Fredag 27. oktober klokken 15:00 inviterer AHO, Resirqel, Ombygg og Betongfokus til Agora Økern, et splitter nytt møtested for alle som jobber med eller vil lære om materialbevissthet i byggenæringen.

Betongen som er brukt i prosjektet er den mest miljøvennlige betongbedriftene som er med kan tilby per nå. AHO-studentene har også brukt prosjektet til å eksperimentere med nye oppskrifter.

Arrangementet er åpent for alle. Grillen fyres opp og det blir servert varm drikke. Stedet er Økern Torgvei 6 i Oslo, rett utenfor Ombyggs hvite telt.

Prosjektet er viktig praksisnært kurs for studentene på første studieår ved AHO. På førsteåret møter studentene arkitekturfaget gjennom oppgaver som er nettopp praksisrettet og prosjektbasert.

Et prosjekt som det på Økern gir lærerstaben anledning til å gi opplæring i både metoder, verktøy og material- og konstruksjonslære.

– I år har vi hatt 29 nominerte kandidater. Dette viser at det er stor interesse for prisen. Konkurransen er hard, noe som gjør prisen attraktiv både for de prosjekterende, men ikke minst for byggherrene, sier juryleder for Landskapsarkitekturprisen 2023, Astrid D. Skalleberg.

Østengen & Bergo er ansvarlig kontor for Voss aktivitetspark. Plakett for prisen gis også til byggherre/oppdragsgiver som er Voss Herad.

– Å innlemme en skate- og oppholdspark med høy opparbeidelsesgrad og sømløs overgang fra det travle tettstedet Voss, til Vangsvatnet med de vakre fjellene rundt uten å lage visuell støy, er vanskelig, men i dette tilfellet er det strålende gjennomført, skriver juryen i sin begrunnelse.

«Gata Grønland – midlertidig bygate» får hedrende omtale fra juryen. Prosjektet hedres på grunn av sin gode form og gjennomføring, men spesielt fordi det gir et innblikk i hva byrommene våre blir når det planlegges for byliv og ikke trafikkflyt. Å transformere en bilgate til et byrom for mennesker er en stor forandring som blir høyt verdsatt av brukerne. Variert vegetasjon brukt med bevissthet i flere sjikt gir større opplevelseskvaliteter og peker framover mot hva byene våre kan bli.

Ansvarlig kontor for «Gata Grønland – midlertidig bygate» er SLA Norge. Byggherre Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten/Bykuben får også plakett for prisen.

– Vi er strålende fornøyde med at det er mange gode prosjekter som spilles inn til den høythengende prisen. De beriker våre byer og steder. Vi håper disse prosjektene er til inspirasjon for oppdragsgivere og arkitektkontorer i vårt langstrakte land, sier Pål Dixon Sandberg, president i Norske landskapsarkitekters forening (NLA).

Øvrige finalister til prisen var Lynghaugparken i Bergen kommune, og to prosjekter i Oslo: Rudolf Nilsens plass i Bydel Gamle Oslo og Voldsløkka skole i Bydel Sagene.

Prisutdelingen fant sted i Arkitektenes hus under Landskapsarkitekturdagen 2023, hvor det også var paneldebatt om «Energilandskap og kampen om arealene».

Voss aktivitetspark spiller på lag med naturen omkring

Fra juryens begrunnelse:

«Vangsvatnet og Voss ligger i et vakkert landskapsrom omkranset av fjell. Prosjektet har klart å innlemme en aktivitetsarena, en park og et oppholdsareal i et vakkert landskapsbilde uten å forstyrre, men heller ved å forsterke naturkvalitetene. Formgivningen, fargepaletten og materialbruken spiller på lag med det naturlige vakre bildet.

Å innlemme en skate- og oppholds park med høy opparbeidelsesgrad med sømløs overgang fra det travle tettstedet Voss, til Vangsvatnet med de vakre fjellene rundt uten å lage visuell støy er vanskelig, men i dette tilfellet strålende gjennomført.

Høydeforskjellene ned mot vannet er utnyttet til solfylte gressamfier ved bygging av murer i lokal naturstein. Området ble oppfylt av gode drenerende masser der regnvannet kan for drøyes før det går ut i Vangsvatnet. Flomproblematikken er bevisstgjort for publikum i form av flomsøyler som viser tidligere flomtopper, og infoskilt.

Skateparken er lagt i terrenget, ikke oppå, har stor utbredelse, favner Vangsvatnet med sine myke former og skaper soner for sitteplasser og hengeplasser for de som ikke ønsker å skate, men som ønsker opplevelser uten å delta.

• Prosjektet har et enkelt formspråk som spiller på lag med omkringliggende landskapet. Fjellene i det fjerne, vannet som landskapsgulvet og strandsonen som det myke og nære i overgangen til aktivitetsparken.
• Prosjektet har et begrenset materialvalg som er dempet i form og farge og gjenspeiler fargepaletten i omkringliggende landskap.
• Prosjektet har økt tilgjengeligheten og dermed muligheten til møteplasser og et økt aktivitetsnivå for alle brukergrupper, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Området glir sømløst over i nærliggende arealer.

Voss har fått en ny aktivitetsflate, en sentral møtearena i vakre omgivelser, for brukergrupper i alle aldre, alle aktivitetsnivåer og for alle funksjonsnivåer.

Juryen lot seg overbevise gjennom planer, bilder og befaring, av byggherres intensjon for prosjektet og prosjekterende evne til å gjennomføre dette som bestilt.»

Prosjektfakta:

Ansvarlig kontor	Østengen & Bergo as
Oppdragsgiver/byggherre	Voss Herad
Beliggenhet:	Voss
Byggeår/ferdigstilt	2022
Prosjektperiode	2015-2022
Areal/størrelse	Cirka 30 dekar
Kostnad eks. mva	Cirka 17 millioner kroner
Ansvarlig landskapsarkitekt	Kari Bergo MNLA
Prosjekterende landskapsarkitekt	Christoph Köpers, Aurora R. Johansen MNLA
Rådgivere/konsulenter	Betongpark (rulleparken), Bystøl AS (beregning av fundamenter mm)
Entreprenør	Granvin maskinstasjon AS
Underleverandører	Tunge Ting (produksjon av benker og skulptur i betong)
Fotograf	Østengen & Bergo AS

 

Hedrende omtale til Gata Grønland – for økt byliv

Fra juryens begrunnelse:

«Gata Grønland er en av Oslos travleste handelsgater og kjennetegnes av mangfold av handelstilbud, restauranter og folk som bruker den. Store deler av året har restaurantene og grønnsaksbutikkene uteservering eller utesalg som skaper liv i strøket. Selv om gata er i flittig bruk over store deler av dagen, er de fysiske rammene begrensende med smale fortau, mye biltrafikk og en raskt økende sykkelkultur i Oslo som gjør at det kjemper om plassen. På oppdrag fra Oslo kommune Bymiljøetaten, har SLA og Fragment laget et midlertidig prosjekt sommeren 2022 som gir plass til funksjonene som gjør gata en attraksjon i byen samtidig som trafikksikkerheten forbedres.

Prosjektet hedres på grunn av sin gode form og gjennomføring, men spesielt fordi det gir et innblikk i hva byrommene våre blir når det planlegges for byliv og ikke trafikkflyt. Å transformere en bilgate til et byrom for mennesker er en stor forandring og det er en glede å se hvor høyt verdsatt det blir av brukerne. Variert vegetasjon brukt med bevissthet i flere sjikt gir større opplevelseskvaliteter og peker framover mot hva byene våre kan bli.»

Prosjektfakta:

Ansvarlig kontor	SLA Norge AS
Oppdragsgiver/byggherre	Oslo kommune, Plan og bygningsetaten/Bykuben
Beliggenhet:	Oslo Kommune, Bydel Gamle Oslo
Byggeår/ferdigstilt	2022
Prosjektperiode	2022
Areal/størrelse	Cirka 4 500 kvadratmeter
Prosjektansvarlig	Lise Anette Breivik (landskapsarkitekt, SLA)
Ansvarlig landskapsarkitekt	SLA v/Lise Anette Breivik, Erling Christoffer Forfang, Kjersti Wikstrøm, Franziska Meisel, Ine Kjelgård og Aaste Gulden Sakya, Anton Juel Lund
Rådgivere/konsulenter	Oslo Kommune Bykuben, Oslotrær. Sweco var rådgiver på mobilitet for Bymiljøetaten i begynnelsen.
Entreprenør og anleggsgartner	Agaia AS
Underleverandører	Norbark AS – jord, materialer, stein
Arkitekt	Fragment v/Arild Eriksen, Cathrine Finnema, for medvirkningsarbeidet.
Priser i konkurranser	Nominert til Bylivsprisen 2022, 2. plass (Avisa Oslo).
Fotograf	Sigrid Bjorbekkmo, SLA

 

World Expo er en internasjonal møteplass for aktører fra næringsliv, organisasjoner, forskningsmiljøer, kulturliv og myndigheter. Målet er å samle mennesker og innovasjoner fra hele verden for å møte globale utfordringer som trenger internasjonalt samarbeid. Expo 2025 finner sted i Osaka, Japan, og Norden stiller sammen.

– I denne verdensutstillingen har vi gått sammen med de andre nordiske landene i en felles paviljong. Norge og Norden har en sterk posisjon innenfor flere områder i det grønne skiftet, og Expo i Osaka vil være et flott utstillingsvindu for dette. Sammen står vi også sterkere for å knytte bånd med Japan og japansk næringsliv. Jeg er veldig glad for at dette blir en samarbeidsarena og har stor tro på at det blir vellykket, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Verdensutstillingen

Verdensutstillingen finner sted hvert femte år med det formål å la land og regioner fremheve innovasjoner og nye teknologier. I 2025 kommer den tilbake til Osaka som også arrangerte i 1970, og denne gangen under temaet "Designing Future Society for Our Lives".

Expo 2025 Osaka gir de nordiske landene og næringslivet muligheten til å knytte seg til det japanske markedet i en felles innsats for å nå FNs bærekraftsmål, på områder som levedyktige løsninger for smarte byer, fornybar energi, matsikkerhet og reduksjon av utslipp. Med banebrytende innovasjoner som symaskinen og Eiffeltårnet som arv fra verdensutstillingen, vil Expo i Osaka videreføre tradisjonen med å presentere morgendagens løsninger.

Det er Innovasjon Norge som organiserer den norske deltagelsen i den nordiske paviljongen, og er nå i kontakt med aktører i næringslivet som vil være relevante å ha med på en slik arena. Innovasjon Norge har eksportkontor i Tokyo, og kan dermed bruke kompetansen om Japan og det japanske markedet som er opparbeidet gjennom mange år til beste for næringslivet som blir med på paviljongen.

Paviljongen

Den nordiske paviljongen samler Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, og selve paviljongstrukturen vil være et vitnesbyrd om den nordiske tilknytningen til naturen, som er en kulturell verdi vi deler med Japan. Hele den nordiske paviljongen skal være designet og bygget med det formål å kunne gjenbrukes.

Paviljongen er designet av Michele De Lucchi og AMDL Circle, og skal bygges av Expo-kontraktøren Rimond. Den vil være en 17 meter høy tømmerkonstruksjon på 1200 kvadratmeter, som skal fremstå tidløs og bærekraftig. Paviljongen skal huse et nordisk utstillingsområde samt et tak med restaurant og nordisk hage, i tillegg til andre møteplasser og et forretningssenter.

Fellespaviljongen på Expo 2025 i Osaka skal formidle de rike kulturelle fortellingene om Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige som er fundamentert på tillit, bærekraft og innovasjon.

Nordens posisjon

Målet med den nordiske paviljongen er at den skal vekke interesse hos alle besøkende, og være relevant for nordiske selskaper som har tilstedeværelse i Japan. Paviljongen skal styrke den nordiske posisjonen i Japan, samtidig som man synliggjør nordiske innovasjoner og verdier internasjonalt.

De nordiske landene jobber nå for å utforme tema og innhold til paviljongen, og sammen finne frem til et felles konsept.

Landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim og konsulentene Norconsult og Ecofact mottok sammen med byggherre Oslo kommune arkitekturprisen i dag. Prisen ble delt ut av ordfører Marianne Borgen og byutviklingsutvalgets leder James Stove Lorentzen i Oslo rådhus.

– Årets tre finalister har det til felles at de adresserer, på forskjellige måter, de store miljø- og klimautfordringene vi står overfor, sier byutviklingsutvalgets leder James Stove Lorentzen.

Prisen består av 50 000 kroner, i tillegg til diplom og en plakett.

Utdrag fra juryens begrunnelse for valg av Hovinbekken

«Mellom dammene framstår bekken som en samlende og identitetsgivende nerve, noe unikt som vi bare opplever her. Bekken og parkanleggene den renner gjennom, er viktige leke- og rekreasjonsområder for boligområdene som omkranser den. […]

Bekkeåpningen er et viktig element i håndteringen av det lokale overvannet og flomsikringen, klimautfordringer vi må finne gode og effektive løsninger på. Det er gjort noen gode og avklarede formmessige valg i hvordan natur og bygget landskap møtes.»

«Hovinbekken på Ensjø treffer godt på alle kvalitetskriteriene for fremragende landskapsarkitektur, nyskapende og bærekraftige løsninger, med høy kvalitet på konsept og gjennomføring. Dette er et prosjekt som klarer å tilføre byen noe stort både estetisk, funksjonelt og kulturelt», står det blant annet i begrunnelsen.

– Bjørbekk & Lindheim og Norconsult har i flere år jobbet tett sammen med Oslo kommune Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten om åpningen av Hovinbekken. Vi er utrolig stolte over at prosjektet nå får denne solide anerkjennelsen, sier Truls Inderberg, divisjonsdirektør Vann i Norconsult.

Gjenåpning av Hovinbekken er en viktig del av Oslo kommunes strategi for gjenåpning av bekker og elver, og er et sentralt grep i utvikling av Hovinbyen. I mer enn 50 år hadde Hovinbekken ligget skjult under bakken, og gjenåpningen har krevd lang planlegging og solid samarbeid på tvers av ulike aktører og fag. Sammen med landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har Norconsult i mer enn 15 år arbeidet med å utvikle de offentlige arealene knyttet til transformasjonsområdene på Ensjø, Teglverksdammen på Hasle og med gjenåpningen av Hovinbekken. Utstrakt bruk av blå-grønne løsninger har gitt Hovinbyen ny vitalitet og grobunn for livskvalitet.

I forbindelse med gjenåpningen av Hovinbekken har Norconsult vært ansvarlige for de tekniske anleggene i bekkeprosjektet, og har bidratt til å dempe klimaeffekter og lagt til rette for naturbasert rensing av utslipp fra spillvann og forurenset overvann til bekken, slik at den har blitt en del av de gjennomgående grønt- og rekreasjonsarealene.

Grønt landskapsarkitekturen trekkes frem

– Det er en stor prestasjon fra landskapsarkitektene i Bjørbekk & Lindheim å stå for denne transformasjonen. 

– Derfor er det heller ingen stor overraskelse at et landskapsprosjekt vinner prisen. Det skulle bare mangle. Det er kjernen i Oslos byutvikling de siste årene, sier Oma. 

– Nå er folk stolte av strekkene som Hovinbekken renner gjennom, og alle vil ha et eierskap til utviklingen. Hovinbekken bidrar også til mer økologisk mangfold, bidrar til flomsikring og bedre lokalklima. I dag er det landskapsarkitektene som skal ha den store honnøren for Hovinbekken. Norske landskapsarkitekters forening sender sine største gratulasjoner til landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim for den prestisjetunge prisen til Oslo kommune. 

Hedrende omtale

To andre byggeprosjekter i Oslo fikk hedrende omtale:

Hasle Tre (Redd Barna-huset)

«Prosjektet kan vise vei for hvordan byggene vi oppfører i dag kan bli del av fremtidens sirkulærøkonomi og representerer en ny epoke i moderne byggeskikk. Men alle disse tiltakene og bærekraftige valgene er likevel ikke nok, om det ikke gir bygg som er gode å være i og som står igjen som vakre hus som beriker byen. Hasle Tre makter å gjøre dette (…).»

Nasjonalmuseet

«Nasjonalmuseet er både opplagt og kontroversielt, både strengt og inviterende. Det er et fremragende og kompromissløst arkitekturverk, med en overordnet klarhet og håndverksmessig gjennomføring vi sjelden ser. At museet gjør Oslo til en mer interessant kulturhovedstad, er åpenbart.»

– Til sammen fikk vi inn 84 tilbud til de fem kommunene. Tilbudene kom fra både små lokale bedrifter, nasjonale designbyråer og arkitektkontorer, store konsulentselskaper og spreke nykommere. Mange har inngått samarbeid spesielt for denne prosessen, og denne tverrfagligheten reflekteres i tilbudene. Jeg er mektig imponert over nivået, sier prosjektleder for Gnist, Ingeborg Apall-Olsen, rådgiver i DOGA.

I år er det Andøy, Averøy, Grue, Kragerø og Sarpsborg som deltar i Gnist, som er Nordic Edge og DOGAs innovasjonsprogram for bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. Gnist-kommunene har nå plukket ut sine team etter en omfattende utvelgelsesprosess.

Andøy har valgt Team Lala Tøyen og Travers. Andøy landet på Team Natural State. Grue skal jobbe sammen med Team Pir 2. Kragerø kommune har fått med seg Team Lokalt byrå og Sarpsborg vil få bistand fra Team Growlab

Hvert av de utvalgte teamene mottar nå 400 000 kroner for å gjennomføre en innovasjonsprosess sammen med kommunen og andre lokale aktører. I Gnist-prosessen skal en definert utfordring i lokalsamfunnet utforskes. Målet er å bidra til utvikling av innovative løsninger som hjelper kommunene med å bli bærekraftige, attraktive og inkluderende lokalsamfunn.

– I år deltar både små distriktskommuner og mellomstore byer i Gnist, og utfordringsbildet er veldig variert. Vi kommer til å jobbe med alt fra medvirkning, lokaldemokrati, arealforvaltning og industriutvikling til transformasjon av ulike typer bygningsmasse og aktivisering av tilgjengelige ressurser i et levekårsutsatt område. Her er det mye å lære for andre norske kommuner også, sier Apall-Olsen.

Her er de fem vinnerprosjektene:

 

Andøy: Fra forsvar til rakettutskytinger

Kommunen Andøy står midt i en brytningstid. Snart trapper Forsvaret ned mye av sin virksomhet på øya. Samtidig er mye omtalte Andøy Spaceport snart på plass, med alle mulighetene det gir til lokalsamfunnet.

Dette potensialet vil kommunen nå utforske. Ikke minst ønsker de gode forslag til hvordan de strukturene Forsvaret etterlater seg kan transformeres til boliger for nye arbeidere i romfartsindustrien.

Vinnerprosjektet til Lala Tøyen og Travers skisserer en designdrevet innovasjonsprosess som samler og mobiliserer lokale krefter i Andenes. Ved hjelp av befaringer, møter og intervjuer skal prosjektet opparbeide seg oversikt og innsikt i ressurser, behov og muligheter. Resultatet skal gjøre kommunen bedre rustet til å tette boliggapet og skape gode møteplasser på øya.

– Gjennom både oppgaveforståelse og prosessbeskrivelse viser dette tilbudet at koblingen designmetodikk og arkitekturkompetanse gir grobunn for veldig spennende innovasjonsprosesser, slår kommunen fast.

 

Averøy: Fra ruin til veiviser

Varde er navnet på en stor, gul trebygning som ruver over Bruhagen, kommunesenteret i Averøy. Et viktig kulturminne som dessverre har sett sine bedre dager, trass flere velmente redningsforsøk.

Averøy kommune og byggets lokale eier ønsker derfor en mer metodisk tilnærming for å revitalisere Varde. De vil dessuten gjøre den gamle bygdeskolen til en veiviser i arbeidet med å utvikle Bruhagen som et bærekraftige lokalsamfunn.

Innovasjonskonkurransen ble vunnet av Natural State, AN:NA design, Growlab og Sol-is arkitekter. Ved hjelp av omfattende innsiktsarbeid skal de utforske Vardes egenverdi og tilknytning til samfunn, natur, kultur, mennesker og marked. Gjennom en samskapende prosess skal prosjektet koble på lokale krefter og bygge en positiv stedsidentitet.

– Med denne teamsammensetningen har man sikret fokus på både prosess og på utviklingsarbeid som hensyntar kulturminneperspektivet, de lokale behovene, koblingen til Bruhagen, de økonomiske rammene og eiers realiseringsbehov, uttaler kommunens prosjektleder, Ragnhild Berthinussen.

 

Grue: Trenger en rød innovasjonstråd

Kirkenær har mange muligheter, og mange utfordringer. Kommunesenteret er omkranset av naturskjønne områder, ekspansjonsvillige industribedrifter, verdifulle jordbruksarealer, en riksvei og jernbanen. Hvordan skal et slikt tettsted utvikles når man også vet at befolkningsprognosene er dystre?

Kommunen ønsker derfor en innovasjonsprosess som kan fremme samspill mellom lokalsamfunnet og næringslivet. Målet er at Kirkenær skal bli et forbilde for innovativ, bærekraftig og helhetlig sentrumsutvikling.

I sin vinnerbesvarelse understreker Pir2, Etyde, Prosser Projects og NTNU Wood at Kirkenær trenger en felles visjon som bygger på dagens forutsetninger og behov. Ved hjelp av lokal innsikt og tverrfaglig kompetanse skal prosjektet utvikle fremtidsrettete konsepter som styrker samarbeid og synergier mellom innbyggere og regionalt næringsliv i Kirkenær.

– De har virkelig jobbet med å forstå Kirkenær og de utfordringene vi står i, og har satt sammen et team som reflekterer utfordringsbildet på en imponerende måte, konkluderer kommunen.

 

Kragerø: Vil bygge med innbyggerne

Kragerø har et bysentrum mange småbyer bare kan drømme om, men sliter likevel med byutviklingen. Høyt utbyggerpress og lav innbyggermedvirkning har skapt dårlig stemning i kystidyllen.

Kommunen ønsker å tilrettelegge for samskapende utviklingsprosesser som reduserer konfliktnivået og bygger tillit mellom ulike aktører i byen. Håpet er at åpne, innovative og tverrgående prosesser kan bidra til felles retning, eierskap og engasjement for utviklingen av Kragerø. Til å hjelpe dem med dette har de valgt Lokalt Byrå.

I sin besvarelse understreker designerne behovet for å gå fra ord til handling i dialogen med lokalsamfunnet. Gjennom utvikling og testing av nye prosesser, verktøy og metoder skal kommunen lære å skape meningsfull medvirkning med innbyggere.

– Vår vurdering er at Lokalt Byrå er de som best beskriver en innovasjonsprosess som dekker kompleksiteten, bidrar til samskaping og tillitsbygging på tvers av lokalsamfunnet og fremmer innovativ nærings- og stedsutvikling. Dette gir oss tro på at vi kan få til varige endringer i kommunens arbeidsprosesser, og ikke minst at vi rigges til å jobbe sammen med hele Kragerø-samfunnet, uttaler prosjektleder Geir Helge Lia i Kragerø kommune.

 

Sarpsborg: Kan kultur løfte en bydel?

Østre bydel er Sarpsborgs arnested, og mange av byens kulturtilbud og kulturinstitusjoner holder til her. Dessverre strever bydelen også med fattigdom, høy ungdomsledighet, dårlige boforhold og lite stabile bomiljøer.

Derfor er kommunen i gang med en omfattende områdesatsning for å løfte bydelen, bedre levekårene og skape positive, varige endringer. Nå ønsker de å utforske om områdets kulturkvaliteter og etablerte ressurser kan brukes som en inngang til dette arbeidet.

Denne jobben går til Growlab, Nedenfra, Assata, Pir2 og Prosser Projects.

Dette tverrfaglige temaet skal nå i gang med å kartlegge eksisterende innsikt og utforske rotårsakene til dagens situasjon. De vil basert på det utarbeide konkrete forslag til kulturbaserte tiltak og lage prototyper som skal testes på aktuelle målgrupper.

– For et team! Her er det både spennende metodiske innganger, haugevis av erfaring fra tilsvarende områder og en imponerende oppgaveforståelse, sier prosjektleder i Sarpsborg kommune, Guro Elise Berg.

Multiconsult har gjennom investeringene i arkitekturselskapene LINK Arkitektur og A-Lab, satt ytterligere trykk på selskapets strategiske ambisjon om å ta nye markedsandeler og befeste posisjonen som den ledende aktøren innen integrerte rådgiver- og arkitekttjenester i Norge.

– I arbeidet med vår strategiske vekstambisjon arbeider vi kontinuerlig med å se på hvordan vi organiserer oss og hvordan vi setter sammen ledergrupper for å bidra til vi realiserer disse. I Multiconsult er vi heldige og har mange dyktige ledere som kan tre inn i ulike lederroller, sier Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult.

Samler arkitektur i eget segment for å skape ytterligere konkurransekraft

Multiconsults investeringer i arkitektur har bidratt til å komplementere Multiconsults tjenestetilbud innen bygg og eiendom, dekke hele verdikjeden og bli den ledende aktøren innen integrerte rådgiver- og arkitekturtjenester i Norge. For å befeste denne posisjonen, sikre full effekt av synergier mellom arkitekturselskapene og bidra til å ta nye vinnerposisjoner som gir kraft til å skape bærekraftige og visjonære løsninger på noen av de mest krevende utfordringene samfunnet står overfor, samles arkitektselskapene i et nytt segment, Arkitektur. I segmentet vil LINK Arkitektur i Norge, Sverige, Danmark og A-Lab inngå.

Til å lede det nye segmentet er Kristin O. Augestad utnevnt som ny konserndirektør Arkitektur. Med Kristin får segment Arkitektur en erfaren leder med svært god forståelse for næringen og bransjen. Hun har vært del av konsernledelsen til Multiconsult siden 2019 og kommer fra rollen som konserndirektør Region Oslo.

– Jeg ønsker å bidra til at våre ulike kompetansemiljøer arbeider enda tettere sammen for å finne gode og helhetlige løsninger på de utfordringene samfunnet står overfor. Vår sterke posisjon, tverrfaglige forståelse og faglige tyngde innen både arkitektur og ingeniørfag gjør at vi vil bli en sentral premissleverandør for fremtidsrettede og bærekraftige løsninger, sier Kristin O. Augestad, ny konserndirektør Arkitektur i Multiconsult.

Kirsten Anker Sørensen, konserndirektør LINK, går etter eget ønske over i en annen rolle i selskapet.

Kari Sveva Dowsett inn i konsernledelsen

Utnevningen av Augestad som konserndirektør Arkitektur medfører rokkeringer i selskapets øverste ledelse. Leif Olav Bogen går inn i rollen som konserndirektør Region Oslo. Kari Sveva Dowsett trer inn i konsernledelsen og overtar Bogens rolle som konserndirektør Regioner Norge.

Kari Sveva Dowsett har samferdselsbakgrunn og har jobbet i rådgiverbransjen i hele sin karriere. Hun ha vært ansatt i Multiconsult siden 2010 og har hatt flere lederposisjoner i selskapet. Dowsett ble utpekt til direktør for forretningsenhet Vest i 2018 og har samtidig ledet forretningsområde Mobilitet & Samferdsel i Multiconsult.

Etableringen kommer som et resultat av stor interesse for kontorets prosjekter og en økende ordreinngang i Nord-Norge. Vi ser frem til å jobbe mer lokalt og komme enda tettere på våre prosjekter og ikke minst våre lokale samarbeidspartnere, for å skape gode bygg og byrom over hele landsdelen.

– Vi jobber for tiden med alt fra store byutviklingsgrep i Tromsø til et mindre destinasjonshotell i Buvika. Nord-Norge er en utrolig flott landsdel og vi er veldig glade for å ta en aktiv del i utviklingen her, sier Tord Kvien.

Kontoret i Tromsø vil bli ledet av Tord Kvien som er født og oppvokst i området. Han har lang erfaring fra prosjektledelse og utvikling av kjente bygg som The Edge hotell og Skaret hotell, samt rehabiliteringen og utvidelsen av landemerket Rødbank-kvartalet.

– Vi ser frem til å bidra med store og små transformasjonsprosjekter, enten i form av større grep som reparerer bystrukturer, etablering av nye bygg med det lille ekstra, eller rehabilitering av eksisterende bygg.

Kontoret har jobbet med et mangfold av prosjekter i Nord-Norge over mange år. Med prosjekter som The Edge og Rødbanken har Nielstorp+ gitt verdifulle bidrag til arkitektur- og byutviklingen av Tromsø. Opprettelsen av en permanent tilstedeværelse muliggjør et enda tettere engasjement med regionen og vil bidra til bedre forståelse og tilpasning av arkitekturen og opplevelsen av den.

NIELSTORP+ arkitekter ser frem til å fortsette reisen i nord og ønsker våre kunder, samarbeidspartnere og arkitekturinteresserte velkommen til å besøke oss på vårt nye kontor i Strandgata 9.

Niels A. Torp, grunnlegger og tidligere hovedeier i Nielstorp+ arkitekter, har solgt sin eierandel i arkitektselskapet og går fra å være faglig leder til å ha en rådgivende rolle. Eierskiftet kommer som et resultat av en planlagt prosess, hvor den nåværende gruppen av partnere sammen med daglig leder tar over eierskapet og sikrer kontinuitet og videreføring av selskapets verdier og kompetanse.

– Dette har vært et vilt, lykkelig, dramatisk og tidvis underlig arbeidsfellesskap, med mye alvor og munterhet, personlig vennskap og intenst arbeid med tallrike konkurranser: et rikt inkluderende arkitektliv!, sier Niels A. Torp.

– Konkurransene har bragt oss fra Oslo til Shanghai, Macao, Mauritius, Bonn, Leipzig, Belfast, Cardiff, Amman, Klaipeda, London, Newbury, Helsinki, Stockholm, København, Gøteborg, Borås, Umeå, osv., med betydelig innlevelse i alle aktuelle forhold som angår den nysgjerrige arkitekt, forteller Torp, som nå er 83.

Kontorets arkitektur vil fortsette med skreddersøm for hvert unikt sted, med den menneskelige skala som ledestjerne. Design som forener kunstneriske kvaliteter og kommersielle behov vil nå bli formet og ledet av kontorets nye generasjon arkitekter.

Dette generasjonsskiftet er et resultat av en naturlig evolusjon i selskapets utvikling. Kontoret har nå etablert en mangfoldig eiergruppe med solid, faglig kompetanse og mellom kontinuitet og nyskapning. Dypt forankret i erfaring, markedsinnsikt og et tydelig bærekraftsfokus vil våre arkitekter og interiørarkitekter utvikle spennende prosjekter i samarbeid med våre kunder. Sammen ser vi fram til å bidra til bedre, mer sanselige og inspirerende omgivelser.

I tillegg til spesialkompetanse på områdeutvikling og større nybygg har vi også en betydelig aktivitet på transformasjon og rehabilitering av eksisterende nybygg.

Ravinen er ett 1 500 kvadratmeter stort kultur- og kunstsentrum som er designet av arkitekten Pontus Möller. Kunstsenteret har store glasstak med utsikt over kysten og havet.

– Den første utfordringen var å ta den første skissen på et bygg på hundre millioner kroner og kutte den med omtrent halvparten for å gjøre prosjektet økonomisk forsvarlig. Idéen min ble et kvadratisk design – en to-etasjers bygning med fire komponenter: tre kunstgallerier, et auditorium, en restaurant-bistroavdeling og personalrom, sammen med inngang og resepsjon, sier Pontus Möller i Möller Arkitekter.

– Galleridelen av bygget er vendt mot nord, med en glassvegg som har utsikt over vakre Laholmsbukten. Det er en spektakulær utsikt og omgivelsene er perfekte for kunstutsillinger hvor du vil ha mye dagslys, men ikke direkte sollys.

– Vi kan nå offisielt si at fargene har kommet til Bjørvika. Med Clemenskvartalet ønsket vi å lage noe helt annerledes, samtidig som vi har bygget på Oslos rike historie, sier Lars Holm, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU), som står bak prosjektet, sammen med HAV Eiendom.

Clemenskvartalet er tegnet av Mad Arkitekter, og består av 14 forskjellige bygg med helt egne fasadeuttrykk og farger. Inspirasjonen har de blant annet hentet fra kvartalsbygg, som man finner på Torshov og Majorstua. Den fargerike paletten har de delvis funnet i den historiske bebyggelsen i Gamlebyen. Materialene og fargene inkluderer blant annet rosa fiberbetong, relieffer, rød, grå og brun tegl, to grønnfarger, lys naturstein, glass, lakkert metallfasade i en gul fargetone med riller utenpå, og kledning med kobberuttrykk.

Torsdag ettermiddag var tiden kommet for å samle beboerne, og feire med mat, drikke og taler.

– Det har vært et spennende og svært utfordrende prosjekt. De store variasjonene i fasadene har skapt et helt unikt bygg, som vil sette sitt preg på hele Bjørvika. Samtidig har de skapt store utfordringer, sammenlignet med å bare lage én sammenhengende fasade. Men når jeg ser det ferdig vil jeg absolutt si at det var verdt det, sier Holm i OSU.

OSU står bak store deler av utbyggingen i Bjørvika, og har blant annet bygget hele Barcode og det prisbelønte Vannkunsten. Snart starter de på det nye prosjektet Mariakvartalet, som blir naboen til Clemenskvartalet.

Nå har over 500 beboere flyttet inn i de til sammen 267 leilighetene. Snittalderen på de som har kjøpt leiligheter her er 40,2 år. Hele 11 prosent er under 30 år. De kan nyte godt av en felles, frodig byhage midt i kvartalet, hobbyrom, to gjesteleiligheter, ni kajakker til låns og flere takterrasser, blant annet med drivhus. Kun mindre byggearbeider gjenstår før bygget er hundre prosent ferdig. I løpet av høsten åpner både Meny, en restaurant, et apotek og Vinmonopolet i bygget.

– Det holder ikke bare å lage et bygg. Vi er hele tiden opptatt av å skape liv mellom bygningene. Tilbakemeldingene fra beboerne forteller oss at vi har lykkes med målet, og har klart å skape et godt sted å bo, sier OSU-sjefen.

Clemenskvartalet er bygget etter miljøsertifiseringen Breeam, som sikrer et bærekraftig og miljøvennlig bygg med gode kvaliteter for beboerne. Prosjektet har fått navn etter Clemens-ruinene i Middelalderparken, som ligger rett ved Clemenskvartalet. Pave Clemens var skytshelgen for sjøfarere, steinhuggere, marmorarbeidere, hattemakere og barn.

Til sammen 780 000 arbeidstimer er lagt ned i prosjektet, og rundt 50 leverandører har bidratt.