– Etter at jeg startet å danse for et par år siden begynte fargene å strømme tilbake. Jeg fant tilbake til leken i meg. Det var da jeg forstod hvilken styrke som finnes i leken, og hvordan den kan være en drivkraft gjennom vanskelige perioder. Leken bor i oss alle, skriver Pia Insulán i forordet til masteroppgaven sin ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

I vinneroppgaven tar hun for seg et 890 meter langt grøntareal langs Nitelva sør for NOVA spektrum (Norges varemesse) i Lillestrøm, som i dag oppleves bortglemt og utilgjengelig.

Her deler hun landskapet inn i sju områder, som skal bidra til en variasjon av lek og sanseinntrykk – ikke for barn, men for voksne. Forbi lydkunst, bobledyr, barfotparker og naturlige variasjoner i terrenget kan du balansere, klatre, skli, se på fugler, bade, plukke blomster eller bare legge deg ned i gresset og dagdrømme.

Utgangspunktet for lek som tema er at det i dag finnes få offentlig tilgjengelige arenaer der voksne kan få leke og utfolde seg. Insulan understreker at det ikke er snakk om en lekeplass, men noe mindre statisk. Et sted fritt for stress, krav og prestasjon.

– Oppgaven skapte stor begeistring i juryen, både med sine lekne form, flotte illustrasjoner, uvanlige tematikk og for det gode og gjennomarbeidete designforslaget. Kandidaten har arbeidet med et viktig og nyskapende tema – omgivelser skapt for det lekende voksne mennesket. Det voksne perspektivet og den egenutviklede metodikken gjør oppgaven helt særegen, sier juryleder og seniorlandskapsarkitekt Else Bingen Sande i Statsbygg.

De to andre nominerte til prisen var Benedicte Nordhaug og Elin Karoline Harstad. Nordhaug skrev om landskapsarkitekturfagets bidrag i klima- og naturkrisen, mens Harstad fokuserte på hvordan menneskelig aktivitet kan samspille med og beskytte kystøkologien.

Ellen Heier, arkitekt og kreativ leder i bærekraft hos arkitektkontoret Oslo Works, synes det er vanskelig å gi et entydig svar når hun utfordres på hva arkitekter kan bidra med for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. For selv om satsing på bærekraft ofte ender opp med det enkleste å forholde seg til, nemlig tallfesta klimagasskutt, inkluderer bærekraft også mer diffuse aspekt som ikke like lett lar seg kvantifisere: gode samfunn, menneskelig adferd, sosiale forhold og biomangfold.

– Dette er kjempestore problemstillinger, men jeg mener arkitektur er et viktig verktøy for bærekraftig samfunnsendring. Arkitektur speiler strømninger i samfunnet, men påvirker samtidig adferd og holdninger i uoverskuelig fremtid. I det ligger potensiale for endring og reparasjon av natur og samfunn. Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, sier hun.

La stå

Byggebransjens omstilling mot bærekraft innebærer endring på mange områder. Skal hun fremheve et punkt vil det være den formidable oppgaven å gjøre bransjen mer sirkulær.

– Vi river rundt 20 000 bygg i året i Norge, sier Heier.

Når bygg rives, går store verdier tapt. Brukbare bygningselement kastes eller nedsirkuleres. Store avfallsmengder gir store utslipp av CO₂.

– Dette er ressurssløseri vi ikke lenger kan holde på med, men ofte handler det om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring, sier hun.

Arkitekter kan utgjøre en forskjell fordi de kan se og visualisere mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. Selv har Heier vært med og transformert flere bygg. Et eksempel er Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum. Her ble kontorbygg fra 1980-tallet rehabilitert slikt at energibehovet ble redusert med mer enn 86 prosent. Samtidig produserer byggene mer fornybar energi på stedet enn de forbruker i sin levetid satt til 60 år.

– Vi tok blant annet vare på bærekonstruksjonene i betong. Det er der den store CO₂-besparelsen ligger. Resultatet ble et bygg med særpreg. For når bygget bevares, bevares også historien og stedsidentiteten som er vanskelig å få til med et nytt bygg, sier hun.

Vær en pådriver

Hvert av de tusener av bygg som rives hvert år, har sin forhistorie og med det sin identitet. Det er slike særegne kvaliteter i byggene arkitekter kan finne, og deretter vise frem for byggherrene med forslag til hvordan bygget kan transformeres til ny bruk i stedet for å jevne det med jorden og bygge nytt.

– Arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ. Her kan vi med fordel bli enda sterkere pådrivere, sier Heier.

Kan være rett å rive

Forutsetningen for å bevare et bygg, er at det er i god nok stand og at det er, eller kan bli, funksjonelt. Når eksisterende bygg er i noenlunde samme skala som det man ønsker å etablere på stedet, samtidig som bygget er i forsvarlig stand, bør bevaring vurderes. Både fordi eksisterende bygg representerer stedsidentiet, men også fordi det er en stor miljømessig besparelse å la det stå.

Men noen steder vil man bygge mye mer enn det den eksisterende bygningsmassen dekker. For eksempel fortetting langs kollektivakser og ved knutepunkt.

– Når det er rett å rive eller rehabilitere, varierer fra prosjekt til prosjekt. Det må en helhetsvurdering til. Er det mer bærekraftig å fortette, kan riving vurderes. Miljøfotavtrykket kan i så fall reduseres ved å ombruke elementer fra det gamle i det nye der det er mulig, sier Heier.

Bygg noe man ønsker å bevare

Skal det bygges nytt, må det gjøres fornuftig.

– Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, sier Heier.

Men skal det bygges nytt, bør det være med tanke på en fremtid vi ikke kjenner. Bygget bør utformes med en fleksibilitet slik at det forblir relevant også om 50, 100 og 200 år. Høy arkitektonisk kvalitet er en forutsetning

– Det handler om å bygge morgendagens kulturminner. Varige, vakre bygg som folk blir glade i, som fremmer bærekraftig livsstil og skaper gode nabolag som tåler tidens tann og en fremtid i konstant endring, sier hun.

Brukt er ofte bra

– Disse vil i økende grad måtte bygges med ombrukte materialer, men etter mange år med lineærøkonomi er det å bygge med ombruk uvant og krevende for bransjen, fortsetter hun.

Flere initiativ er i gang med å bygge opp leddene i nye sirkulære verdikjeder for ombruk. Det etableres markedsplasser for ombrukte byggevarer, det utvikles nye produkt basert på ombruk og oppsirkulering, og det jobbes med digitalisering slik at ombruk kan integreres bedre i prosjektering og plan.

– Arkitekter er sentrale drivere i denne utviklingen, sier hun.

Ombruk krever nye arbeidsmetoder og involvering på tvers av bransje og verdikjeder. Samtidig har ombruk vært vanlig i historisk sammenheng, så Heier mener det er mye kunnskap å hente i gamle tradisjoner. Eksempler på det er laft, eller den eldgamle tradisjonen med «spolia», der bygningsdeler gis nytt liv i nye bygninger.

Hun mener arkitekter spiller en viktig rolle i å akselerere utviklingen ved å utvikle og vise frem gode løsninger med ombrukte og oppsirkulerte materialer, og gjennom deling av kunnskap.

– For arkitektene er oppgaven ikke bare å få til ombruk, men å skape god arkitektur som ivaretar bærekraft i vid forstand, med ombruk, sier hun.

For at fremtidige generasjoner ikke skal møte samme utfordringer må det også tenkes på fremtidig ombruk nå. Bygningsdeler må kunne la seg demontere, lagdelte skikt og bærekonstruksjoner skal kunne skilles ad og brukes igjen og igjen.

– Det er jo ingen garanti for at ikke oldebarnas behov viser seg å være noe helt annet enn det vi tror er morgendagens kulturminner i dag, avslutter arkitekten fra Oslo Works.

– Vi bygger et nytt terminalbygg, på 10 000 kvadratmeter. Jeg har jobbet med slike prosjekter i 20 år, og dette er det mest kompliserte av dem så langt. Terminalen er i full drift, mens vi bygger, forteller prosjektsjef i Avinor, Ingrid Espejord.

Den gamle lufthavnen var beregnet på 1,4 millioner passasjerer per år, mens det reelle antall reisende nå er 2,3 millioner. Det var altså på høy tid å bygge ut denne flyplassen, med en så stor underkapasitet.

– Tromsø lufthavn hadde en gammel, halvmåneformet terminal fra 1960-tallet. Bygningsmassen var i dårlig stand, med lekkasjer fra taket, dårlig inneklima og ikke tilfredsstillende hygieniske forhold – med gamle gulvoverflater fra 60-tallet.

Bygger bedre og billigere

– Videre lå den gamle terminalen der vi nå bygger den nye, så vi måtte rive for å kunne komme igang. Da ble spørsmålet hvordan vi skulle organisere dette, slik at vi kunne tillate drift mens vi bygget. Løsningen ble en ny, midlertidig utenlandsterminal, som fungerer som avlastning.

Løsningen gjør at Avinor kutter den opprinnelig estimerte byggetiden med mer enn et år, selv om det nok har medført litt mer heft – både for reisende og drift. Det er blant annet blitt mye bussing mellom terminaler. Men;

– Vi fikk uansett en mye smidigere overgang mellom gammel og ny terminal med det nye «superteltet», som de kaller det her lokalt. Det er et isolert «telt», og kostet sånn cirka 30 millioner kroner. Skulle vi bygget om uten dette midlertidige teltet, ville vi brukt et år til – og den merkostnaden ville vært drøyt 70 millioner kroner, sier Espejord.

– Jeg er stolt av økonomistyringen i dette prosjektet, som har vært god til tross for både full drift i anleggsfasen, og i løpet av siste spesielle årene – med ytre omstendigheter som pandemi, krig i Ukraina og generell inflasjon. Vi har jobbet hardt med å ta hensyn både til publikum og entreprenøren, som jo bygger mens de reisene kommer og går. Alt dette har vi fått til på en god måte, uten store, økonomiske konsekvenser.

Krevende med full drift

Utførende i prosjektet er Consto Nord i denne sidestilte entreprisen. Prosjektsjef Jens Solvang forteller at det er krevende å jobbe tett mot en lufthavn i drift. Det er mye som skjer, og det er stor dynamikk mellom de ulike plassene.

– Sikkerheten er også svært viktig på en flyplass, og det er en selvfølge at vi tar hensyn til den – og de kravene som kommer med den. Vi er i en næring der sikkerhet er i høysetet, hele veien, mens vi jobber. Vi er trenet og drillet i hvordan vi skal forholde oss til vår egen sikkerhet. I dette prosjektet kommer det et ekstra sett regler som vi ikke er så vant med, men det går bra. Vi har et apparat som lett kan ta til seg de nye kravene som kommer med en slik spesiell arbeidsplass. Det har fungert godt, mener Solvang.

– Det ser ut som om de reisende tar disse midlertidige ulempene på en fin måte. Det er ingen sutring, og folk går her og gleder seg til de nye fasilitetene blir tilgjengeliggjort. Jeg møter masse folk på flyplassen, både på jobb og som reisende selv, og jeg får masse fin feedback fra andre reisende. De ser frem til nye Tromsø lufthavn.

– Det har vært gøy og inspirerende å jobbe så tett med Avinor. Det er også inspirerende å være med å bygge dette viktige infrastruktur-knutepunktet som denne flyplassen er. Det kommer jeg til å tenke på, hver gang jeg bruker lufthavnene som reisende. Det kommer til å være en stolthetsfølelse: «Dette har jeg vært med på å bygge». Det er en god plass å være, og det er jeg stolt av. Det er også alle mine kolleger. Vi er stolte av dette.

Ferdig før påske

– Tidsplanen ser ikke så ille ut. Litt forskyvelser har det vært, blant annet grunnet pandemien. Vi har imidertid gjort mange fine grep for å holde tidsplanen, og vi har også fått en litt utvidet oppgave underveis. Det er et tegn på godt samarbeid oss partnere imellom i dette prosjektet at vi nå også hjelper til med innredning av leietakerareal. Vi regner med å være stort sett ferdig til påske, gitt disse ekstra bestillingene. De var ikke planlagt opprinnelig. De er kommet til senere, sier Solvang.

Rambøll har vært prosjekterende rådgiver for alle fag. Prosjektleder Magne Johansen mener oppdraget er løst tilfredsstillende og i henhold til avtalt plan. Prosjekteringen er sluttført for nybyggsdelen av prosjektet. Ombyggingsprosjektet for eksisterende terminal er ennå pågående.

– Den nye terminalen utgjør første del av prosjekteringsoppdraget, og deretter ombygging av den eksisterede terminal A. Vi har også oppfølging under byggetid som en del av prosjekteringsoppdraget. Fordi det er gitt av det skal være normal drift av terminal A under bygging, er både prosjektering og utførelse gjennomført i faser, slik at vi i minst mulig grad påvirker den daglige driften ved lufthavnen. Dette gjør det mulig å håndtere logistikken, både for oss og Consto Nord som utførende, forteller Johansen.

– Det har vært krevende å prosjektere ombyggingen av eksisterende terminal. Her er det mye teknisk anlegg som må hensyntas ift. daglig drift av bygningsmassen. Vi håndterer prosjektering av både sanering av eksisterende konstruksjoner og bygging av nye anlegg, som for eksempel VVS og elektro.

– Jeg er godt fornøyd med den jobben vi har gjort med miljørådgivning både av bygg og grunn. Det er mye gammel moro på flyplasser, og kravene Avinor stiller i dag er langt strengere enn hva tilfellet var for noen tiår siden. Rambøll har stort fokus både på bærekraft og miljø, og jeg synes vi har ivaretatt miljøhensynet på en god måte.

Et stort prosessanlegg

Tom Holtmann er arkitekt og assosiert partner i Nordic Office of Architecture. Arkitektkontoret vant i sin tid prosjektet på Gardermoen, samt at de har prosjektert utvidelsen av Flesland og vært med på å tegne flere andre flyplasser i inn- og utland. God logistikk er helt avgjørende i denne type byggeprosjekter, forteller Holtmann.

– Vi har jobbet med opplevelsen for de reisende, samt med nøkterne rammer for materialbruk. Det skal være sparsommelig, men gi god effekt. Blant annet har vi brukt bjerk og preget glass, i presis detaljering sammen med synlige bærekonstruksjoner og tekniske installasjoner. Det er blitt høyverdige overflater, og med store glassflater i fasadene er det god utsikt til det storslåtte landskapet.

– Type brukere er også viktig. På denne relativt kompakte flyplassen er det et vidt spekter av brukere, blant annet reisende både til inn- og utland, sykehustrafikk og pendlerfly. I tillegg er dette et viktig reisemål for arktisk turisme, noe som tiltrekker en spesiell type reisende, blant annet med mye tungt utstyr. Dette fordrer høy grad av fleksibilitet, og igjen høy grad av kompleksitet knyttet til planleggingen. Det legger for eksempel føringer for personflyt, sikkerhet og passkontroll.

– Det må være lett å orientere seg for de reisende, og skiltingen må være tydelig. Er dette gjort skikkelig, sparer vi også mye areal. Heisene må være tilgjengelige, og det må være kapasitet nok, slik at vi kan ta høyde for driftsstans og periodisk vedlikehold. Det bør alltid være en back-up, og alltid litt mer plass enn minimum.

– En flyplass er på et vis et prosessanlegg, hvor vi så effektivt som mulig prosesserer bagasje, de reisende og alt det andre som hører med. Vi skal gjennom alle disse fasene, fra vi ankommer til flyet tar av. Og dette skal skje så fort og effektivt som mulig. I tillegg har du handlemuligheter, og rekreasjonstilbud underveis. Det aller viktigste er at både de reisende, og de som jobber der, skal ha en god opplevelse av flyplassen.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

– Vi har en ambisjon om å ta mer aktiv del i markedet i Sunnhordland og på Haugalandet. Stord er sentralt lokalisert for en slik satsning og det er hensiktsmessig med et tettere og nærere samarbeid med Multiconsult, sier Håkon Iversen, leder for LINK Bergen og Stord.

LINK Arkitektur Stord består av syv medarbeidere som representerer fagområdene arkitektur, interiørarkitektur samt 3D-illustratør og DAK-operatør. Stord-kontoret er organisert sammen med Bergenskontoret som representerer et av de største arkitektmiljøene i Hordaland med 45 medarbeidere. LINK og Multiconsult har satt et tydelig fotavtrykk i hele regionen, både innen by- og stedsutvikling samt helse- og næringsbygg.

– Vi ser frem til å bli en del av et større miljø både faglig og sosialt. Det å sitte tettere på hverandre vil gi mange positive synergier, sier Ingvild Polden Andersen, gruppeleder på Stord-kontoret.

Samlokaliseringen innebærer at arkitektene og ingeniørene står styrket og kan tilby integrerte tjenester i lokalmarkedet. Med sammenfallende nettverk og genuin forståelse for lokal stedsidentitet og historie, er ambisjonen å gi plass til de større grep lokalt og regionalt. Dette inkluderer utvikling av havneområdene, industri samt by- og stedsutvikling som legger til rette for attraktive bosteder, tjenestetilbud, arbeidsplasser samt undervisning.

Multiconsult på Stord har en stor andel industri- og akvakulturprosjekter hvor det er gode muligheter for samarbeid. LINK Stord har vært arkitekten bak en rekke offentlige bygg i nærområdet og har solid kompetanse på undervisningsbygg, hvor det også er duket for enda tettere samarbeid.

– Sammen blir vi en fullskala leverandør og representerer en større del av verdikjeden. Det gir en verdifull tilgjengelighet i markedet at to høykompetente selskaper samles under ett tak. Vi har gledet oss til denne samlokaliseringen, og ser frem til et veldig godt samarbeid, sier Erlend Kent, leder for Multiconsult på Stord.

Det står mange tomme næringslokaler og kommunale bygg rundt om i landet. Disse har et enormt potensial for ombruk, og med skanning kan man på en enkel måte definere og kategorisere bygningselementer som kan brukes om igjen.

Dette er kjernen i LINK Arkitekturs forskningsprosjekt som ledes av doktorand Povl Filip Sonne Frederiksen. Prosjektet startet i 2021 med arbeidstittelen «Fremme ombruk av funksjonelt tomme bygninger». Prosjektet har som mål å minimere risiko og øke effektiviteten i ombruksprosessen ved å gi bedre innsikt tidlig i prosjektfasen.

Anvendbare 3-modeller

En av hovedutfordringene i dag er å oversette rå kartleggingsdata til anvendbare 3D-modeller som fagfolk kan jobbe med. I forskningsprosjektet søkes derfor å utvikle et verktøy som kan transformere disse dataene til anvendbare formater, som vil gi mer effektive og nøyaktige analyser av prosjekter.

Den første delen av forskningsprosjektet fokuserer på å utvikle en prototype, som skal testes av ulike brukere for å samle tilbakemeldinger og forbedre verktøyet. Når forskningsprosjektet er ferdig, om ca ett år, skal verktøyet være klart til bruk i praksis. Det er planer for fremtidige funksjoner som klassifisering av materialer og dataeksport i formater som er kompatible med BIM og CAD-program som brukes av arkitekter, ingeniører og konstruksjonsfagfolk.

Verktøyet skal kunne brukes av kommuner og eiendomsutviklere i alle typer bygg for å få oversikt over ombrukspotensialet og beregning av CO2-besparelser.

Tverrfaglig samarbeid

Forskningsprosjektet involverer flere sentrale aktører i byggebransjen; Multiconsult, Alexandra Instituttet, Digital Lead, Upcycling Forum og Tvinn Solution. Denne tverrfaglige tilnærmingen sikrer at verktøyet utvikles med innsikt fra ulike fagfelt og med fokus på brukervennlighet og funksjonalitet.

Verktøyet forventes å være et verdifullt bidrag til byggenæringen som vil øke effektivitet og presisjon i prosjekter og dermed fremme bærekraftig utvikling.

– Å benytte AI for å finne uutnyttede potensial i eksisterende bygninger er en gamechanger! En rask analyse viser brukbarheten i bygget. Det gir et riktig grunnlag til å ta en avgjørelse på, som innebærer å redusere Co2-avtrykket. Tenk hvilken mulighet det gir for å blåse nytt liv i eksisterende bygg. Dette er et viktig skritt mot å gjøre byggebransjen mer bærekraftig og effektiv. Vi er stolte over å være en del av dette prosjektet, og ser frem til å se resultatene av forskningen, sier Grethe Haugland, administrerende direktør i LINK Arkitektur.

Fra Smartphone til stabil 3D-modell

Et enkelt brukergrensesnitt er sentral i utviklingen av det nye verktøyet. Slik fungerer det:

1. Bygningens skannes med en mobiltelefon eller iPad. En video genereres.
2. Programmet lager en punktsky, som gir koordinatorer på hvert målepunkt, som man kan se i en 3D-modell. Informasjonen trekkes ut av en video med dybdeinformasjon.
3. Modellen renses for støy (feil) og overflødige data.
4. AI benyttes for å gjenkjenne elementer og objekter. En bildegjenkjennelsesmodell definerer dører, vinduer, bygningselementer og overfører dataene til punktskyen, slik at man kan forstå hva de ulike punktene er.
5. Verktøyet gjenkjenner overordnet bygningsgeometri og kan lage en enkel modell av bygningen.
6. Modellen er målfast og klar. Analyser kan kjøres i modellen og man kan se om en utdatert bygning kan gjøres om til f.eks. boliger.

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars.

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT.

– Med DOGA-merket ønsker vi å løfte fram de aller beste eksemplene på samfunnsnyttig, bærekraftig og inkluderende arkitektur. Selv om årets mottakere er svært ulike, viser de alle hvordan god arkitektur skaper bedre løsninger for både mennesker og samfunn, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Haukeland underjordiske holdeplass: En katedral under fjellet

Lenge har Bergen bare hatt én bybanelinje. Den går mellom Byparken og flyplassen. Skulle du til for eksempel til byens universitetssykehus, måtte du finne deg annen transport.

Da Bybanens linje 2 ble vedtatt mellom sentrum og Fyllingsdalen, var det naturlig at Haukeland skulle få sitt eget stopp på ruten. Dette stoppet skulle dessuten bli noe helt utenom det vanlige, nemlig Bergens første underjordiske holdeplass.

Byggherren Bybanen Utbygging ved Vestland fylkeskommune satte sammen et fagtungt lag bestående av 3RW arkitekter, Veidekke og Sweco Norge sammen med Smedsvig Landskapsarkitekter og lysdesignerne i Light Bureau. Disse jobbet tett sammen i et tverrfaglig prosjekt som strakte seg over flere år.

Målet var å skape en vakker, trygg og tilgjengelig holdeplass, og et knutepunkt med gode møteplasser. Samtidig måtte Bybanens enkle formspråk og brukersentrerte design videreføres. For å sikre at holdeplassen ble bygget for alle, ble flere brukergrupper involvert, blant annet ansatte ved Haukeland sykehus og personer med funksjonsvariasjoner.

Nå har bergenserne fått et bybanestopp de kan være stolte over. Den underjordiske holdeplassen ligger 30 meter under bakkenivå, og kan ta unna 14 500 passasjerer daglig. Inngangen skjer via elegante glasspaviljonger, og de reisende kan velge mellom trapp, heis eller rulletrapp i tre nivåer. Nede i den storslåtte plattformhallen har kunstneren Inger Johanne Rasmussen utsmykket gulvet som en mangefarget stjernehimmel.

Juryen hyller den underjordiske holdeplassen og mener den med rette kan kalles Bergens nye katedral.

«Dette er et vakkert og forseggjort rom basert på behersket bruk av materialer og sjeldent godt arkitekthåndverk. Vi oppfatter stedet som spektakulært, nesten sakralt. Det er elegant utført med varm materialitet og virkningsfull bruk av lys, slik at holdeplassen fremstår som inviterende og menneskelig,» skriver juryen i sin vurdering.

Nordtvet gård barnehage: Arkitektur på barnas premisser

De fleste barnehagebygg følger en etablert og nokså tradisjonell mal. Da Pioner barnehager skulle bygge barnehage i tilknytning til en besøksgård i Groruddalen, bestemte de seg for å sette barna i sentrum for prosessen.

Prinsippet om «rommet som den tredje pedagog» ble førende for hele prosjektet. Pedagogene i Pioner jobbet tett sammen med arkitektene i Morfeus for å skape en barnehage som stimulerer barnas trang til å utforske. Ved hjelp av 3D-modellering ble alle bygningsdelene skjært ut ved en fabrikk i Oslo og montert på stedet.

Resultatet er en barnehage som i praksis er et eneste stort lekeapparat. De forskjellige rommene stimulerer sansene og inviterer til lek og utfoldelse, med lekeplass og kaniner på taket og et eget trikkerom med gjenbrukte møbler fra Sporveien. Utendørs dyrkes det grønnsaker, frukt og bær, og det bor sauer og høns i uthuset.

De fem avdelingene i barnehagen er vendt mot husets hjerte: et innvendig, levende tuntre. Fasadens trekledning er vedlikeholdsfri, mens innvendige vegger av massivtre sørger for godt inneklima og en trivelig stemning. Barnehagen glir godt inn i miljøet rundt Nordtvet gård, og har blitt et populært innslag lokalt på Kalbakken.

Juryen roser Pioner barnehager, Morfeus arkitekter og samarbeidspartnerne Studio HP, Holo Design, Jo Morten Hagen og Oslotre for å ha formet et vakkert og funksjonelt bygg som tar barna på alvor.

«Vi vil berømme Nordtvet gård barnehage for en rikt utformet romlighet, god materialbruk, fin detaljering og kreativ utnyttelse av taklandskapet. Heldige er de barna som får plass her. Barnehagens verdi strekker seg samtidig utover dens pedagogiske rolle ved at den også tjener som et samlingspunkt for ulike arrangementer i lokalmiljøet,» uttaler juryen.

Asak FLYT: Norske heller løser overvannsproblemer

Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Derfor har Asak Miljøstein, en tradisjonstung produsent av betongprodukter, i flere år forsket på såkalte permeable dekker sammen med SINTEF.

Forskningssamarbeidet med SINTEF og NTNU pågikk i fire år, og Asak Miljøstein tok med de gode resultatene til Snøhetta. De gikk strategisk til verks for å forstå samfunnsbehovet for gode overvannsløsninger.

Sammen har de skapt Asak FLYT, et sekskantet hellesystem som gir både funksjonell og estetisk fleksibilitet når nye overflater skal legges. Ved styrtregn dreneres vannet effektivt gjennom hellene og ned i underlaget.

Hellene er robuste, stabile og har lang levetid. Flere produsenter i andre land forhandler nå med Asak Miljøstein om å få produsere og selge de norske hellene.

Juryen berømmer Asak Miljøstein og Snøhetta for å ha funnet en god løsning på et økende problem. De mener hellene er et godt eksempel på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi.

«Uttrykket er enkelt og formsterkt, og hellene lar seg kombinere på mange smarte måter. Systemet gir rom for å skape varierte og spennende utegulv på alt fra bytorg til gårdsplasser og industritomter. Vi mener utformingen med fleksible mellomrom og naturlig drenering er en genial designløsning som beriker omgivelsene,» skriver juryen i sin kjennelse.

Delta: Lysende byutvikling

Det nye Tullinkvartalet i Oslo sentrum har det meste: Ny og gammel arkitektur, urbane byrom, vinbar, spisesteder og kontorer. Men for at byrom skal fungere optimalt, trengs noe ekstra: En identitetsmarkør som løfter området og får det til å skille seg ut i hovedstadens mylder av attraksjoner.

Eieren Entra utfordret designpartner Void. Sammen kom de opp med idéen om å lage en lysinstallasjon som kunne pirre folks nysgjerrighet og lede dem inn i bakgårdslabyrinten – en lysende, pulserende veiviser inspirert av elvedeltaer og flytende lava.

Samtidig måtte lysinstallasjonen tåle våte høstkvelder, iskalde vinterdager og slitasjen fra hundretusener av sandaler, sko og støvler. Et tverrfaglig team av industridesignere, dataingeniører og teknikere bygget derfor en prototyp. Denne ble grundig testet før endelig beslutning ble tatt.

Den ferdige løsningen, Delta, leder besøkende mellom kvartalets attraksjoner. Den består av mer enn én kilometer med LED-armatur og aluminiumsprofiler, så vel som et stort antall sensorer som lar installasjonen interagere med de som går på den. Samtidig som Delta tiltrekker turister og nysgjerrige, skaper installasjonen stolthet og tilhørighet blant de som bruker kvartalet.

Juryen kaller Delta et flott tiltak som revitaliserer og tilfører identitet til Tullin-området.

«Lysinstallasjonen i bakken i det nye Tullinkvartalet i Oslo gjør området levende. Den vekker nysgjerrighet hos besøkende og forbipasserende, og viser vei gjennom smug og bakgård. Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette,» står det i jurykjennelsen.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.

Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

HasleTre: Ombrukbart kontorbygg i tre

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen.

Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler. Ambisjonene var store: Ikke bare skal betong og stål så langt som mulig erstattes med trevirke, men hele bygningen skal kunne demonteres og gjenbrukes når det ikke lenger er behov for den. Samtidig måtte den være så solid og fleksibel at den kan stå i lang, lang tid, helst flere hundre år.

En sentral tomt på Hasle i Oslo ble valgt ut, og en bredt sammensatt prosjektgruppe som i tillegg til byggherre besto av en rekke tekniske rådgivere samt totalentreprenør Seltor Gruppen og I-d. Interiørarkitektur & Design gikk i gang. Underveis i prosjektet kom Redd Barna inn som leietaker. Sammen med foreningens egen interiørarkitekt, Romlaboratoriet, bidro de til å trekke de sirkulære og bærekraftige ambisjonene enda lengre enn det som var planlagt.

Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg. Tre-mot-tre-sammenføyninger utgjør bygningens bæresystemer, mens prefabrikkerte trekonstruksjoner gjør både montering og fremtidig demontering til en enkel oppgave. Samtidig er HasleTre bygget for å vare. En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

Bombingen av Regjeringskvartalet 22. juli 2011 åpnet Tirils øyne for betydningen av effektive sikkerhetstiltak.

– I tiden etterpå dukket det opp pullerter og veisperringer flere steder rundt omkring i Oslo. Mange var stygge og virket skremmende – det føltes rett og slett ikke trygt å ferdes i områdene hvor de var plassert ut. Da tenkte jeg at dette må kunne gjøres på en annen og bedre måte, forteller hun.

Sikring av byområder er Tirils hjertebarn. Hun har blant annet jobbet med sikringstiltak i Nye Regjeringskvartalet, Gardermoen og Rådhuset i Oslo.

– I Regjeringskvartalet er det for eksempel viktig å sørge for at kjøretøy med eksplosjonslaser ikke kommer for tett på bygg slik at det oppstår skader slik vi så 22. juli 2011. Bruk av kontrollposter som sjekker hvem som kjører inn og t er ett tiltak, og i tillegg kan landskapet rundt utformes som integrerte sikringstiltak som ikke er synlige, forteller hun.

Den jødiske synagogen i Oslo er eksempel på et bygg med synlige tiltak i form av betonggriser og bevæpnet politi.

– Det kan virke skremmende, slik at mennesker unngår å bevege seg i området. Mange er ikke klar over at man kan bruke møbler som sikringstiltak så lenge de har tilstrekkelig egenvekt og er dimensjonert for å stoppe kjøretøy. Regnbed kan også utformes med en viss lengde og dybde slik at kjøretøy vil sette seg fast. For folk flest vil de se ut som kun overvannshåndtering, og de vil derfor ikke tenke over at de også er et sikkerhetstiltak, sier hun.

Kostskole i England

Tiril vokste opp på Smestad i Oslo med norsk mor og engelsk far. 13 år gammel flyttet hun til England for å gå et år på en kostskole som ligger mellom Stratford og Oxford.

– Både min søster, onkel og tante har gått på den samme skolen. Det var utrolig spennende og veldig annerledes. Der fikk jeg mitt første kyss, og jeg kunne besøke farmor i helgene, forteller hun.

Etter videregående skole jobbet og reiste Tiril et par år mens hun funderte på veien videre.

– Jeg tok noen tester hos en studieveileder, og hun anbefalte meg å søke landskapsarkitektstudiet. Jeg hadde aldri hørt om det, men leste meg opp og synets det virket spennende med et studium hvor man kan gå i mange ulike retninger, sier hun.

Med sin britiske bakgrunn var det naturlig for Tiril å studere i Storbritannia, og valget falt til slutt på The University of Edinburgh hvor hun fullførte både bachelor- og mastergrad i landskapsarkitektur.

– Etterpå jobbet jeg et år i Glasgow før jeg flyttet tilbake til Norge og begynte å jobbe i et landskapsarkitektfirma, forteller hun.

Før hun begynte i Multiconsult i februar, jobbet Tiril 10 år i COWI.

– De fire siste årene der var jeg faggruppeleder for områdesikring i fagnettverket Senter for risikoreduserende design, forteller hun.

Presise nivåer

I Multiconsult jobber Tiril 100 prosent i prosjekter, for tiden blant annet med sikring av militærbaser for Forsvarsbygg.

– Ved siden skal jeg fremover bruke tid på å bygge opp en faggruppe for områdesikring, noe som er veldig spennende siden det er et felt jeg brenner for. Den siste tiden har jeg også jobbet med å utvikle et regneark som simulerer terrorkjøretøy som er ute etter å gjøre mest mulig skade. Det kan brukes til å estimere slutthastighet ved et gitt punkt, og er nå ferdig og kan brukes i prosjekter, forteller hun.

Krigen i Ukraina gjør at etterspørselen etter norsk gass i Europa er større enn noensinne. Også på grunn av spionasjetrusselen fra Russland skal sikkerhetsnivået rundt olje-og gassanlegg høynes. Her har Multiconsult vært inne som rådgiver og utført sårbarhetsanalyser der hastighetsberegninger har vært en viktig parameter som videre har blitt brukt til å dimensjonere tiltak. Sikringstiltak er ofte enten over- eller underdimensjonerte, men med Multiconsults beregningsverktøy kan de dimensjoneres mer presist til korrekt nivå.

–  Planekassene som ble plassert ut på Karl Johans gate etter terrorangrepet 22. juli 2011 hadde for eksempel null sikkerhetseffekt, de sto der bare for syns skyld. For å skape effektive tiltak er man først nødt til å identifisere trusselnivået, og deretter utforme gjennomtenkte tiltak som faktisk har en funksjon, påpeker hun.

Finner ro med broderi

Når Tiril ikke jobber trives hun aller best på fjellet med mannen og de to barna på 6 og 9 år.

– Jeg har også begynt å brodere, blant annet bunadsskjorter, og det er noe jeg virkelig elsker, det er både meditativt og gøy, sier hun.

Etter snart ett år i Multiconsult kan Tiril fastslå at hun har havnet på rett sted.

– Mitt inntrykk er at Multiconsult har et stort fokus på å utvikle menneskene som jobber her, og det er kort vei til toppen, noe som gjør at ting blir gjort i løpet av kort tid. Jeg har hyggelige kolleger i et stort og tverrfaglig miljø med mye kompetanse. Det er spennende å komme inn i store, komplekse prosjekter og bidra med sikkerhetsløsninger, sier hun.

Formålet med rehabilitering av bygg er å bedre bokvalitet og energieffektivitet, bevare kulturminner, og gjenopprette funksjonalitet i utdaterte bygg. Det handler om å innfri prosjektenes funksjonelle, estetiske og økonomiske potensial og forlenge eiendommens levetid.

– Som arkitekter har vi en forpliktelse til å gå i bresjen for å bevare kulturarv og verdiene i eiendommene. Gjennom en sirkulær måte å se verden på, kan vi vise respekt for det bestående samtidig som vi tenker nytt og kreativt. Ambisjonen er å blåse nytt liv i utdaterte bygg gjennom bærekraftig arkitektur, forklarer Ingvild Lie-Nielsen i LINK Arkitektur.

LINKs nye rehabiliteringsteam jobber nært med den tverrfaglige kompetansen i hele selskapet om en felles satsning innen transformasjonsmarkedet.

• Ingvild Lie-Nielsen har 30 års erfaring med rehabilitering og restaurering av verneverdige bygninger. I tillegg til sin arkitektutdannelse fra AHO avslutter hun i disse dager sin andre mastergrad; Nordisk Master i Arkitektonisk Kulturarv fra Aarhus.
• Siri Klokk har 20 års erfaring som praktiserende arkitekt innen restaurering og transformasjon. Hun studerer for tiden arkitekturvern i Oslo om bærekraft og gjenbruk av historiske bygg.
• Amalie Storli har Master i arkitektur med spesialisering i kulturarv, transformasjon og restaurering, og en bachelor med fordypning i bygningskunst, by og landskap.

Sammen innehar de både lang praktisk erfaring og teoretisk tyngde i rehabilitering og transformasjon.

Samme metodikk – ulikt handlingsrom

Rehabilitering av bygninger deles gjerne inn i fire retninger; bevaring, restaurering, renovering og adaptiv gjenbruk. Selv om ethvert oppdrag er unikt, er metodikken ofte den samme.

Rehabiliteringsprosessen starter med å bli kjent med bygget. Det avklares muligheter i regelverk og levetid på materialet. Byantikvarens «gule liste» benyttes for å identifisere bygninger og miljøer som har verneverdier. Historiske, tekniske og økonomiske verdier analyseres; hva kan man ta med videre av god kvalitet og hvordan kan historien bevares, hva er tålegrensen for endring i konstruksjonen, og hva er det beste dette bygget kan brukes til med minst mulig kostnad. Analyseverktøy benyttes for å finne fram til sentrale kulturhistoriske utviklingstrekk, begrensinger og potensialer i et kulturmiljø.

En helhetlig vurdering gjennomføres. Deretter trekkes tverrfaglige ressurser inn sammen med vernemyndigheter for å finne det optimale potensialet.

Tett på byantikvaren

Rehabiliteringsteamet kjenner vernemyndighetene godt gjennom tett samarbeid i mange år, og har opparbeidet tillit og god rolleforståelse som gir gode prosesser og mulighetsrom for diskusjon av løsninger.

Fagekspertisen fungerer som et nav i samarbeidet med alle fagområder i det bygde miljø, og sikrer tverrfaglig engasjement og dialog på tvers av sektorer.

I nært samarbeid med byantikvar og offentlige myndigheter sikres god og riktig bevaring av verdier. Med en systematisk tilnærming skal strenge offentlige krav tilfredsstilles, og verdier skapes. Dette uten å gå på bekostning av byggets særpreg. Hensikten er å finne gode bærekraftige løsninger og styrke stedsidentitet.

Rehabilitering er godt for miljø og lommebok

Rehabiliteringsspesialistenes ambisjon er å skape nytt liv i eksisterende bygg, og dyrke frem de beste kvaliteter i foreningen av nytt og gammelt.

Etterspørselen er økende både fra privat og offentlig hold. Oppdragene spenner fra omfattende transformasjonsprosjekter til kulturminnerådgivning, mulighetsstudier og planinitiativ for bygninger med vernestatus. Erfaringsbasen favner rehabilitering av eiendom med ombruk av bygningselementer, revitalisering av kulturmiljøer, universell utforming av historiske bygg og landemerker, og innpass av nye bygg i historiske omgivelser.

– Vi opplever økende interesse for transformasjon. Mange ønsker å endre kontekst for byer eller bygninger. Mye av det gamle har god kvalitet. Det skal bevares, tilpasses og fylles med nytt liv. Å omforme eksisterende bebyggelse og områder til bedre utnyttelse og nye funksjoner er godt for både miljø og lommebok. Å gi gamle bygninger et løft og fylle dem med nytt innhold er både faglig utfordrende, meningsfullt og kostnadseffektivt, forklarer Ingvild Lie-Nielsen.