Det er Københavns kommune som står bak realisering av prosjektet på Beauvaisgrunden, som omfatter ny svømmehall og nytt botilbud.
Nordic Office of Architecture Danmark A/S, et heleid datterselskap av Norconsult ASA, er tildelt oppdraget som arkitekt og totalrådgiver for prosjektet i den danske hovedstaden. Nordics andel av prosjektet er på cirka 50 millioner norske kroner.
– Etter en vellykket anbudsprosess har vi nå valgt totalrådgiver for prosjektet. Vinneren av anbudet er et erfarent team, ledet av Nordic Office of Architecture som totalrådgiver. Vi ser frem til videre samarbeid med dem, og til sammen å skape et helt unikt bygg med et botilbud på toppen av en svømmehall. Prosjektet vil utvilsomt forvandle området og berike det med en svømmehall samt et pusterom for lokalbefolkningen, skriver Københavns kommune i en pressemelding.
Beauvaisområdet huset tidligere Beauvais-fabrikker, og tomten transformeres nå til et nytt byområde i tre byggetrinn. Nordic Office of Architecture har tidligere realisert 69 offentlige utleieboliger med prosjektnavnet «high five» som første trinn i utbyggingen. “High five”-prosjektet er utviklet i samarbeid med boligselskapet Lejerbo.
Prosjektet med ny svømmehall og nytt botilbud skal utvikles i tett samarbeid med Københavns kommune. Dette gir Nordic en god mulighet til å påvirke bærekraftige valg og løsninger allerede fra oppstarten av prosjektet, ved hjelp av prioriterings- og designverktøy.
– Vi er stolte over at Københavns kommune har gitt oss denne viktige oppgaven. Vi ser frem til å trekke vår kompetanse innen både svømmehall- og boligbygging inn i prosessen, og skape et innbydende og velfungerende bygg for innbyggerne i København, sier Thomas Bolding Rasmussen, konserndirektør Danmark i Norconsult.
Afry, OBH, Teknologisk Institut og D+O er med som underrådgivere på prosjektet.
Valget av arkitekter falt på KIMA arkitektur og Powerhouse Company, som nå skal stå for et tilbygg som vil romme både boliger og kontorlokaler, med ti nye etasjer over dagens fire etasjer.
Oppdraget er det første i en rekke av flere bygg som skal på plass i fornyelsen av det historiske kvartalet i Schweigaards gate 34 – et unikt prosjekt med ambisjoner om å både videreføre den industrielle kulturarven på Grønland, og åpne bystrukturen opp til glede for byens befolkning.
– Her får vi et team som tar transformasjonen på alvor, og som har med seg den riktige ekspertisen inn i prosjektet. Etter en lang reguleringsfase er det utrolig godt å få vind i seilene og komme i gang, sier prosjektsjef Jostein Swensen i Aspelin Ramm.
Bygget har en viktig historisk funksjon i kvartalet og er samtidig det mest komplekse i prosjektet. Dette krever svært god forståelse for vernehensyn og en kreativ og grundig tilnærming for å sikre høy arkitektonisk kvalitet.
KIMA har bred erfaring fra kompleks transformasjon i norsk kontekst. Blant referansene står blant annet Sentralen, Telegrafen, Tollboden, Pressens hus, Marienlyst og Norrøna House. Gjennom disse prosjektene har KIMA dokumentert erfaring fra tett dialog med antikvarisk myndighet og gode samarbeidsevner med både oppdragsgiver og andre arkitekter.
Powerhouse Company er kjent og prisbelønt for en rekke internasjonale høyhus-prosjekter, og har kontorer i Oslo og München i tillegg til hovedbasen i Rotterdam.
– KIMA+Powerhouse utmerket seg på flere områder, ikke minst med sin faglige forståelse og dybdekunnskap om vern, samt dokumentert evne til å få til kreative løsninger i dialog med Byantikvaren, påpeker prosjektsjef Jostein Swensen.
– De demonstrerer en holdning, involvering og dialogform som sammenfaller godt med det vi ser etter i en samarbeidspartner, og har en spennende tilnærming og gode referanser på utvikling av gode og unike bokvaliteter. Teamet demonstrerer også stor bevissthet knyttet til gjennomførbarhet og økonomi, understreker Swensen.
Arkitektene selv beskriver prosjektet som en enestående mulighet.
– Bygningen i seg selv er en perle i norsk sammenheng, med nydelige proporsjoner, gode etasjehøyder og fin materialbruk. Her er det mye vakker tegldetaljering fra 1930-tallet, som du ikke ser i dagens arkitektur. Det å få mulighet til å ta hånd om et slikt bygg, ivareta den historiske karakteren og foredle det ved å tilføre noe helt nytt, det gleder vi oss enormt til å komme i gang med, sier arkitekt og partner Martin Dietrichson i KIMA arkitektur.
Johanne Borthne er arkitekt og partner i Powerhouse Company, og har store forventninger til arbeidet som skal i gang.
– Dette prosjektet er den perfekte cocktailen. Her får du alt du drømmer om som arkitekt – det kan ikke bli mer interessant enn dette. Det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg lenge har drømt om å kunne tegne et høyhus i Oslo. Og når vi får gjøre det sammen med så gode og ambisiøse oppdragsgivere, er det ekstra tilfredsstillende. Det har vært mange år med godt og grundig forarbeid, og det er en klar fordel for oss når vi nå starter en ny fase, sier Borthne.
Kontorbygget Nygaarden har ambisjon om å skape et nytt sosialt knutepunkt mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten, og å vitalisere flyt og sirkulasjon i området. Nybygget markerer inngangen til Bergen fra sørsiden, med lett tilgjengelighet fra bybanestoppet ved Media City Bergen.
Nygård er et område under utvikling, og bygget er en viktig brikke for byutviklingen i Bergen. Området byr på en miks av kontorer, bolig, undervisning, restauranter og handel, og med flere naboer innen media og næringssegmentet bidrar bygget til å forme Bergens sentrale forretningsområde.
Byggets førsteetasje er åpent for publikum med kafé, restaurant og andre sosiale funksjoner. Eksisterende grøntstruktur er videreført ved å trekke parkpreget fra Nygårdsparken rundt bygningen, inn trappeamfiet, gjennom byggets indre atrier og ut igjen ut mot Nygårdsgaten og det trafikale knutepunktet.
– Visjonen i prosjektet har vært å skape gode kontorlokaler som står over tid, slik at fremtidens krav til teknologi, bedrifters endringsbehov og nettverksutnyttelse ivaretas. Målet er skape attraktive arbeidsplasser der ressursene kan brukes på best mulig måte, forteller arkitekten bak prosjektet, Kristian Bekkenes i LINK Arkitektur.
Fokuset har vært å utvikle lyse og luftige arealer med stor grad av fleksibilitet, noe som gir mulighet for tilpasning når behovene endrer seg. Et romslig atrium i midten av bygget gir ikke bare lyse og luftige kontorarealer, men også gode fellesarealer hvor medarbeiderne vil trives. Leietakere og besøkende har adkomst til bygget fra to sider, som sammen skaper en raus passasje gjennom bygget, med direkte adkomst til byggets atrium, og videre til de hvert enkelt kontor. Det er lagt til rette for sosial interaksjon mellom leietakere med flere fellesfunksjoner og møterom.
Prosjektet er klassifisert som BREEAM Excellent, energiklasse A, passivhustandard og sjøvannskjøling. Det er også tatt stilling til hvordan bygget kan demonteres og hvordan enkeltelementer kan gjenbrukes.
Juryen gjør en totalvurdering av kandidatene, men legger vekt på følgende kriterier i henhold til i Bergen kommunes arkitektur- og byformingsstrategi:
Nygaarden konkurrerer mot ni andre sterke kandidater. Vinneren kåres på Byutviklingskonferansen 24. november i Grieghallen.
Vinnarane blei kåra av Statsbyggs eigen jury etter innstilling frå Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. Formålet med Statsbyggs studentpris er å stimulere til eksperimentelle og nyskapande studiar av interiørarkitektur blant framtidige generasjonar interiørarkitektar. Fakultetet nominerte i år tre studentar til prisen.
Statsbygg har som eit av fleire strategiske mål å skape meirverdi for brukarane og samfunnet, og levere berekraftige løysingar. Sørleg når det gjaldt berekraft synest juryen at alle året sine kandidatar bidrog med sine oppgåve og tematikk.
Kristine Matland blei tildelt Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SIRKULÆR».
Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Med bakgrunn i innovative konsept for ombruk og eit svært omfattande analysearbeid leverer Matland eit vel gjennomført eksperiment til å utforske løysingar som fremjar overgangen til sirkulær økonomi i praksis.
Prosjektet «Sirkulær» bruker bygningsmassen som ein materialbank og utforskar arbeidsmetodar som tek utgangspunkt i det allereie eksisterande. Matland viser i prosjektet sitt ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.
Njål Thunold Hatteberg fekk Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SVINN».
Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar òg gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Hatteberg har overtydd juryen med å ta opp denne utfordringa på ein eksperimentell måte. I oppgåva viser han både korleis produksjonen kan designast for å minimere svinnet, og at svinnet kan bli utgangspunkt for nye produkt, for eksempel at lampeskjermar kan lagast av trespon ved hjelp av bindemiddel. Oppgåva viser at det er mogleg å skape innovative løysingar for møbel- og produktdesign som både er estetisk tiltalande og miljøvennlege.
Prosjektet «Svinn» eksperimenterer med korleis sirkulære prinsipp kan brukast i produksjonslinja. Hatteberg viser ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg, og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.
Fredag 27. oktober klokken 15:00 inviterer AHO, Resirqel, Ombygg og Betongfokus til Agora Økern, et splitter nytt møtested for alle som jobber med eller vil lære om materialbevissthet i byggenæringen.
Betongen som er brukt i prosjektet er den mest miljøvennlige betongbedriftene som er med kan tilby per nå. AHO-studentene har også brukt prosjektet til å eksperimentere med nye oppskrifter.
Arrangementet er åpent for alle. Grillen fyres opp og det blir servert varm drikke. Stedet er Økern Torgvei 6 i Oslo, rett utenfor Ombyggs hvite telt.
Prosjektet er viktig praksisnært kurs for studentene på første studieår ved AHO. På førsteåret møter studentene arkitekturfaget gjennom oppgaver som er nettopp praksisrettet og prosjektbasert.
Et prosjekt som det på Økern gir lærerstaben anledning til å gi opplæring i både metoder, verktøy og material- og konstruksjonslære.
– I år har vi hatt 29 nominerte kandidater. Dette viser at det er stor interesse for prisen. Konkurransen er hard, noe som gjør prisen attraktiv både for de prosjekterende, men ikke minst for byggherrene, sier juryleder for Landskapsarkitekturprisen 2023, Astrid D. Skalleberg.
Østengen & Bergo er ansvarlig kontor for Voss aktivitetspark. Plakett for prisen gis også til byggherre/oppdragsgiver som er Voss Herad.
– Å innlemme en skate- og oppholdspark med høy opparbeidelsesgrad og sømløs overgang fra det travle tettstedet Voss, til Vangsvatnet med de vakre fjellene rundt uten å lage visuell støy, er vanskelig, men i dette tilfellet er det strålende gjennomført, skriver juryen i sin begrunnelse.
Gata Grønland. Illustrasjon:
Sigrid Bjorbekkmo/SLA
«Gata Grønland – midlertidig bygate» får hedrende omtale fra juryen. Prosjektet hedres på grunn av sin gode form og gjennomføring, men spesielt fordi det gir et innblikk i hva byrommene våre blir når det planlegges for byliv og ikke trafikkflyt. Å transformere en bilgate til et byrom for mennesker er en stor forandring som blir høyt verdsatt av brukerne. Variert vegetasjon brukt med bevissthet i flere sjikt gir større opplevelseskvaliteter og peker framover mot hva byene våre kan bli.
Ansvarlig kontor for «Gata Grønland – midlertidig bygate» er SLA Norge. Byggherre Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten/Bykuben får også plakett for prisen.
– Vi er strålende fornøyde med at det er mange gode prosjekter som spilles inn til den høythengende prisen. De beriker våre byer og steder. Vi håper disse prosjektene er til inspirasjon for oppdragsgivere og arkitektkontorer i vårt langstrakte land, sier Pål Dixon Sandberg, president i Norske landskapsarkitekters forening (NLA).
Øvrige finalister til prisen var Lynghaugparken i Bergen kommune, og to prosjekter i Oslo: Rudolf Nilsens plass i Bydel Gamle Oslo og Voldsløkka skole i Bydel Sagene.
Prisutdelingen fant sted i Arkitektenes hus under Landskapsarkitekturdagen 2023, hvor det også var paneldebatt om «Energilandskap og kampen om arealene».
Fra juryens begrunnelse:
«Vangsvatnet og Voss ligger i et vakkert landskapsrom omkranset av fjell. Prosjektet har klart å innlemme en aktivitetsarena, en park og et oppholdsareal i et vakkert landskapsbilde uten å forstyrre, men heller ved å forsterke naturkvalitetene. Formgivningen, fargepaletten og materialbruken spiller på lag med det naturlige vakre bildet.
Å innlemme en skate- og oppholds park med høy opparbeidelsesgrad med sømløs overgang fra det travle tettstedet Voss, til Vangsvatnet med de vakre fjellene rundt uten å lage visuell støy er vanskelig, men i dette tilfellet strålende gjennomført.
Høydeforskjellene ned mot vannet er utnyttet til solfylte gressamfier ved bygging av murer i lokal naturstein. Området ble oppfylt av gode drenerende masser der regnvannet kan for drøyes før det går ut i Vangsvatnet. Flomproblematikken er bevisstgjort for publikum i form av flomsøyler som viser tidligere flomtopper, og infoskilt.
Skateparken er lagt i terrenget, ikke oppå, har stor utbredelse, favner Vangsvatnet med sine myke former og skaper soner for sitteplasser og hengeplasser for de som ikke ønsker å skate, men som ønsker opplevelser uten å delta.
Voss har fått en ny aktivitetsflate, en sentral møtearena i vakre omgivelser, for brukergrupper i alle aldre, alle aktivitetsnivåer og for alle funksjonsnivåer.
Juryen lot seg overbevise gjennom planer, bilder og befaring, av byggherres intensjon for prosjektet og prosjekterende evne til å gjennomføre dette som bestilt.»
Prosjektfakta:
Ansvarlig kontor | Østengen & Bergo as |
Oppdragsgiver/byggherre | Voss Herad |
Beliggenhet: | Voss |
Byggeår/ferdigstilt | 2022 |
Prosjektperiode | 2015-2022 |
Areal/størrelse | Cirka 30 dekar |
Kostnad eks. mva | Cirka 17 millioner kroner |
Ansvarlig landskapsarkitekt | Kari Bergo MNLA |
Prosjekterende landskapsarkitekt | Christoph Köpers, Aurora R. Johansen MNLA |
Rådgivere/konsulenter | Betongpark (rulleparken), Bystøl AS (beregning av fundamenter mm) |
Entreprenør | Granvin maskinstasjon AS |
Underleverandører | Tunge Ting (produksjon av benker og skulptur i betong) |
Fotograf | Østengen & Bergo AS |
Fra juryens begrunnelse:
«Gata Grønland er en av Oslos travleste handelsgater og kjennetegnes av mangfold av handelstilbud, restauranter og folk som bruker den. Store deler av året har restaurantene og grønnsaksbutikkene uteservering eller utesalg som skaper liv i strøket. Selv om gata er i flittig bruk over store deler av dagen, er de fysiske rammene begrensende med smale fortau, mye biltrafikk og en raskt økende sykkelkultur i Oslo som gjør at det kjemper om plassen. På oppdrag fra Oslo kommune Bymiljøetaten, har SLA og Fragment laget et midlertidig prosjekt sommeren 2022 som gir plass til funksjonene som gjør gata en attraksjon i byen samtidig som trafikksikkerheten forbedres.
Prosjektet hedres på grunn av sin gode form og gjennomføring, men spesielt fordi det gir et innblikk i hva byrommene våre blir når det planlegges for byliv og ikke trafikkflyt. Å transformere en bilgate til et byrom for mennesker er en stor forandring og det er en glede å se hvor høyt verdsatt det blir av brukerne. Variert vegetasjon brukt med bevissthet i flere sjikt gir større opplevelseskvaliteter og peker framover mot hva byene våre kan bli.»
Prosjektfakta:
Ansvarlig kontor | SLA Norge AS |
Oppdragsgiver/byggherre | Oslo kommune, Plan og bygningsetaten/Bykuben |
Beliggenhet: | Oslo Kommune, Bydel Gamle Oslo |
Byggeår/ferdigstilt | 2022 |
Prosjektperiode | 2022 |
Areal/størrelse | Cirka 4 500 kvadratmeter |
Prosjektansvarlig | Lise Anette Breivik (landskapsarkitekt, SLA) |
Ansvarlig landskapsarkitekt | SLA v/Lise Anette Breivik, Erling Christoffer Forfang, Kjersti Wikstrøm, Franziska Meisel, Ine Kjelgård og Aaste Gulden Sakya, Anton Juel Lund |
Rådgivere/konsulenter | Oslo Kommune Bykuben, Oslotrær. Sweco var rådgiver på mobilitet for Bymiljøetaten i begynnelsen. |
Entreprenør og anleggsgartner | Agaia AS |
Underleverandører | Norbark AS – jord, materialer, stein |
Arkitekt | Fragment v/Arild Eriksen, Cathrine Finnema, for medvirkningsarbeidet. |
Priser i konkurranser | Nominert til Bylivsprisen 2022, 2. plass (Avisa Oslo). |
Fotograf | Sigrid Bjorbekkmo, SLA |
Om juryen:
Juryen 2021-2023 har bestått av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA:
Juryleder Astrid D. Skalleberg, Maxwell Gitenstein, Tine Eileen Gunnes, Marte Maardalen, Jan Løvdal, Mari Hagen, Bendik Vindegg Torp, Erik Myhr Munkebye.
Om prisen:
Landskapsarkitekturprisen er en hederspris for landskapsarkitektur som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur. Prisen skal synliggjøre og fremme faget. Hensikten vil være å gi tyngde til faget, gi ekstra oppmerksomhet og heder til gode prosjekter og fungere som en drivkraft til å utvikle faget videre.
Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og/eller offentlige. Prisen tildeles den/de aktørene som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes. Forslagsretten er prinsipielt åpen, men juryen kan innhente begrunnede forslag. Det kan gis hedrende omtale av de nominerte kandidatene.
World Expo er en internasjonal møteplass for aktører fra næringsliv, organisasjoner, forskningsmiljøer, kulturliv og myndigheter. Målet er å samle mennesker og innovasjoner fra hele verden for å møte globale utfordringer som trenger internasjonalt samarbeid. Expo 2025 finner sted i Osaka, Japan, og Norden stiller sammen.
– I denne verdensutstillingen har vi gått sammen med de andre nordiske landene i en felles paviljong. Norge og Norden har en sterk posisjon innenfor flere områder i det grønne skiftet, og Expo i Osaka vil være et flott utstillingsvindu for dette. Sammen står vi også sterkere for å knytte bånd med Japan og japansk næringsliv. Jeg er veldig glad for at dette blir en samarbeidsarena og har stor tro på at det blir vellykket, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Verdensutstillingen finner sted hvert femte år med det formål å la land og regioner fremheve innovasjoner og nye teknologier. I 2025 kommer den tilbake til Osaka som også arrangerte i 1970, og denne gangen under temaet "Designing Future Society for Our Lives".
Expo 2025 Osaka gir de nordiske landene og næringslivet muligheten til å knytte seg til det japanske markedet i en felles innsats for å nå FNs bærekraftsmål, på områder som levedyktige løsninger for smarte byer, fornybar energi, matsikkerhet og reduksjon av utslipp. Med banebrytende innovasjoner som symaskinen og Eiffeltårnet som arv fra verdensutstillingen, vil Expo i Osaka videreføre tradisjonen med å presentere morgendagens løsninger.
Det er Innovasjon Norge som organiserer den norske deltagelsen i den nordiske paviljongen, og er nå i kontakt med aktører i næringslivet som vil være relevante å ha med på en slik arena. Innovasjon Norge har eksportkontor i Tokyo, og kan dermed bruke kompetansen om Japan og det japanske markedet som er opparbeidet gjennom mange år til beste for næringslivet som blir med på paviljongen.
Den nordiske paviljongen samler Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, og selve paviljongstrukturen vil være et vitnesbyrd om den nordiske tilknytningen til naturen, som er en kulturell verdi vi deler med Japan. Hele den nordiske paviljongen skal være designet og bygget med det formål å kunne gjenbrukes.
Paviljongen er designet av Michele De Lucchi og AMDL Circle, og skal bygges av Expo-kontraktøren Rimond. Den vil være en 17 meter høy tømmerkonstruksjon på 1200 kvadratmeter, som skal fremstå tidløs og bærekraftig. Paviljongen skal huse et nordisk utstillingsområde samt et tak med restaurant og nordisk hage, i tillegg til andre møteplasser og et forretningssenter.
Fellespaviljongen på Expo 2025 i Osaka skal formidle de rike kulturelle fortellingene om Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige som er fundamentert på tillit, bærekraft og innovasjon.
Målet med den nordiske paviljongen er at den skal vekke interesse hos alle besøkende, og være relevant for nordiske selskaper som har tilstedeværelse i Japan. Paviljongen skal styrke den nordiske posisjonen i Japan, samtidig som man synliggjør nordiske innovasjoner og verdier internasjonalt.
De nordiske landene jobber nå for å utforme tema og innhold til paviljongen, og sammen finne frem til et felles konsept.
Landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim og konsulentene Norconsult og Ecofact mottok sammen med byggherre Oslo kommune arkitekturprisen i dag. Prisen ble delt ut av ordfører Marianne Borgen og byutviklingsutvalgets leder James Stove Lorentzen i Oslo rådhus.
– Årets tre finalister har det til felles at de adresserer, på forskjellige måter, de store miljø- og klimautfordringene vi står overfor, sier byutviklingsutvalgets leder James Stove Lorentzen.
Prisen består av 50 000 kroner, i tillegg til diplom og en plakett.
«Mellom dammene framstår bekken som en samlende og identitetsgivende nerve, noe unikt som vi bare opplever her. Bekken og parkanleggene den renner gjennom, er viktige leke- og rekreasjonsområder for boligområdene som omkranser den. […]
Bekkeåpningen er et viktig element i håndteringen av det lokale overvannet og flomsikringen, klimautfordringer vi må finne gode og effektive løsninger på. Det er gjort noen gode og avklarede formmessige valg i hvordan natur og bygget landskap møtes.»
«Hovinbekken på Ensjø treffer godt på alle kvalitetskriteriene for fremragende landskapsarkitektur, nyskapende og bærekraftige løsninger, med høy kvalitet på konsept og gjennomføring. Dette er et prosjekt som klarer å tilføre byen noe stort både estetisk, funksjonelt og kulturelt», står det blant annet i begrunnelsen.
– Bjørbekk & Lindheim og Norconsult har i flere år jobbet tett sammen med Oslo kommune Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten om åpningen av Hovinbekken. Vi er utrolig stolte over at prosjektet nå får denne solide anerkjennelsen, sier Truls Inderberg, divisjonsdirektør Vann i Norconsult.
Gjenåpning av Hovinbekken er en viktig del av Oslo kommunes strategi for gjenåpning av bekker og elver, og er et sentralt grep i utvikling av Hovinbyen. I mer enn 50 år hadde Hovinbekken ligget skjult under bakken, og gjenåpningen har krevd lang planlegging og solid samarbeid på tvers av ulike aktører og fag. Sammen med landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har Norconsult i mer enn 15 år arbeidet med å utvikle de offentlige arealene knyttet til transformasjonsområdene på Ensjø, Teglverksdammen på Hasle og med gjenåpningen av Hovinbekken. Utstrakt bruk av blå-grønne løsninger har gitt Hovinbyen ny vitalitet og grobunn for livskvalitet.
I forbindelse med gjenåpningen av Hovinbekken har Norconsult vært ansvarlige for de tekniske anleggene i bekkeprosjektet, og har bidratt til å dempe klimaeffekter og lagt til rette for naturbasert rensing av utslipp fra spillvann og forurenset overvann til bekken, slik at den har blitt en del av de gjennomgående grønt- og rekreasjonsarealene.
– Det er på høy tid at et landskapsprosjekt vinner Oslo bys arkitekturpris, sier Line Oma, påtroppende generalsekretær i Norske landskapsarkitekters forening (NLA).
Det er 8 år siden et landskapsprosjekt vant Oslo bys arkitekturpris. Det er stort og riktig at det nå er Hovinbekken som vinner prisen.
Fra å være et utskjelt område, har Hovinbekken sørget for at den nybygde delen av byen fra Hasle T-bane til Ensjø T-bane har blitt et yndet rekreasjonsområde og en ny destinasjon i byen.
– Det er en stor prestasjon fra landskapsarkitektene i Bjørbekk & Lindheim å stå for denne transformasjonen.
Oslo har utviklet seg i en grønnere retning de siste årene. Innbyggere og tilreisende har merket seg flere bekker, benker, bier og busker, blant annet. Utviklingen har en klar estetisk verdi, men er også essensiell for å møte klimautfordringene, ivaretakelse av naturmiljø i den urbane byen, men også for trivsel i bybildet.
Folk flest er fornøyd med retningen byen har tatt. Landskapsarkitekturen med mer grønt trekkes frem av mange. Når boligprosjekter presenteres, er herlighetsverdiene ofte uteområdene, grønne tak, overvannshåndtering og andre lokale miljø- og klimatiltak.
– Derfor er det heller ingen stor overraskelse at et landskapsprosjekt vinner prisen. Det skulle bare mangle. Det er kjernen i Oslos byutvikling de siste årene, sier Oma.
Allerede i 2019 tildelte Norske landskapsarkitekters forening (NLA) Hovinbekken Landskapsprisens sjeldne ærespris. Den er kun tildelt to ganger.
– Nå er folk stolte av strekkene som Hovinbekken renner gjennom, og alle vil ha et eierskap til utviklingen. Hovinbekken bidrar også til mer økologisk mangfold, bidrar til flomsikring og bedre lokalklima. I dag er det landskapsarkitektene som skal ha den store honnøren for Hovinbekken. Norske landskapsarkitekters forening sender sine største gratulasjoner til landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim for den prestisjetunge prisen til Oslo kommune.
To andre byggeprosjekter i Oslo fikk hedrende omtale:
Hasle Tre (Redd Barna-huset)
«Prosjektet kan vise vei for hvordan byggene vi oppfører i dag kan bli del av fremtidens sirkulærøkonomi og representerer en ny epoke i moderne byggeskikk. Men alle disse tiltakene og bærekraftige valgene er likevel ikke nok, om det ikke gir bygg som er gode å være i og som står igjen som vakre hus som beriker byen. Hasle Tre makter å gjøre dette (…).»
Nasjonalmuseet
«Nasjonalmuseet er både opplagt og kontroversielt, både strengt og inviterende. Det er et fremragende og kompromissløst arkitekturverk, med en overordnet klarhet og håndverksmessig gjennomføring vi sjelden ser. At museet gjør Oslo til en mer interessant kulturhovedstad, er åpenbart.»
Med Oslo bys arkitekturpris vil kommunen hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling. Målet med prisen er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og å vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen. Bygg må ha blitt ferdigstilt foregående år (2022) og landskapsanlegg de siste fem år (perioden 2018-2022).
Det er Rådet for byarkitektur som nominerer kandidater til pris og hedrende omtale. Oslo bystyres byutviklingsutvalg gir deretter sin innstilling til forretningsutvalget i Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten er sekretariat for prisen. De nominerte presenteres i en utstilling som kan sees foran Deichman Bjørvika ut oktober.
– Til sammen fikk vi inn 84 tilbud til de fem kommunene. Tilbudene kom fra både små lokale bedrifter, nasjonale designbyråer og arkitektkontorer, store konsulentselskaper og spreke nykommere. Mange har inngått samarbeid spesielt for denne prosessen, og denne tverrfagligheten reflekteres i tilbudene. Jeg er mektig imponert over nivået, sier prosjektleder for Gnist, Ingeborg Apall-Olsen, rådgiver i DOGA.
I år er det Andøy, Averøy, Grue, Kragerø og Sarpsborg som deltar i Gnist, som er Nordic Edge og DOGAs innovasjonsprogram for bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. Gnist-kommunene har nå plukket ut sine team etter en omfattende utvelgelsesprosess.
Andøy har valgt Team Lala Tøyen og Travers. Andøy landet på Team Natural State. Grue skal jobbe sammen med Team Pir 2. Kragerø kommune har fått med seg Team Lokalt byrå og Sarpsborg vil få bistand fra Team Growlab
Hvert av de utvalgte teamene mottar nå 400 000 kroner for å gjennomføre en innovasjonsprosess sammen med kommunen og andre lokale aktører. I Gnist-prosessen skal en definert utfordring i lokalsamfunnet utforskes. Målet er å bidra til utvikling av innovative løsninger som hjelper kommunene med å bli bærekraftige, attraktive og inkluderende lokalsamfunn.
– I år deltar både små distriktskommuner og mellomstore byer i Gnist, og utfordringsbildet er veldig variert. Vi kommer til å jobbe med alt fra medvirkning, lokaldemokrati, arealforvaltning og industriutvikling til transformasjon av ulike typer bygningsmasse og aktivisering av tilgjengelige ressurser i et levekårsutsatt område. Her er det mye å lære for andre norske kommuner også, sier Apall-Olsen.
Andøy: Fra forsvar til rakettutskytinger
Kommunen Andøy står midt i en brytningstid. Snart trapper Forsvaret ned mye av sin virksomhet på øya. Samtidig er mye omtalte Andøy Spaceport snart på plass, med alle mulighetene det gir til lokalsamfunnet.
Dette potensialet vil kommunen nå utforske. Ikke minst ønsker de gode forslag til hvordan de strukturene Forsvaret etterlater seg kan transformeres til boliger for nye arbeidere i romfartsindustrien.
Vinnerprosjektet til Lala Tøyen og Travers skisserer en designdrevet innovasjonsprosess som samler og mobiliserer lokale krefter i Andenes. Ved hjelp av befaringer, møter og intervjuer skal prosjektet opparbeide seg oversikt og innsikt i ressurser, behov og muligheter. Resultatet skal gjøre kommunen bedre rustet til å tette boliggapet og skape gode møteplasser på øya.
– Gjennom både oppgaveforståelse og prosessbeskrivelse viser dette tilbudet at koblingen designmetodikk og arkitekturkompetanse gir grobunn for veldig spennende innovasjonsprosesser, slår kommunen fast.
Averøy: Fra ruin til veiviser
Varde er navnet på en stor, gul trebygning som ruver over Bruhagen, kommunesenteret i Averøy. Et viktig kulturminne som dessverre har sett sine bedre dager, trass flere velmente redningsforsøk.
Averøy kommune og byggets lokale eier ønsker derfor en mer metodisk tilnærming for å revitalisere Varde. De vil dessuten gjøre den gamle bygdeskolen til en veiviser i arbeidet med å utvikle Bruhagen som et bærekraftige lokalsamfunn.
Innovasjonskonkurransen ble vunnet av Natural State, AN:NA design, Growlab og Sol-is arkitekter. Ved hjelp av omfattende innsiktsarbeid skal de utforske Vardes egenverdi og tilknytning til samfunn, natur, kultur, mennesker og marked. Gjennom en samskapende prosess skal prosjektet koble på lokale krefter og bygge en positiv stedsidentitet.
– Med denne teamsammensetningen har man sikret fokus på både prosess og på utviklingsarbeid som hensyntar kulturminneperspektivet, de lokale behovene, koblingen til Bruhagen, de økonomiske rammene og eiers realiseringsbehov, uttaler kommunens prosjektleder, Ragnhild Berthinussen.
Grue: Trenger en rød innovasjonstråd
Kirkenær har mange muligheter, og mange utfordringer. Kommunesenteret er omkranset av naturskjønne områder, ekspansjonsvillige industribedrifter, verdifulle jordbruksarealer, en riksvei og jernbanen. Hvordan skal et slikt tettsted utvikles når man også vet at befolkningsprognosene er dystre?
Kommunen ønsker derfor en innovasjonsprosess som kan fremme samspill mellom lokalsamfunnet og næringslivet. Målet er at Kirkenær skal bli et forbilde for innovativ, bærekraftig og helhetlig sentrumsutvikling.
I sin vinnerbesvarelse understreker Pir2, Etyde, Prosser Projects og NTNU Wood at Kirkenær trenger en felles visjon som bygger på dagens forutsetninger og behov. Ved hjelp av lokal innsikt og tverrfaglig kompetanse skal prosjektet utvikle fremtidsrettete konsepter som styrker samarbeid og synergier mellom innbyggere og regionalt næringsliv i Kirkenær.
– De har virkelig jobbet med å forstå Kirkenær og de utfordringene vi står i, og har satt sammen et team som reflekterer utfordringsbildet på en imponerende måte, konkluderer kommunen.
Kragerø: Vil bygge med innbyggerne
Kragerø har et bysentrum mange småbyer bare kan drømme om, men sliter likevel med byutviklingen. Høyt utbyggerpress og lav innbyggermedvirkning har skapt dårlig stemning i kystidyllen.
Kommunen ønsker å tilrettelegge for samskapende utviklingsprosesser som reduserer konfliktnivået og bygger tillit mellom ulike aktører i byen. Håpet er at åpne, innovative og tverrgående prosesser kan bidra til felles retning, eierskap og engasjement for utviklingen av Kragerø. Til å hjelpe dem med dette har de valgt Lokalt Byrå.
I sin besvarelse understreker designerne behovet for å gå fra ord til handling i dialogen med lokalsamfunnet. Gjennom utvikling og testing av nye prosesser, verktøy og metoder skal kommunen lære å skape meningsfull medvirkning med innbyggere.
– Vår vurdering er at Lokalt Byrå er de som best beskriver en innovasjonsprosess som dekker kompleksiteten, bidrar til samskaping og tillitsbygging på tvers av lokalsamfunnet og fremmer innovativ nærings- og stedsutvikling. Dette gir oss tro på at vi kan få til varige endringer i kommunens arbeidsprosesser, og ikke minst at vi rigges til å jobbe sammen med hele Kragerø-samfunnet, uttaler prosjektleder Geir Helge Lia i Kragerø kommune.
Sarpsborg: Kan kultur løfte en bydel?
Østre bydel er Sarpsborgs arnested, og mange av byens kulturtilbud og kulturinstitusjoner holder til her. Dessverre strever bydelen også med fattigdom, høy ungdomsledighet, dårlige boforhold og lite stabile bomiljøer.
Derfor er kommunen i gang med en omfattende områdesatsning for å løfte bydelen, bedre levekårene og skape positive, varige endringer. Nå ønsker de å utforske om områdets kulturkvaliteter og etablerte ressurser kan brukes som en inngang til dette arbeidet.
Denne jobben går til Growlab, Nedenfra, Assata, Pir2 og Prosser Projects.
Dette tverrfaglige temaet skal nå i gang med å kartlegge eksisterende innsikt og utforske rotårsakene til dagens situasjon. De vil basert på det utarbeide konkrete forslag til kulturbaserte tiltak og lage prototyper som skal testes på aktuelle målgrupper.
– For et team! Her er det både spennende metodiske innganger, haugevis av erfaring fra tilsvarende områder og en imponerende oppgaveforståelse, sier prosjektleder i Sarpsborg kommune, Guro Elise Berg.
Gnist er et innovasjonsprogram for kommuner som vil jobbe på nye måter med steds- og næringsutvikling. Kommunene kobles sammen med innovasjonsteam, som har design- og arkitekturkompetanse, for å håndtere en konkret utfordring i sitt lokalsamfunn. Ved å ta utgangspunkt i eksisterende kvaliteter og ressurser og nye samarbeidskonstellasjoner med et bredt spekter av lokale aktører, kan innovative og bærekraftige muligheter åpne seg. På denne måten får kommunene ny kompetanse, metoder og verktøy til å ta tak i sine utfordringer, og snu dem til muligheter og nyskaping. Gnist-programmets mål er å bidra til mer attraktive og bærekraftige lokalsamfunn i hele landet.
DOGA og Nordic Edge står bak Gnist. Fylkeskommunene er sentrale støttespillere og bidrar til gjennomføring av programmet sammen med OsloMet, Futurebuilt, Distriktssenteret og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP).
Årets Gnist-kommuner er Andøy i Nordland, Averøy i Møre og Romsdal, Grue i Innlandet, Kragerø i Vestfold og Telemark og Sarpsborg i Viken.
Programmet har også fem følgekommuner; Trysil, Kvam, Kvæfjord, Beiarn og Risør. Disse deltar i deler av programmet og hver av dem følger arbeidet til én av de fem Gnist-kommunene.
Multiconsult har gjennom investeringene i arkitekturselskapene LINK Arkitektur og A-Lab, satt ytterligere trykk på selskapets strategiske ambisjon om å ta nye markedsandeler og befeste posisjonen som den ledende aktøren innen integrerte rådgiver- og arkitekttjenester i Norge.
– I arbeidet med vår strategiske vekstambisjon arbeider vi kontinuerlig med å se på hvordan vi organiserer oss og hvordan vi setter sammen ledergrupper for å bidra til vi realiserer disse. I Multiconsult er vi heldige og har mange dyktige ledere som kan tre inn i ulike lederroller, sier Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult.
Multiconsults investeringer i arkitektur har bidratt til å komplementere Multiconsults tjenestetilbud innen bygg og eiendom, dekke hele verdikjeden og bli den ledende aktøren innen integrerte rådgiver- og arkitekturtjenester i Norge. For å befeste denne posisjonen, sikre full effekt av synergier mellom arkitekturselskapene og bidra til å ta nye vinnerposisjoner som gir kraft til å skape bærekraftige og visjonære løsninger på noen av de mest krevende utfordringene samfunnet står overfor, samles arkitektselskapene i et nytt segment, Arkitektur. I segmentet vil LINK Arkitektur i Norge, Sverige, Danmark og A-Lab inngå.
Til å lede det nye segmentet er Kristin O. Augestad utnevnt som ny konserndirektør Arkitektur. Med Kristin får segment Arkitektur en erfaren leder med svært god forståelse for næringen og bransjen. Hun har vært del av konsernledelsen til Multiconsult siden 2019 og kommer fra rollen som konserndirektør Region Oslo.
– Jeg ønsker å bidra til at våre ulike kompetansemiljøer arbeider enda tettere sammen for å finne gode og helhetlige løsninger på de utfordringene samfunnet står overfor. Vår sterke posisjon, tverrfaglige forståelse og faglige tyngde innen både arkitektur og ingeniørfag gjør at vi vil bli en sentral premissleverandør for fremtidsrettede og bærekraftige løsninger, sier Kristin O. Augestad, ny konserndirektør Arkitektur i Multiconsult.
Kirsten Anker Sørensen, konserndirektør LINK, går etter eget ønske over i en annen rolle i selskapet.
Utnevningen av Augestad som konserndirektør Arkitektur medfører rokkeringer i selskapets øverste ledelse. Leif Olav Bogen går inn i rollen som konserndirektør Region Oslo. Kari Sveva Dowsett trer inn i konsernledelsen og overtar Bogens rolle som konserndirektør Regioner Norge.
Kari Sveva Dowsett har samferdselsbakgrunn og har jobbet i rådgiverbransjen i hele sin karriere. Hun ha vært ansatt i Multiconsult siden 2010 og har hatt flere lederposisjoner i selskapet. Dowsett ble utpekt til direktør for forretningsenhet Vest i 2018 og har samtidig ledet forretningsområde Mobilitet & Samferdsel i Multiconsult.