Etableringen kommer som et resultat av stor interesse for kontorets prosjekter og en økende ordreinngang i Nord-Norge. Vi ser frem til å jobbe mer lokalt og komme enda tettere på våre prosjekter og ikke minst våre lokale samarbeidspartnere, for å skape gode bygg og byrom over hele landsdelen.

– Vi jobber for tiden med alt fra store byutviklingsgrep i Tromsø til et mindre destinasjonshotell i Buvika. Nord-Norge er en utrolig flott landsdel og vi er veldig glade for å ta en aktiv del i utviklingen her, sier Tord Kvien.

Kontoret i Tromsø vil bli ledet av Tord Kvien som er født og oppvokst i området. Han har lang erfaring fra prosjektledelse og utvikling av kjente bygg som The Edge hotell og Skaret hotell, samt rehabiliteringen og utvidelsen av landemerket Rødbank-kvartalet.

– Vi ser frem til å bidra med store og små transformasjonsprosjekter, enten i form av større grep som reparerer bystrukturer, etablering av nye bygg med det lille ekstra, eller rehabilitering av eksisterende bygg.

Kontoret har jobbet med et mangfold av prosjekter i Nord-Norge over mange år. Med prosjekter som The Edge og Rødbanken har Nielstorp+ gitt verdifulle bidrag til arkitektur- og byutviklingen av Tromsø. Opprettelsen av en permanent tilstedeværelse muliggjør et enda tettere engasjement med regionen og vil bidra til bedre forståelse og tilpasning av arkitekturen og opplevelsen av den.

NIELSTORP+ arkitekter ser frem til å fortsette reisen i nord og ønsker våre kunder, samarbeidspartnere og arkitekturinteresserte velkommen til å besøke oss på vårt nye kontor i Strandgata 9.

Niels A. Torp, grunnlegger og tidligere hovedeier i Nielstorp+ arkitekter, har solgt sin eierandel i arkitektselskapet og går fra å være faglig leder til å ha en rådgivende rolle. Eierskiftet kommer som et resultat av en planlagt prosess, hvor den nåværende gruppen av partnere sammen med daglig leder tar over eierskapet og sikrer kontinuitet og videreføring av selskapets verdier og kompetanse.

– Dette har vært et vilt, lykkelig, dramatisk og tidvis underlig arbeidsfellesskap, med mye alvor og munterhet, personlig vennskap og intenst arbeid med tallrike konkurranser: et rikt inkluderende arkitektliv!, sier Niels A. Torp.

– Konkurransene har bragt oss fra Oslo til Shanghai, Macao, Mauritius, Bonn, Leipzig, Belfast, Cardiff, Amman, Klaipeda, London, Newbury, Helsinki, Stockholm, København, Gøteborg, Borås, Umeå, osv., med betydelig innlevelse i alle aktuelle forhold som angår den nysgjerrige arkitekt, forteller Torp, som nå er 83.

Kontorets arkitektur vil fortsette med skreddersøm for hvert unikt sted, med den menneskelige skala som ledestjerne. Design som forener kunstneriske kvaliteter og kommersielle behov vil nå bli formet og ledet av kontorets nye generasjon arkitekter.

Dette generasjonsskiftet er et resultat av en naturlig evolusjon i selskapets utvikling. Kontoret har nå etablert en mangfoldig eiergruppe med solid, faglig kompetanse og mellom kontinuitet og nyskapning. Dypt forankret i erfaring, markedsinnsikt og et tydelig bærekraftsfokus vil våre arkitekter og interiørarkitekter utvikle spennende prosjekter i samarbeid med våre kunder. Sammen ser vi fram til å bidra til bedre, mer sanselige og inspirerende omgivelser.

I tillegg til spesialkompetanse på områdeutvikling og større nybygg har vi også en betydelig aktivitet på transformasjon og rehabilitering av eksisterende nybygg.

Ravinen er ett 1 500 kvadratmeter stort kultur- og kunstsentrum som er designet av arkitekten Pontus Möller. Kunstsenteret har store glasstak med utsikt over kysten og havet.

– Den første utfordringen var å ta den første skissen på et bygg på hundre millioner kroner og kutte den med omtrent halvparten for å gjøre prosjektet økonomisk forsvarlig. Idéen min ble et kvadratisk design – en to-etasjers bygning med fire komponenter: tre kunstgallerier, et auditorium, en restaurant-bistroavdeling og personalrom, sammen med inngang og resepsjon, sier Pontus Möller i Möller Arkitekter.

– Galleridelen av bygget er vendt mot nord, med en glassvegg som har utsikt over vakre Laholmsbukten. Det er en spektakulær utsikt og omgivelsene er perfekte for kunstutsillinger hvor du vil ha mye dagslys, men ikke direkte sollys.

– Vi kan nå offisielt si at fargene har kommet til Bjørvika. Med Clemenskvartalet ønsket vi å lage noe helt annerledes, samtidig som vi har bygget på Oslos rike historie, sier Lars Holm, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU), som står bak prosjektet, sammen med HAV Eiendom.

Clemenskvartalet er tegnet av Mad Arkitekter, og består av 14 forskjellige bygg med helt egne fasadeuttrykk og farger. Inspirasjonen har de blant annet hentet fra kvartalsbygg, som man finner på Torshov og Majorstua. Den fargerike paletten har de delvis funnet i den historiske bebyggelsen i Gamlebyen. Materialene og fargene inkluderer blant annet rosa fiberbetong, relieffer, rød, grå og brun tegl, to grønnfarger, lys naturstein, glass, lakkert metallfasade i en gul fargetone med riller utenpå, og kledning med kobberuttrykk.

Torsdag ettermiddag var tiden kommet for å samle beboerne, og feire med mat, drikke og taler.

– Det har vært et spennende og svært utfordrende prosjekt. De store variasjonene i fasadene har skapt et helt unikt bygg, som vil sette sitt preg på hele Bjørvika. Samtidig har de skapt store utfordringer, sammenlignet med å bare lage én sammenhengende fasade. Men når jeg ser det ferdig vil jeg absolutt si at det var verdt det, sier Holm i OSU.

OSU står bak store deler av utbyggingen i Bjørvika, og har blant annet bygget hele Barcode og det prisbelønte Vannkunsten. Snart starter de på det nye prosjektet Mariakvartalet, som blir naboen til Clemenskvartalet.

Nå har over 500 beboere flyttet inn i de til sammen 267 leilighetene. Snittalderen på de som har kjøpt leiligheter her er 40,2 år. Hele 11 prosent er under 30 år. De kan nyte godt av en felles, frodig byhage midt i kvartalet, hobbyrom, to gjesteleiligheter, ni kajakker til låns og flere takterrasser, blant annet med drivhus. Kun mindre byggearbeider gjenstår før bygget er hundre prosent ferdig. I løpet av høsten åpner både Meny, en restaurant, et apotek og Vinmonopolet i bygget.

– Det holder ikke bare å lage et bygg. Vi er hele tiden opptatt av å skape liv mellom bygningene. Tilbakemeldingene fra beboerne forteller oss at vi har lykkes med målet, og har klart å skape et godt sted å bo, sier OSU-sjefen.

Clemenskvartalet er bygget etter miljøsertifiseringen Breeam, som sikrer et bærekraftig og miljøvennlig bygg med gode kvaliteter for beboerne. Prosjektet har fått navn etter Clemens-ruinene i Middelalderparken, som ligger rett ved Clemenskvartalet. Pave Clemens var skytshelgen for sjøfarere, steinhuggere, marmorarbeidere, hattemakere og barn.

Til sammen 780 000 arbeidstimer er lagt ned i prosjektet, og rundt 50 leverandører har bidratt.

Oksenøya senter som Treklang også heter, rommer tre formålsbygg for unge og gamle: Oksenøya barneskole med plass til 1050 elever, Oksenøya barnehage med 300 plasser, og Oksenøya sykehjem med 150 beboerenheter. De holder til i hvert sitt bygg, men er fysisk bundet sammen under bakken. Utearealet til Treklang ligger oppå taket til en flerbrukshall, et parkeringshus og flere fellesfunksjoner.

Totalt rommer Treklang 37 000 kvadratmeter bygningsmasse.

Tre bygg på én tomt

Arkitektgruppen Lille Frøen, Arkitema Architects og Østengen & Bergo utviklet sammen prosjektet fra konkurranse til gjennomføring og ferdigstillelse, i henholdsvis 2022 og 2023.

– Sammen med Veidekke som entreprenør, vant teamet konkurransen i 2018. Vi tegnet skolen og flerbrukshallen, Arkitema tegnet barnehagen og bo- og behandlingssenteret, og Østengen & Bergo hadde landskap, forteller sivilarkitekt og partner i Lille Frøen, Marianne Steifetten.

Mens skole, barnehage, flerbrukshall og uteområder stod ferdig i mai 2022, var sykehjemmet først klar for innflytting i april 2023. Offisiell åpning av Treklang fant sted 3. mai i år.

– Samlokalisering, fokus på sambruk, sosial bærekraft og materialbruk, er viktige faktorer for at prosjektet er et miljøbygg, sier Steifetten.

Ved å samle ulike formål på samme sted kunne man etablere arealeffektive løsninger, samt få drifts- og energimessige fordeler.

Produserer egen energi

Hele prosjektet er sertifisert med høyeste BREEAM-NOR nivå, Outstanding, har tilnærmet passivhusstandard i energiklasse A, og er forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Takene, og enkelte vegger, på skole og sykehjem, er dekket med rundt 2 600 kvadratmeter solceller. Solcelleanlegget har en maksimal ytelse på 440 kWp, med anslått årsproduksjon på rundt 350 000 kWh.

– Det er vanskelig å si hvor mye av det elektriske årsforbruket som dekkes, men jeg antar det ligger mellom 15-25 prosent. Hittil i år har det dekket 15 prosent, men den beste produksjonstiden og det minste forbruket, ligger foran oss, forteller Morten Olav Berg, prosjektleder for tekniske fag hos Itech, som er ITB-ansvarlig for prosjektet.

Overskuddet fra solcellene overføres til et energilagringsanlegg.

– Her kan vi lagre cirka 500 kW som vi bruker til å «glatte ut» effekttopper og til bruk i perioder på døgnet med dyr strøm. Anlegget lades opp og tømmes to ganger i døgnet, sier Berg.

Mye bruk av tre

Som navnet Treklang hinter om, er tre et mye brukt materiale. Barnehagen og sykehjemmet er reist med massivtre i bærende konstruksjoner. Skolen er reist med lavkarbonbetong i bærende konstruksjoner, mens innvendige vegger er kledd med trespiler og finér.

Alle utvendige fasader er kledd med tre.

– Det er benyttet trekledning av kebony, som ikke trenger vedlikehold og som vil grånes over tid, sier Kjersti Steinstø, arkitekt fra Arkitema Architects.

Også uteanlegget er bygget med tre.

– I uteanlegget er det benyttet royalimpregnert furu som er kortreist og holdbart, sier Kari Bergo, landskapsarkitekt og daglig leder i Østengen & Bergo.

Det underjordiske anlegget er liksom skolen, bygget med lavkarbonbetong.

Byggene er tilrettelagt for fremtidig sirkulærøkonomi ved at de kan demonteres.

– Alt stål er skrudd, og alle bygningskomponenter er demonterbare, bekrefter Steifetten.

Mens skolens og sykehjemmets tak produserer grønn energi, er taket til barnehagen bokstavelig talt grønt, ispedd noen blomstrende fargeklatter. Ofte brukes sedum til grønne tak, men ikke her. Fornebu er kalkrikt, og et hotspot-område for sjeldne, varmekjære arter i nærliggende naturreservat. For å styrke lokalt biomangfold valgte man derfor grønt tak av typen kalkrik eng, med stedegne plantearter.

Møteplasser utendørs samler generasjonene

De tre byggene har hver sin egenart, med unike fasadeutforminger, men på grunn av den omfattende bruken av tre, samt byggenes plassering i forhold til hverandre, skal folk føle de er i et sammenhengende kvartal.

Med unntak av inngjerdet området rundt barnehagen, er utearealene tilgjengelige for alle. Det inkluderer skolegården og uteområdet tilknyttet et av sykehjemmets to atrier.

Disse atriene er utformet som ulike sansehager. Et atrium er innelukket i sykehjemmet og ikke åpent for publikum. Det er «oldemorhagen» med tradisjonelle hageplanter og gjenkjennbare element der blant annet demente trygt kan oppholde seg utendørs.

Atrium nummer to derimot, er åpent for alle. Det er tilknyttet sykehjemmets kantine og hovedinngang, og inviterer publikum inn for å besøke dyrkingshagen med drivhus, dyrkingskasser og ulike spiselige vekster.

– Det kan være et fint utfartsmål for barnehagebarna hvor de kan møte de eldre beboerne, og hvor de kan ta del i dyrkingen som foregår i denne sansehagen, sier Bergo.

Dermed skapes sosiale møteplasser på tvers av generasjonene.

– Gode sammenhengende og generøse uterom med felles torg, fungerer som sosiale møteplasser for brukerne og nærmiljøet. Byggenes utadrettede funksjoner henvender seg til torget, samler anlegget og skaper aktivitet inne og ute, sier Steifetten.

Disse uteområdene, samt kunstgressbane og en fleksibel flerbrukshall, legger til rette for liv og røre i denne delen av bydelen både på kvelder og i helger. Selv om prosjektet fortsatt er nytt, er det allerede liv mellom treveggene.

– En veldig gledelig ting er at anlegget fungerer etter intensjonen ved at utearealene er mye i bruk av nærmiljøet. Det er mye liv mellom byggene også på kvelder og i helger, sier Steinstø fornøyd.

Uteareal med miljøfunksjoner

Men utearealene har flere funksjoner enn å være pene å se på, og attraktive å oppholde seg i. Liksom byggens tak, der solcellene produserer strøm, og det grønne taket støtter lokalt biomangfold samtidig som det fordrøyer vann, krever prosjektets høye miljøambisjoner at også uteareal på bakkenivå fyller noen miljøfunksjoner. Det gjelder ikke minst overvannshåndtering.

– Overvann løses ved å utnytte oppfyllingsmasser som magasin for infiltrasjon og for kontrollert utslipp til Nansenparken. Det er regnbed på forplassen og i skolens økohage, sier Bergo.

Hun synes resultatet for Treklang er blitt bra ut fra alt som var programmert inn på tomten. Ikke minst at de greide å lage gode, solfylte, varierte og fleksible uterom, på en tomt som skulle ha mange og store bygg, kunstgressbane og mange lekeapparat.

– Men om vi fikk gjøre noen endringer, ville vi gjerne plantet inn enda flere trær, og hatt de nærmere byggene, sier landskapsarkitekten.

Folk fremfor bil

Ambisjonen for Fornebu er at dette skal bli et nullutslippssamfunn. Det betyr at myke trafikanter skal ha forrang foran bilen. Med Nansenparken på tre av fire sider, er det enkelt å komme seg til Treklang til fots.

– Det er lagt veldig godt til rette for sykkel- og gangtrafikk, og det er få parkeringsplasser i anlegget, sier Steifetten.

Det underjordiske parkeringshuset har 127 parkeringsplasser tilrettelagt for elbiler og rikelig med sykkelparkeringsplasser.

Totalt har prosjektet et investeringsbudsjett på 550 millioner svenske kroner, og oppdragsgiver er Kungsbacka kommun. Planen er at bygget skal stå ferdig i 2027.

Kungsbacka Arena, «Krona», har et totalareal på over 20 000 kvadratmeter, hvorav 10 000 er kommersielle arealer i tilknytning til arenaen. Hovedarenaen har en publikumskapasitet på 3 500 tilskuere ved konserter og 2 500 på idrettsarrangementer. Det integrerte fotballstadionet har en publikumskapasitet på drøyt 1000 plasser, og med skissert mulighet for utvidelse til 3000 tilskuerplasser. De kommersielle arealene inneholder tilbud som skal berike anlegget og stedet: Idrettstorg, restauranter, treningsstudio, klatrevegg, kontorer, takhager og lokaler til forskjellige foreninger. Det nye bygget skal utformes slik at arenaen åpner seg mot byen, og at alt liv inne i arenaen blir synlig utenifra på alle plan. Et stort entrérom mot torget binder alle funksjonene sammen, og skaper et pulserende hjerte i sentrum av prosjektet. Navnet «Krona» kommer av det visuelle uttrykket på fasaden. Ved større arrangementer tennes krona på arenaen, og lyser opp byens silhuett.

– Dette er et stort og viktig oppdrag for oss, i en del av Sverige som er i stor utvikling. Vi har jobbet grundig med et forslag som skal vekke interesse og nysgjerrighet, og har jobbet med å utvikle området med tanke på mennesker, miljø og natur, for å lage en attraktiv destinasjon for både innbyggere og besøkende, sier Robin Rakke, hovedarkitekt i Hille Melbye Arkitekter og arenaekspert. Han har tidligere jobbet med blant annet nye Jordal Amfi, Uppsala Arena, og i disse dager med nye Nadderud Stadion og idrettspark.

I dag er det en svømmehall, hockeyarena, en skatepark, en aktivitetspark og mange fotballbaner på stedet, men det har manglet kapasitet for større kultur- og idrettsarrangementer. Den nye arenaen og idrettstorget skal knytte Kungsbacka sentrum sammen med idrettsbyen, og det har vært en forutsetning at delen mellom sentrum og arenaen kan utvikles til et urbant, levende og attraktivt område.

– Målet er at den nye arenaen og området rundt skal bidra som en generator for en bærekraftig omstilling av hele området, der prosjektet tar sosialt, økologisk, økonomisk og kulturelt ansvar. Det vil bidra til å løfte hele Kungsbacka, sier Rakke.

Hille Melby Arkitekter har tidligere tegnet nye Jordal Amfi og har flere arenaprosjekter på tegnebrettet, blant annet nye Nadderud Stadion. Hille Melbye har også utviklet Uppsala Arena til ferdig forprosjekt i samarbeid med svenske Metod Arkitekter, et prosjekt som skal bygges når finansiering foreligger. Semrén & Månsson Arkitekter står bak blant annet Selma Lagerlövs Center, Spektrum og Karlastaden. Danske Mareld Landskapsarkitekter har jobbet med Kungsbacka aktivitetspark og Jubileumsparken i Göteborg.

– Gjennom en intensiv konkurranseprosess har vi hatt et svært godt samarbeid med de andre, skandinaviske kontorene, og jobbet etter en felles visjon. Sammen har vi kommet frem til et forslag som virkelig vil gi en tydelig identitet for byen, og som vi er stolte av å ha skapt. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Rakke.

Psykiatrien i Viborg er et spennende prosjekt med ambisjon om å utforme det mest optimale miljøet for behandling av psykiske lidelser. Som arkitekt i konsulentteamet har LINK Arkitektur valgt å tegne et helhetlig bygg, som er tilpasset den unike beliggenheten i Viborg og som naturlig føyer seg inn i by og landskap. Forslaget har fokus på god orientering, dagslys og trygge, vakre omgivelser for både pasienter og ansatte.

Unik plassering i landskapet

Den arkitektoniske hovedideen består av en komposisjon av bygningselementer i en grønn park, som skalerer ned mot innsjøen i pakt med landskapets naturlige utforming. Utsikten til vannet prioriteres fra flest mulig rom, og ved å plassere bygningene i terrenget muliggjøres direkte utgang fra omsorgsavdelingene til store grønne lukkede gårdsrom. Beliggenheten nær byen tilfører liv og røre rundt byggene. Byggene er derfor utformet for å både skape avstand til trafikken og for å bruke og gi en grønn parkvei tilbake til byen. Beliggenhet, landskap, utsikt og funksjon påvirker hverandre positivt og danner et helhetlig bygg.

Lyse og trygge behandlingsmiljøer

Terrenget brukes til å plassere bygningsdelene på ulike nivåer med god utsikt. Det betyr også at pleieavdelingene har direkte tilgang til gårdsplassene. Byggene er også utformet med fokus på et trygt og effektivt arbeidsmiljø. Målet er innbydende, lyse og trygge behandlingsmiljøer og uterom med nær kontakt med naturen.

– Juryen har blant annet lagt vekt på at vinnerforslaget understøtter hverdagen på en psykiatrisk avdeling, hvor godt tilrettelagte pasientområder, mulighet for effektive arbeidsprosesser og sikkerhet er vesentlig. Det har også spilt en rolle at sengeavdelingene møter både pasientenes behov for privatliv og for samvær med andre, og at omgivelsene på Søndersø er fint integrert i konstruksjonen, sier sykehusdirektør for psykiatri, Tina Ebler.

Det nye overordnede rådgiverteamet skal nå videreutvikle vinnerforslaget i samarbeid med Psykiatrien i Region Midtjylland og næringslivsrepresentanter. De nye byggene vil stå ferdig tidligst i 2029. Før den tid må regionrådet ta stilling til finansieringen av prosjektet.

Dette er en kronikk av Hilde Nordskogen, direktør i Henning Larsen Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

 

Oppkjøp som den nye standarden

I 2019 slo ingeniørgiganten Rambøll seg sammen med det danske arkitektselskapet Henning Larsen. I dag er jeg leder for Henning Larsen i Norge. De siste årene har vi vært gjennom en integrasjon der to kulturer skal spille på lag.

Vi er langt fra alene om å slå oss sammen. I 2018 kjøpte Norconsult Nordic Arkitekter. I fjor ble det kjent at også Kristin Jarmund Arkitekter blir en del av Nordic – og dermed eid av Norconsult. Multiconsult har eid LINK arkitekter siden 2008, og denne måneden kom nyheten om at de i tillegg blir majoritetseier i A-lab. En skal holde tunga rett i munnen for å holde styr på det hele.

Så hvorfor holder bransjen på, på denne måten? Vår verden blir stadig mer kompleks. Vi må vekk fra frimerkeplanlegging og tenke helhetlig rundt byutvikling. Klimakrisen er et faktum og ikke noe et ingeniør- eller arkitektselskap kan bidra til å løse, alene. Her må hele fargepaletten av arkitekt- og ingeniørfag inn for å finne løsningene. Det er vårt felles mål.

Mellom kulturer og identiteter

Selskaper velger ulike modeller for hvor integrert de skal være. Noen opererer alene med tette skott, mens andre blir som en forlenget arm, under egen merkevare. Den tredje varianten er at det oppkjøpte selskapet smelter inn i merkevaren til eieren. Alle modellene får konsekvenser for hvordan arkitekter og ingeniører samhandler og kommuniserer.

Jeg vil slå et slag for den uenigheten som styrker oss, og som gjør at vi fanger opp de verdifulle diskusjonene. To selskaper som skal skape positive synergier, må være nysgjerrige på hverandre. Først da oppnår vi det uenighetsfelleskapet som gjør at sammenslåingen og de innovative ideene kommer samfunnet til gode.

Ulike meninger speiler en mangfoldig by

Hvis det mangler meningsmangfold i organisasjoner som driver med samfunnsutvikling, hvordan påvirker det byene våre? Det er ufordelaktig for byen at de som utvikler den, ikke får slippe til med ulike meninger. Ingen er tjent med en homogen by, og dermed heller ikke tjent med en samfunnsrådgiver hvor alle tilsynelatende har de samme meningene.

Når stadig flere aktører slår seg sammen, er det en gyllen mulighet til å styrke mangfold og undrende atferd. Jeg er sikker på at det gir bedre løsninger for byen og de som skal bruke den. Den muligheten må vi gripe.

WCTE2023 gjenspeiler det nyeste innen trekonstruksjon. Konferansen som arrangeres annethvert år, har eksistert siden 1984 og har helt siden starten kunnet opprettholde sin posisjon i verdenstoppen. I år presenteres mer enn 600 foredrag i løpet av konferanseuken. Deltakerne utveksler ideer og erfaringer knyttet til trekonstruksjoner; fra utførte prosjekter, forskrifter og lovgivning til innovasjoner til fremtidsrettede trender innen biobaserte, bærekraftige og sirkulære byggematerialer.

– Vi takker for tilliten som er vist oss ved å være involvert i både planleggingen og gjennomføringen av WCTE2023 i Oslo. Årets slagord, «Timber for a Livable Future» (Tre for en bærekraftig fremtid), er i tråd med White Arkitekters visjon om å bruke arkitekturens kraft til å fremme overgangen til et bærekraftig liv og ikke minst sikte på at alle våre prosjekter skal være klimapositive innen 2023. Vi ser frem til å formidle og dele kunnskap på årets konferanse. Arrangementet er spesielt viktig med tanke på at skogen som ressurs bare stadig mer relevant, uttaler Sofie G. Bentzen, daglig leder, partner og arkitekt i White Arkitekter Oslo.

Som sølvsponsor deltar White Arkitekter flere måter under konferansedagene. Rebekah Schaberg er konferansevertinne. Daniel Asp har et innlegg med tittelen "How Award-Winning Architecture Can Push Boundaries". Oslo-kontoret har også vært ansvarlig for et kveldsseminar sammen med WCTE. Spennende foredrag med etterfølgende paneldebatt for en fullsatt sal ble ledet av Sofie G Bentzen.

Vinneren imponerte juryen med sitt studentprosjekt «The Gardens of Hesthamar».

Weilbauer har utnyttet glassets unike egenskaper for å designe et toalettbygg på rasteplassen Hesthamar i Hardanger. Studentprosjektet er en av de innsendte oppgavene i Statens vegvesens studentkonkurranse «Rast: Nasjonale turistveger 30 år.»

Bakgrunn for prosjektet

Studenter ved AHO i Oslo, BAS i Bergen, NMBU på Ås og NTNU i Trondheim konkurrerer om å utforme turistvegprosjektene Hesthamar langs Nasjonal turistveg i Hardanger og Grimsabu langs Nasjonal turistveg Rondane med servicebygg og rast.

– Vi fikk lov til å delta og individuelt utvikle et forslag som bestod av en rasteplass, en parkeringsinfrastruktur og et servicebygg med toaletter. Jeg har skapt tre ulike hager på Hesthamar der tomten er en blanding av naturlandskap og kulturlandskap. En eplehage, en fjordhage, og en hage for avslapning og hvile der et nytt toalettbygg med vegger og tak av glass befinner seg, forteller Weilbauer.

Arkitektstudenten synes det er spennende å designe med glass.

– Jeg synes glass er et fantastisk materiale. Det har flotte egenskaper og mange muligheter, både strukturelt, visuelt og romlig. Glass har alle de spennende egenskapene en arkitekt ønsker å jobbe med i et materiale. Det kan være helt eller delvis gjennomsiktig, ha ulik grad av opasitet, samt være reflekterende, sier han.

Juryens begrunnelse

«Kandidaten viser en nøye gjennomtenkt bruk av glass. Hvor glass som materiale brukes som konstruktiv bærende elementer, i et delikta samspill med stålvaier og stålbraketter som hjelper å ta opp krefter fra ytrepåkjenninger.

Kandidaten har brukt glassets egenskaper til å skape et spennende lysforhold innvendig i byggverket, som vil påvirkes av årstidene, været og naturen rundt. Bruken av stålvaier kaste skygger som vil endre seg i takt med dagen, og skape et levende interiør.

Byggverket er originalt, og visere et utstrakt og «nytenkende» bruk av materialet glass.»

Kriterier for prisen

Glass & Fasades Glasspris er etablert av Glass og Fasadeforeningen (GF) samt foreningens tidsskrift «Glass & Fasade», og deles ut til studenter ved AHO. Det er lærere ved skolen som nominerer studentprosjekter til prisen. Foreningens representanter i juryen er redaktør Harald Aase og faglig leder Jonas van Zwieten Sivertsen.

Prisens formål er å fremme bruk av glass i norsk arkitektur

• på en fremragende arkitektonisk eller teknisk måte,
• eller som kunstnerisk virkemiddel, eller
• hvor glassets funksjonsegenskaper tilfører bygget eller konstruksjonen vesentlig fordeler, eller
• på nye måter til beste for samfunn, miljø eller enkeltindivider.
• Arkitekturen trekker frem glassets unike egenskaper som den beste kilden til å bringe dagslys inn i bygninger

Glass & Fasades Glasspris 2023 er på kr. 10 000,- samt et kunstverk av Solsikka Glassdesign.

Har vunnet flere priser

Det er ikke første gang Benjamin Arleth Weilbauer vinner pris på AHO AWARDS. I 2022 vant han, i samarbeid med Mikael Oscar Loum Johansen, prisen for «Fremragende bruk av betong eller mur», med prosjektet «Tropical forest biofactory». De brukte både eksisterende betongløsninger og kombinerte disse med nytt spesialdesign.