Tilgangen til havet i de sentrale delene av Bergen er i dag stort sett forbeholdt private aktører og skipstrafikk. Ifølge Bergen kommune er bare 30 prosent av sjøfronten tilgjengelig for fotgjengere og mindre enn 10 prosent er tilgjengelig i form av bademuligheter.

Prosjektleder Hege Saxebøl Moum i Statsbygg overrakte diplom og blomster til vinneren Tanita Skyttermoen Gulbrandsen. Foto: Statsbygg

Tanita Skyttermoen Gulbrandsens eksamensoppgave ved NMBU handler om hvordan man kan gjøre Bergens sjøfront mer tilgjengelig for byens badeløver. Hun har badet seg gjennom året, og i et langstrakt analysearbeid bokstavelig talt kjent utfordringene Bergens ulike badere møter på kroppen. Gjennom badingen har hun fått god kontakt med kildene sine og undersøkt tilgjengelighet til vannet for ulike grupper badere på en grundig måte.

I oppgaven “Badebyen Bergen” har Gulbransen utviklet en egen metode og gjør nødvendig kunnskap tilgjengelig på en fortreffelig måte. Det er nyttig og anvendbar informasjon servert på et fat for alle som skal i gang med utredninger eller prosjektering av en badeplasser. Oppgaven har også stor overføringsverdi til andre byer og steder, og metoden vil kunne anvendes i utredninger og planarbeid. Juryen uttaler at de håper oppgaven får mange lesere – og at ringer i vannet vil føre til badeglade rundt i landet.

Henning Larsen er opprinnelig et dansk arkitektselskap. I 2021 fusjonerte de med ingeniørgiganten Rambøll, og ble ett av Norges største arkitektmiljøer med 220 ansatte over hele Norge.

Andre navn på listen er Open AI, Airbnb og Microsoft. Selskaper som er anerkjent for å være særlig innovative i sine bransjer.

Begrunnelsen for at Henning Larsen har fått plass på listen, handler blant annet om at de har brukt biobaserte byggematerialer som halm, sjøgress og treverk i sine bygg. Arkitektene har bearbeidet disse naturlige ressursene slik at de kan bli til alt fra sterke strukturelle bjelker til isolasjon og ventilasjonssystemer. «På den måten reduserer Henning Larsen den påvirkningen deres bygg har på miljøet, samtidig som de driver bransjen fremover," skriver Fast Company.

– Det er en fantastisk påskjønnelse å stå på denne listen. Det oppleves som en stor anerkjennelse av den metoden vi har jobbet etter de siste årene.
Det er ingen enkel oppgave å utfordre grensene for bærekraft. Vi er stolte over å bli utpekt som en virksomhet som gjør en forskjell. Og våre initiativer stopper ikke her. Faktisk har vår drivkraft og lidenskap for å utforske grønne løsninger bare økt," sier Jakob Strømann-Andersen, direktør for bærekraft og innovasjon i Henning Larsen.

Henning Larsen har nylig startet på et av sine mest innovative og ambisiøse prosjekter så langt. En utvidelse av en skole som omdefinerer standardene for bærekraftig konstruksjon. Arkitektene bak Feldballe skole i den lille landsbyen Rønde i Danmark, utforsker nye måter å designe på. Målet er at skolen skal fange mer karbon enn den slipper ut.

Se listen over verdens mest innovative selskaper i 2023.

Bassengbygget er en viktig del av anlegget som skal bidra til utvikling og omstilling av havnæringene nasjonalt og globalt. I bassengene skal NTNU og SINTEF teste og forske på faste og flytende konstruksjoner som vindturbiner, fiskemerder, soløyer og skip, og under forhold med både bølger, strøm og vind.

Byggingen av Bassengbygget er den største kontrakten i utviklingen av Norsk havteknologisenter og er en totalentreprise med samhandling.

– Vi har vektlagt å få med oss en entreprenør som er god på samhandling og har erfaring fra komplekse byggeprosjekter, og ikke minst kan vise til det beste forholdet mellom pris og kvalitet, sier prosjektleder Simen Bakken i Statsbygg.

HENT skal samarbeide tett med leverandørene av alt utstyr i bassenglaboratoriene, som bølgesystemer, gulv-, tak- og vognsystemer. Gjennom samhandlingsfasen skal HENT og leverandørene komme frem til et omforent og kvalitetssikret grunnlag for gjennomføringen av byggeprosjektet.

– Bassengbygget på Tyholt er på ca. 25.000 kvm og rundt 300 meter langt. Det er lange spenn og mye betong som skal på plass, i tillegg til det høyspesialiserte brukerutstyret. Samhandlingsfasen skal sikre at vi får et bygg som er tilpasset utstyret i bassenglaboratoriene og ikke omvendt, sier Bakken.

Lokal forankring

For HENT, som har lokal forankring i Trondheim, er denne kontrakten viktig.

– Vi er svært stolte over å bli tildelt denne kontrakten, sier Jan K. Jahren, konsernsjef i HENT:

– Anlegget blir verdensledende innen sitt felt og kontrakten representerer en viktig anerkjennelse for HENT. Det er ekstra spesielt å få være med på å bidra til byens utvikling på denne måten, for en totalentreprenør med sitt opphav fra- og hovedsete i Trondheim. Norsk havteknologisenter blir et viktig bygg for Norge og vi ser frem til å komme i gang med samhandlingen og skape et godt grunnlag for selve gjennomføringen.

Noen av leverandørene som skal samarbeide tett med HENT i samhandlingsfasen er allerede valgt. Van Halteren Technologies fra Nederland og HR Wallingford fra England skal levere bølgemaskiner på Tyholt. De har spesialisert seg på bølgeteknologi og har hatt lignende leveranser til andre forskningssentre i verden.

Samtidig er det flere andre kontrakter på høyspesialisert utstyr som skal inngås i løpet av våren, som leverandører på strender, vogn-, tak- og gulvsystemer som er nødvendige for å teste ulike konstruksjoner.

Viktig for havnæring og klima

Det nye havteknologisenteret i Trondheim skal bidra til konkurransedyktige norske havnæringer og ikke minst være et viktig bidrag til grønn omstilling. Etter planen skal Bassengbygget stå ferdig i 2027.

Arbeidsplass- og undervisningslokalene til NTNU og SINTEF er allerede under bygging og skal være innflyttingsklart i 2024. Siste delprosjekt i anlegget er byggingen av studentlaboratoriene, som etter planen skal stå ferdig i 2028.

Gjennom Fjordlab, som også er en viktig del av senteret, vil Norsk havteknologisenter også få fasiliteter utenfor Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden.

Kokstad Mobilitetspark vil bli et 16 500 kvadratmeter stort og moderne næringslokale med 3 900 kvadratmeter overbygd uteareal og 4 250 kvadratmeter takparkering. Selve bygget er designet av SE Arkitektur, og er tilrettelagt for energieffektive løsninger. Når prosjektet er over skal det huse flere leietakere som blant annet Kverneland Bil, Tesla Karosseriverksted, Mycar, Dekkstra, Bilbyen og Intakt.

– Dette er et stort og spennende prosjekt for oss, og vi tror mobilitetshuben vil være med på å skape synergier for eksisterende aktører i området, sier Ronny Laastad, administrerende direktør i HTB.

Byggearbeidet starter i første kvartal 2023 med planlagt ferdigstillelse tredje kvartal 2024.

Strømsø er i dag preget av omfangsrike bygningsvolum for næring og storhandel omgitt av bilbaserte gaterom. LINK Arkitektur har i sitt konkurranseforslag hatt fokus på å knytte nye strukturer til omkringliggende bymessige og naturgitte kvaliteter, samt å bidra til god nabolagsutvikling ved å skape en variert bydel med handel, arbeidsplasser og gode bokvaliteter. Området har nærhet til parker, idrettsanlegg og rekreasjonsmuligheter, og ligger godt plassert for solrike og attraktive uterom. Historisk forankring ivaretas gjennom å bevare deler av eksisterende bygg. Mobilitetsløsninger, byrom og møteplasser, samt miljøriktig eiendom- og næringsutvikling er en viktig del av prosjektet.

– Prosjektgruppen vil jobbe målrettet med bydelens utforming. Området er stort. Det er forventet en utnyttelse på over 100.000 kvm utbygget gjennom flere utviklingstrinn, over flere år. Løsningene må derfor være fleksible for å kunne ivareta endringer og nye løsninger i fremtiden. Hvert utviklingstrinn må kunne stå godt alene, inntil nye trinn er utviklet, forklarer Camilla Aakre, Utviklingssjef Bolig i LINK Arkitektur.

Skape tilhørighet

Konkurranseforslaget har fokusert spesielt på å forme gode møter mellom bygg og byrom, for å skape liv på gateplan. Handel og bomiljø gis prioritet i ulike soner. Ved å bringe naboer sammen skapes tilhørighet, trivsel og byliv. Området grenser i deg til etablert bolig- og næringsbebyggelse og vil forsterke og videreutvikles i denne konteksten. Områdene sør i planområdet vil naturlig inneholde mer bolig, da denne delen av planområdet grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse. Områdene nord i planområdet vil naturlig ha større innslag av næring. I samarbeid med Heime, et innovativt konsept for fellesskapsløsninger, er det foreslått grep for å aktivisere fellesarealene. Målet er å etablere Strømsø Park som et attraktivt bo-område med mange gode bokvaliteter, samtidig som handel og næringsaktivitet videreføres i deler av området. Fellesfunksjoner og dele-løsninger kan tilrettelegges for ulik bruk og for sambruk med næringsaktører som vil øke aktiviteten gjennom døgnet.

Linveverstredet

Første utviklingstrinn er Linveverstredet som grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse sør/øst i planområdet. Området er med denne plasseringen, hovedsakelig avsatt til bolig med noe innslag av næring. Det er lagt opp til en variasjon i boligtyper for å tiltrekke en bred beboergruppe. Fra rekkehus til leiligheter, med gode uterom på bakkeplan og tak. Området vil bli hovedsakelig bilfritt, med kjørbare gangveier til boligene. Utearealene bør gis et frodig, grønt uttrykk og deles i soner for felles, halvprivate og private oppholds- og rekreasjonsarealer for ulike aldre. Fellesareal etableres ute og inne med godt planlagt og drevet aktivitetstilbud. Et vellykket første utbyggingstrinn med et godt fungerende naboskap vil skape et godt fundament for den videre utviklingen av Strømsø Park.

Juryens begrunnelse

Evalueringsgruppen anbefaler at det inngås en avtale på reguleringsplanarbeid med LINK. LINK har presentert et bredt, tverrfaglig solid team, de har god kapasitet og ansees å være sterke på å etablere større planer som dette. LINK har også levert en solid plan, som også må bearbeides noe, men vist god forståelse for oppgaven i å etablere og utvikle en attraktiv bydel.

Veidekke har vært med å bygge Kystbyen på Straume og forme det nye sentrumsområdet i Øygarden kommune helt fra starten av. Prosjektet Nygatakvartalet har vært etterlengtet i utleiemarkedet med god variasjon i type leiligheter der mange leiligheter er tilpasset eldre brukere. Det ene bygget vil bestå av næringslokaler i første etasje og et leilighetshotell med 55 leiligheter i resten av bygget. Det andre bygget får to etasjer med næringslokaler og 20 leiligheter for utleie på toppen.

– Noe av det kjekkeste for oss i Veidekke er når vi får anledning til å ta ut vår kreativitet, vår fagkompetanse og via tett samspill med kunden klarer å skape knallgode prosjekter som markedet ønsker. Samarbeidet med Sartor Holding er utviklet over mange år, og vi setter svært stor pris på den tilliten vi på ny er gitt med å utvikle og bygge enda et prosjekt sammen. Når Nygatakvartalet nå er i gang, blar vi sammen over på neste side i «boken» og starter utviklingen av neste prosjekt og en ny spennende reise, sier distriktsleder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.

Prosjekteringen starter opp straks. Det forventes byggestart i løpet av juni og innflytting i februar 2025.

Områderegulering for Fjordbyen i Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge og består av totalt ti delområder som favner om et område tilsvarende strekningen Grønlikaia til Filipstad i Oslo. Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 740.000 kvm bolig, 160.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg. Området vil huse 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser totalt med det nye sykehuset i Drammen.

Innovative digitale verktøy har vært avgjørende i designprosessen og har gjort det mulig å simulere ulike løsninger for å oppnå det fulle potensialet i prosjektet. Det har skapt et godt grunnlag for å kunne designe et bærekraftig miljø med gode bokvaliteter for menneskene som skal leve og arbeide i den nye fjordbyen.

Oppbygging av «maskinrommet»

Det ble tidlig etablert en felles digital plattform og gode samhandlingsmodeller med byggherre. Felles samhandlings -og styringsverktøy, fildelingsstruktur og digital 3D-modell med oppbygning av definerte parametere i det omtalte «maskinrommet», ble brukt i en åpen planprosess. Krav og føringer for blant annet volumoppbygning, utnyttelsesgrad, solforhold, minste uteoppholdsareal (MUA), dagslysfaktor og bærekraftige ambisjoner, ble lagt inn som premisser i et dataskript i systemet.

Når først maskinrommet er bygget opp, kan man enkelt simulere løsninger helt presist og justeringer kan gjøres kontinuerlig på en svært enkel måte. Veiareal og mobilitetsløsninger, sol- og støyforhold, volum og høyder på bygninger, bredder på gater og uteoppholdsrom kan evalueres og spisses ytterligere opp mot de kravene som blir lagt inn som premiss.

Modellen har bidratt til et arealtall og en tomteplan som er nedfelt i bykonseptet, og er benyttet blant annet til trafikksimulering for årsdøgntrafikk; med parkeringskrav i bestemmelser, hensyntatt føringer fra Statens Veivesen.

– I maskinrommet skapes muligheter for gode beslutningsgrunnlag som minimerer risiko. I et så stort prosjekt er det veldig mange parametere å ha kontroll på. Vi må ha 100 prosent tillit til at det vi får ut av informasjon er korrekt. Det gir vesentlig raskere vei til mål og mye større trygghet for at prosjektet har gode kvaliteter og er gjennomførbart, forklarer Geir Hagehaugen hos Eidos Eiendomsutvikling AS.

Parametrisk design – viktig designmetode i planfase

Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter av bebyggelsestypologier og blågrønne strukturer skal være fremtredende. I maskinrommet er det lagt inn parameter for at flest mulig skal ha utsikt til naturlige kvaliteter i området, som sjøutsikt, fjordgløtt, utsikt til park, samt blå og grønne arealer. I designprosessen er det brukt parametrisk design som et verktøy i utformingen med hensyn på lokalklima som sol og skygge. Ytterligere føringer og retningslinjer for blant annet boligkvaliteter, typologi og prinsipper for utforming er beskrevet i et eget kvalitetsprogram.

Mikroklimaanalyser sikrer godt byliv

Mikroklimaanalyser ble gjennomført i planfasen når tomten skulle vurderes og føringene for prosjektet ble satt. Det handlet om å skape best mulig behagelige områder omkring boligene, gode plasseringer av parker, torg og møteplasser, hvordan man kan utnytte og beplante uteområdene, hvordan sørge for riktig volum mellom utearealene, sikre at boligene ikke kaster for mye skygge og at man får optimal utnyttelse av dagslys gjennom hele dagen.

– De digitale prosessene har gjort det mulig å jobbe smartere og bidratt til å legge premissene for det gode liv. Ved å involveres tidlig fikk vi et helhetsperspektiv og kunne gi de riktige rådene som vil bidra med størst effekt i prosjektet. På denne måten har vi sammen med kunden kunnet realisere den optimale balansen mellom høye miljøambisjoner, økonomisk lønnsomhet og sosial bærekraft i prosjektet, forklarer Camilla Aakre, utviklingssjef bolig i LINK Arkitektur.

– Vi ønsker å skape en levende og attraktiv bydel der det er godt å bo. Bærekraftige og klimatilpassede løsninger som ivaretar biologisk mangfold, samt god mobilitet der det er lett å bevege seg vil ha ekstra fokus, sier Bente Bolme Aasetre, prosjektleder for parallelloppdrag og kommende detaljregulering.

Juryen skriver blant annet at TAG Arkitekter med sitt prosjekt LøsSluppen har gitt et «ytterst sympatisk forslag til hvordan en ny bydel med gode boligkvaliteter kan løses på Sluppen. Deres konsept om ParkLiv, ByLiv og BakgårdsLiv illustrerer en god grunnleggende forståelse for grunnkvaliteter i byutvikling. Dette understøttes fint i behandlingen av torvet som samler byliv og parkliv, og beskyttes og aktiveres av et aktivitetshus og bydelsbibliotek».

Videre skriver de blant annet at konseptet er fleksibelt og robust, og at teamet har vist seg som både allsidig og kompetente, og ikke minst lydhøre i dialogen som har vært gjennom parallelloppdraget. Dette har de klart uten at det har gått på kompromiss med deres eget konsept, og vurderes viktig med tanke på det fremtidige arbeidet.

– Vi er utrolig fornøyde med å ha vunnet dette oppdraget. Til sammen har vi vært en gruppe på fire personer som har vært med på prosjektet. I tillegg har vi brukt ressurser fra ulike deler av TAG, som nå er en del av Sweco Architects, ved behov. Det er et stort prosjekt som vi gleder oss til å komme i gang med. Det blir ekstra stas å gjøre dette som del av Swecos nye divisjon, Sweco Architects, sier Aasetre.

Verden står overfor store omveltninger med tanke på klimaendringer, digitalisering og urbanisering. For å lede an i denne omstillingen, rigger Sweco om arkitekturmiljøene sine. Fra og med i dag blir TAG og ARCASA en del av Sweco Architects. Sammen skal Swecos arkitekter skape rom og nabolag der folk trives.

– Vi skal skape arkitektur på brukernes premisser. Med til sammen 50 års erfaring som byggende arkitekter med stor produksjon av boliger og næringsbygg, vet vi hva som får folk til å trives der de bor og jobber. Vi skal videreutvikle denne kompetansen, blant annet ved å ta inn brukerperspektivet tidlig og involvere flere fag og disipliner fra start. Alle dimensjonene av bærekraft er en naturlig del av våre arkitekters hverdag og utgjør kjernen av Sweco Architects strategi, sier divisjonsdirektør for Sweco Architects, Johannes G. Ludvigsen.

Sweco Architects har lansert tre løfter som vil stå innenfor i alle prosjekter. Brukerløftet handler om å sette mennesket og naturen først. Kompetanseløftet handler om å gå analytisk til verks for å levere de beste løsningene og basere alle avgjørelser på innsikt. Bærekraftsløftet handler om å skape varige prosjekter og der bærekraftaspektet er en forutsetning fra start. Sweco Architects skal spille på lag med miljø- og klimatransformasjonen.

Sweco er Europas ledende arkitektur- og ingeniørselskap med spisskompetanse innen alt fra klimasikring til nye energiløsninger og arkitektur.

– I Norge er Sweco tuftet på lange og stolte ingeniørtradisjoner, men arkitektur vært en driver for Swecos suksess siden selskapet ble etablert i Sverige på slutten av 1950-tallet. Vi vet at løsningene blir aller best om vi jobber tverrfaglig fra start, også med tanke på bærekraft. Den solide arkitektkompetansen vi nå har, sammen med resten av bredden i Swecos fagmiljøer, sørger for at vi kan tilby kundene og samarbeidspartnerne våre alle fag som trengs fra tidligfase til ferdigstillelse i prosjektene våre. Vi skal fortsatt være den kundenære arkitekten og den beste samarbeidspartneren for for å løse kundene våre sine behov, sier administrerende direktør i Sweco, Rasmus Nord.

I likhet med resten av bransjen forventer Sweco tøffere tider fremover med inflasjon, renteøkninger, råvaremangel og boligbyggestopp.

– Vi anerkjenner at Sweco Architects blir etablert i en tid med mye usikkerhet, og som alle andre kjenner vi på utfordringene i markedet. Med Sweco Architects er vi opptatt av å bygge et lag som er godt rustet for fremtiden, sier Nord.

Området rundt en ny T-banestasjon i Södra Hagalund utenfor Stockholm skal utvikles til en helt ny bydel med boliger, kontorer og handel. Ved den vestlige T-baneinngangen har LINK jobbet med planlegging og utforming av et større område.

Denne typen oppdrag med store, uutnyttede tomter i storbyene blir stadig mer komplekse. Potensialet for å bygge bærekraftig er stort, mange hensyn fra ulike aktører skal innfris og arbeidet må gå raskt. I samarbeid med Vasakronan har LINK satt høye bærekraftambisjoner gjennom hele prosjektforløpet, fra tidlig fase til implementering. For å møte krav til en optimal bærekraftig byutvikling har LINK jobbet aktivt med en rekke analyser hvor digitale verktøy har vært uvurderlige for å sikre en smidig tilnærming.

-Som byplanleggere kan vi bidra til å gjøre en reell forskjell. Et bærekraftig byplangrep kan utgjøre mye mer for miljøregnskapet enn hva valg av materialer i en senere utbyggingsfase kan utgjøre. Vi jobber integrert med alle dimensjoner av begrepet bærekraft og vi bruker innovative verktøy for å identifisere de høyeste miljøambisjoner i ethvert prosjekt, forklarer Kjetil Bakken-Engelsen, leder LINK Arkitektur Oslo.

Ett område, mange aktører

Eierforholdene i områdets ulike utbyggingsetapper har alt annet enn rette avgrensninger. Kvartalet må likevel utformes uhindret på tvers av tomtegrenser. For å få komplett oversikt til enhver tid, er det derfor benyttet et dataskript i samme 3D-modell som arkitektene jobber med. 3D-modellen utvikles løpende og er alltid oppdatert med informasjon om hvilke kvadratmeter som tilhører hvilken tomt. Alle aktører har dermed hele tiden oversikt over hver enkelt eiers volumer og funksjoner.

Parametrisk design for sikre kalkyler

LINK har tatt i bruk arbeidsmetoden «The Augmented Architect» i prosjektet. Ved å bruke egenutviklede parametriske verktøy, tilpasset byutviklingsprosjekter, styrkes arkitekturen med løpende analyser og oppfølging av nøkkeltall. Det er arkitektene som selv utfører analysene – en kritisk suksessfaktor for å utnytte synergier og sikre at alle data skal komme prosjektet til gode. Ved å selv eie prosessene med å analysere data i sanntid, har de kontroll over alle parametere som er avgjørende for et godt utformet byutviklingsprosjekt.

I prosjektet har arkitektteamet jobbet på et balansert detaljnivå. Med riktig modelleringsprogram er riktige analyser gjennomført til rett tid og ressursene er brukt effektivt.

Forutsetning for bærekraftig byutvikling

Automatiserte beregninger av overflater, dagslys og sollys gjøres kontinuerlig for å optimalisere bygningsvolumer. De mest bærekraftige kvadratmeterne er de som ikke behøver å bygges. Derfor er ambisjonen å bevare så mye som mulig og at all nybygging gjøres i tre. De digitale verktøy brukes som et skisseverktøy, slik at området kan utformes med de beste forutsetningene for en bærekraftig byutvikling.

For å sikre et best mulig komfortabelt miljø har LINK gjennomført avanserte vindanalyser i prosjektet. Siden arkitektene selv utfører disse analysene, bidrar resultatene til å forsterke designprinsippet, som består i å bryte opp skalaen innenfor kvartalet. Store bygningskomplekser viker til fordel for åpne strukturer. Forbindelsesårer mellom det eksisterende og det nye fremmes. Småskala beskyttes.

Södra Hagalund skal være et sted hvor folk trives og en destinasjon som tiltrekker folk utenfra området. Arbeidet med den nye bydelen gjennomføres i flere etapper over en lengre periode. T-banestasjonen Södra Hagalund innvies i 2028-2029.