Oksenøya senter som Treklang også heter, rommer tre formålsbygg for unge og gamle: Oksenøya barneskole med plass til 1050 elever, Oksenøya barnehage med 300 plasser, og Oksenøya sykehjem med 150 beboerenheter. De holder til i hvert sitt bygg, men er fysisk bundet sammen under bakken. Utearealet til Treklang ligger oppå taket til en flerbrukshall, et parkeringshus og flere fellesfunksjoner.

Totalt rommer Treklang 37 000 kvadratmeter bygningsmasse.

Tre bygg på én tomt

Arkitektgruppen Lille Frøen, Arkitema Architects og Østengen & Bergo utviklet sammen prosjektet fra konkurranse til gjennomføring og ferdigstillelse, i henholdsvis 2022 og 2023.

– Sammen med Veidekke som entreprenør, vant teamet konkurransen i 2018. Vi tegnet skolen og flerbrukshallen, Arkitema tegnet barnehagen og bo- og behandlingssenteret, og Østengen & Bergo hadde landskap, forteller sivilarkitekt og partner i Lille Frøen, Marianne Steifetten.

Mens skole, barnehage, flerbrukshall og uteområder stod ferdig i mai 2022, var sykehjemmet først klar for innflytting i april 2023. Offisiell åpning av Treklang fant sted 3. mai i år.

– Samlokalisering, fokus på sambruk, sosial bærekraft og materialbruk, er viktige faktorer for at prosjektet er et miljøbygg, sier Steifetten.

Ved å samle ulike formål på samme sted kunne man etablere arealeffektive løsninger, samt få drifts- og energimessige fordeler.

Produserer egen energi

Hele prosjektet er sertifisert med høyeste BREEAM-NOR nivå, Outstanding, har tilnærmet passivhusstandard i energiklasse A, og er forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Takene, og enkelte vegger, på skole og sykehjem, er dekket med rundt 2 600 kvadratmeter solceller. Solcelleanlegget har en maksimal ytelse på 440 kWp, med anslått årsproduksjon på rundt 350 000 kWh.

– Det er vanskelig å si hvor mye av det elektriske årsforbruket som dekkes, men jeg antar det ligger mellom 15-25 prosent. Hittil i år har det dekket 15 prosent, men den beste produksjonstiden og det minste forbruket, ligger foran oss, forteller Morten Olav Berg, prosjektleder for tekniske fag hos Itech, som er ITB-ansvarlig for prosjektet.

Overskuddet fra solcellene overføres til et energilagringsanlegg.

– Her kan vi lagre cirka 500 kW som vi bruker til å «glatte ut» effekttopper og til bruk i perioder på døgnet med dyr strøm. Anlegget lades opp og tømmes to ganger i døgnet, sier Berg.

Mye bruk av tre

Som navnet Treklang hinter om, er tre et mye brukt materiale. Barnehagen og sykehjemmet er reist med massivtre i bærende konstruksjoner. Skolen er reist med lavkarbonbetong i bærende konstruksjoner, mens innvendige vegger er kledd med trespiler og finér.

Alle utvendige fasader er kledd med tre.

– Det er benyttet trekledning av kebony, som ikke trenger vedlikehold og som vil grånes over tid, sier Kjersti Steinstø, arkitekt fra Arkitema Architects.

Også uteanlegget er bygget med tre.

– I uteanlegget er det benyttet royalimpregnert furu som er kortreist og holdbart, sier Kari Bergo, landskapsarkitekt og daglig leder i Østengen & Bergo.

Det underjordiske anlegget er liksom skolen, bygget med lavkarbonbetong.

Byggene er tilrettelagt for fremtidig sirkulærøkonomi ved at de kan demonteres.

– Alt stål er skrudd, og alle bygningskomponenter er demonterbare, bekrefter Steifetten.

Mens skolens og sykehjemmets tak produserer grønn energi, er taket til barnehagen bokstavelig talt grønt, ispedd noen blomstrende fargeklatter. Ofte brukes sedum til grønne tak, men ikke her. Fornebu er kalkrikt, og et hotspot-område for sjeldne, varmekjære arter i nærliggende naturreservat. For å styrke lokalt biomangfold valgte man derfor grønt tak av typen kalkrik eng, med stedegne plantearter.

Møteplasser utendørs samler generasjonene

De tre byggene har hver sin egenart, med unike fasadeutforminger, men på grunn av den omfattende bruken av tre, samt byggenes plassering i forhold til hverandre, skal folk føle de er i et sammenhengende kvartal.

Med unntak av inngjerdet området rundt barnehagen, er utearealene tilgjengelige for alle. Det inkluderer skolegården og uteområdet tilknyttet et av sykehjemmets to atrier.

Disse atriene er utformet som ulike sansehager. Et atrium er innelukket i sykehjemmet og ikke åpent for publikum. Det er «oldemorhagen» med tradisjonelle hageplanter og gjenkjennbare element der blant annet demente trygt kan oppholde seg utendørs.

Atrium nummer to derimot, er åpent for alle. Det er tilknyttet sykehjemmets kantine og hovedinngang, og inviterer publikum inn for å besøke dyrkingshagen med drivhus, dyrkingskasser og ulike spiselige vekster.

– Det kan være et fint utfartsmål for barnehagebarna hvor de kan møte de eldre beboerne, og hvor de kan ta del i dyrkingen som foregår i denne sansehagen, sier Bergo.

Dermed skapes sosiale møteplasser på tvers av generasjonene.

– Gode sammenhengende og generøse uterom med felles torg, fungerer som sosiale møteplasser for brukerne og nærmiljøet. Byggenes utadrettede funksjoner henvender seg til torget, samler anlegget og skaper aktivitet inne og ute, sier Steifetten.

Disse uteområdene, samt kunstgressbane og en fleksibel flerbrukshall, legger til rette for liv og røre i denne delen av bydelen både på kvelder og i helger. Selv om prosjektet fortsatt er nytt, er det allerede liv mellom treveggene.

– En veldig gledelig ting er at anlegget fungerer etter intensjonen ved at utearealene er mye i bruk av nærmiljøet. Det er mye liv mellom byggene også på kvelder og i helger, sier Steinstø fornøyd.

Uteareal med miljøfunksjoner

Men utearealene har flere funksjoner enn å være pene å se på, og attraktive å oppholde seg i. Liksom byggens tak, der solcellene produserer strøm, og det grønne taket støtter lokalt biomangfold samtidig som det fordrøyer vann, krever prosjektets høye miljøambisjoner at også uteareal på bakkenivå fyller noen miljøfunksjoner. Det gjelder ikke minst overvannshåndtering.

– Overvann løses ved å utnytte oppfyllingsmasser som magasin for infiltrasjon og for kontrollert utslipp til Nansenparken. Det er regnbed på forplassen og i skolens økohage, sier Bergo.

Hun synes resultatet for Treklang er blitt bra ut fra alt som var programmert inn på tomten. Ikke minst at de greide å lage gode, solfylte, varierte og fleksible uterom, på en tomt som skulle ha mange og store bygg, kunstgressbane og mange lekeapparat.

– Men om vi fikk gjøre noen endringer, ville vi gjerne plantet inn enda flere trær, og hatt de nærmere byggene, sier landskapsarkitekten.

Folk fremfor bil

Ambisjonen for Fornebu er at dette skal bli et nullutslippssamfunn. Det betyr at myke trafikanter skal ha forrang foran bilen. Med Nansenparken på tre av fire sider, er det enkelt å komme seg til Treklang til fots.

– Det er lagt veldig godt til rette for sykkel- og gangtrafikk, og det er få parkeringsplasser i anlegget, sier Steifetten.

Det underjordiske parkeringshuset har 127 parkeringsplasser tilrettelagt for elbiler og rikelig med sykkelparkeringsplasser.

Totalt har prosjektet et investeringsbudsjett på 550 millioner svenske kroner, og oppdragsgiver er Kungsbacka kommun. Planen er at bygget skal stå ferdig i 2027.

Kungsbacka Arena, «Krona», har et totalareal på over 20 000 kvadratmeter, hvorav 10 000 er kommersielle arealer i tilknytning til arenaen. Hovedarenaen har en publikumskapasitet på 3 500 tilskuere ved konserter og 2 500 på idrettsarrangementer. Det integrerte fotballstadionet har en publikumskapasitet på drøyt 1000 plasser, og med skissert mulighet for utvidelse til 3000 tilskuerplasser. De kommersielle arealene inneholder tilbud som skal berike anlegget og stedet: Idrettstorg, restauranter, treningsstudio, klatrevegg, kontorer, takhager og lokaler til forskjellige foreninger. Det nye bygget skal utformes slik at arenaen åpner seg mot byen, og at alt liv inne i arenaen blir synlig utenifra på alle plan. Et stort entrérom mot torget binder alle funksjonene sammen, og skaper et pulserende hjerte i sentrum av prosjektet. Navnet «Krona» kommer av det visuelle uttrykket på fasaden. Ved større arrangementer tennes krona på arenaen, og lyser opp byens silhuett.

– Dette er et stort og viktig oppdrag for oss, i en del av Sverige som er i stor utvikling. Vi har jobbet grundig med et forslag som skal vekke interesse og nysgjerrighet, og har jobbet med å utvikle området med tanke på mennesker, miljø og natur, for å lage en attraktiv destinasjon for både innbyggere og besøkende, sier Robin Rakke, hovedarkitekt i Hille Melbye Arkitekter og arenaekspert. Han har tidligere jobbet med blant annet nye Jordal Amfi, Uppsala Arena, og i disse dager med nye Nadderud Stadion og idrettspark.

I dag er det en svømmehall, hockeyarena, en skatepark, en aktivitetspark og mange fotballbaner på stedet, men det har manglet kapasitet for større kultur- og idrettsarrangementer. Den nye arenaen og idrettstorget skal knytte Kungsbacka sentrum sammen med idrettsbyen, og det har vært en forutsetning at delen mellom sentrum og arenaen kan utvikles til et urbant, levende og attraktivt område.

– Målet er at den nye arenaen og området rundt skal bidra som en generator for en bærekraftig omstilling av hele området, der prosjektet tar sosialt, økologisk, økonomisk og kulturelt ansvar. Det vil bidra til å løfte hele Kungsbacka, sier Rakke.

Hille Melby Arkitekter har tidligere tegnet nye Jordal Amfi og har flere arenaprosjekter på tegnebrettet, blant annet nye Nadderud Stadion. Hille Melbye har også utviklet Uppsala Arena til ferdig forprosjekt i samarbeid med svenske Metod Arkitekter, et prosjekt som skal bygges når finansiering foreligger. Semrén & Månsson Arkitekter står bak blant annet Selma Lagerlövs Center, Spektrum og Karlastaden. Danske Mareld Landskapsarkitekter har jobbet med Kungsbacka aktivitetspark og Jubileumsparken i Göteborg.

– Gjennom en intensiv konkurranseprosess har vi hatt et svært godt samarbeid med de andre, skandinaviske kontorene, og jobbet etter en felles visjon. Sammen har vi kommet frem til et forslag som virkelig vil gi en tydelig identitet for byen, og som vi er stolte av å ha skapt. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Rakke.

Psykiatrien i Viborg er et spennende prosjekt med ambisjon om å utforme det mest optimale miljøet for behandling av psykiske lidelser. Som arkitekt i konsulentteamet har LINK Arkitektur valgt å tegne et helhetlig bygg, som er tilpasset den unike beliggenheten i Viborg og som naturlig føyer seg inn i by og landskap. Forslaget har fokus på god orientering, dagslys og trygge, vakre omgivelser for både pasienter og ansatte.

Unik plassering i landskapet

Den arkitektoniske hovedideen består av en komposisjon av bygningselementer i en grønn park, som skalerer ned mot innsjøen i pakt med landskapets naturlige utforming. Utsikten til vannet prioriteres fra flest mulig rom, og ved å plassere bygningene i terrenget muliggjøres direkte utgang fra omsorgsavdelingene til store grønne lukkede gårdsrom. Beliggenheten nær byen tilfører liv og røre rundt byggene. Byggene er derfor utformet for å både skape avstand til trafikken og for å bruke og gi en grønn parkvei tilbake til byen. Beliggenhet, landskap, utsikt og funksjon påvirker hverandre positivt og danner et helhetlig bygg.

Lyse og trygge behandlingsmiljøer

Terrenget brukes til å plassere bygningsdelene på ulike nivåer med god utsikt. Det betyr også at pleieavdelingene har direkte tilgang til gårdsplassene. Byggene er også utformet med fokus på et trygt og effektivt arbeidsmiljø. Målet er innbydende, lyse og trygge behandlingsmiljøer og uterom med nær kontakt med naturen.

– Juryen har blant annet lagt vekt på at vinnerforslaget understøtter hverdagen på en psykiatrisk avdeling, hvor godt tilrettelagte pasientområder, mulighet for effektive arbeidsprosesser og sikkerhet er vesentlig. Det har også spilt en rolle at sengeavdelingene møter både pasientenes behov for privatliv og for samvær med andre, og at omgivelsene på Søndersø er fint integrert i konstruksjonen, sier sykehusdirektør for psykiatri, Tina Ebler.

Det nye overordnede rådgiverteamet skal nå videreutvikle vinnerforslaget i samarbeid med Psykiatrien i Region Midtjylland og næringslivsrepresentanter. De nye byggene vil stå ferdig tidligst i 2029. Før den tid må regionrådet ta stilling til finansieringen av prosjektet.

Dette er en kronikk av Hilde Nordskogen, direktør i Henning Larsen Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

 

Oppkjøp som den nye standarden

I 2019 slo ingeniørgiganten Rambøll seg sammen med det danske arkitektselskapet Henning Larsen. I dag er jeg leder for Henning Larsen i Norge. De siste årene har vi vært gjennom en integrasjon der to kulturer skal spille på lag.

Vi er langt fra alene om å slå oss sammen. I 2018 kjøpte Norconsult Nordic Arkitekter. I fjor ble det kjent at også Kristin Jarmund Arkitekter blir en del av Nordic – og dermed eid av Norconsult. Multiconsult har eid LINK arkitekter siden 2008, og denne måneden kom nyheten om at de i tillegg blir majoritetseier i A-lab. En skal holde tunga rett i munnen for å holde styr på det hele.

Så hvorfor holder bransjen på, på denne måten? Vår verden blir stadig mer kompleks. Vi må vekk fra frimerkeplanlegging og tenke helhetlig rundt byutvikling. Klimakrisen er et faktum og ikke noe et ingeniør- eller arkitektselskap kan bidra til å løse, alene. Her må hele fargepaletten av arkitekt- og ingeniørfag inn for å finne løsningene. Det er vårt felles mål.

Mellom kulturer og identiteter

Selskaper velger ulike modeller for hvor integrert de skal være. Noen opererer alene med tette skott, mens andre blir som en forlenget arm, under egen merkevare. Den tredje varianten er at det oppkjøpte selskapet smelter inn i merkevaren til eieren. Alle modellene får konsekvenser for hvordan arkitekter og ingeniører samhandler og kommuniserer.

Jeg vil slå et slag for den uenigheten som styrker oss, og som gjør at vi fanger opp de verdifulle diskusjonene. To selskaper som skal skape positive synergier, må være nysgjerrige på hverandre. Først da oppnår vi det uenighetsfelleskapet som gjør at sammenslåingen og de innovative ideene kommer samfunnet til gode.

Ulike meninger speiler en mangfoldig by

Hvis det mangler meningsmangfold i organisasjoner som driver med samfunnsutvikling, hvordan påvirker det byene våre? Det er ufordelaktig for byen at de som utvikler den, ikke får slippe til med ulike meninger. Ingen er tjent med en homogen by, og dermed heller ikke tjent med en samfunnsrådgiver hvor alle tilsynelatende har de samme meningene.

Når stadig flere aktører slår seg sammen, er det en gyllen mulighet til å styrke mangfold og undrende atferd. Jeg er sikker på at det gir bedre løsninger for byen og de som skal bruke den. Den muligheten må vi gripe.

WCTE2023 gjenspeiler det nyeste innen trekonstruksjon. Konferansen som arrangeres annethvert år, har eksistert siden 1984 og har helt siden starten kunnet opprettholde sin posisjon i verdenstoppen. I år presenteres mer enn 600 foredrag i løpet av konferanseuken. Deltakerne utveksler ideer og erfaringer knyttet til trekonstruksjoner; fra utførte prosjekter, forskrifter og lovgivning til innovasjoner til fremtidsrettede trender innen biobaserte, bærekraftige og sirkulære byggematerialer.

– Vi takker for tilliten som er vist oss ved å være involvert i både planleggingen og gjennomføringen av WCTE2023 i Oslo. Årets slagord, «Timber for a Livable Future» (Tre for en bærekraftig fremtid), er i tråd med White Arkitekters visjon om å bruke arkitekturens kraft til å fremme overgangen til et bærekraftig liv og ikke minst sikte på at alle våre prosjekter skal være klimapositive innen 2023. Vi ser frem til å formidle og dele kunnskap på årets konferanse. Arrangementet er spesielt viktig med tanke på at skogen som ressurs bare stadig mer relevant, uttaler Sofie G. Bentzen, daglig leder, partner og arkitekt i White Arkitekter Oslo.

Som sølvsponsor deltar White Arkitekter flere måter under konferansedagene. Rebekah Schaberg er konferansevertinne. Daniel Asp har et innlegg med tittelen "How Award-Winning Architecture Can Push Boundaries". Oslo-kontoret har også vært ansvarlig for et kveldsseminar sammen med WCTE. Spennende foredrag med etterfølgende paneldebatt for en fullsatt sal ble ledet av Sofie G Bentzen.

Vinneren imponerte juryen med sitt studentprosjekt «The Gardens of Hesthamar».

Weilbauer har utnyttet glassets unike egenskaper for å designe et toalettbygg på rasteplassen Hesthamar i Hardanger. Studentprosjektet er en av de innsendte oppgavene i Statens vegvesens studentkonkurranse «Rast: Nasjonale turistveger 30 år.»

Bakgrunn for prosjektet

Studenter ved AHO i Oslo, BAS i Bergen, NMBU på Ås og NTNU i Trondheim konkurrerer om å utforme turistvegprosjektene Hesthamar langs Nasjonal turistveg i Hardanger og Grimsabu langs Nasjonal turistveg Rondane med servicebygg og rast.

– Vi fikk lov til å delta og individuelt utvikle et forslag som bestod av en rasteplass, en parkeringsinfrastruktur og et servicebygg med toaletter. Jeg har skapt tre ulike hager på Hesthamar der tomten er en blanding av naturlandskap og kulturlandskap. En eplehage, en fjordhage, og en hage for avslapning og hvile der et nytt toalettbygg med vegger og tak av glass befinner seg, forteller Weilbauer.

Arkitektstudenten synes det er spennende å designe med glass.

– Jeg synes glass er et fantastisk materiale. Det har flotte egenskaper og mange muligheter, både strukturelt, visuelt og romlig. Glass har alle de spennende egenskapene en arkitekt ønsker å jobbe med i et materiale. Det kan være helt eller delvis gjennomsiktig, ha ulik grad av opasitet, samt være reflekterende, sier han.

Juryens begrunnelse

«Kandidaten viser en nøye gjennomtenkt bruk av glass. Hvor glass som materiale brukes som konstruktiv bærende elementer, i et delikta samspill med stålvaier og stålbraketter som hjelper å ta opp krefter fra ytrepåkjenninger.

Kandidaten har brukt glassets egenskaper til å skape et spennende lysforhold innvendig i byggverket, som vil påvirkes av årstidene, været og naturen rundt. Bruken av stålvaier kaste skygger som vil endre seg i takt med dagen, og skape et levende interiør.

Byggverket er originalt, og visere et utstrakt og «nytenkende» bruk av materialet glass.»

Kriterier for prisen

Glass & Fasades Glasspris er etablert av Glass og Fasadeforeningen (GF) samt foreningens tidsskrift «Glass & Fasade», og deles ut til studenter ved AHO. Det er lærere ved skolen som nominerer studentprosjekter til prisen. Foreningens representanter i juryen er redaktør Harald Aase og faglig leder Jonas van Zwieten Sivertsen.

Prisens formål er å fremme bruk av glass i norsk arkitektur

• på en fremragende arkitektonisk eller teknisk måte,
• eller som kunstnerisk virkemiddel, eller
• hvor glassets funksjonsegenskaper tilfører bygget eller konstruksjonen vesentlig fordeler, eller
• på nye måter til beste for samfunn, miljø eller enkeltindivider.
• Arkitekturen trekker frem glassets unike egenskaper som den beste kilden til å bringe dagslys inn i bygninger

Glass & Fasades Glasspris 2023 er på kr. 10 000,- samt et kunstverk av Solsikka Glassdesign.

Har vunnet flere priser

Det er ikke første gang Benjamin Arleth Weilbauer vinner pris på AHO AWARDS. I 2022 vant han, i samarbeid med Mikael Oscar Loum Johansen, prisen for «Fremragende bruk av betong eller mur», med prosjektet «Tropical forest biofactory». De brukte både eksisterende betongløsninger og kombinerte disse med nytt spesialdesign.

Fosshagen ressurssenter er tildelt hedersprisen for både bebyggelse og uteanlegg, og for måten det fremhever den allmenne byggeskikken. Norconsult har hatt et vellykket arkitektsamarbeid med Reiulf Ramstad Arkitekter siden selskapene vant designkonkurransen for Fosshagen Ressurssenter i 2013.

Juryen fremhever følgende i sin begrunnelse:

«Et forbilledlig eksempel på utforming av sykehjem. Prosjektet evner å løse et svært komplekst bygg med mange regler og krav på en leken og imponerende måte. Fosshagen har, gjennom sin utforming, en tydelig identitet som kan minne om en liten landsby. Det arkitektoniske grepet med å benytte varierte saltak for å bryte volumet ned i mindre skala fungerer svært godt både utvendig og innvendig. Bygningsvolumet og den vakkert utformede sansehagen er godt organisert og fint tilpasset både det fallende terrenget og byggetrinn 1.»

Fosshagen ressurssenter er også et av forbildeprosjektene i Arkitektur skaper verdi, hvor byggets utforming og anleggets løsninger tydelig bidrar til å skape en meningsfylt alderdom.

Varig arkitektur i praksis

Juryen bak Lier kommunes byggeskikkpris uttaler videre:

«Juryen er imponert over prosjektet, og det har vært en glede å bli kjent med bygget. Fosshagen Ressurssenter fremstår som et forbilledlig eksempel på utforming av et sykehjem. Det er vakkert detaljert, rikt og samtidig dempet, og ikke minst konsekvent gjennomført ned til minste detalj.»

– I diskusjonene om verdig alderdom er det ekstra viktig å være med på utviklingen av slike prosjekter som Fosshagen. For oss representerer dette varig arkitektur i praksis – rett og slett arkitektur med mening, sier Michelle Wright, markedsområdeleder for Arkitektur i Norconsult.

Lier Hageby Park, også et prosjekt der Norconsult var ansvarlig for arkitekturen, var nominert til Lier kommunes byggeskikkpris, noe som bekrefter selskapets engasjement og dedikasjon til arkitektur og god byggeskikk.

Dette er en kronikk av Karoline Igland, arkitekt og markedssjef i Henning Larsen. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

 

Bedrifter gjør sosiale tiltak i dag, som å rapportere på Åpenhetsloven, aktsomhetsvurderinger og praktisering av ansvarlig næringsliv – med hva med selskapets bidrag til nærmiljøet og byen rundt?

Sosial bærekraft er et vidt begrep som favner ulike faktorer. Regjeringen definerer blant annet sosial bærekraft som helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkludering, tilhørighet og trygghet.[1] I byutviklingssammenheng snakker vi ofte om sosial bærekraft som en faktor som bidrar til økt sysselsetting og aktivitet, tilpasset ulike brukeres behov. Som næringsliv i første etasje, parker, eller offentlige oppholdsrom, som gjør at folk bruker byen mer.

Det er ikke til å stikke under stol at byfortetting og sentralisering gjør at noen samfunnsutfordringer blir forsterket. Flere faller utenfor og de offentlige velferdsordningene blir satt under press. Samtidig står vi overfor en klimakrise som stadig bringer med seg flere utfordringer. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi finansierer og drifter velferd.

Det er i grunn veldig enkelt: En attraktiv, trygg og inkluderende by gagner alle. Både de som eier byggene, de som arbeider der, bor der, og andre som bruker byen. Seriøse eiendomsutviklere vil mene at det er mulig å skape samfunnsnytte samtidig som de driver forretning. Det inngås stadig flere innovative samarbeid mellom offentlige og private aktører i Oslo. Hva er neste steg?

Vi må starte med å telle og rapportere på de myke verdiene. Økonomidirektørene må kunne gå til sine styrer og gjøre rede for om investeringen har vært verdt innsatsen. Styremedlemmene trenger mer kunnskap om hva sosial risiko og påvirkning er. For eksempel standarder som OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og hva påvirkning på mennesker handler om, i kontekst av byutvikling. Bedrifter som påvirker sitt nærmiljø, enten som gårdeiere eller leietakere, bør se på hvordan de kan gjennomføre reell rapportering. Hvordan kan eventuelle positive, sosiale bidrag støttes av bedriftens daglige drift og kjernevirksomhet? Hva må gjøres for at dette bidraget skal oppleves autentisk, meningsfylt og i tråd med selskapets strategi og merkevare? Kanskje selskapet må revurdere den rollen og posisjonen de har i dag eller ønsker å ta.

Det finnes flere forretningsmodeller for sosial bærekraft. Måling og vektlegging av forskjellige tiltak vurderes ulikt. Jeg tror vi vil se en kombinasjon av flere modeller i fremtiden.

En trend er såkalt social purpose businesses. Det man på norsk kaller en aktivitetspartner. Felles for disse er at de leverer en totalpakke. En bedrift, organisasjon eller sosial entreprenør har identifisert et behov som de ønsker å løse gjennom ulike tiltak. Da blir ytelsen en forretningsmodell i seg selv, som både gir profitt og sosial verdiskaping.

En annen tilnærming som vi foreløpig har sett lite av i eiendomsbransjen i Norge, er investeringer i form av effektkontrakter og andre typer sosiale investeringer. Investorene investerer for å få en løsning gjennomført, så dokumenteres resultatene, før det skjer en tilbakebetaling når ønsket effekt er oppnådd. Jeg er nysgjerrig på om vi vil se flere av denne type avtaler mellom det offentlige og det private i fremtiden.

Løsningen kan også ligge i måten vi samarbeider på. Eiendomsbransjen som helhet bør se på om vi utnytter eksisterende forum optimalt; grunneierforum, områdeforum eller næringslivsforeninger. Er sosial bærekraft på agendaen? Hvis vi skal lykkes med et inkluderende byliv, burde det vært andre aktører med fra start? Og ikke minst: hvem stiller de kritiske spørsmålene?

Om 15 år er forhåpentligvis det sosiale en like naturlig del av risikostyring som klima og miljø har blitt de siste årene. Jeg vil oppfordre virksomheter som skal rapportere på Åpenhetsloven, til å ta flere diskusjoner om hvilke positive ringvirkninger man ønsker å skape rundt virksomheten. Om vi lykkes med å få det sosiale aspektet inn som en naturlig del av virksomheters forretning, merkevare og strategi – vil vi kunne se store ringvirkninger i samfunnet.

Det vinnende arkitektteamet består av LINK Arkitektur, med ansvar for helsebygg, Wingårdhs, med ansvar for byplanlegging, og Sydväst, med ansvar for landskapsarkitektur. Arkitektteamet har fått kontrakt på forprosjekteringen som omfatter alle arkitektfaglige disipliner. Oppstart vil være i løpet av tredje kvartal 2023 og fasen vil vare i omtrent 2 år. Kontrakten inneholder også opsjoner for detaljprosjektering og oppfølging i byggefase.

Psykiatribygg er komplekse å designe. Det sosiale samspillet er blant annet helt avgjørende for en effektiv og trygg virksomhet. Å få lov til å jobbe med og tilrettelegge for psykiatri i det sentrale Malmø er et stort og viktig ansvar. Teamet ser spesielt fram til å utvikle og integrere arkitektur og stedstilhørighet i området.

Malmø by sin visjon er å skape en grønn oase innenfor helse og innovasjon. Ulike tilbud smelter sammen til et unikt bymiljø rundt en grønn bykjerne, der bygg for omsorg og forskning, bolig og samfunnstjenester møtes. Dette er i tråd med regionens mål om bærekraftige løsninger for minst mulig klimautslipp.

LINK Arkitektur har satt sammen et tverrfaglig, sterkt team med Wingårdhs og Sydväst, som alle har kontor i Malmø. Til sammen utgjør de en kompetent prosjektgruppe som skal samarbeide om det prestisjefylte oppdraget. LINK har bred erfaring og betydelig kompetanse innenfor psykatrifeltet i tillegg til en god forståelse for prosess, økonomi og gjennomføring av komplekse prosjekter. Med sin erfaring innenfor lignende prosjekter, vil de lede et konsulentteam med høy arbeidskapasitet og presisjon.

I tillegg til de nye psykiatribyggene i Malmö, har arkitektkontoret flere andre sykehusprosjekter på tegnebrettet; Västerås Akutsjukhus og Växjö Akutsjukhus, to av Sveriges største sykehusprosjekter, samt det nye Rikshospitalet i Oslo, Hammerfest sykehus og Drammen sykehus. Prosjektporteføljen av sykehus inkluderer også et pasienthotell og en ny fløybygning på Rigshospitalet København.

Prosjektet setter i gang i høst og forventes ferdigstilt i 2034.

Bygninger og uteområder du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.

– Både Stovnertårnet, St. Olavs Hospital og Vindmøllebakken bofellesskap er svært sterke eksempler på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra arkitektbransjen. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.

Frem til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.

– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Inkluderende boliger

Forrige gang prisen ble delt ut, i 2020, gikk bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger til topps i arkitekturkategorien til Innovasjonsprisen for universell utforming.

– Dette er en stor glede for oss. Til sist handler det jo om høyest mulig kvalitet på boopplevelsen, og med Vindmøllebakken har vi latt universell utforming og samhandling med beboerne komme i første rekke, sa Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith Entreprenører, i forbindelse med utdelingen. Bak Vindmøllebakken står også arkitektkontoret Helen & Hard og Solon Eiendom

Vindmøllebakken fikk ros for å representere noe nytt i et homogent boligmarked. I utviklingsprosessen fikk beboerne anledning til å medvirke i flere faser. Arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å utvikle boligene. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.

Norges lengste tårn

Samme år vant nyreiste Stovnertårnet kategorien for landskapsarkitektur.

– Tårnet er blitt godt mottatt og brukes av mange i nærmiljøet. Kommunen jobber daglig med universell utforming, og det er svært hyggelig å vinne denne kategoriprisen. At vi i tillegg er nominert til hovedprisen sammen med de andre kategorivinnerne er en ære som få er forunt, sa prosjektleder Truls Korsæth i Bymiljøetaten i forbindelse med utdelingen.

Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden.

Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir sine besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.

Fjorden for alle

I 2017 vant det da flunkende nye garderobeanlegget på Malmøya i Oslo en sterk seier i arkitekturklassen.

Solvik har i flere tiår vært et yndet campingsted for personer med funksjonsnedsettelser. Stedets badeplass blir også besøkt av mange av byens innbyggere i sommermånedene. Etter hvert ble fasilitetene både trange og trekkfulle, og dermed dårlig tilpasset for de med funksjonsnedsettelser. Heller ikke funksjonsfriske syntes det var særlig hyggelig å bruke det gamle, utdaterte anlegget.

Flux Arkitekter tegnet det nye garderobeanlegget på oppdrag fra Oslo kommune, og i dialog med Solviks Venner og Blindeforbundet.

– Dette nye anlegget gjør det mulig for en større gruppe å ta del i den fantastiske opplevelsen det er å være på Solvik friluftsområde og badeplass. Anlegget gagner beboerne på campingplassen, dagsbesøkende fra områdets mange institusjoner og privatpersoner som kommer for å oppleve roen og den flotte naturen, sa sivilarkitekt Atle Woldseth i Flux Arkitekter i forbindelse med prisoverrekkelsen.

Det nye anlegget har lett tilgang via automatiske skyvedører, og terrenget er skånsomt tilpasset for å unngå behovet for ramper og terskler.

Fra grå stubbe til oase

I mange år var Akersgata og Fredensborgveien bundet sammen av en anonym trapp og en stusselig, grå parkeringsplass. Den daværende eieren, Høegh Eiendom, bestemte seg for å skape et attraktivt byrom ut av den triste og forlatte stubben. For dette arbeidet mottok de kategoriseier innen landskapsarkitektur tilbake i 2011, første gang Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut.

Høydeforskjellen på plassen er på hele sju meter. Å gjøre dette om til et åpent og tilgjengelig parkanlegg var en formidabel utfordring. Landskapsarkitektene i Østengen & Bergo ble satt på saken. En slynget gangvei ble anlagt gjennom plassen – den ble en forutsetning for den identiteten og karakteren som Schandorffs plass skulle få, i tillegg til at den åpnet det bratte byrommet for barnevogner, syklister og rullestolbrukere.

Underveis er det rikelig med hvileplasser, møteplasser og grøntarealer. Håndløpere og rekkverk gjør turen langs den svingete gangveien tryggere, og hele veien fungerer kanter og fasader som naturlige ledelinjer. Fargevalgene gir kontraster som gjør det enklere for svaksynte å orientere seg, underlaget er laget av sklisikre materialer og beplantningen er allergivennlig.

Da Schandorffs plass sto ferdig donerte Høegh Eiendom plassen til Oslo kommune.

Sykehuset som ble en bydel

St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.

I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.

I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.

Jannicke Hølen påpeker at prosjektet var nyskapende også i hvordan det integrerte den universelle designen i landskapsplanen, blant annet ved å jobbe grundig med en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv.

Gammel fabrikk ble universell barnehage

Går det egentlig an å skape en inkluderende og moderne barnehage ut av et forlatt fabrikklokale fra 1920-tallet? Det korte svaret er ja! Da Oslo kommune og Bydel Sagene ønsket å bygge en stor barnehage i en bevaringsverdig tidligere margarinfabrikk, fikk de hjelp av Nav A.S Arkitekter.

Resultatet ble en barnehage som er et godt eksempel på hvordan eldre bygningsmasse kan romme universelt utformede løsninger. Margarinfabrikken barnehage vant kategorien for arkitektur i 2011.

Alt fra trapper, bad og garderober til bord, stoler, hyller og vinduer er bygget lavt slik at de kan brukes av barn. Lokalene er lyse og oversiktlige, med gjennomgående sikt fra den ene enden av bygget til den andre. Farge og grafikk brukes for å skille mellom avdelingene.

At noen dusin småbarn ikke akkurat går stille i dørene er det også tatt hensyn til. Gulvene er utstyrt med gummibelegg, veggene i bygningskjernen er dekket med akustisk panel og takene i alle rommene har akustiske plater. Dette gir en svært effektiv støyskjerming.

En rekke andre universelle tiltak er også på plass: De fleste sonene i bygningen er tilgjengelig også med rullestol, takbjelkene har gul pleksiglassbeskyttelse, heisen har tale og alle branndører er sikret slik at ingen kan havne i klem.

Løfter frem de beste av de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte frem de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.

– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.

Det er gratis å sende inn søknader til Innovasjonsprisen for universell utforming. Prisen deles ut innenfor totalt 10 design- og arkitekturkategorier. Vinnerne av disse kategoriene konkurrerer om hovedprisen.