Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Iveland kommune ligger ca. 40 minutter nord for Kristiansand og består av tettstedene Birketveit, Vatnestrøm og Skaiå. Til sammen har disse stedene i overkant av 1200 innbyggere. I likhet med steder av tilsvarende størrelse, hadde kommunen en utfordring med fraflytting og hadde derfor befolkningsøkning som en uttalt målsetting.
Det er en særlig utfordring for bygder og småbyer å konkurrere med større områder om å være attraktive steder å bo. Politikerne i Iveland kommune var nysgjerrige på hvordan arkitektmiljøet oppfattet Birketveit og satte i gang et parallelloppdrag. 12 ulike grupper ønsket å stille med fagkompetanse. Ola Roald arkitekter, som til slutt fikk forespørselen om å utforme nytt kommunesenter, så at stedets spredte bebyggelse kunne være til hinder for en fremtidsrettet utvikling og fikk kommunen med på å satse på fortetting.
Arkitektur skaper verdi er et nasjonalt prosjekt i regi av Arkitektbedriftene i Norge. Ønsket er å formidle de sosiale, miljømessige og økonomiske verdiene gode byggeprosjekter skaper for oppdragsgiver, brukere av bygg, og ikke minst samfunnet som helhet, samt hvordan arkitektur kan brukes som et verktøy i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn.
Ved Birketveit trekkes blant annet frem:
Ved å samle boliger, butikker og offentlige funksjoner på ett sted har innbyggerne i Iveland fått et nytt samlingspunkt. Befolkningstallet i kommunen har vært stabilt siden prosjektet ble realisert, noe som betyr at folk nå velger å bli boende. Utbyggelsen av Birketveit sentrum har koblet eldre og unge sammen gjennom nye botilbud, og det har kommet flere uformelle møteplasser som bidrar både til å skape verdi for innbyggerne og noe eget å tilby besøkende.
For å beholde de unge, fortsetter kommunen å satse på riktige boliger til riktige priser. I nasjonal sammenheng trekkes stedsutviklingsprosjektet på Birketveit frem som et attraktivt og velfungerende eksempel som flere kommuner kan dra nytte av.
Landsbykonsept i massivtre er med på å bidra til økt kunnskap om hvordan man kan gjøre bygdene til klimavennlige og attraktive steder å bo. Det underjordiske parkeringshuset har bidratt til at parkområdet er bilfritt, noe som sender en grønn signaleffekt. Å bygge i massivtre er et klimavennlig alternativ. Treet lagrer CO2, og mer bruk av tre i bygg er et uttalt politisk virkemiddel i kampen om å redusere Norges klimagassutslipp.
Flesteparten av de nye leilighetene ble solgt i løpet av kort tid. Dette er oppsiktsvekkende, til sammenlikning med tidligere hvor det ble solgt én til to boliger per år i hele kommunen. Kommunen eier tomten, og på sikt vil de ha fått tilbake de investerte midlene. Sentrum på Iveland, som nå inneholder butikk, post, kafe, bibliotek, bygdekino, kulturarena og mineralutstilling har økt omsetningen hos dagligvarehandelen med 25 %.
Nå bor dessuten en større andel av pleietrengende samlet sentralt slik at hjemmetjenesten får mer tid til pleie, og bruker mindre tid på reising. Dette medfører også reduserte kostnader for kommunen.
Målet er å bygge et nytt, samlet og sterkt opplærings- og kompetansesenter i Førde, der fylkeskommunale aktiviteter i dag er spredt. Byggherren ønsker et fleksibelt senter med framtidsrettede løsninger og godt rom for samhandling og sambruk. Prosjektet samler funksjoner fra Øyrane og Hafstad vgs på en plass. En ny tannhelseklinikk er også del av programmet.
Juryens begrunnelse – utdrag:
Juryen er imponert over kor kompakt, ledig og elegant anlegget framstår samla sett.
Viktige fellesfunksjonar er samla i eit synleg og sentral plassert «hjarte» i skulen. Alle basane ligg med kort avstand og likeverdig tilkomst til hjartet. Det gir anlegget ein tydeleg organisering med framifå logistikk og svært god overordna flyt. Anlegget – nybygg og eksisterande bygg - står fram som "ein samla skule". Nye bygg har kompakte og stramme hovudformer, og er lagt fint inn mot eksisterende bygg. Fasadane i gamle og nye bygg står godt til kvarandre og spelar heilskapleg saman. Ved hovudinngang er fasaden trekt inn i plan 1, noko som gir fin variasjon og overdekte areal ute. Uteopphaldsareala blir eit samanhengjande og samanbindande solrikt forløp av grøne lungar og romslege plassar med god tilknytting til gangvegane frå sentrum.
Skolen er satt sammen av flere fagområder, og mange elevgrupper. Hver med sin egenart og særlige behov. Senteret tilbyr rom for å være seg selv, og rom for å møtes. Skolen skal formes og preges av sitt innhold, fra fagfeltenes egenart til hver unik elev.
Å møtes og være sammen er en grunnstein i et inkluderende læremiljø. Tverrfaglig samarbeid skal falle lett og naturlig, og eleven skal bli sett og møtt av de ansatte ved skolen. Uteplasser er viktige møteplasser, og elever som er mye ute har bedre konsentrasjonsevne.
Den tverrfaglige prosjektgruppen har jobbet godt med prosjektet, som fikk konseptnavnet DELTA. Hovedkonseptet for DELTA er å lage et samlende miljø for 1000 elever innenfor et areal bestående av eksisterende bygg, nye baser og en flerbrukshall. Hver base har tydelig identitet, samtidig som alle samles rundt et felles hjerterom i bygget. Dette skaper synlighet på tvers av fagene, og god kontakt mellom elever og personale. Hjerterommets bevegelser strekker seg ut i uteområder som danner et viktig knutepunkt for Førdes nye bydel innenfor elveløkka.
Byggestart er planlagt slutten 2020, med åpning til skolestart september 2022.
I sjøkanten i Sandnes sentrum har Base Bolig og Ineo Eiendom bygget leiligheter, kontorlokaler og næringsareal, hvor LINK arkitektur er prosjekterende arkitekt og landskapsarkitekt.
Ovalen består av et boligbygg på syv etasjer, med private takterrasser i åttende etasje, samt næringsbygg på tre etasjer. Med 54 gjennomgående leiligheter har beboerne optimale lysforhold, og leilighetene har god utsikt mot både fjord- og fjell. Den nære plasseringen til fjorden gir en følelse av å være på sjøen i sin egen stue. På felles takterrasse kan beboerne aktivisere seg med minigolf, og herfra går det utvendige trapper ned til andre etasje, som ender i et uteareal hvor det er mulighet for lek og felleskap. Med sin beliggenhet er arealet godt skjermet for støy og ligger lunt omkranset av byggene.
I første etasje er det etablert en passasje som strekker seg fra sjøpromenaden tvers gjennom tomten til et gatetun mot vest. Her skapes det en fin passasje for gående og forbipasserende med vindu inn til butikk- og næringsarealer.
Bygget kurver seg elegant langs havnepromenaden, og prosjektet har fått sitt navn etter den ovale og vakre formen med moderne fasader. Den høye førsteetasjen i sør med sine glassfasader gir en åpen og inviterende fasade.
– Vi har valgt å utforme prosjektet med fokus på å skape boliger som nyter godt av havutsikt og gode solforhold, på samme tid som prosjektet har attraktive næringslokaler som bidrar til å skape et knutepunkt og en møteplass, sier ansvarlig arkitekt Tove Tjetland.
Ovalens spennende arkitektur skaper et nytt spennende bygg i området. Detaljprosjektering av de innvendige arealer av næringsdelen er nå i gang, og med næringslokaler vil det skapes et urbant og attraktivt knutepunkt i Sandnes sentrum.
Hver utstiller har like stor plass til disposisjon, noe som gjør det enklere for besøkende å skaffe seg oversikt over og snakke med de ulike utstillerne. Det vil også være en «lounge zone» hvor alle kan nyte gratis mat og drikke hele dagen.
Det er i dag 30 utgaver av eventet i 15 forskjellige land rundt om i verden.
Utstillerne fokuserer på innovative produkter, materialer, applikasjoner og tjenester som er godkjent av det norske dommerpanelet, bestående av fire interiørarkitekter. Dette for å forsikre oss om at alle besøkende vil oppleve besøket som interessant.
På standen vil utstillerne ikke bare snakke salgsspråk, men også informere deg om de tekniske aspektene ved produktene sine.
Målet med ARCHITECT@WORK er å gi besøkende mye mer enn bare en plattform der de kan oppdage produktnyheter. Vi vil at de skal la seg inspirere av det de ser, føler og hører på arrangementet. Hver dag er det rundt 80 utstillere og tre seminarer. Utveksling av kunnskap og ideer er det som gjør arrangementet verdt å besøke.
Det er kun arkitekter, interiørarkitekter, designere, byggherrer og andre spesielt inviterte som kommer inn på arrangementet.
I løpet av dette todagers lange arrangementet kan besøkende få oppdatert informasjon om de nyeste produktene og materialene på bare et par timer.
Utstillere kan være produsenter, importører eller nasjonale distributører av for eksempel:
Utvendig bygningskonstruksjoner, isolasjon, luft- og vanntetthet, takkonstruksjon, bærende konstruksjoner, takbelegg, drenering og regnvannssystemer.
Fast belysning, sanitærutstyr, oppvarming, klimaanlegg, elektrisitet, rørleggerarbeid og fornybar energi.
Innvendig design, snekkerarbeider, gulvbelegg, veggbelegg, skillevegger, tak, maling og lim, og dørbeslag.
Harald Martin Gjøvaag har de siste 4 årene vært en profilert utviklingssjef i Selvaag Bolig ASA. Gjøvaag har med faglig bakgrunn som sivilarkitekt og med spisskompetanse i arealplanlegging også bygget opp arkitektselskapene Alliance og Element arkitekter. I rollen som utviklingssjef Selvaag Bolig har han høstet bred erfaring fra bestiller rollen og god forståelse for kunders behov - han balanserer perspektivet mellom rollene som utvikler og arkitekt.
Gottlieb Paludan Architects etablerte seg i Norge sommeren 2019 gjennom å overta virksomheten til det ÅF-eide arkitektselskapet tegn-3. Selskapet definerer arkitektrollen bredere enn det som tradisjonelt sett er vanlig. Helhetsperspektiv, forståelse for komplekse politiske, samfunnsøkonomiske og tekniske/geologiske problemstillinger, kombinert med kompetanse om både design, areal og samfunnsplanlegging er nøkkelen til å utvikle gode, funksjonelle løsninger hvor sosiale egenskaper er balansert med det økonomiske.
– Jeg har tro på å bygge sterke, tverrfaglige team, utvikle den enkelte medarbeiders kompetanse i tråd med kundenes behov, være kommersielt fokusert og utøve tydelig ledelse for å skape et motiverende og godt arbeidsmiljø, forteller Harald. Det handler ofte om både følelser og fag!
Med alle de store infrastrukturprosjektene som gjennomføres som følge av urbaniseringen ligger det store markedsverdier i gjenbruk av arealer. Dette vil påvirke både investor- og utviklermarkedet.
For både AFRY og Gottlieb Paludan Architects er urbanisering og byutvikling det store temaet. Den statlige politikken legger opp til at byene skal utvikles innenfra og ut, arealer skal gjenbrukes og utviklingen skal skje rundt knutepunkter. Det er de store byene som vokser mest, eksempelvis stod Osloregionen for 50% av befolkningsveksten i Norge i fjor. Behovet for å samordne areal- og transportplanlegging blir avgjørende for å optimalisere byutviklingspotensialet.
– Med Harald i ledelsen for Gottlieb Paludan Architects i Norge er vi godt rustet til å styrke selskapets posisjon innen helhetlig og bærekraftig byutvikling. Vi ser at det i denne styrkingen av AFRY laget ligger store muligheter for å utvikle helhetlige løsninger for kunder og samfunnet gjennom bredden av vårt tjenestetilbud, sier Christopher Klepsland, adm.dir i AFRY Norge. Gjøvaag vil inngå i ledergruppen til selskapet i Norge.
Selskapet har sammen med AFRY en sterk kompetanse for å håndtere denne kompleksiteten. Samhandlingen mellom arkitekter i Gottlieb Paludan Architects og rådgivere i AFRY ivaretar og åpner flere perspektiver - sammen kan de forstå utfordringene innenfor bærekraftig urbanisering og definere mulighetspotensialet på en bedre og mer helhetlig måte.
– Med den samlede kompetanse som selskapene i AFRY representerer kan vi bistå utviklere i å foredle arealene på en mer effektiv måte som gjør at store gevinster kan realiseres. Her vil Gjøvaag med sin kompetanse og bakgrunn ha en nøkkelrolle, avslutter Klepsland.
Vestfold Fylkeskommune bestemte seg i 2015 for å bli Norges grønneste fylke. Derfor var det naturlig å satse på en sterk miljøprofil da de skulle bygge en ny videregående skole i Horten. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd.
– Det har vært enn spennende prosess. Alle var innstilt på å løse dette både miljømessig og arkitektonisk i tillegg til å få med alle ønsker fra byggherre og brukere, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur.
Bygningen rommer fire etasjer pluss en underetasje og teknisk rom på taket, en fordeling som løser mye av logistikken, avstander i bygget og adkomster. Videre har det vært viktig å bevare nærheten til parken utenfor.
Det har vært et ønske om å trekke parken utenfor inn i bygget, og på den måten skape en sterk tilhørighet til de naturlige omgivelsene rundt skolen. Ideen er konkretisert ved å videreføre stiene fra den historiske delen av parken frem til skolen og videre gjennom bygget. Skolen åpner seg mot parken på en måte som gjør at bygget fremstår som inkluderende og åpent.
– Gaten slynger seg gjennom bygget, og kobler oss på resten av parken. Glassfasadene gir godt dagslys og utsyn. Du kan hele tiden orientere deg om hvor du er. Det er gir en helt spesiell følelse, nesten som å være ute, forklarer Brox-Nilsen.
Horten Videregående skole oppfyller både nullhus- og plusshus-standard. Bygget har 3700 m2 solcellepaneler, 13 geobrønner, vannbåren varme og betydelig med isolasjon i vegger og tak. Strenge krav til giftinnhold, transportutslipp, gjenvinningsgrad og tetthet gjorde at alle materialer måtte vurderes nøye.
Illustrasjon: Hundven-Clements Photography
– Vi lurte jo veldig på hvordan vi skulle få dette til. Vi hadde ikke så mange referansebygg å se til, og dette er ikke et prosjekt der det bare er å følge teknisk forskrift. Hva slags type materiale skal vi bruke når vi ikke kan bruke betong, for eksempel? Vi endte med massivt tre, forteller arkitekten.
Materialpaletten baserer seg på bruk av miljøvennlige materialer, og både fasade, gulv og hovedtrapp er i tre. Inne er det brukt eik og eikeparkett. Ute har arkitekten valgt ubehandlet malmfuru. Treverket står i myk kontrast til de store glassfasadene som holdes sammen av profiler i resirkulerbart aluminium fra Hydro-eide Sapa. Resultatet er en kompakt og lunt bygg med fantastiske lysforhold.
– Det har vært en utfordring å ivareta dagslys og utsyn når bygget er så kompakt, særlig for klasserom og andre bruksrom lengre bak i bygget, innrømmer Brox-Nilsen.
Løsningen ble å bygge balkonger på begge sider av hovedgaten i etasjene oppover. Tanken har vært at alle seksjoner skal lede frem til hovedgaten, som også er det viktigste oppholdsrommet på skolen. Det er mulig å se inn til dette rommet fra alle strategiske steder i bygget, og få en følelse av tilhørighet.
På skolen går denne hovedveien under navnet «hjerterommet». Det er et åpnet og stort rom som skal inkludere alle, både elever og lærere. Dette rommet er selve hovedpulsåren i bygget.
– En av hovedvisjonene til skolen var å få til dette hjerterommet, et rom der elevene skulle trives og der utenforskap ville være vanskelig, sier Runar Bekkhus som representerer byggherren, Vestfold Fylkeskommune.
Rommet er åpent og trivelig, og har soner for både sosialt samvær og arbeid. De store glassfasadene som utgjør inngangspartiet både fra øst- og vestsiden, gir hele skolen et transparent og innbydende uttrykk. En stor eiketrapp gir adkomst for de som kommer ovenfra.
– Elevene står i kø for å komme seg ned til hjerterommet. I pausene beveger de seg ned trappa som en slange for å komme frem. Dette hjerterommet ble minst like godt som de drømte om, forteller Bekkhus
Men bruk av så store glassfelt og et transparent tak gir utfordringer for CO2 regnskapet. En av konsekvensene ble at man måtte øke ytterveggene med fem centimeter isolasjon. De store glassfasadene kunne vanskelig latt seg gjennomføre uten isolasjonsegenskapene i aluminiumsprofilene fra Sapa.
Horten videregående skole er designet med bærekraft som grunnpilar gjennom hele verdikjeden. Dette har omfattet alt fra materialvalg og energiløsninger til kildesortering på byggeplassen. Til sammen har dette bidratt til en reduksjon av klimagasser med minst 40 prosent i forhold til et referansebygg.
Bekkhus forteller at det har vært et stort fokus på kildesortering i byggetiden.
– Vi klippet opp støvsugerposer og sorterte innholdet, sier han.
Horten videregående skole vant BREEAM Awards 2019, for offentlig sektor. BREEAM er verdens ledende miljøklassifiseringssystem for bygg. Dette befester nye Horten videregående skole som Norges grønneste skole.
– Det er viktig å forstå hvordan arkitekturen påvirker miljøet. Her i prosjektet har vi brukt vårt bærekraftkompass. Ikke minst er det vi gjør nå noe som kan stå seg over generasjoner, avslutter arkitekt Brox-Nilsen.
Åssiden fotballhall får en størrelse på rundt 4700 kvadratmeter. Hallen skal inneholde garderobeanlegg, og muligheter for en aktivitetssal. I forbindelse med utbyggingen skal utendørs arealer i tilknytning til hallen rustes opp, og det blir opparbeidet ny adkomst fra Buskerudveien.
− Det er viktig for Drammen kommune å legge til rette for idretten, og en hall er sterkt etterspurt på Åssiden. Hallen vil bli brukt både av skole og av idretten i området, sier Gjermund Riise Brekke, daglig leder i Drammen eiendom KF.
I en samspillskontrakt, skal partene sammen optimalisere, kvalitetssikre og utforme en endelig lay-out og innhold for prosjektet. Samspillsperioden starter nå, og det er satt av rundt to måneder til arbeidet. Målet er byggestart i mars 2020.
− I et samspill har vi anledning til å samarbeide med entreprenøren før vi begynner selve byggingen. På den måten kan vi som byggherre dra nytte av entreprenørens kompetanse. Vi er helt sikre på at dette er den beste måten å oppnå kostnadseffektive løsninger på, uten at det går på bekostning av kvaliteten, sier Erik Mathiassen, utbyggingssjef i Drammen eiendom KF.
Peabs avdelingsleder Håvard Dybendal er svært fornøyd med at Drammen eiendom KF valgte Peab til samspillsfasen i prosjektet.
− For Peab i Buskerud er dette et viktig prosjekt. Vi i gang med en helt ny satsing i dette området, og er veldig motiverte for et godt samarbeid med byggherren om en totalentreprisekontrakt for prosjektet, sier Dybendal.
Peab har det seneste året jobbet med å restrukturere virksomheten i Buskerud, og er blant annet etablert i nye lokaler i Hokksund. Dybendal leder satsingen, og har en tydelig visjon for virksomheten.
− Vårt mål er krystallklart; Peab skal være en lokal samfunnsbygger i Buskerud. Derfor er dette prosjektet midt i blinken. Det vil være et viktig bidrag både til lokalsamfunnet og idretten, sier han.
Etter planen skal arbeidene på byggeplassen starte i mars, og fotballhallen skal være ferdigstilt i desember 2020.
Arkitekt i forprosjektet var Arch Uno.
Arkitekt i utførelsesfase og detaljprosjektering er SG Arkitektur.
Da Nedre Foss bypark hadde offisiell åpning i mai 2017, hadde Norconsults landskapsarkitekter, sammen med Bymiljøetaten, jobbet med prosjektet i nesten ti år. Dette som et resultat av at landskapsarkitekter i Norconsult vant en åpen arkitektkonkurranse i 2008.Målet med prosjektet var å fylle området med gode fellesrom og aktiviteter for å gi det tilbake til byens befolkning. Fra å være et kriminelt belastet og lite tilgjengelig område mellom Nedre Foss gård og Kuba på Grünerløkka, forvandlet Norconsults landskapsarkitekter området til en leken og lys oase ved Akerselvas bredder, med umiddelbar nærhet til Vulkanområdet med mathall, restauranter og flere utesteder.
Resultatet er et variert parkområde med vann som gjennomgangstema. Gjennom lekelandskapet renner det vann fra Akerselva, og det er anlagt renner som fører overflatevann fra parkens harde flater til regnbed, hvor det lagres og gir vann til plantene i tørre perioder. Den attraktive parken har blitt et flott møte- og lekested for både barn og voksne midt i Oslo, og er et naturlig og populært samlingssted på vandring langs Oslo kommunes nye elvepromenade, som går fra Frysja i nord til Vaterland i sør. I tillegg til leke- og aktivitetsplass for barn, inneholder parken også sittetribune og fisketrapp der man kan følge fiskens vandring opp elven i sesong samt tursti med brygge. Flere steder er det anlagt trapper som går helt ned til Akerselva. I parken er det også anlagt integrert infrastruktur, som strømuttak og fettutskillere, slik at arrangementer og matservering kan avvikles på en smidig måte.
Juryens begrunnelse for tildelingen av DOGA-merket for design og arkitektur:
«Dette er god utnyttelse av noe som inntil for et par år siden var et område der du helst ikke oppholdt deg etter mørkets frembrudd. Ved å videreføre gangveien har de tilgjengeliggjort og aktivisert en ny del av byen og skapt et attraktivt byrom for mange typer aktiviteter. Prosjektet er gjennomført med innsikt og respekt for området, noe som eksempelvis kommer frem ved at de har beholdt en murvegg med graffiti fra parkens nære fortid. Dette er, etter vår mening, et svært godt og sympatisk prosjekt som løser mange problemer på én gang.»
– Dette har vært et viktig prosjekt for landskapsarkitektene i Norconsult, og vårt fagmiljø ble for alvor satt på kartet da vi vant Bymiljøetatens arkitektkonkurransen i 2008. Med et prosjekt som har vart i nesten ti år, har vi naturlig nok støtt på flere utfordringer underveis. Det at Norconsult nå, sammen med Bymiljøetaten, mottar denne prisen er veldig gøy og en fantastisk avslutning, sier Line Beate Løvlien, oppdragsleder for Nedre Foss bypark fra Norconsult.
– Vi ønsker å bidra til å drive utviklingen innenfor parametrisk design fremover og følger tett med på hvordan vårt fagfelt formes i årene som kommer. Parametrisk design gir oss store muligheter til å utforske flere designløsninger, og evaluere ulike alternativer raskere og oftere med hensyn til estetikk, miljø og økonomisk bærekraft. Det handler om mer fleksible prosesser og dataflyt, som strekker seg ut til rådgivende fag med satsing på interoperabilitet, sier Franz Forsberg-Mussault, fagleder for parametrisk design i Norge.
Stadig flere kunder, både private og offentlige, etterspør parametrisk design. Det er bakgrunnen for at LINK nå velger å satse for fullt med ambisiøs strategi og solid fagkompetanse. I Norge ledes utviklingen av Franz Forsberg-Mussault, spesialist innenfor miljøriktig prosjektering og parametrisk design. Sammen med André Agi i Sverige og Jan Buthkei Danmark, vil han drive satsingen i tre retninger med fokus på bærekraft, konkurranser/tidligfase og effektivisering. Målet er å jobbe mer effektivt for å skape bærekraftige løsninger, og i enda større grad kunne hjelpe oppdragsgiveren å gjøre en best mulig investering.
Parametrisk design er en arbeidsprosess som handler om å finne og løse et sett problemer ved hjelp av målbare faktorer og variabler, der verdien på en variabel kan justeres for å generere ulike løsninger. Man evaluerer data og baserer utformingen på fakta. Med denne arbeidsmetodikken kan sollys, vind, innendørsklima, energibruk og karbonavtrykk/CO2-påvirkning spille inn som avgjørende faktorer i byggets utforming. De viktigste parameterne i prosjektet defineres og gir arkitektene et solid fundament. Med parametriske verktøy er det enkelt å lage flere varianter av samme prinsipp. Dette styrker arkitektenes muligheter til å utvikle løsninger som er nøye tilpasset oppgave- og stedspesifikke betingelser. På denne måten er man bedre rigget i møtet med kunden og produserer forslag av god kvalitet. Ved hjelp av slike verktøy kan produsenter i en tidlig fase gi et anslag på materialbruk, kostnadsbilde og miljøeffekter.
Erfaringsvis resulterer bruk av parametrisk design i mer eksakte designparameter slik at man oppnår lavere kostnader, mindre materialavfall, mindre transport av produkter og mer effektiv bruk av arbeidskraft. Sosiale, miljø og økonomiske bærekraft analyser som utføres i prosjekter, gjøres raskt og presist gjennom interoperabilitet mellom BIM og analyse-programvare.
Ved å benytte parametrisk design i prosjektene, skapes nye og spennende muligheter innenfor form og design. Eksempelvis er fasaden på Hammerfest sykehus utformet med parametere med live kobling mot hovedmodellen. Det betyr at man kan bearbeide innvendig plan kontinuerlig frem til noen timer før leveranse og få oppdatert fasade med riktig vindusplassering og dagslysforhold i pasientrom og kontor. Et annet eksempel er utviklingen av Mysen sentrum, hvor et hovedkriterium er å tilrettelegge for optimalt dagslys og inneklima til lav kostnad. Da benyttes visuell programmering for å kartlegge dagslys og utsikt, samt energibruk og -produksjon for å besørge bærekraftig arkitektur.
Framover vil datadrevet design ta enda større plass i LINKs prosjekter. Å etablere en dedikert strategi forankret i alle tre land, gir en unik mulighet til å dra nytte av hverandres erfaring og kompetanse på tvers av landegrensene.
André Agi og Jan Buthke startet i LINK arkitektur 2.desember og Franz Forsberg-Mussaulter allerede i gang med arbeidet her i Norge. I begynnelsen av 2020 dras satsingen i gang for alvor, i hele konsernet.
MIPIM ASIA AWARDS er den asiatiske avdelingen av eiendomsbransjens mest vesentlige prisutdeling. NIELSTORP+ Arkitekter var i celebert selskap blant de største internasjonale arkitektene, som eneste nordiske vinner av prisen populært døpt “Oscars of the Asian real estate world". Niels A. Torp var Designansvarlig på prosjektet. På prisutdelingen mottok Prosjektleder Øyvind Neslein prisen på vegne av ham og kontoret.
The Home of China Eastern Airlines. Illustrasjon: NIELSTORP+ Arkitekter
NIELSTORP+ Arkitekter vant oppdraget om å tegne et 245 000m² stort hovedkvarter for en av verdens største flyselskap; China Eastern Airlines på Hongqiao Airport, Shanghai. Bygget sto ferdig i april 2018.
CEA hovedkvarteret kalt "The Home Of China Eastern Airlines", skiller seg ut blant flyplassens øvrige nøkterne miljø med nedskalerte bygninger, sosiale møteplasser og parkanlegg.
"Having worked in the building since 2018, the staff have found the layout to be very well planned. Movement through-out the building is logical, efficient and smooth. It reflects the designer's depth of understanding of the Aviation industry and clearly matches the needs of CEA. The relocation of departments such as AOC, flight, and crew within the new building has been seamless. Everyone feels that the workplace has reached a new level." sier Pan Weidong, China Eastern Airlines.
SE BLADARKIV