnestrøm og Skaiå. Til sammen har disse stedene i overkant av 1200 innbyggere. I likhet med steder av tilsvarende størrelse, hadde kommunen en utfordring med fraflytting og hadde derfor befolkningsøkning som en uttalt målsetting.
Det er en særlig utfordring for bygder og småbyer å konkurrere med større områder om å være attraktive steder å bo. Politikerne i Iveland kommune var nysgjerrige på hvordan arkitektmiljøet oppfattet Birketveit og satte i gang et parallelloppdrag. 12 ulike grupper ønsket å stille med fagkompetanse. Ola Roald arkitekter, som til slutt fikk forespørselen om å utforme nytt kommunesenter, så at stedets spredte bebyggelse kunne være til hinder for en fremtidsrettet utvikling og fikk kommunen med på å satse på fortetting.
Arkitektur skaper verdi er et nasjonalt prosjekt i regi av Arkitektbedriftene i Norge. Ønsket er å formidle de sosiale, miljømessige og økonomiske verdiene gode byggeprosjekter skaper for oppdragsgiver, brukere av bygg, og ikke minst samfunnet som helhet, samt hvordan arkitektur kan brukes som et verktøy i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn.
Ved Birketveit trekkes blant annet frem:
Ved å samle boliger, butikker og offentlige funksjoner på ett sted har innbyggerne i Iveland fått et nytt samlingspunkt. Befolkningstallet i kommunen har vært stabilt siden prosjektet ble realisert, noe som betyr at folk nå velger å bli boende. Utbyggelsen av Birketveit sentrum har koblet eldre og unge sammen gjennom nye botilbud, og det har kommet flere uformelle møteplasser som bidrar både til å skape verdi for innbyggerne og noe eget å tilby besøkende.
For å beholde de unge, fortsetter kommunen å satse på riktige boliger til riktige priser. I nasjonal sammenheng trekkes stedsutviklingsprosjektet på Birketveit frem som et attraktivt og velfungerende eksempel som flere kommuner kan dra nytte av.
Landsbykonsept i massivtre er med på å bidra til økt kunnskap om hvordan man kan gjøre bygdene til klimavennlige og attraktive steder å bo. Det underjordiske parkeringshuset har bidratt til at parkområdet er bilfritt, noe som sender en grønn signaleffekt. Å bygge i massivtre er et klimavennlig alternativ. Treet lagrer CO2, og mer bruk av tre i bygg er et uttalt politisk virkemiddel i kampen om å redusere Norges klimagassutslipp.
Flesteparten av de nye leilighetene ble solgt i løpet av kort tid. Dette er oppsiktsvekkende, til sammenlikning med tidligere hvor det ble solgt én til to boliger per år i hele kommunen. Kommunen eier tomten, og på sikt vil de ha fått tilbake de investerte midlene. Sentrum på Iveland, som nå inneholder butikk, post, kafe, bibliotek, bygdekino, kulturarena og mineralutstilling har økt omsetningen hos dagligvarehandelen med 25 %.
Nå bor dessuten en større andel av pleietrengende samlet sentralt slik at hjemmetjenesten får mer tid til pleie, og bruker mindre tid på reising. Dette medfører også reduserte kostnader for kommunen.
Målet er å bygge et nytt, samlet og sterkt opplærings- og kompetansesenter i Førde, der fylkeskommunale aktiviteter i dag er spredt. Byggherren ønsker et fleksibelt senter med framtidsrettede løsninger og godt rom for samhandling og sambruk. Prosjektet samler funksjoner fra Øyrane og Hafstad vgs på en plass. En ny tannhelseklinikk er også del av programmet.
Juryens begrunnelse – utdrag:
Juryen er imponert over kor kompakt, ledig og elegant anlegget framstår samla sett.
Viktige fellesfunksjonar er samla i eit synleg og sentral plassert «hjarte» i skulen. Alle basane ligg med kort avstand og likeverdig tilkomst til hjartet. Det gir anlegget ein tydeleg organisering med framifå logistikk og svært god overordna flyt. Anlegget – nybygg og eksisterande bygg - står fram som "ein samla skule". Nye bygg har kompakte og stramme hovudformer, og er lagt fint inn mot eksisterende bygg. Fasadane i gamle og nye bygg står godt til kvarandre og spelar heilskapleg saman. Ved hovudinngang er fasaden trekt inn i plan 1, noko som gir fin variasjon og overdekte areal ute. Uteopphaldsareala blir eit samanhengjande og samanbindande solrikt forløp av grøne lungar og romslege plassar med god tilknytting til gangvegane frå sentrum.
Skolen er satt sammen av flere fagområder, og mange elevgrupper. Hver med sin egenart og særlige behov. Senteret tilbyr rom for å være seg selv, og rom for å møtes. Skolen skal formes og preges av sitt innhold, fra fagfeltenes egenart til hver unik elev.
Å møtes og være sammen er en grunnstein i et inkluderende læremiljø. Tverrfaglig samarbeid skal falle lett og naturlig, og eleven skal bli sett og møtt av de ansatte ved skolen. Uteplasser er viktige møteplasser, og elever som er mye ute har bedre konsentrasjonsevne.
Den tverrfaglige prosjektgruppen har jobbet godt med prosjektet, som fikk konseptnavnet DELTA. Hovedkonseptet for DELTA er å lage et samlende miljø for 1000 elever innenfor et areal bestående av eksisterende bygg, nye baser og en flerbrukshall. Hver base har tydelig identitet, samtidig som alle samles rundt et felles hjerterom i bygget. Dette skaper synlighet på tvers av fagene, og god kontakt mellom elever og personale. Hjerterommets bevegelser strekker seg ut i uteområder som danner et viktig knutepunkt for Førdes nye bydel innenfor elveløkka.
Byggestart er planlagt slutten 2020, med åpning til skolestart september 2022.
I sjøkanten i Sandnes sentrum har Base Bolig og Ineo Eiendom bygget leiligheter, kontorlokaler og næringsareal, hvor LINK arkitektur er prosjekterende arkitekt og landskapsarkitekt.
Ovalen består av et boligbygg på syv etasjer, med private takterrasser i åttende etasje, samt næringsbygg på tre etasjer. Med 54 gjennomgående leiligheter har beboerne optimale lysforhold, og leilighetene har god utsikt mot både fjord- og fjell. Den nære plasseringen til fjorden gir en følelse av å være på sjøen i sin egen stue. På felles takterrasse kan beboerne aktivisere seg med minigolf, og herfra går det utvendige trapper ned til andre etasje, som ender i et uteareal hvor det er mulighet for lek og felleskap. Med sin beliggenhet er arealet godt skjermet for støy og ligger lunt omkranset av byggene.
I første etasje er det etablert en passasje som strekker seg fra sjøpromenaden tvers gjennom tomten til et gatetun mot vest. Her skapes det en fin passasje for gående og forbipasserende med vindu inn til butikk- og næringsarealer.
Bygget kurver seg elegant langs havnepromenaden, og prosjektet har fått sitt navn etter den ovale og vakre formen med moderne fasader. Den høye førsteetasjen i sør med sine glassfasader gir en åpen og inviterende fasade.
– Vi har valgt å utforme prosjektet med fokus på å skape boliger som nyter godt av havutsikt og gode solforhold, på samme tid som prosjektet har attraktive næringslokaler som bidrar til å skape et knutepunkt og en møteplass, sier ansvarlig arkitekt Tove Tjetland.
Ovalens spennende arkitektur skaper et nytt spennende bygg i området. Detaljprosjektering av de innvendige arealer av næringsdelen er nå i gang, og med næringslokaler vil det skapes et urbant og attraktivt knutepunkt i Sandnes sentrum.
Hver utstiller har like stor plass til disposisjon, noe som gjør det enklere for besøkende å skaffe seg oversikt over og snakke med de ulike utstillerne. Det vil også være en «lounge zone» hvor alle kan nyte gratis mat og drikke hele dagen.
Det er i dag 30 utgaver av eventet i 15 forskjellige land rundt om i verden.
Utstillerne fokuserer på innovative produkter, materialer, applikasjoner og tjenester som er godkjent av det norske dommerpanelet, bestående av fire interiørarkitekter. Dette for å forsikre oss om at alle besøkende vil oppleve besøket som interessant.
På standen vil utstillerne ikke bare snakke salgsspråk, men også informere deg om de tekniske aspektene ved produktene sine.
Målet med ARCHITECT@WORK er å gi besøkende mye mer enn bare en plattform der de kan oppdage produktnyheter. Vi vil at de skal la seg inspirere av det de ser, føler og hører på arrangementet. Hver dag er det rundt 80 utstillere og tre seminarer. Utveksling av kunnskap og ideer er det som gjør arrangementet verdt å besøke.
Det er kun arkitekter, interiørarkitekter, designere, byggherrer og andre spesielt inviterte som kommer inn på arrangementet.
I løpet av dette todagers lange arrangementet kan besøkende få oppdatert informasjon om de nyeste produktene og materialene på bare et par timer.
Utstillere kan være produsenter, importører eller nasjonale distributører av for eksempel:
Utvendig bygningskonstruksjoner, isolasjon, luft- og vanntetthet, takkonstruksjon, bærende konstruksjoner, takbelegg, drenering og regnvannssystemer.
Fast belysning, sanitærutstyr, oppvarming, klimaanlegg, elektrisitet, rørleggerarbeid og fornybar energi.
Innvendig design, snekkerarbeider, gulvbelegg, veggbelegg, skillevegger, tak, maling og lim, og dørbeslag.
Harald Martin Gjøvaag har de siste 4 årene vært en profilert utviklingssjef i Selvaag Bolig ASA. Gjøvaag har med faglig bakgrunn som sivilarkitekt og med spisskompetanse i arealplanlegging også bygget opp arkitektselskapene Alliance og Element arkitekter. I rollen som utviklingssjef Selvaag Bolig har han høstet bred erfaring fra bestiller rollen og god forståelse for kunders behov - han balanserer perspektivet mellom rollene som utvikler og arkitekt.
Gottlieb Paludan Architects etablerte seg i Norge sommeren 2019 gjennom å overta virksomheten til det ÅF-eide arkitektselskapet tegn-3. Selskapet definerer arkitektrollen bredere enn det som tradisjonelt sett er vanlig. Helhetsperspektiv, forståelse for komplekse politiske, samfunnsøkonomiske og tekniske/geologiske problemstillinger, kombinert med kompetanse om både design, areal og samfunnsplanlegging er nøkkelen til å utvikle gode, funksjonelle løsninger hvor sosiale egenskaper er balansert med det økonomiske.
– Jeg har tro på å bygge sterke, tverrfaglige team, utvikle den enkelte medarbeiders kompetanse i tråd med kundenes behov, være kommersielt fokusert og utøve tydelig ledelse for å skape et motiverende og godt arbeidsmiljø, forteller Harald. Det handler ofte om både følelser og fag!
Med alle de store infrastrukturprosjektene som gjennomføres som følge av urbaniseringen ligger det store markedsverdier i gjenbruk av arealer. Dette vil påvirke både investor- og utviklermarkedet.
For både AFRY og Gottlieb Paludan Architects er urbanisering og byutvikling det store temaet. Den statlige politikken legger opp til at byene skal utvikles innenfra og ut, arealer skal gjenbrukes og utviklingen skal skje rundt knutepunkter. Det er de store byene som vokser mest, eksempelvis stod Osloregionen for 50% av befolkningsveksten i Norge i fjor. Behovet for å samordne areal- og transportplanlegging blir avgjørende for å optimalisere byutviklingspotensialet.
– Med Harald i ledelsen for Gottlieb Paludan Architects i Norge er vi godt rustet til å styrke selskapets posisjon innen helhetlig og bærekraftig byutvikling. Vi ser at det i denne styrkingen av AFRY laget ligger store muligheter for å utvikle helhetlige løsninger for kunder og samfunnet gjennom bredden av vårt tjenestetilbud, sier Christopher Klepsland, adm.dir i AFRY Norge. Gjøvaag vil inngå i ledergruppen til selskapet i Norge.
Selskapet har sammen med AFRY en sterk kompetanse for å håndtere denne kompleksiteten. Samhandlingen mellom arkitekter i Gottlieb Paludan Architects og rådgivere i AFRY ivaretar og åpner flere perspektiver - sammen kan de forstå utfordringene innenfor bærekraftig urbanisering og definere mulighetspotensialet på en bedre og mer helhetlig måte.
– Med den samlede kompetanse som selskapene i AFRY representerer kan vi bistå utviklere i å foredle arealene på en mer effektiv måte som gjør at store gevinster kan realiseres. Her vil Gjøvaag med sin kompetanse og bakgrunn ha en nøkkelrolle, avslutter Klepsland.
Vestfold Fylkeskommune bestemte seg i 2015 for å bli Norges grønneste fylke. Derfor var det naturlig å satse på en sterk miljøprofil da de skulle bygge en ny videregående skole i Horten. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd.
– Det har vært enn spennende prosess. Alle var innstilt på å løse dette både miljømessig og arkitektonisk i tillegg til å få med alle ønsker fra byggherre og brukere, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur.
Bygningen rommer fire etasjer pluss en underetasje og teknisk rom på taket, en fordeling som løser mye av logistikken, avstander i bygget og adkomster. Videre har det vært viktig å bevare nærheten til parken utenfor.
Det har vært et ønske om å trekke parken utenfor inn i bygget, og på den måten skape en sterk tilhørighet til de naturlige omgivelsene rundt skolen. Ideen er konkretisert ved å videreføre stiene fra den historiske delen av parken frem til skolen og videre gjennom bygget. Skolen åpner seg mot parken på en måte som gjør at bygget fremstår som inkluderende og åpent.
– Gaten slynger seg gjennom bygget, og kobler oss på resten av parken. Glassfasadene gir godt dagslys og utsyn. Du kan hele tiden orientere deg om hvor du er. Det er gir en helt spesiell følelse, nesten som å være ute, forklarer Brox-Nilsen.
Horten Videregående skole oppfyller både nullhus- og plusshus-standard. Bygget har 3700 m2 solcellepaneler, 13 geobrønner, vannbåren varme og betydelig med isolasjon i vegger og tak. Strenge krav til giftinnhold, transportutslipp, gjenvinningsgrad og tetthet gjorde at alle materialer måtte vurderes nøye.
Illustrasjon: Hundven-Clements Photography
– Vi lurte jo veldig på hvordan vi skulle få dette til. Vi hadde ikke så mange referansebygg å se til, og dette er ikke et prosjekt der det bare er å følge teknisk forskrift. Hva slags type materiale skal vi bruke når vi ikke kan bruke betong, for eksempel? Vi endte med massivt tre, forteller arkitekten.
Materialpaletten baserer seg på bruk av miljøvennlige materialer, og både fasade, gulv og hovedtrapp er i tre. Inne er det brukt eik og eikeparkett. Ute har arkitekten valgt ubehandlet malmfuru. Treverket står i myk kontrast til de store glassfasadene som holdes sammen av profiler i resirkulerbart aluminium fra Hydro-eide Sapa. Resultatet er en kompakt og lunt bygg med fantastiske lysforhold.
– Det har vært en utfordring å ivareta dagslys og utsyn når bygget er så kompakt, særlig for klasserom og andre bruksrom lengre bak i bygget, innrømmer Brox-Nilsen.
Løsningen ble å bygge balkonger på begge sider av hovedgaten i etasjene oppover. Tanken har vært at alle seksjoner skal lede frem til hovedgaten, som også er det viktigste oppholdsrommet på skolen. Det er mulig å se inn til dette rommet fra alle strategiske steder i bygget, og få en følelse av tilhørighet.
På skolen går denne hovedveien under navnet «hjerterommet». Det er et åpnet og stort rom som skal inkludere alle, både elever og lærere. Dette rommet er selve hovedpulsåren i bygget.
– En av hovedvisjonene til skolen var å få til dette hjerterommet, et rom der elevene skulle trives og der utenforskap ville være vanskelig, sier Runar Bekkhus som representerer byggherren, Vestfold Fylkeskommune.
Rommet er åpent og trivelig, og har soner for både sosialt samvær og arbeid. De store glassfasadene som utgjør inngangspartiet både fra øst- og vestsiden, gir hele skolen et transparent og innbydende uttrykk. En stor eiketrapp gir adkomst for de som kommer ovenfra.
– Elevene står i kø for å komme seg ned til hjerterommet. I pausene beveger de seg ned trappa som en slange for å komme frem. Dette hjerterommet ble minst like godt som de drømte om, forteller Bekkhus
Men bruk av så store glassfelt og et transparent tak gir utfordringer for CO2 regnskapet. En av konsekvensene ble at man måtte øke ytterveggene med fem centimeter isolasjon. De store glassfasadene kunne vanskelig latt seg gjennomføre uten isolasjonsegenskapene i aluminiumsprofilene fra Sapa.
Horten videregående skole er designet med bærekraft som grunnpilar gjennom hele verdikjeden. Dette har omfattet alt fra materialvalg og energiløsninger til kildesortering på byggeplassen. Til sammen har dette bidratt til en reduksjon av klimagasser med minst 40 prosent i forhold til et referansebygg.
Bekkhus forteller at det har vært et stort fokus på kildesortering i byggetiden.
– Vi klippet opp støvsugerposer og sorterte innholdet, sier han.
Horten videregående skole vant BREEAM Awards 2019, for offentlig sektor. BREEAM er verdens ledende miljøklassifiseringssystem for bygg. Dette befester nye Horten videregående skole som Norges grønneste skole.
– Det er viktig å forstå hvordan arkitekturen påvirker miljøet. Her i prosjektet har vi brukt vårt bærekraftkompass. Ikke minst er det vi gjør nå noe som kan stå seg over generasjoner, avslutter arkitekt Brox-Nilsen.
SE BLADARKIV