Oppdragsgiver er Landbrukskvartalet Utvikling, eid av Bondelaget, Aspelin Ramm Eiendom og Vedal.

– Vi er stolte av å kunne gi dette oppdraget til en så innovativ og modig partner som Helen & Hard. Her får både Oslo og nabolaget et vakkert, åpent møtested med gode arbeidsplasser, sier prosjektleder Jostein Swensen i Aspelin Ramm Eiendom.

Helen & Hard er internasjonalt anerkjent for sin miljøvennlige, nytenkende og humane arkitektur, og er blitt hedret med en lang rekke prestisjetunge priser i både inn- og utland for sine arbeider. Bygget i Schweigaards gate 34 blir deres første store prosjekt i Oslo, og partner og kreativ leder Reinhard Kropf gleder seg stort til å komme i gang i Landbrukskvartalet.

Lidenskap for byutvikling og bærekraft

– Vi er ekstremt takknemlige for å ha blitt valgt, og har alltid drømt om å få arbeide med Aspelin Ramm. Vi kjenner dem som en svært ambisiøs og faglig sterk aktør som deler vår lidenskap for god arkitektur, byutvikling og bærekraft, sier Kropf, kort etter at jubelen kunne slippes løs hos kollegaene.

Arkitektkontoret har baser i både Stavanger og Oslo, og med seg i vinnerteamet har Kropf tre arkitekter fra Oslokontoret: Guillermo Ramirez, Fredrik Krogeide og Karen Jansen.

Nybygget de nå arbeider med, erstatter det gamle Landbrukets hus, som har stått uforandret siden det ble oppført i 1964.

Teamet hos Helen & Hard har arbeidet med en arkitektonisk tilnærming der trekonstruksjoner er synlige og har underveis utforsket flere ulike tilnærminger til materialbruk og uttrykk. Nå skal skissene foredles videre i nært samarbeid med prosjektteamet.

Helen & Hard gir prosjektet et unikt preg

– Vi ønsket oss et grønt, fleksibelt og rasjonelt kontorbygg med høy arkitektonisk kvalitet, og Helen & Hard utmerket seg med en tilnærming som harmonerer godt med det vi ser etter for å gi bygget et unikt preg, fastslår prosjektleder Jostein Swensen.

Han setter stor pris på at teamet hos Helen & Hard deler de høye ambisjonene for hva det nye prosjektet skal gi til fremtidige leietakere og nærmiljø. For Reinhard Kropf er det menneskene og de bærekraftige kvalitetene som står sentralt.

– For oss har det vært viktig å skape et generøst og opplevelsesrik sted som inviterer folk til å møtes, enten de vil nyte uteserveringen på det overbygde torget mot Schweigaards gate eller finne vei innover i bygningen og videre til resten av det grønne kvartalet. Dette er et spennende og viktig sted rent byplanmessig, og vi har lagt mye omtanke inn i planene for hvordan dette bygget skal forholde seg til gatemiljøet og nabolaget rundt oss, forteller Reinhard Kropf.

Planforslaget innebærer en omregulering av Etterstadgata 2-6 fra barnehage, forretning og kontor til boliger og publikumsrettede formål. Prosjektet åpner for om lag 40 boliger i en boligblokk på 5-7 etasjer og bevaring av verneverdig bebyggelse, inklusiv den folkekjære Sotakiosken. Plassen mot Strømsveien foreslås som et åpent torgområde.

LINK står også for utarbeidelse av en landskapsplan med vekt på blågrønn faktor for utomhusanlegget, offentlig torg, offentlig lommepark med bevaring av en rekke trær og eksisterende vegetasjon.

– Vi gleder oss over at OBOS kan få gjennomført sine ambisjoner med å transformere området. Og vi gleder oss til å bidra til å omforme eksisterende bebyggelse til bedre utnyttelse og nye funksjoner. Her skal det skapes nye byrom i en grønnere kontekst og et levende miljø der det er trygt og attraktivt å ferdes, sier Camilla Aakre i LINK Arkitektur.

Planforslaget for Sotahjørnet på Vålerenga ble vedtatt av Oslo bystyret 22. november, og strekker seg tilbake til 2018 da denne ble sendt fra LINK Arkitektur til Plan og Bygningsetaten for førstegangsbehandling.

– Dette er et prosjekt som har skapt stort engasjement i lokalmiljøet, og Byantikvaren fremmet et eget alternativ. Nå kan vi endelig realisere dette prosjektet som vi mener blir veldig fint og som vil passe godt inn på Vålerenga. Sammen med kommunen, og etter innspill fra engasjerte beboere og lokale foreninger har vi landet på et prosjekt vi mener vil løfte området. Prosjektet har en god balanse mellom utvikling og vern. Her skal vi ta vare på historien og samtidig bidra til at bydelen får flere gode boliger, forteller utviklingssjef Adrian Finvold i OBOS Eiendom til Estate nyheter.

Det tidligere bygget ble revet i 2019 fordi det var i svært dårlig stand. Promenaden Management fikk hjelp av arkitektkontoret embark til å tegne et nytt bygg, med en fasade som skulle passe inn mellom nabobyggene.

– Vi forvalter og leier ut en fantastisk portefølje med flotte bygg i et historisk område rett ved Karl Johans gate. For oss er det viktig at vi respekterer historien, og bygger i en stil som viser omtanke for nabobyggene. Samtidig er vi opptatt at vi ikke skal lage kopier, men moderne bygg med høy kvalitet som passer godt inn i et historisk område med klassiske bygg, sier Annette Lund, administrerende direktør for Promenaden Management.

Godt samarbeid

Selskapet eier en rekke av byggene i Nedre Slottsgate og Øvre Slottsgate, inkludert Steen & Strøm. Området har fått navnet Promenaden Fashion District, og inkluderer kjente motehus som Dior, Gucci og Louis Vuitton. I oktober åpnet også det spanske suksessmerket LOEWE sin første butikk her. Promenaden Management drifter og utvikler også Eger-kvartalet.

Det opprinnelig bygget i Nedre Slottsgate var fra rundt 1890, og hadde i slutten av sin levetid betydelige skader i konstruksjonen samt at fasaden hadde blitt betydelig endret over mange år. Da bygget ble revet høsten 2019 og bygget opp igjen, fikk den en ekstra etasje, for å komme på høyde med de vernede byggene ved siden av. Fasaden er utformet med puss, med store butikkvinduer i første etasje og høye vinduer i etasjene over som harmonerer i proporsjon og uttrykk med nabobygget.

– Utviklingen av Nedre Slottsgate 10 har vært et tett og godt samarbeid mellom arkitektkontoret embark, Byantikvaren og Promenaden Management. Vi er alle opptatt av kvalitet og å ta vare på dette flotte området midt i Oslo sentrum. Resultatet var så godt at Chanel valgte å gjøre det til sitt sted her i Norge, sier Lund.

Jevn rytme og symmetri

I nominasjonen av Nedre Slottsgate 10 til Norges vakreste nybygg sier Arkitekturopprører følgende: «Nybygget på denne adressen har tradisjonell fasadeoppbygning, som erstatter og til en viss grad viderefører en forsvunnet forretningsgård på samme sted. Fasaden bærer preg av jevn rytme og symmetri, med materialer som reflekterer nabolaget.»

Via en avstemning på nettet fikk Nedre Slottsgate 10 flest stemmer av alle kandidatene, og vant over blant annet over Eidsvoll politistasjon og Røros Bibliotek, og andre bygg i Oslo, som Stensberggate 15 og Kirkegårdsgata 14.

Arkitekturopprørets avstemning kåret også Moxy Hotell Tromsø til Norges styggeste nybygg.

Mange eldre næringsbygg er modne for rehabilitering. Ikke minst sett i lys av regjeringens ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Mange av disse byggene har fasader med cirka halvt om halvt vindu og klimavegg. Geving mener det er mest energi å spare ved å bytte ut eldre vindu til moderne 3-lagsglass med langt lavere U-verdi. Det er mindre å hente på å etterisolere veggene.

– I TEK-10 var U-verdien for vegg på 0,2. Jeg har jobbet med glass på U-verdi ned mot 0,24. Glassets U-verdi nærmer seg veggens U-verdi. Veggen har nådd sin begrensing. Det er i glasset vi kan redusere byggets varmetap, sier Geving.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Han eksemplifiserer med et tidstypisk kontorbygg fra 1970 med 50 prosent glassfasade og klimavegg isolert med glassull.

– Hvis du skal oppgradere veggen til kravene i tek-17, forbedres veggens U-verdi med 0,24. Hvis du oppgraderer vinduene til det som er teknisk mulig, får du en U-verdiforbedring på 2,4. Jeg har jobbet med slike rehabiliteringsprosjekt der vi oppnådde 85 prosent reduksjon i energiforbruket bare ved å bytte til nye vinduer og der vinduene stod for 90 prosent av denne energireduksjonen, sier han.

Bedre glass løser flere problem

To prosjekt han spesielt trekker frem er rehabiliteringen av Wergelands vei 7 i Oslo, og Ticon-bygget i Drammen.

Ticon-bygget fra 1962 fikk redusert sitt energiforbruk blant annet ved hjelp av 4-lags glassvindu. De er levert med integrert elektrokromatisk solskjerming, som betyr av vinduene blir mørke når solen skinner. Det reduserer varmetilskuddet og virker som en slags klimatisk «solbrille». Fordelen med elektrokromatisk glass er at man kan prosjektere uten å inkludere utvendig solskjerming. Dermed kunne det verneverdige bygget tilbakeføres til opprinnelig utseende.

For Wergelands vei 7 i Oslo ble det benyttet vindu kalt Qbiss Air. De er bygget opp med en isolerglassrute på den ene siden og et glass på den andre. Mellom dem er det flere kamre med gass. For Wergelands vei 7 var det seks slike gassfylte kamre, noe som gir god U-verdi forhold til tykkelsen på vinduet.

– Dette er to forbilledlige prosjekt der forbedret glass har redusert energibehovet, samtidig som det har løst en antikvarisk oppgave, sier han.

Fornuftig bruk av glass

Ifølge Geving er en vanlig klimavegg «dum», sammenlignet med glassets muligheter. For uansett hvor godt isolert veggen er, vil den tape varme. Glasset isolerer også, men har i tillegg to ekstra egenskaper: Glass slipper dagslyset inn, som reduserer behovet for elektrisk belysning. Og glasset slipper inn solvarmen, som reduserer oppvarmingsbehovet.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Ulempen med at glass kan slippe inn for mye solvarme, løses med solskjerming, enten med utvendig solskjerming, eller internt i glasset som med det elektrokromatiske glasset i Ticon-bygget.

Siden glass leveres med lavere U-verdier nå enn før, er energisparing et dårligere argument for å redusere glassarealet i fasadene. Geving vil at arkitektens ambisjoner skal styre glassandelen i nye bygg, ikke tanken på energisparing.

– Arkitekten må ha designfrihet til å ha glass der det er ønskelig med utsyn og dagslys, samtidig som innvendig komfort er ivaretatt, sier han.

Redusert materialbruk i vindu

Et byggs miljøregnskap beregnes ikke av energiforbruk alene. Byggets materialforbruk må også med i regnestykket. Frem til nå er et vindus funksjon forbedret ved å øke materialforbruket, blant annet ved å senke U-verdien med flere lag med glass i vinduet. Det øker tyngden. Nå hevder Geving der er mulig å oppheve glassets tyngdelov ved å erstatte de innvendige lagene med glass med en folie, et såkalt hybridglass. Folien er laget av plaststoffet PET (polyetylentereftalat), som også har erstatt glass i brusflasker.

– Hvis man erstatter mellomlagsglasset i midten av vinduet, som veier 10-15 kilo, med en folie som veier 50 gram, reduseres vekten til et 3-lagsglass med en tredjedel, sier han.

Det betyr det blir mulig å bytte ut et 2-lags glass med et 3-lags eller 4-lags glass uten at vekten til vinduet øker nevneverdig.

– Dette er ikke ny teknologi, men det hadde begrenset verdi da det ble oppfunnet. Det fantes ikke krav som gjorde at markedet etterspurte verdiene som gjorde dette lønnsomt. Men med ny fokus på redusert energiforbruk, redusert materialbruk og redusert CO₂-utslipp, tror jeg dette er veien å gå, sier han entusiastisk.

Løsningen, der PET-folie erstatter mellomliggende glass, er benyttet i Gullhaug Torg 5 i Nydalen i Oslo.

I februar ble ombyggingen og utvidelsen av Norges mest besøkte museum, Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, satt i gang. Det nye Vikingtidsmuseet blir en utvidelse og transformasjon av det eksisterende museumsbygget. Her vil man i nye og forbedrede rammer oppbevare og presentere verdens eldste og best bevarte vikingskipssamling og mer enn 5000 funn fra vikingtiden.

Det skandinaviske arkitektfirmaet AART, som også har kontor i Oslo, er arkitektene bak det nye museet, etter å ha vunnet en internasjonalt åpen arkitektkonkurranse i 2016. Prosjektet er først og fremst satt i gang av hensyn til gjenstandenes sikkerhet, fordi skipene ikke tåler å forbli på sine nåværende plasseringer. Samtidig er visjonen å løfte stedet til et aktivt forskningsmuseum og øke antallet besøkende betydelig.

Ifølge prosjektleder Thomas Pedersen, assosiert partner og arkitekt hos AART, hviler et stort ansvar på prosjektteamet for å møte oppgaven med ydmykhet og respekt overfor det eksisterende bygget som er tegnet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg og sto ferdig i 1926. Ambisjonen for det samlede museumsbygget er å skape en relevant arkitektonisk ramme, som setter formidling og historie i sentrum, samtidig som samlingen sikres for ettertiden:

­– Hensynsfullhet, bevaring av kulturarv og sikring av verdens mest kostbare samling fra vikingtiden har vært fundamentale designparametre for prosjektet, som vil få stor betydning for Norge. Vikingskipsmuseet er et bygg mange har et forhold til, og derfor har det eksisterende bygget også en fremtredende rolle i det fremtidige prosjektet – både funksjonelt og kulturelt, sier Thomas Pedersen og utdyper:

– Det nye museet vil forene nytt og gammelt i form og materialer. Vi føyer respektfullt et sirkelformet bygg til det eksisterende korsformede bygget ved å åpne gavlene og etablere den nye delen av museet på den nordvestlige delen av tomta. På den måten er det eksisterende bygget fremdeles det første publikum møter og fungerer som begynnelse og avslutning på museumsbesøket, som blir en kronologisk reise gjennom tidsperioden fra tidlig vikingtid til introduksjonen av kristendommen. Den sirkulære formen sikrer også at vi kan flytte og senke de sentrale vikingskipene ned i en ny fysisk ramme på en trygg måte, slik at de i fremtiden kan oppleves fra flere sider enn i dag – både ovenfra, på samme plan og tett på.

Som ledd i å løfte museet til et internasjonalt ledende forskningsmuseum, har det også vært en del av ambisjonen at besøkende i fremtiden skal kunne få innblikk i arkeologenes aktive arbeid med historiske funn gjennom innsynslaboratorier, spesialutstillinger og forskjellige interaktive elementer.

Godt dokumenterte tilnærminger til effektfullt bygg

I arbeidet med Vikingtidsmuseet gjør AART nytte av mangeårig erfaring med kulturarvprosjekter og museer og en spesiell effekttilnærming til arkitekturen, der de blant annet fortsetter å besøke ferdigstilte prosjekter for å samle erfaring og dokumentasjon på effekten av bygningsmiljøet. Ifølge Ingerid Helsing Almaas, seniorrådgiver ved Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA), er det respektfullt at AART tilbyr denne tjenesten som forlengelse av den vanlige arkitektrollen.

– AART er et av få arkitektfirmaer som har utviklet verktøy til å dokumentere den samfunnsmessige effekten av det de bygger, og de som jobber der sitter på en viktig tverrfaglig ekspertise, sier Ingerid Helsing Almaas.

Som de første i Skandinavia har AART etablert et tverrfaglig effektteam med blant annet antropologer, arkitekter og ingeniører, som har utviklet en spesiell metode og et verktøy for å definere og dokumentere verdiskapingen av arkitekturen – både økonomisk, sosialt og med tanke på miljøet. Målet er å sikre optimal og langsiktig verdi i prosjektene for byggherrer, brukere og samfunnet som helhet. Ifølge Ingerid Helsing Almaas er ikke dette normal prosedyre blant norske arkitekter.

– Evaluering av ferdige bygg er ikke normal praksis i Norge, overraskende nok. Med den investeringen enhver bygning representerer, skulle man tro det ville vært i alles interesse å se om resultatet har ønsket effekt. Evaluering bør være en innlysende forventning i ethvert byggeprosjekt, sier hun.

Det støttes av Gaute Brochmann, som er redaktør i fagtidsskriftet Arkitektur N.

– Evaluering av arkitektur er ikke normalen i Norge, men blir stadig viktigere. Man kan ikke telle, måle og rasjonalisere seg frem til god arkitektur, men det er bra for arkitektene å ha et kritisk forhold til effektene av sitt eget arbeid, sier Gaute Brochmann.

Gleder seg til presentasjon og oppfølging

Om AARTs spesielle effekttilnærming og metode sier Thomas Pedersen fra AART:

– Den fundamentale interessen for hvordan arkitekturen vår virker og får maksimal positiv effekt har stor betydning for hvordan vi skaper arkitektur og konkurranseforslag i de tidlige fasene. Metoden tvinger oss til å trykkprøve konseptene og forslagene våre ut ifra en målsetting om at vi skal få mest mulig verdi ut av de kvadratmeterne vi setter opp. Derfor gleder vi oss også til å besøke Vikingtidsmuseet igjen når det står ferdig, for å følge opp hvordan og om de høye ambisjonene for prosjektet er innfridd, og hvordan et kulturbygg av den karakteren skaper verdi for brukere, byggherre og samfunnet som helhet.

Statsbygg er byggherre på vegne av Kunnskapsdepartementet og AARTs oppdragsgiver for nytt vikingtidsmuseum. Museet utvikles av AART i samarbeid med blant annet Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (UiO) og AF Gruppen og Multiconsult.

Det er Københavns kommune som står bak realisering av prosjektet på Beauvaisgrunden, som omfatter ny svømmehall og nytt botilbud.

Nordic Office of Architecture Danmark A/S, et heleid datterselskap av Norconsult ASA, er tildelt oppdraget som arkitekt og totalrådgiver for prosjektet i den danske hovedstaden. Nordics andel av prosjektet er på cirka 50 millioner norske kroner.

Beriker området

– Etter en vellykket anbudsprosess har vi nå valgt totalrådgiver for prosjektet. Vinneren av anbudet er et erfarent team, ledet av Nordic Office of Architecture som totalrådgiver. Vi ser frem til videre samarbeid med dem, og til sammen å skape et helt unikt bygg med et botilbud på toppen av en svømmehall. Prosjektet vil utvilsomt forvandle området og berike det med en svømmehall samt et pusterom for lokalbefolkningen, skriver Københavns kommune i en pressemelding.

Beauvaisområdet huset tidligere Beauvais-fabrikker, og tomten transformeres nå til et nytt byområde i tre byggetrinn. Nordic Office of Architecture har tidligere realisert 69 offentlige utleieboliger med prosjektnavnet «high five» som første trinn i utbyggingen. “High five”-prosjektet er utviklet i samarbeid med boligselskapet Lejerbo.

Tett samarbeid

Prosjektet med ny svømmehall og nytt botilbud skal utvikles i tett samarbeid med Københavns kommune. Dette gir Nordic en god mulighet til å påvirke bærekraftige valg og løsninger allerede fra oppstarten av prosjektet, ved hjelp av prioriterings- og designverktøy.

– Vi er stolte over at Københavns kommune har gitt oss denne viktige oppgaven. Vi ser frem til å trekke vår kompetanse innen både svømmehall- og boligbygging inn i prosessen, og skape et innbydende og velfungerende bygg for innbyggerne i København, sier Thomas Bolding Rasmussen, konserndirektør Danmark i Norconsult.

Afry, OBH, Teknologisk Institut og D+O er med som underrådgivere på prosjektet.

Valget av arkitekter falt på KIMA arkitektur og Powerhouse Company, som nå skal stå for et tilbygg som vil romme både boliger og kontorlokaler, med ti nye etasjer over dagens fire etasjer.

Oppdraget er det første i en rekke av flere bygg som skal på plass i fornyelsen av det historiske kvartalet i Schweigaards gate 34 – et unikt prosjekt med ambisjoner om å både videreføre den industrielle kulturarven på Grønland, og åpne bystrukturen opp til glede for byens befolkning.

– Her får vi et team som tar transformasjonen på alvor, og som har med seg den riktige ekspertisen inn i prosjektet. Etter en lang reguleringsfase er det utrolig godt å få vind i seilene og komme i gang, sier prosjektsjef Jostein Swensen i Aspelin Ramm.

Solid kompetanse på vern og transformasjon

Bygget har en viktig historisk funksjon i kvartalet og er samtidig det mest komplekse i prosjektet. Dette krever svært god forståelse for vernehensyn og en kreativ og grundig tilnærming for å sikre høy arkitektonisk kvalitet.

KIMA har bred erfaring fra kompleks transformasjon i norsk kontekst. Blant referansene står blant annet Sentralen, Telegrafen, Tollboden, Pressens hus, Marienlyst og Norrøna House. Gjennom disse prosjektene har KIMA dokumentert erfaring fra tett dialog med antikvarisk myndighet og gode samarbeidsevner med både oppdragsgiver og andre arkitekter.

Powerhouse Company er kjent og prisbelønt for en rekke internasjonale høyhus-prosjekter, og har kontorer i Oslo og München i tillegg til hovedbasen i Rotterdam.

– KIMA+Powerhouse utmerket seg på flere områder, ikke minst med sin faglige forståelse og dybdekunnskap om vern, samt dokumentert evne til å få til kreative løsninger i dialog med Byantikvaren, påpeker prosjektsjef Jostein Swensen.

– De demonstrerer en holdning, involvering og dialogform som sammenfaller godt med det vi ser etter i en samarbeidspartner, og har en spennende tilnærming og gode referanser på utvikling av gode og unike bokvaliteter. Teamet demonstrerer også stor bevissthet knyttet til gjennomførbarhet og økonomi, understreker Swensen.

Arkitektene selv beskriver prosjektet som en enestående mulighet.

En unik  perle fra 1930-tallet

– Bygningen i seg selv er en perle i norsk sammenheng, med nydelige proporsjoner, gode etasjehøyder og fin materialbruk. Her er det mye vakker tegldetaljering fra 1930-tallet, som du ikke ser i dagens arkitektur. Det å få mulighet til å ta hånd om et slikt bygg, ivareta den historiske karakteren og foredle det ved å tilføre noe helt nytt, det gleder vi oss enormt til å komme i gang med, sier arkitekt og partner Martin Dietrichson i KIMA arkitektur.

Johanne Borthne er arkitekt og partner i Powerhouse Company, og har store forventninger til arbeidet som skal i gang.

– Dette prosjektet er den perfekte cocktailen. Her får du alt du drømmer om som arkitekt – det kan ikke bli mer interessant enn dette. Det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg lenge har drømt om å kunne tegne et høyhus i Oslo. Og når vi får gjøre det sammen med så gode og ambisiøse oppdragsgivere, er det ekstra tilfredsstillende. Det har vært mange år med godt og grundig forarbeid, og det er en klar fordel for oss når vi nå starter en ny fase, sier Borthne.

Kontorbygget Nygaarden har ambisjon om å skape et nytt sosialt knutepunkt mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten, og å vitalisere flyt og sirkulasjon i området. Nybygget markerer inngangen til Bergen fra sørsiden, med lett tilgjengelighet fra bybanestoppet ved Media City Bergen.

Et fleksibelt kontorbygg

Nygård er et område under utvikling, og bygget er en viktig brikke for byutviklingen i Bergen. Området byr på en miks av kontorer, bolig, undervisning, restauranter og handel, og med flere naboer innen media og næringssegmentet bidrar bygget til å forme Bergens sentrale forretningsområde.

Byggets førsteetasje er åpent for publikum med kafé, restaurant og andre sosiale funksjoner. Eksisterende grøntstruktur er videreført ved å trekke parkpreget fra Nygårdsparken rundt bygningen, inn trappeamfiet, gjennom byggets indre atrier og ut igjen ut mot Nygårdsgaten og det trafikale knutepunktet.

– Visjonen i prosjektet har vært å skape gode kontorlokaler som står over tid, slik at fremtidens krav til teknologi, bedrifters endringsbehov og nettverksutnyttelse ivaretas. Målet er skape attraktive arbeidsplasser der ressursene kan brukes på best mulig måte, forteller arkitekten bak prosjektet, Kristian Bekkenes i LINK Arkitektur.

Fokuset har vært å utvikle lyse og luftige arealer med stor grad av fleksibilitet, noe som gir mulighet for tilpasning når behovene endrer seg. Et romslig atrium i midten av bygget gir ikke bare lyse og luftige kontorarealer, men også gode fellesarealer hvor medarbeiderne vil trives. Leietakere og besøkende har adkomst til bygget fra to sider, som sammen skaper en raus passasje gjennom bygget, med direkte adkomst til byggets atrium, og videre til de hvert enkelt kontor. Det er lagt til rette for sosial interaksjon mellom leietakere med flere fellesfunksjoner og møterom.

Prosjektet er klassifisert som BREEAM Excellent, energiklasse A, passivhustandard og sjøvannskjøling. Det er også tatt stilling til hvordan bygget kan demonteres og hvordan enkeltelementer kan gjenbrukes.

Juryens kriterier

Juryen gjør en totalvurdering av kandidatene, men legger vekt på følgende kriterier i henhold til i Bergen kommunes arkitektur- og byformingsstrategi:

• Vakker: Hvordan prosjektet fremstår som helhetlig utformet med gode visuelle kvaliteter samt gode romlige og sanselig opplevelser.
• Særpreget: Hvordan prosjektet er identitetsskapende, bygger videre på stedets unike kvaliteter og gir et godt samspill mellom bebyggelse og landskap.
• Inkluderende: Hvordan prosjektet bidrar til en aktiv bruk av gater og byrom og sosialt bærekraftige nabolag.
• Grønn: Hvordan prosjektet bidrar til lav energi- og ressursbruk, og en endringsdyktig by

Nygaarden konkurrerer mot ni andre sterke kandidater. Vinneren kåres på Byutviklingskonferansen 24. november i Grieghallen.

Vinnarane blei kåra av Statsbyggs eigen jury etter innstilling frå Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. Formålet med Statsbyggs studentpris er å stimulere til eksperimentelle og nyskapande studiar av interiørarkitektur blant framtidige generasjonar interiørarkitektar. Fakultetet nominerte i år tre studentar til prisen.

Statsbygg har som eit av fleire strategiske mål å skape meirverdi for brukarane og samfunnet, og levere berekraftige løysingar. Sørleg når det gjaldt berekraft synest juryen at alle året sine kandidatar bidrog med sine oppgåve og tematikk.

Sirkulær økonomi

Kristine Matland blei tildelt Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SIRKULÆR».

Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Med bakgrunn i innovative konsept for ombruk og eit svært omfattande analysearbeid leverer Matland eit vel gjennomført eksperiment til å utforske løysingar som fremjar overgangen til sirkulær økonomi i praksis.

Prosjektet «Sirkulær» bruker bygningsmassen som ein materialbank og utforskar arbeidsmetodar som tek utgangspunkt i det allereie eksisterande. Matland viser i prosjektet sitt ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.

Sirkulære prinsipp

Njål Thunold Hatteberg fekk Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SVINN».

Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar òg gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Hatteberg har overtydd juryen med å ta opp denne utfordringa på ein eksperimentell måte. I oppgåva viser han både korleis produksjonen kan designast for å minimere svinnet, og at svinnet kan bli utgangspunkt for nye produkt, for eksempel at lampeskjermar kan lagast av trespon ved hjelp av bindemiddel. Oppgåva viser at det er mogleg å skape innovative løysingar for møbel- og produktdesign som både er estetisk tiltalande og miljøvennlege.

Prosjektet «Svinn» eksperimenterer med korleis sirkulære prinsipp kan brukast i produksjonslinja. Hatteberg viser ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg, og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.