Fosshagen ressurssenter er tildelt hedersprisen for både bebyggelse og uteanlegg, og for måten det fremhever den allmenne byggeskikken. Norconsult har hatt et vellykket arkitektsamarbeid med Reiulf Ramstad Arkitekter siden selskapene vant designkonkurransen for Fosshagen Ressurssenter i 2013.

Juryen fremhever følgende i sin begrunnelse:

«Et forbilledlig eksempel på utforming av sykehjem. Prosjektet evner å løse et svært komplekst bygg med mange regler og krav på en leken og imponerende måte. Fosshagen har, gjennom sin utforming, en tydelig identitet som kan minne om en liten landsby. Det arkitektoniske grepet med å benytte varierte saltak for å bryte volumet ned i mindre skala fungerer svært godt både utvendig og innvendig. Bygningsvolumet og den vakkert utformede sansehagen er godt organisert og fint tilpasset både det fallende terrenget og byggetrinn 1.»

Fosshagen ressurssenter er også et av forbildeprosjektene i Arkitektur skaper verdi, hvor byggets utforming og anleggets løsninger tydelig bidrar til å skape en meningsfylt alderdom.

Varig arkitektur i praksis

Juryen bak Lier kommunes byggeskikkpris uttaler videre:

«Juryen er imponert over prosjektet, og det har vært en glede å bli kjent med bygget. Fosshagen Ressurssenter fremstår som et forbilledlig eksempel på utforming av et sykehjem. Det er vakkert detaljert, rikt og samtidig dempet, og ikke minst konsekvent gjennomført ned til minste detalj.»

– I diskusjonene om verdig alderdom er det ekstra viktig å være med på utviklingen av slike prosjekter som Fosshagen. For oss representerer dette varig arkitektur i praksis – rett og slett arkitektur med mening, sier Michelle Wright, markedsområdeleder for Arkitektur i Norconsult.

Lier Hageby Park, også et prosjekt der Norconsult var ansvarlig for arkitekturen, var nominert til Lier kommunes byggeskikkpris, noe som bekrefter selskapets engasjement og dedikasjon til arkitektur og god byggeskikk.

Dette er en kronikk av Karoline Igland, arkitekt og markedssjef i Henning Larsen. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Bedrifter gjør sosiale tiltak i dag, som å rapportere på Åpenhetsloven, aktsomhetsvurderinger og praktisering av ansvarlig næringsliv – med hva med selskapets bidrag til nærmiljøet og byen rundt?

Sosial bærekraft er et vidt begrep som favner ulike faktorer. Regjeringen definerer blant annet sosial bærekraft som helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkludering, tilhørighet og trygghet.[1] I byutviklingssammenheng snakker vi ofte om sosial bærekraft som en faktor som bidrar til økt sysselsetting og aktivitet, tilpasset ulike brukeres behov. Som næringsliv i første etasje, parker, eller offentlige oppholdsrom, som gjør at folk bruker byen mer.

Foto: Henning Larsen

Det er ikke til å stikke under stol at byfortetting og sentralisering gjør at noen samfunnsutfordringer blir forsterket. Flere faller utenfor og de offentlige velferdsordningene blir satt under press. Samtidig står vi overfor en klimakrise som stadig bringer med seg flere utfordringer. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi finansierer og drifter velferd.

Det er i grunn veldig enkelt: En attraktiv, trygg og inkluderende by gagner alle. Både de som eier byggene, de som arbeider der, bor der, og andre som bruker byen. Seriøse eiendomsutviklere vil mene at det er mulig å skape samfunnsnytte samtidig som de driver forretning. Det inngås stadig flere innovative samarbeid mellom offentlige og private aktører i Oslo. Hva er neste steg?

Vi må starte med å telle og rapportere på de myke verdiene. Økonomidirektørene må kunne gå til sine styrer og gjøre rede for om investeringen har vært verdt innsatsen. Styremedlemmene trenger mer kunnskap om hva sosial risiko og påvirkning er. For eksempel standarder som OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og hva påvirkning på mennesker handler om, i kontekst av byutvikling. Bedrifter som påvirker sitt nærmiljø, enten som gårdeiere eller leietakere, bør se på hvordan de kan gjennomføre reell rapportering. Hvordan kan eventuelle positive, sosiale bidrag støttes av bedriftens daglige drift og kjernevirksomhet? Hva må gjøres for at dette bidraget skal oppleves autentisk, meningsfylt og i tråd med selskapets strategi og merkevare? Kanskje selskapet må revurdere den rollen og posisjonen de har i dag eller ønsker å ta.

Det finnes flere forretningsmodeller for sosial bærekraft. Måling og vektlegging av forskjellige tiltak vurderes ulikt. Jeg tror vi vil se en kombinasjon av flere modeller i fremtiden.

En trend er såkalt social purpose businesses. Det man på norsk kaller en aktivitetspartner. Felles for disse er at de leverer en totalpakke. En bedrift, organisasjon eller sosial entreprenør har identifisert et behov som de ønsker å løse gjennom ulike tiltak. Da blir ytelsen en forretningsmodell i seg selv, som både gir profitt og sosial verdiskaping.

En annen tilnærming som vi foreløpig har sett lite av i eiendomsbransjen i Norge, er investeringer i form av effektkontrakter og andre typer sosiale investeringer. Investorene investerer for å få en løsning gjennomført, så dokumenteres resultatene, før det skjer en tilbakebetaling når ønsket effekt er oppnådd. Jeg er nysgjerrig på om vi vil se flere av denne type avtaler mellom det offentlige og det private i fremtiden.

Løsningen kan også ligge i måten vi samarbeider på. Eiendomsbransjen som helhet bør se på om vi utnytter eksisterende forum optimalt; grunneierforum, områdeforum eller næringslivsforeninger. Er sosial bærekraft på agendaen? Hvis vi skal lykkes med et inkluderende byliv, burde det vært andre aktører med fra start? Og ikke minst: hvem stiller de kritiske spørsmålene?

Om 15 år er forhåpentligvis det sosiale en like naturlig del av risikostyring som klima og miljø har blitt de siste årene. Jeg vil oppfordre virksomheter som skal rapportere på Åpenhetsloven, til å ta flere diskusjoner om hvilke positive ringvirkninger man ønsker å skape rundt virksomheten. Om vi lykkes med å få det sosiale aspektet inn som en naturlig del av virksomheters forretning, merkevare og strategi – vil vi kunne se store ringvirkninger i samfunnet.

Det vinnende arkitektteamet består av LINK Arkitektur, med ansvar for helsebygg, Wingårdhs, med ansvar for byplanlegging, og Sydväst, med ansvar for landskapsarkitektur. Arkitektteamet har fått kontrakt på forprosjekteringen som omfatter alle arkitektfaglige disipliner. Oppstart vil være i løpet av tredje kvartal 2023 og fasen vil vare i omtrent 2 år. Kontrakten inneholder også opsjoner for detaljprosjektering og oppfølging i byggefase.

Psykiatribygg er komplekse å designe. Det sosiale samspillet er blant annet helt avgjørende for en effektiv og trygg virksomhet. Å få lov til å jobbe med og tilrettelegge for psykiatri i det sentrale Malmø er et stort og viktig ansvar. Teamet ser spesielt fram til å utvikle og integrere arkitektur og stedstilhørighet i området.

Malmø by sin visjon er å skape en grønn oase innenfor helse og innovasjon. Ulike tilbud smelter sammen til et unikt bymiljø rundt en grønn bykjerne, der bygg for omsorg og forskning, bolig og samfunnstjenester møtes. Dette er i tråd med regionens mål om bærekraftige løsninger for minst mulig klimautslipp.

LINK Arkitektur har satt sammen et tverrfaglig, sterkt team med Wingårdhs og Sydväst, som alle har kontor i Malmø. Til sammen utgjør de en kompetent prosjektgruppe som skal samarbeide om det prestisjefylte oppdraget. LINK har bred erfaring og betydelig kompetanse innenfor psykatrifeltet i tillegg til en god forståelse for prosess, økonomi og gjennomføring av komplekse prosjekter. Med sin erfaring innenfor lignende prosjekter, vil de lede et konsulentteam med høy arbeidskapasitet og presisjon.

I tillegg til de nye psykiatribyggene i Malmö, har arkitektkontoret flere andre sykehusprosjekter på tegnebrettet; Västerås Akutsjukhus og Växjö Akutsjukhus, to av Sveriges største sykehusprosjekter, samt det nye Rikshospitalet i Oslo, Hammerfest sykehus og Drammen sykehus. Prosjektporteføljen av sykehus inkluderer også et pasienthotell og en ny fløybygning på Rigshospitalet København.

Prosjektet setter i gang i høst og forventes ferdigstilt i 2034.

Bygninger og uteområder du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.

– Både Stovnertårnet, St. Olavs Hospital og Vindmøllebakken bofellesskap er svært sterke eksempler på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra arkitektbransjen. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.

Frem til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.

– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Inkluderende boliger

Forrige gang prisen ble delt ut, i 2020, gikk bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger til topps i arkitekturkategorien til Innovasjonsprisen for universell utforming.

– Dette er en stor glede for oss. Til sist handler det jo om høyest mulig kvalitet på boopplevelsen, og med Vindmøllebakken har vi latt universell utforming og samhandling med beboerne komme i første rekke, sa Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith Entreprenører, i forbindelse med utdelingen. Bak Vindmøllebakken står også arkitektkontoret Helen & Hard og Solon Eiendom

Vindmøllebakken fikk ros for å representere noe nytt i et homogent boligmarked. I utviklingsprosessen fikk beboerne anledning til å medvirke i flere faser. Arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å utvikle boligene. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.

Norges lengste tårn

Samme år vant nyreiste Stovnertårnet kategorien for landskapsarkitektur.

– Tårnet er blitt godt mottatt og brukes av mange i nærmiljøet. Kommunen jobber daglig med universell utforming, og det er svært hyggelig å vinne denne kategoriprisen. At vi i tillegg er nominert til hovedprisen sammen med de andre kategorivinnerne er en ære som få er forunt, sa prosjektleder Truls Korsæth i Bymiljøetaten i forbindelse med utdelingen.

Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden.

Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir sine besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.

Fjorden for alle

I 2017 vant det da flunkende nye garderobeanlegget på Malmøya i Oslo en sterk seier i arkitekturklassen.

Solvik har i flere tiår vært et yndet campingsted for personer med funksjonsnedsettelser. Stedets badeplass blir også besøkt av mange av byens innbyggere i sommermånedene. Etter hvert ble fasilitetene både trange og trekkfulle, og dermed dårlig tilpasset for de med funksjonsnedsettelser. Heller ikke funksjonsfriske syntes det var særlig hyggelig å bruke det gamle, utdaterte anlegget.

Flux Arkitekter tegnet det nye garderobeanlegget på oppdrag fra Oslo kommune, og i dialog med Solviks Venner og Blindeforbundet.

– Dette nye anlegget gjør det mulig for en større gruppe å ta del i den fantastiske opplevelsen det er å være på Solvik friluftsområde og badeplass. Anlegget gagner beboerne på campingplassen, dagsbesøkende fra områdets mange institusjoner og privatpersoner som kommer for å oppleve roen og den flotte naturen, sa sivilarkitekt Atle Woldseth i Flux Arkitekter i forbindelse med prisoverrekkelsen.

Det nye anlegget har lett tilgang via automatiske skyvedører, og terrenget er skånsomt tilpasset for å unngå behovet for ramper og terskler.

Fra grå stubbe til oase

I mange år var Akersgata og Fredensborgveien bundet sammen av en anonym trapp og en stusselig, grå parkeringsplass. Den daværende eieren, Høegh Eiendom, bestemte seg for å skape et attraktivt byrom ut av den triste og forlatte stubben. For dette arbeidet mottok de kategoriseier innen landskapsarkitektur tilbake i 2011, første gang Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut.

Høydeforskjellen på plassen er på hele sju meter. Å gjøre dette om til et åpent og tilgjengelig parkanlegg var en formidabel utfordring. Landskapsarkitektene i Østengen & Bergo ble satt på saken. En slynget gangvei ble anlagt gjennom plassen – den ble en forutsetning for den identiteten og karakteren som Schandorffs plass skulle få, i tillegg til at den åpnet det bratte byrommet for barnevogner, syklister og rullestolbrukere.

Underveis er det rikelig med hvileplasser, møteplasser og grøntarealer. Håndløpere og rekkverk gjør turen langs den svingete gangveien tryggere, og hele veien fungerer kanter og fasader som naturlige ledelinjer. Fargevalgene gir kontraster som gjør det enklere for svaksynte å orientere seg, underlaget er laget av sklisikre materialer og beplantningen er allergivennlig.

Da Schandorffs plass sto ferdig donerte Høegh Eiendom plassen til Oslo kommune.

Sykehuset som ble en bydel

St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.

I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.

I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.

Jannicke Hølen påpeker at prosjektet var nyskapende også i hvordan det integrerte den universelle designen i landskapsplanen, blant annet ved å jobbe grundig med en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv.

Gammel fabrikk ble universell barnehage

Går det egentlig an å skape en inkluderende og moderne barnehage ut av et forlatt fabrikklokale fra 1920-tallet? Det korte svaret er ja! Da Oslo kommune og Bydel Sagene ønsket å bygge en stor barnehage i en bevaringsverdig tidligere margarinfabrikk, fikk de hjelp av Nav A.S Arkitekter.

Resultatet ble en barnehage som er et godt eksempel på hvordan eldre bygningsmasse kan romme universelt utformede løsninger. Margarinfabrikken barnehage vant kategorien for arkitektur i 2011.

Alt fra trapper, bad og garderober til bord, stoler, hyller og vinduer er bygget lavt slik at de kan brukes av barn. Lokalene er lyse og oversiktlige, med gjennomgående sikt fra den ene enden av bygget til den andre. Farge og grafikk brukes for å skille mellom avdelingene.

At noen dusin småbarn ikke akkurat går stille i dørene er det også tatt hensyn til. Gulvene er utstyrt med gummibelegg, veggene i bygningskjernen er dekket med akustisk panel og takene i alle rommene har akustiske plater. Dette gir en svært effektiv støyskjerming.

En rekke andre universelle tiltak er også på plass: De fleste sonene i bygningen er tilgjengelig også med rullestol, takbjelkene har gul pleksiglassbeskyttelse, heisen har tale og alle branndører er sikret slik at ingen kan havne i klem.

Løfter frem de beste av de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte frem de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.

– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.

Det er gratis å sende inn søknader til Innovasjonsprisen for universell utforming. Prisen deles ut innenfor totalt 10 design- og arkitekturkategorier. Vinnerne av disse kategoriene konkurrerer om hovedprisen.

Tilgangen til havet i de sentrale delene av Bergen er i dag stort sett forbeholdt private aktører og skipstrafikk. Ifølge Bergen kommune er bare 30 prosent av sjøfronten tilgjengelig for fotgjengere og mindre enn 10 prosent er tilgjengelig i form av bademuligheter.

Prosjektleder Hege Saxebøl Moum i Statsbygg overrakte diplom og blomster til vinneren Tanita Skyttermoen Gulbrandsen. Foto: Statsbygg

Tanita Skyttermoen Gulbrandsens eksamensoppgave ved NMBU handler om hvordan man kan gjøre Bergens sjøfront mer tilgjengelig for byens badeløver. Hun har badet seg gjennom året, og i et langstrakt analysearbeid bokstavelig talt kjent utfordringene Bergens ulike badere møter på kroppen. Gjennom badingen har hun fått god kontakt med kildene sine og undersøkt tilgjengelighet til vannet for ulike grupper badere på en grundig måte.

I oppgaven “Badebyen Bergen” har Gulbransen utviklet en egen metode og gjør nødvendig kunnskap tilgjengelig på en fortreffelig måte. Det er nyttig og anvendbar informasjon servert på et fat for alle som skal i gang med utredninger eller prosjektering av en badeplasser. Oppgaven har også stor overføringsverdi til andre byer og steder, og metoden vil kunne anvendes i utredninger og planarbeid. Juryen uttaler at de håper oppgaven får mange lesere – og at ringer i vannet vil føre til badeglade rundt i landet.

Henning Larsen er opprinnelig et dansk arkitektselskap. I 2021 fusjonerte de med ingeniørgiganten Rambøll, og ble ett av Norges største arkitektmiljøer med 220 ansatte over hele Norge.

Andre navn på listen er Open AI, Airbnb og Microsoft. Selskaper som er anerkjent for å være særlig innovative i sine bransjer.

Begrunnelsen for at Henning Larsen har fått plass på listen, handler blant annet om at de har brukt biobaserte byggematerialer som halm, sjøgress og treverk i sine bygg. Arkitektene har bearbeidet disse naturlige ressursene slik at de kan bli til alt fra sterke strukturelle bjelker til isolasjon og ventilasjonssystemer. «På den måten reduserer Henning Larsen den påvirkningen deres bygg har på miljøet, samtidig som de driver bransjen fremover," skriver Fast Company.

– Det er en fantastisk påskjønnelse å stå på denne listen. Det oppleves som en stor anerkjennelse av den metoden vi har jobbet etter de siste årene.
Det er ingen enkel oppgave å utfordre grensene for bærekraft. Vi er stolte over å bli utpekt som en virksomhet som gjør en forskjell. Og våre initiativer stopper ikke her. Faktisk har vår drivkraft og lidenskap for å utforske grønne løsninger bare økt," sier Jakob Strømann-Andersen, direktør for bærekraft og innovasjon i Henning Larsen.

Henning Larsen har nylig startet på et av sine mest innovative og ambisiøse prosjekter så langt. En utvidelse av en skole som omdefinerer standardene for bærekraftig konstruksjon. Arkitektene bak Feldballe skole i den lille landsbyen Rønde i Danmark, utforsker nye måter å designe på. Målet er at skolen skal fange mer karbon enn den slipper ut.

Se listen over verdens mest innovative selskaper i 2023.

Bassengbygget er en viktig del av anlegget som skal bidra til utvikling og omstilling av havnæringene nasjonalt og globalt. I bassengene skal NTNU og SINTEF teste og forske på faste og flytende konstruksjoner som vindturbiner, fiskemerder, soløyer og skip, og under forhold med både bølger, strøm og vind.

Byggingen av Bassengbygget er den største kontrakten i utviklingen av Norsk havteknologisenter og er en totalentreprise med samhandling.

– Vi har vektlagt å få med oss en entreprenør som er god på samhandling og har erfaring fra komplekse byggeprosjekter, og ikke minst kan vise til det beste forholdet mellom pris og kvalitet, sier prosjektleder Simen Bakken i Statsbygg.

HENT skal samarbeide tett med leverandørene av alt utstyr i bassenglaboratoriene, som bølgesystemer, gulv-, tak- og vognsystemer. Gjennom samhandlingsfasen skal HENT og leverandørene komme frem til et omforent og kvalitetssikret grunnlag for gjennomføringen av byggeprosjektet.

– Bassengbygget på Tyholt er på ca. 25.000 kvm og rundt 300 meter langt. Det er lange spenn og mye betong som skal på plass, i tillegg til det høyspesialiserte brukerutstyret. Samhandlingsfasen skal sikre at vi får et bygg som er tilpasset utstyret i bassenglaboratoriene og ikke omvendt, sier Bakken.

Lokal forankring

For HENT, som har lokal forankring i Trondheim, er denne kontrakten viktig.

– Vi er svært stolte over å bli tildelt denne kontrakten, sier Jan K. Jahren, konsernsjef i HENT:

– Anlegget blir verdensledende innen sitt felt og kontrakten representerer en viktig anerkjennelse for HENT. Det er ekstra spesielt å få være med på å bidra til byens utvikling på denne måten, for en totalentreprenør med sitt opphav fra- og hovedsete i Trondheim. Norsk havteknologisenter blir et viktig bygg for Norge og vi ser frem til å komme i gang med samhandlingen og skape et godt grunnlag for selve gjennomføringen.

Noen av leverandørene som skal samarbeide tett med HENT i samhandlingsfasen er allerede valgt. Van Halteren Technologies fra Nederland og HR Wallingford fra England skal levere bølgemaskiner på Tyholt. De har spesialisert seg på bølgeteknologi og har hatt lignende leveranser til andre forskningssentre i verden.

Samtidig er det flere andre kontrakter på høyspesialisert utstyr som skal inngås i løpet av våren, som leverandører på strender, vogn-, tak- og gulvsystemer som er nødvendige for å teste ulike konstruksjoner.

Viktig for havnæring og klima

Det nye havteknologisenteret i Trondheim skal bidra til konkurransedyktige norske havnæringer og ikke minst være et viktig bidrag til grønn omstilling. Etter planen skal Bassengbygget stå ferdig i 2027.

Arbeidsplass- og undervisningslokalene til NTNU og SINTEF er allerede under bygging og skal være innflyttingsklart i 2024. Siste delprosjekt i anlegget er byggingen av studentlaboratoriene, som etter planen skal stå ferdig i 2028.

Gjennom Fjordlab, som også er en viktig del av senteret, vil Norsk havteknologisenter også få fasiliteter utenfor Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden.

Kokstad Mobilitetspark vil bli et 16 500 kvadratmeter stort og moderne næringslokale med 3 900 kvadratmeter overbygd uteareal og 4 250 kvadratmeter takparkering. Selve bygget er designet av SE Arkitektur, og er tilrettelagt for energieffektive løsninger. Når prosjektet er over skal det huse flere leietakere som blant annet Kverneland Bil, Tesla Karosseriverksted, Mycar, Dekkstra, Bilbyen og Intakt.

– Dette er et stort og spennende prosjekt for oss, og vi tror mobilitetshuben vil være med på å skape synergier for eksisterende aktører i området, sier Ronny Laastad, administrerende direktør i HTB.

Byggearbeidet starter i første kvartal 2023 med planlagt ferdigstillelse tredje kvartal 2024.

Strømsø er i dag preget av omfangsrike bygningsvolum for næring og storhandel omgitt av bilbaserte gaterom. LINK Arkitektur har i sitt konkurranseforslag hatt fokus på å knytte nye strukturer til omkringliggende bymessige og naturgitte kvaliteter, samt å bidra til god nabolagsutvikling ved å skape en variert bydel med handel, arbeidsplasser og gode bokvaliteter. Området har nærhet til parker, idrettsanlegg og rekreasjonsmuligheter, og ligger godt plassert for solrike og attraktive uterom. Historisk forankring ivaretas gjennom å bevare deler av eksisterende bygg. Mobilitetsløsninger, byrom og møteplasser, samt miljøriktig eiendom- og næringsutvikling er en viktig del av prosjektet.

– Prosjektgruppen vil jobbe målrettet med bydelens utforming. Området er stort. Det er forventet en utnyttelse på over 100.000 kvm utbygget gjennom flere utviklingstrinn, over flere år. Løsningene må derfor være fleksible for å kunne ivareta endringer og nye løsninger i fremtiden. Hvert utviklingstrinn må kunne stå godt alene, inntil nye trinn er utviklet, forklarer Camilla Aakre, Utviklingssjef Bolig i LINK Arkitektur.

Skape tilhørighet

Konkurranseforslaget har fokusert spesielt på å forme gode møter mellom bygg og byrom, for å skape liv på gateplan. Handel og bomiljø gis prioritet i ulike soner. Ved å bringe naboer sammen skapes tilhørighet, trivsel og byliv. Området grenser i deg til etablert bolig- og næringsbebyggelse og vil forsterke og videreutvikles i denne konteksten. Områdene sør i planområdet vil naturlig inneholde mer bolig, da denne delen av planområdet grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse. Områdene nord i planområdet vil naturlig ha større innslag av næring. I samarbeid med Heime, et innovativt konsept for fellesskapsløsninger, er det foreslått grep for å aktivisere fellesarealene. Målet er å etablere Strømsø Park som et attraktivt bo-område med mange gode bokvaliteter, samtidig som handel og næringsaktivitet videreføres i deler av området. Fellesfunksjoner og dele-løsninger kan tilrettelegges for ulik bruk og for sambruk med næringsaktører som vil øke aktiviteten gjennom døgnet.

Linveverstredet

Første utviklingstrinn er Linveverstredet som grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse sør/øst i planområdet. Området er med denne plasseringen, hovedsakelig avsatt til bolig med noe innslag av næring. Det er lagt opp til en variasjon i boligtyper for å tiltrekke en bred beboergruppe. Fra rekkehus til leiligheter, med gode uterom på bakkeplan og tak. Området vil bli hovedsakelig bilfritt, med kjørbare gangveier til boligene. Utearealene bør gis et frodig, grønt uttrykk og deles i soner for felles, halvprivate og private oppholds- og rekreasjonsarealer for ulike aldre. Fellesareal etableres ute og inne med godt planlagt og drevet aktivitetstilbud. Et vellykket første utbyggingstrinn med et godt fungerende naboskap vil skape et godt fundament for den videre utviklingen av Strømsø Park.

Juryens begrunnelse

Evalueringsgruppen anbefaler at det inngås en avtale på reguleringsplanarbeid med LINK. LINK har presentert et bredt, tverrfaglig solid team, de har god kapasitet og ansees å være sterke på å etablere større planer som dette. LINK har også levert en solid plan, som også må bearbeides noe, men vist god forståelse for oppgaven i å etablere og utvikle en attraktiv bydel.

Veidekke har vært med å bygge Kystbyen på Straume og forme det nye sentrumsområdet i Øygarden kommune helt fra starten av. Prosjektet Nygatakvartalet har vært etterlengtet i utleiemarkedet med god variasjon i type leiligheter der mange leiligheter er tilpasset eldre brukere. Det ene bygget vil bestå av næringslokaler i første etasje og et leilighetshotell med 55 leiligheter i resten av bygget. Det andre bygget får to etasjer med næringslokaler og 20 leiligheter for utleie på toppen.

– Noe av det kjekkeste for oss i Veidekke er når vi får anledning til å ta ut vår kreativitet, vår fagkompetanse og via tett samspill med kunden klarer å skape knallgode prosjekter som markedet ønsker. Samarbeidet med Sartor Holding er utviklet over mange år, og vi setter svært stor pris på den tilliten vi på ny er gitt med å utvikle og bygge enda et prosjekt sammen. Når Nygatakvartalet nå er i gang, blar vi sammen over på neste side i «boken» og starter utviklingen av neste prosjekt og en ny spennende reise, sier distriktsleder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.

Prosjekteringen starter opp straks. Det forventes byggestart i løpet av juni og innflytting i februar 2025.