DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.

– Norge trenger mer nyskaping. Derfor har regjeringen forsterket satsingen på DIP. Når designmetodikk og brukerinnsikt kommer tidlig inn i innovasjonsprosjekter, får vi mer treffsikker nyskaping. Jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen til å søke om DIP-midler fra DOGA, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Hun får støtte av Marit Haugen i Haugen/Zohar Arkitekter, som fikk DIP-midler i 2021.

Siden 2009 har DOGA delt ut nesten 110 millioner kroner gjennom DIP, som står for Designdrevet innovasjonsprogram. Nå har DOGA økt den årlige innovasjonspotten fra 10 til 11 millioner kroner.

– Pengene går til å få inn designkompetanse i den kritiske idéfasen. Slik sikrer vi at innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i reelle brukerbehov, i stedet for å basere utviklingen på gjetting og antagelser, sier Anne Elisabeth Bull i DOGA. Hun er leder for satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA.

Haugen/Zohar Arkitekter: Bygger seg opp på grønne ferdighus

Hvert år bygger vi tusenvis av ferdighus i Norge. En kartlegging avdekker at de færreste produsenter har klima og bærekraft høyt på agendaen. Tilbake i 2021 mottok Haugen/Zohar Arkitekter derfor 631 600 kroner i DIP-støtte for å utvikle mer bærekraftige ferdighus.

Nå har de nylig inngått et symboltungt samarbeid med Norgeshus for å lage klimavennlige ferdighus til deg og meg.

– Målet med sirkbo.no er å utvikle en klimavennlig og sirkulær boligserie. Nå står vi foran et pilotprosjekt med interesserte boligbyggere, sier Marit Haugen, partner i Haugen/Zohar Arkitekter.

DIP-prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Omtre. Målet var å prosjektere en helsirkulær bolig for det norske ferdighusmarkedet.

– DIP-midlene ga oss spillerom til å sette av betydelig tid til forskning og utvikling. Slik fikk vi en solid utviklingsfase hvor vi kategoriserte ombrukbarhet for forskjellige bygningskomponenter. Dette ble viktig for veien videre, sier Haugen.

Kvist Solutions: Suksess med forenklet miljøsertifisering

Hvorfor må miljøsertifisering være komplisert og kostbart? Tilbake i 2020 mottok Kvist Solutions 219 000 kroner i DIP-støtte for å utvikle en digital plattform for strømlinjeformet miljøsertifisering. Resultatet, den skybaserte Kvist-plattformen, vekker oppsikt i bygg- og eiendomsbransjen.

– Vi har hatt stor suksess i Norge, med over 140 prosjekter de siste årene. Nå er plattformen init også på vei inn i det svenske markedet takket være kunder som NCC, en av Nordens største entreprenører, sier Fabian Utigard, medgründer og daglig leder i Kvist Solutions.

Oppstartsselskapet landet tidlig pilotkunder som NCC, Veidekke, Skanska, AF Gruppen og OBOS, og dette gjorde at de fikk brukertestet plattformen underveis i prosjektet. DIP-støtten gjorde også at Kvist Solutions kunne ansette en designer samt koble på Nice Design.

– Vi tjente mye på å inkludere kunden og brukeren i produktutviklingen tidlig i prosjektet. Takket være DIP-midlene kunne vi hente inn eksperter for å veilede oss i riktig retning og vise oss hvordan vi kan jobbe med å kontinuerlig forbedre produktet vårt så effektivt som mulig, sier Utigard.

I 2023 ble init hedret med DOGA-merket for design og arkitektur.

Sirkulær Ressurssentral: I gang med ombruk på Økern

Tilbake i 2021 mottok Pådriv Oslo 500 000 kroner i DIP-støtte for å satse på ombruk i byggebransjen. I fjor lanserte de Sirkulær Ressurssental i et 4500 kvadratmeter stort telt på Økern i Oslo.

– Et brukersentrisk perspektiv er helt nødvendig for at vi skal lykkes. DIP-støtten ga oss muligheten til å bruke designmetodikk for å utvikle og brukerteste en sirkulær forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral, sier Håkon Iversen, gründer og sosial innovatør i Pådriv Oslo.

Verdens byer eser ut i takt med befolkningsøkning og mer sentralisering. Pådriv Oslo mener nøkkelen til bærekraftig vekst ligger i ombruk. Med støtte fra DIP har de sammen med ombruksspesialisten Resirqel, Siri Warren Studios og Klimaantropologen utforsket og testet ut en sirkulær forretningsmodell. Resultatet er en ressurssentral som tilbyr både kunnskap og ombruksvarer til byggebransjen.

– Nå har vi fått på plass en sirkulær forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral, både som tekstlig beskrivelse og visuell fremstilling. Modellen tar utgangspunkt i behovene til aktørene i verdikjeden, og balanserer disse med nasjonale og kommunale klimamål samt lokale mål for sosial bærekraft i bydelene rundt Økern, der vi er lokalisert, sier Iversen.

Han nøler ikke med å anbefale DIP til andre aktører både innen bygg og anlegg og miljø og bærekraft.

– Hvis du skal utvikle nye innovative, brukerorienterte tjenester og forretningsmodeller hvor du ikke har så mye å bygge på fra før, er designdrevet innovasjon en veldig nyttig og verdifull tilnærming. Da slipper du å gjette på hva brukeren eller kunden vil ha, sier Iversen.

Oppdraget går i hovedsak ut på å utvikle et bygningskonsept og byggets arkitektoniske uttrykk med god stedstilpasning, og å utvikle og detaljere kontorarbeidsplassarealer med fellesarealer.

Statsbygg har opsjon på å kunne ta med Henning Larsen Architects videre i prosjektets gjennomføringsfase.

Oppdraget skal utføres i tett samarbeid med de øvrige rådgiverne i prosjektet og de som skal bruke bygget på Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått erfarne Henning Larsen Architects om bord i denne viktig fasen av forprosjektet, sier prosjekteier Merete Hoff i Statsbygg.

– Samlokaliseringen er den første byggestenen i utviklingen av den nye bydelen på Dokken. Dette er et av de viktigste prosjektene i Norge, som vi ser frem til å utvikle videre, uttaler seniorarkitekt og prosjektdirektør i Henning Larsen, Lars Jarle Nore.

– Vi er stolte over å få jobben, og gleder oss til å bidra inn dette kompetente teamet av rådgivere. Sammen med Statsbygg og Bergen by skal vi realisere dette fantastiske prosjektet, som virkelig blir en dynamo for fremtidens havneområde, sier Kasper Kyndesen, design director Norway, Henning Larsen.

Forprosjektet omfatter prosjektering av et laboratorie- og kontorbygg på cirka 40 000 kvadratmeter. Laboratoriene med spesialarealer utgjør cirka 60 prosent av bygget.

Store deler av laboratoriebygget vil omfatte våtlaboratorier hvor det skal drives forskning på levende fisk og andre sjødyr, herunder også smittet fisk. Forskningen som skal foregå her, har stor betydning for havbruksnæringen i Norge og er viktig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Forprosjektet har pågått i cirka tre år og er planlagt ferdigstilt i 2025.

Inn som styreleder kommer Elise Sendstad, med bred erfaring fra styrevirksomhet, organisasjonsbygging og strategisk ledelse. Hennes erfaring blant annet fra skaleringen av Cognite, til et ledende teknologiselskap, vil bidra til å styrke Nielstorp+ arkitekters ambisjon om å være en betydelig kompetansebedrift i byggebransjen i inn- og utland.

I tillegg trer Trond Aslaksen inn som nytt styremedlem i selskapet. Trond, er partner hos Akershus Eiendom, og bringer med seg omfattende kommersiell erfaring og markedsforståelse. Hans inngående kunnskap til eiendomsmarkedet vil være en betydelig ressurs for selskapet og bidra til å styrke kontorets kommersielle markedsekspertise.

Styret består også av tre erfarne arkitekter og partnere i Nielstorp+ arkitekter: Gaute Grønmo, Øyvind Neslein og Herman Hagelsteen.

Samlet representerer styret og daglig leder Bente Ulvøy, et team med en kombinasjon av ledelseskompetanse, bransjeerfaring og arkitektonisk ekspertise. Det nye styret vil aktivt bistå Nielstorp+ arkitekter i en spennende periode med vekst og utviklingsprosjekter over hele landet.

– Vi jobber for tiden med spennende prosjekter over hele Norge og ser frem til å dra nytte av den varierte kompetansen og erfaringen det nye styret bringer til bordet, sier Herman Hagelsteen arkitekt og partner i selskapet.

– Vi er en arkitektbedrift som er arkitekteid, med ambisjon om å være en fagekspert innenfor arkitekturutforming for våre samarbeidspartnere og samfunnet generelt. Vi har en profesjonalisert drift av selskapet og det nye styret bidrar ytterligere til at vi som arkitekter kan fokusere på faget vårt i samspill med tverrfaglig ekspertise.

– Vi er et kontor med lang fartstid og en stor og variert prosjektportfolio. Reisen fortsetter nå med nye eiere og spennende prosjekter som strekker seg fra sjøfrontutvikling i Tromsø til større rehabiliteringsprosjekter i Oslo slik som Oslo Atrium i Bjørvika på 28 000 kvadratmeter, sier Øyvind Neslein.

Oslo Atrium ble opprinnelig tegnet av Nielstorp+ og bygget i 2003. I disse dager fullføres en større rehabilitering som integrerer bygget med bygulvet i Bjørvika og etablerer nye, åpne gode kontorløsninger samt en spektakulær takterasse med tilhørende nye volumer.

Kulturlandskapet på Folkestad i Våler kommune er omringet av åker og skog. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål samt bolig, med hensynssone for omforming for sentrumsformål.

Planforslaget har latt seg inspirere av Våler kommunes opprinnelige identitet med spredte gårder i et mykt, bølgende landskap. Nærsenteret er planlagt med et felles torg og parkeringsplasser mot Folkestadveien/ Kirkeveien. Bebyggelsen er planlagt med arkitektonisk utforming og materialbruk som harmonerer godt med nærområdets karakter.

De fire lamellene har alle saltak med låvekledning i tradisjonelle farger; rødt, sort og grått. Det ene bygget som skal huse Våler kommune har fått fargen hvit, som ofte ble brukt i kårboliger. I detaljering av fasadene har låvedørens særpregede kryss blitt hentet inn som et dekorativt element. Boligene grenser mot jordbruket som ellers preger regionen. Byggene skal bygges i tre og betong. De moderne leilighetene vil ha egen parkeringskjeller. Vei og trafikkarealer i området skal oppgraderes.

I første byggetrinn skal det bygges 32 av totalt 93 leiligheter, i tillegg til 2500 kvadratmeter næring. Om alt går etter planen, vil de første leilighetene være innflytningsklare 31. desember 2025.

– I tråd med kommuneplanens målsettinger om å skape et levende og attraktivt bysentrum i Våler, er forslaget å tilrettelegge for bærekraftige boliger og næringsutvikling. Vi har lagt vekt på å gi bebyggelsen en arkitektonisk utforming med materialbruk som passer inn i nærområdets karakter og skape gode soner mellom byggene. Slik kan vi tilby et attraktivt tilbud for de som bor i Våler, forteller leder for Fredrikstadkontoret, Emil Gran Andersson.

Fylkesplanen bekrefter at området kan ta imot en forholdsvis større vekst som vil avlaste presset på verdifulle landbruksarealer rundt tettstedene langs E6 og bidra til å styrke sentrumsfunksjoner i Våler.

Planområdet på 25 dekar omfattes delvis av eldre reguleringsplaner. LINK har jobbet med prosjektet siden reguleringsfase og planforslag, og detaljregulering for prosjektet ble vedtatt før jul. Prosjektet er utarbeidet på oppdrag fra Folkestadveien eiendomsutvikling AS og Eiendomsutvikler EVR skal stå for videre utvikling og utbygging.

– Etter at jeg startet å danse for et par år siden begynte fargene å strømme tilbake. Jeg fant tilbake til leken i meg. Det var da jeg forstod hvilken styrke som finnes i leken, og hvordan den kan være en drivkraft gjennom vanskelige perioder. Leken bor i oss alle, skriver Pia Insulán i forordet til masteroppgaven sin ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

I vinneroppgaven tar hun for seg et 890 meter langt grøntareal langs Nitelva sør for NOVA spektrum (Norges varemesse) i Lillestrøm, som i dag oppleves bortglemt og utilgjengelig.

Her deler hun landskapet inn i sju områder, som skal bidra til en variasjon av lek og sanseinntrykk – ikke for barn, men for voksne. Forbi lydkunst, bobledyr, barfotparker og naturlige variasjoner i terrenget kan du balansere, klatre, skli, se på fugler, bade, plukke blomster eller bare legge deg ned i gresset og dagdrømme.

Utgangspunktet for lek som tema er at det i dag finnes få offentlig tilgjengelige arenaer der voksne kan få leke og utfolde seg. Insulan understreker at det ikke er snakk om en lekeplass, men noe mindre statisk. Et sted fritt for stress, krav og prestasjon.

– Oppgaven skapte stor begeistring i juryen, både med sine lekne form, flotte illustrasjoner, uvanlige tematikk og for det gode og gjennomarbeidete designforslaget. Kandidaten har arbeidet med et viktig og nyskapende tema – omgivelser skapt for det lekende voksne mennesket. Det voksne perspektivet og den egenutviklede metodikken gjør oppgaven helt særegen, sier juryleder og seniorlandskapsarkitekt Else Bingen Sande i Statsbygg.

De to andre nominerte til prisen var Benedicte Nordhaug og Elin Karoline Harstad. Nordhaug skrev om landskapsarkitekturfagets bidrag i klima- og naturkrisen, mens Harstad fokuserte på hvordan menneskelig aktivitet kan samspille med og beskytte kystøkologien.

Ellen Heier, arkitekt og kreativ leder i bærekraft hos arkitektkontoret Oslo Works, synes det er vanskelig å gi et entydig svar når hun utfordres på hva arkitekter kan bidra med for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. For selv om satsing på bærekraft ofte ender opp med det enkleste å forholde seg til, nemlig tallfesta klimagasskutt, inkluderer bærekraft også mer diffuse aspekt som ikke like lett lar seg kvantifisere: gode samfunn, menneskelig adferd, sosiale forhold og biomangfold.

– Dette er kjempestore problemstillinger, men jeg mener arkitektur er et viktig verktøy for bærekraftig samfunnsendring. Arkitektur speiler strømninger i samfunnet, men påvirker samtidig adferd og holdninger i uoverskuelig fremtid. I det ligger potensiale for endring og reparasjon av natur og samfunn. Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, sier hun.

La stå

Byggebransjens omstilling mot bærekraft innebærer endring på mange områder. Skal hun fremheve et punkt vil det være den formidable oppgaven å gjøre bransjen mer sirkulær.

– Vi river rundt 20 000 bygg i året i Norge, sier Heier.

Når bygg rives, går store verdier tapt. Brukbare bygningselement kastes eller nedsirkuleres. Store avfallsmengder gir store utslipp av CO₂.

– Dette er ressurssløseri vi ikke lenger kan holde på med, men ofte handler det om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring, sier hun.

Arkitekter kan utgjøre en forskjell fordi de kan se og visualisere mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. Selv har Heier vært med og transformert flere bygg. Et eksempel er Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum. Her ble kontorbygg fra 1980-tallet rehabilitert slikt at energibehovet ble redusert med mer enn 86 prosent. Samtidig produserer byggene mer fornybar energi på stedet enn de forbruker i sin levetid satt til 60 år.

– Vi tok blant annet vare på bærekonstruksjonene i betong. Det er der den store CO₂-besparelsen ligger. Resultatet ble et bygg med særpreg. For når bygget bevares, bevares også historien og stedsidentiteten som er vanskelig å få til med et nytt bygg, sier hun.

Vær en pådriver

Hvert av de tusener av bygg som rives hvert år, har sin forhistorie og med det sin identitet. Det er slike særegne kvaliteter i byggene arkitekter kan finne, og deretter vise frem for byggherrene med forslag til hvordan bygget kan transformeres til ny bruk i stedet for å jevne det med jorden og bygge nytt.

– Arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ. Her kan vi med fordel bli enda sterkere pådrivere, sier Heier.

Kan være rett å rive

Forutsetningen for å bevare et bygg, er at det er i god nok stand og at det er, eller kan bli, funksjonelt. Når eksisterende bygg er i noenlunde samme skala som det man ønsker å etablere på stedet, samtidig som bygget er i forsvarlig stand, bør bevaring vurderes. Både fordi eksisterende bygg representerer stedsidentiet, men også fordi det er en stor miljømessig besparelse å la det stå.

Men noen steder vil man bygge mye mer enn det den eksisterende bygningsmassen dekker. For eksempel fortetting langs kollektivakser og ved knutepunkt.

– Når det er rett å rive eller rehabilitere, varierer fra prosjekt til prosjekt. Det må en helhetsvurdering til. Er det mer bærekraftig å fortette, kan riving vurderes. Miljøfotavtrykket kan i så fall reduseres ved å ombruke elementer fra det gamle i det nye der det er mulig, sier Heier.

Bygg noe man ønsker å bevare

Skal det bygges nytt, må det gjøres fornuftig.

– Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, sier Heier.

Men skal det bygges nytt, bør det være med tanke på en fremtid vi ikke kjenner. Bygget bør utformes med en fleksibilitet slik at det forblir relevant også om 50, 100 og 200 år. Høy arkitektonisk kvalitet er en forutsetning

– Det handler om å bygge morgendagens kulturminner. Varige, vakre bygg som folk blir glade i, som fremmer bærekraftig livsstil og skaper gode nabolag som tåler tidens tann og en fremtid i konstant endring, sier hun.

Brukt er ofte bra

– Disse vil i økende grad måtte bygges med ombrukte materialer, men etter mange år med lineærøkonomi er det å bygge med ombruk uvant og krevende for bransjen, fortsetter hun.

Flere initiativ er i gang med å bygge opp leddene i nye sirkulære verdikjeder for ombruk. Det etableres markedsplasser for ombrukte byggevarer, det utvikles nye produkt basert på ombruk og oppsirkulering, og det jobbes med digitalisering slik at ombruk kan integreres bedre i prosjektering og plan.

– Arkitekter er sentrale drivere i denne utviklingen, sier hun.

Ombruk krever nye arbeidsmetoder og involvering på tvers av bransje og verdikjeder. Samtidig har ombruk vært vanlig i historisk sammenheng, så Heier mener det er mye kunnskap å hente i gamle tradisjoner. Eksempler på det er laft, eller den eldgamle tradisjonen med «spolia», der bygningsdeler gis nytt liv i nye bygninger.

Hun mener arkitekter spiller en viktig rolle i å akselerere utviklingen ved å utvikle og vise frem gode løsninger med ombrukte og oppsirkulerte materialer, og gjennom deling av kunnskap.

– For arkitektene er oppgaven ikke bare å få til ombruk, men å skape god arkitektur som ivaretar bærekraft i vid forstand, med ombruk, sier hun.

For at fremtidige generasjoner ikke skal møte samme utfordringer må det også tenkes på fremtidig ombruk nå. Bygningsdeler må kunne la seg demontere, lagdelte skikt og bærekonstruksjoner skal kunne skilles ad og brukes igjen og igjen.

– Det er jo ingen garanti for at ikke oldebarnas behov viser seg å være noe helt annet enn det vi tror er morgendagens kulturminner i dag, avslutter arkitekten fra Oslo Works.

– Vi bygger et nytt terminalbygg, på 10 000 kvadratmeter. Jeg har jobbet med slike prosjekter i 20 år, og dette er det mest kompliserte av dem så langt. Terminalen er i full drift, mens vi bygger, forteller prosjektsjef i Avinor, Ingrid Espejord.

Den gamle lufthavnen var beregnet på 1,4 millioner passasjerer per år, mens det reelle antall reisende nå er 2,3 millioner. Det var altså på høy tid å bygge ut denne flyplassen, med en så stor underkapasitet.

– Tromsø lufthavn hadde en gammel, halvmåneformet terminal fra 1960-tallet. Bygningsmassen var i dårlig stand, med lekkasjer fra taket, dårlig inneklima og ikke tilfredsstillende hygieniske forhold – med gamle gulvoverflater fra 60-tallet.

Bygger bedre og billigere

– Videre lå den gamle terminalen der vi nå bygger den nye, så vi måtte rive for å kunne komme igang. Da ble spørsmålet hvordan vi skulle organisere dette, slik at vi kunne tillate drift mens vi bygget. Løsningen ble en ny, midlertidig utenlandsterminal, som fungerer som avlastning.

Løsningen gjør at Avinor kutter den opprinnelig estimerte byggetiden med mer enn et år, selv om det nok har medført litt mer heft – både for reisende og drift. Det er blant annet blitt mye bussing mellom terminaler. Men;

– Vi fikk uansett en mye smidigere overgang mellom gammel og ny terminal med det nye «superteltet», som de kaller det her lokalt. Det er et isolert «telt», og kostet sånn cirka 30 millioner kroner. Skulle vi bygget om uten dette midlertidige teltet, ville vi brukt et år til – og den merkostnaden ville vært drøyt 70 millioner kroner, sier Espejord.

– Jeg er stolt av økonomistyringen i dette prosjektet, som har vært god til tross for både full drift i anleggsfasen, og i løpet av siste spesielle årene – med ytre omstendigheter som pandemi, krig i Ukraina og generell inflasjon. Vi har jobbet hardt med å ta hensyn både til publikum og entreprenøren, som jo bygger mens de reisene kommer og går. Alt dette har vi fått til på en god måte, uten store, økonomiske konsekvenser.

Krevende med full drift

Utførende i prosjektet er Consto Nord i denne sidestilte entreprisen. Prosjektsjef Jens Solvang forteller at det er krevende å jobbe tett mot en lufthavn i drift. Det er mye som skjer, og det er stor dynamikk mellom de ulike plassene.

– Sikkerheten er også svært viktig på en flyplass, og det er en selvfølge at vi tar hensyn til den – og de kravene som kommer med den. Vi er i en næring der sikkerhet er i høysetet, hele veien, mens vi jobber. Vi er trenet og drillet i hvordan vi skal forholde oss til vår egen sikkerhet. I dette prosjektet kommer det et ekstra sett regler som vi ikke er så vant med, men det går bra. Vi har et apparat som lett kan ta til seg de nye kravene som kommer med en slik spesiell arbeidsplass. Det har fungert godt, mener Solvang.

– Det ser ut som om de reisende tar disse midlertidige ulempene på en fin måte. Det er ingen sutring, og folk går her og gleder seg til de nye fasilitetene blir tilgjengeliggjort. Jeg møter masse folk på flyplassen, både på jobb og som reisende selv, og jeg får masse fin feedback fra andre reisende. De ser frem til nye Tromsø lufthavn.

– Det har vært gøy og inspirerende å jobbe så tett med Avinor. Det er også inspirerende å være med å bygge dette viktige infrastruktur-knutepunktet som denne flyplassen er. Det kommer jeg til å tenke på, hver gang jeg bruker lufthavnene som reisende. Det kommer til å være en stolthetsfølelse: «Dette har jeg vært med på å bygge». Det er en god plass å være, og det er jeg stolt av. Det er også alle mine kolleger. Vi er stolte av dette.

Ferdig før påske

– Tidsplanen ser ikke så ille ut. Litt forskyvelser har det vært, blant annet grunnet pandemien. Vi har imidertid gjort mange fine grep for å holde tidsplanen, og vi har også fått en litt utvidet oppgave underveis. Det er et tegn på godt samarbeid oss partnere imellom i dette prosjektet at vi nå også hjelper til med innredning av leietakerareal. Vi regner med å være stort sett ferdig til påske, gitt disse ekstra bestillingene. De var ikke planlagt opprinnelig. De er kommet til senere, sier Solvang.

Rambøll har vært prosjekterende rådgiver for alle fag. Prosjektleder Magne Johansen mener oppdraget er løst tilfredsstillende og i henhold til avtalt plan. Prosjekteringen er sluttført for nybyggsdelen av prosjektet. Ombyggingsprosjektet for eksisterende terminal er ennå pågående.

– Den nye terminalen utgjør første del av prosjekteringsoppdraget, og deretter ombygging av den eksisterede terminal A. Vi har også oppfølging under byggetid som en del av prosjekteringsoppdraget. Fordi det er gitt av det skal være normal drift av terminal A under bygging, er både prosjektering og utførelse gjennomført i faser, slik at vi i minst mulig grad påvirker den daglige driften ved lufthavnen. Dette gjør det mulig å håndtere logistikken, både for oss og Consto Nord som utførende, forteller Johansen.

– Det har vært krevende å prosjektere ombyggingen av eksisterende terminal. Her er det mye teknisk anlegg som må hensyntas ift. daglig drift av bygningsmassen. Vi håndterer prosjektering av både sanering av eksisterende konstruksjoner og bygging av nye anlegg, som for eksempel VVS og elektro.

– Jeg er godt fornøyd med den jobben vi har gjort med miljørådgivning både av bygg og grunn. Det er mye gammel moro på flyplasser, og kravene Avinor stiller i dag er langt strengere enn hva tilfellet var for noen tiår siden. Rambøll har stort fokus både på bærekraft og miljø, og jeg synes vi har ivaretatt miljøhensynet på en god måte.

Et stort prosessanlegg

Tom Holtmann er arkitekt og assosiert partner i Nordic Office of Architecture. Arkitektkontoret vant i sin tid prosjektet på Gardermoen, samt at de har prosjektert utvidelsen av Flesland og vært med på å tegne flere andre flyplasser i inn- og utland. God logistikk er helt avgjørende i denne type byggeprosjekter, forteller Holtmann.

– Vi har jobbet med opplevelsen for de reisende, samt med nøkterne rammer for materialbruk. Det skal være sparsommelig, men gi god effekt. Blant annet har vi brukt bjerk og preget glass, i presis detaljering sammen med synlige bærekonstruksjoner og tekniske installasjoner. Det er blitt høyverdige overflater, og med store glassflater i fasadene er det god utsikt til det storslåtte landskapet.

– Type brukere er også viktig. På denne relativt kompakte flyplassen er det et vidt spekter av brukere, blant annet reisende både til inn- og utland, sykehustrafikk og pendlerfly. I tillegg er dette et viktig reisemål for arktisk turisme, noe som tiltrekker en spesiell type reisende, blant annet med mye tungt utstyr. Dette fordrer høy grad av fleksibilitet, og igjen høy grad av kompleksitet knyttet til planleggingen. Det legger for eksempel føringer for personflyt, sikkerhet og passkontroll.

– Det må være lett å orientere seg for de reisende, og skiltingen må være tydelig. Er dette gjort skikkelig, sparer vi også mye areal. Heisene må være tilgjengelige, og det må være kapasitet nok, slik at vi kan ta høyde for driftsstans og periodisk vedlikehold. Det bør alltid være en back-up, og alltid litt mer plass enn minimum.

– En flyplass er på et vis et prosessanlegg, hvor vi så effektivt som mulig prosesserer bagasje, de reisende og alt det andre som hører med. Vi skal gjennom alle disse fasene, fra vi ankommer til flyet tar av. Og dette skal skje så fort og effektivt som mulig. I tillegg har du handlemuligheter, og rekreasjonstilbud underveis. Det aller viktigste er at både de reisende, og de som jobber der, skal ha en god opplevelse av flyplassen.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

– Vi har en ambisjon om å ta mer aktiv del i markedet i Sunnhordland og på Haugalandet. Stord er sentralt lokalisert for en slik satsning og det er hensiktsmessig med et tettere og nærere samarbeid med Multiconsult, sier Håkon Iversen, leder for LINK Bergen og Stord.

LINK Arkitektur Stord består av syv medarbeidere som representerer fagområdene arkitektur, interiørarkitektur samt 3D-illustratør og DAK-operatør. Stord-kontoret er organisert sammen med Bergenskontoret som representerer et av de største arkitektmiljøene i Hordaland med 45 medarbeidere. LINK og Multiconsult har satt et tydelig fotavtrykk i hele regionen, både innen by- og stedsutvikling samt helse- og næringsbygg.

– Vi ser frem til å bli en del av et større miljø både faglig og sosialt. Det å sitte tettere på hverandre vil gi mange positive synergier, sier Ingvild Polden Andersen, gruppeleder på Stord-kontoret.

Samlokaliseringen innebærer at arkitektene og ingeniørene står styrket og kan tilby integrerte tjenester i lokalmarkedet. Med sammenfallende nettverk og genuin forståelse for lokal stedsidentitet og historie, er ambisjonen å gi plass til de større grep lokalt og regionalt. Dette inkluderer utvikling av havneområdene, industri samt by- og stedsutvikling som legger til rette for attraktive bosteder, tjenestetilbud, arbeidsplasser samt undervisning.

Multiconsult på Stord har en stor andel industri- og akvakulturprosjekter hvor det er gode muligheter for samarbeid. LINK Stord har vært arkitekten bak en rekke offentlige bygg i nærområdet og har solid kompetanse på undervisningsbygg, hvor det også er duket for enda tettere samarbeid.

– Sammen blir vi en fullskala leverandør og representerer en større del av verdikjeden. Det gir en verdifull tilgjengelighet i markedet at to høykompetente selskaper samles under ett tak. Vi har gledet oss til denne samlokaliseringen, og ser frem til et veldig godt samarbeid, sier Erlend Kent, leder for Multiconsult på Stord.