Etter en måneds oppstart har Tonstad kickstartet den nye og viktige rollen i Wienerberger som specification manager, en helt ny stilling hos Wienerberger Norge.

– Min rolle handler om å være arkitektenes samarbeidspartner – en partner som forstår deres visjoner, identifiserer de riktige produktene, og sikrer at vi finner løsninger som fungerer både teknisk og estetisk, forklarer Tonstad og fortsetter:

– Det har vært en kjempespennende start hvor jeg virkelig har fått kastet meg ut i noe jeg brenner svært mye for, spennende materialer i høy kvalitet med et enorm brukspotensiale. Jeg har en bachelor i markedsføringsledelse, og har alltid vært i salgsdelen med arkitekter innenfor forskjellige bransjer. Jeg har bred erfaring med fasader, fra treverk og dører til terrazzo og fliser. De siste tre årene har jeg spesialisert meg på keramiske fasadeløsninger, og nå får jeg fordype meg i tegl!

Det var Tonstad selv som tok kontakt med Wienerberger Norge. Hun forteller:

– Jeg tok kontakt med Wienerberger fordi jeg ser på dem som et skikkelig kompetansesenter, med høy teknisk kompetanse og spisskompetanse på eksteriørløsninger. Jeg ville inn i denne verden, og å jobbe med fasader, keramikk og leire for å møte både estetiske og miljømessige krav, har vært utrolig givende!

Fascinasjon for tegl

For Tonstad var det tegelen, med sine uendelige bruksområder, spennende historie samtidig som den er fremtidsrettet i produksjon, som motiverte Wienerbergers nye specification manager. Hun utdyper:

– Det var tegl i seg selv som trakk meg til denne bransjen. Jeg er fascinert av hvordan tegl og keramikk både kan oppfylle estetiske krav og bidra til bærekraft. Tegl har et unikt potensial, både i form av holdbarhet og estetisk mangfold. Det er et materiale som virkelig kan forme både klassiske og moderne uttrykk, og det har en sterk bærekraftprofil. Jeg ser frem til å bidra i arbeidet med utvikling av produkter og løsninger, teste nye muligheter og utforske spennende kombinasjoner – fra marktegel til takstein.

Designprosesser – fra idé til virkelighet

Som specification manager skal Tonstad både forstå arkitektens språk og ønsker, og dermed være bindeleddet mellom å inspirere og komme med konkrete forslag.

– Jeg elsker å sette sammen materialpaletter som hjelper arkitekter å realisere sine visjoner, noen ganger ved å introdusere noe de ikke har vurdert før – en spesiell teglstein, en unik farge eller en tekstur som løfter prosjektet. Når jeg møter arkitekter, er det like viktig for meg å høre hva de ønsker, hvilke utfordringer de ser, og hva som inspirerer dem. På den måten kan vi sammen skape løsninger som fungerer, både på uttrykk og det praktiske, utdyper Tonstad.

En klar kilde til inspirasjon er wienerbergers Brick Award, en uavhengig pris for innovativ teglarkitektur som har pågått siden 2004, som resulterer i Brick-boken som kommer ut hvert annet år. Brick 2024 er nylig utgitt, og deles for tiden ut i stor monn til begeistring for arkitektene.

– Brick Award gir fantastisk inspirasjon, ikke bare når det gjelder de ulike teglproduktene, men også i hvordan de viser hvordan arkitekturen utvikler seg. Det er en fantastisk kilde til inspirasjon for både arkitekter og oss i bransjen, og viser hvordan tegl kan brukes på helt nye og spennende måter – både i dag og i fremtiden, utdyper Tonstad.

Bærekraft og nye muligheter

Bærekraft er en viktig del av fremtidens byggebransje, for Wienerbergers nye Specification Manager er dette et felt med stort potensial for innovasjon.

– Miljø er og blir et spennende emne! Bærekraft, ombruk og gjenbruk er spesielt viktig for tegl, et materiale som har lang levetid og kan brukes på nytt. wienerberger er en aktør som alltid ser etter nye og mer bærekraftige løsninger, og vi ønsker konstant utfordre oss selv og utforske hvordan vi hele tiden kan utvikle disse områdene for å skape en mer bærekraftig fremtid for teglindustrien, forteller Tonstad og avslutter:

– Jeg tror også det ligger noen skjulte, godt bevarte skatter på rundt om de vel 200 produsentene i Wienerberger-systemet som kan være relevant for det norske markedet. Jeg brenner for å gjøre gode materialvalg tilgjengelige og inspirerende. Det handler om å skape noe som både varer og begeistrer – i generasjoner!

Avtalen inkluderer 15 delkontrakter, der AART Norge er rangert som nummer én på samtlige. Rammeavtalen har en estimert verdi på 144 millioner norske kroner og løper over to år, med mulighet for forlengelse.

– Vi er stolte over å ha vunnet rammeavtalen for Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Vi jobber alltid for å skape løsninger som styrker funksjonalitet, kvalitet og brukeropplevelse, med et klart fokus på å levere varige effekter for pasienter, ansatte og samfunnet, sier Solveig Lee Folling Larsen, assosiert partner og faglig leder i AART Norge.

Susanne Joys, daglig leder og partner i AART Norge, legger til:

– AART har bred erfaring med store helseprosjekter i både Norge og resten av Norden. Denne avtalen gir oss muligheten til å videreføre vårt arbeid med å utvikle løsninger som optimaliserer flyten for både pasienter og helsepersonell. Vårt mål er alltid å levere løsninger som skaper varige forbedringer i helsevesenet.

Den amerikanske ambassaden, som stod ferdig i 1959, skulle være et inviterende, amerikansk kulturhus for det offentlige Norge. Dette endret seg etter angrepene mot USA 11. september 2001. Bygget ble stengt mot byen med sluser, gjerde og politipost.

I 2017 flyttet ambassadedriften ut, og med det startet arbeidet med å oppgradere og åpne bygget for publikum. I dag huser Ambassaden blant annet kontorer, treningssenter, restauranter og kaffe- og vinbar. Oppussingen inkluderer gjenbruk av materialer, som teak fra regjeringskvartalet i listverk og paneler.

— Ambassaden har gjenopprettet byggets ikoniske prakt og tilført nye kvaliteter. Et eksempel til etterfølgelse og en fortjent vinner, sier leder av byutviklingsutvalget Haakon Riekeles.

Arkitektene Lundhagem og Atelier Oslo, interiørarkitekt Paulsen & Nilsen og landskapsarkitekt SLA mottok sammen med byggherre Fredensborg arkitekturprisen i dag.

Prisen består av 50 000 kroner, plakett som festes på byggverket og diplom.

Bærekraftige finalister

Ordfører Anne Lindboe er imponert av årets finalister: — Det er fantastisk å se hvordan gamle bygg og områder kan forvandles til nye, spennende tilbud som kommer både Oslos innbyggere og besøkende til gode.

Carls og Langøyene ble også hedret under utdelingen i Rådhuset. På Carl Berner har den gamle verkstedhallen gjenoppstått som Carls – et innholdsrikt bydelshus med mat- og drikkeservering, arrangementer og fotballpub. Juryen beskriver Carls som et tilskudd for både nærmiljøet og byen som helhet.

Nye Langøyene har blitt gjenopplivet som et friluftsområde for Oslos befolkning.
Sundet mellom Langøyene ble i 40 år brukt som søppeldeponi, før det ble dekket med jord. I 2013 ble det oppdaget store mengder miljøgifter på øya og i vannet rundt. Nå har de farlige massene blitt forseglet inne, både på land og i vann.

AART Architects har stått for skisseprosjektet, som ligger til grunn for områdeplanen for Nordbyen.

Tomten ligger rett ved siden av nyutviklede Vervet, på nordsiden av Tromsøbrua. På tomtene kontrollert av JPB AS kan det bygges i størrelsesorden 38 000 BRA-S boliger og 14 000 BTA næring. Prosjektet er en del av områdeplanen «Nordbyen» til Tromsø kommune.

I fremtiden skal dette bli en levende og pulserende bydel, med kombinasjoner av næringsbygg, serveringssteder, hotell og boliger. Daglig leder i JPB AS er opptatt av å finne en samarbeidspartner som bryr seg om kvalitet og byen.

– Seminarneset skal være et kvalitetsprosjekt, og vi søker en samarbeidspartner som prioriterer godt byliv og høy kvalitet fremfor rask og billig gjennomføring. Vervet er i hovedsak blitt et fint prosjekt - vårt mål er å lage noe bedre. Ved å videreutvikle det som startet med Vervet, skal vi skape Tromsøs mest attraktive bydel, sier John Barlindhaug, daglig leder i JPB AS.

Bygge by nedenfra og opp

Skandinaviske AART Architects avdeling i Norge står for planen, og har i sine tegninger vært opptatt av å få til en bydel som blir tilgjengelig for alle. Et av grepene er å åpne havnen for hele byens befolkning.

– Vårt mål er å få til en bydel hvor byen har vært med å planlegge. I slike prosjekter er det viktig å tenke byliv før bygninger,for å få til uterom og aktiviteter, før vi tegner mye på fasader og volumer, sier daglig leder i AART Architects Norge, Susanne Joys.

Boliger, kontorer og serveringssteder er avgjørende for å skape en levende by, men aktivitetene som skal foregå på bygulvet må planlegges før byggene utformes videre. I tillegg ønsker arkitektene å involvere byens befolkning i en brukerprosess, med forslag til hva som kan skape byliv, slik at havneområdet blir attraktivt for alle. Alle forslag vil være velkomne, det kan være badstuer, vannskibane, snøballblinker eller annet som kan være gode ideer.

– Det er viktig at området rommer aktiviteter for hele byen. Vi ønsker at aktivitetene og leietakere er på plass før bygg tegnes. Med denne metodikken har vi fått til gode resultater i Danmark, hvor befolkingen føler at de er med på å skape sin egen by. Det ønsker vi å få til i Tromsø også, på lokalbefolkningens premisser, forteller Joys.

Han synes spørsmålet om fasadekostnader er interessant.

– Fasade utgjør cirka 6 prosent av en entreprises kostnad. Hvis vi øker det til 6,5 prosent, er det en liten, men veldig godt synlig endring, sier han.

Fint med debatt om stygg arkitektur

Dagens debatt om fin versus stygg arkitektur, initiert av Arkitekturopprøret, bidrar til at han som arkitekt kan argumentere for økt satsing på fasade. Materialer av høy kvalitet har estetisk verdi, og er bra i et bærekraftperspektiv.

– Noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med, er å skape arkitektur som varer lenge. De vakreste bymiljøene i Oslo har stått i mer enn hundre år, sier Singstad.

Han ønsker at flere arkitekter skal tørre å delta i diskusjonen om estetikk, uten at man graver seg ned i hver sin skyttergrav.

– Jeg er ikke tilhenger av at estetikk kun avfeies som noe subjektivt. Samtidig må vi som fagdisiplin passe oss for å ikke forsvare arkitektur, man må være arkitekt for å like. Alle kan se byggets fasade. Da må vi anerkjenne at alle vil ha en mening om den. Noen ganger kan det være en forutinntatt eller svakt begrunnet mening. Det betyr ikke at alle opprørere tar feil, sier han.

Modernistisk kvalitet

Harmoniske bygg av god kvalitet fremstår ofte estetisk tiltalende, mens bygninger som «skjærer i øynene» med hensyn til materialer og proporsjoner, blir mislikt. Bygg midt i arkitekturens «50-årskrise», altså modernistiske bygg fra 60-, 70- og etterhvert 80-tallet, står ofte i faresonen.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Ingenting er så «ut» som 50 år gammel arkitektur. Vi har revet altfor mye fra disse periodene. Det kan ikke fortsette. Modernistiske bygg er ofte solid bygget og egner seg godt til transformasjon. Jeg ser en holdningsendring til slike bygg av god kvalitet. Unge mennesker synes de er kule, mens folk flest på min alder ser grå kasser, sier han.

Inspirerende å designe fasader

Sofie Galåen Bentzen, daglig leder for White arkitekter i Oslo, ser på fasadedesign som en spennende utfordring der kunstnerisk visjon kombineres med teknisk dyktighet og bærekraftige løsninger.

– Fasaden er den viktigste ingrediensen for å formidle bygningens karakter og for å skape et positivt inntrykk, sier hun.

Det mest interessante aspektet er hvordan fasaden fungerer opp mot omgivelsene, samtidig som den formidler bygningens kvaliteter og innhold, og beskytter mot ytre påkjenninger.

– Gjennom nøye gjennomtenkte fasadeløsninger kan vi skape bygninger som beriker det fysiske miljøet for brukerne og gir meningsfulle bidrag til etablerte nabolag, sier hun.

Glad glass er ut

Fasaden skal ikke bare være vakker. Den skal også beskytte byggets innmat mot elementene utenfor som lyd, temperatur, lys og forurensing. Noen materialer er bedre «værhud» enn andre.

– Jeg er glad den senmodernistiske trenden med rene glassfasader er over. Når vi skal legge større vekt på et byggs bærekraft, får det betydning for hvordan arkitekturen blir seende ut. Næringsbygg med uforholdsmessig mye glass trenger skjerming mot lav sol, det taper energi gjennom glasset, samtidig som glassbygget trenger mye energi til kjøling om sommeren, sier Singstad.

Pluss med puss

Singstad trekker frem tegl som et godt og holdbart materiale. Samtidig slår han et slag for puss.

– Puss er et underkjent materiale som kom i vanry på 1980- og 90-tallet, da mange brukte billig pussisolasjon på ytterveggene. Puss av lav kvalitet holder seg dårlig over tid. Samtidig vet vi at store deler av bydelene vi synes er vakre i Oslo, som Frogner og Grünerløkka, har pussfasader med varig kvalitet, sier han.

Han synes arkitekturen bygget etter klassiske prinsipp med mye ornamentikk, har vært stemoderlig behandlet av hans egen generasjon arkitekter. Men det som mange har sett på som unødvendig pynt, har vist seg å ha funksjoner: Skygge for solen, beskytte utsatte bygningsdeler eller lede bort regnvann.

– Jeg ser større interesse for mer frodighet og interesse for det arkitektoniske uttrykket, at vi ikke lenger skal være så spartanske, sier han.

Varm estetikk med tre

Ifølge Bentzen, tyr White arkitekter ofte til tre, både til fasade og konstruksjon. Tre er bærekraftig, kan være kortreist og byr på varm og naturlig estetikk. Samtidig har tre naturlige isoleringsegenskaper.

– Det er viktig å merke seg at valg av tresort, og riktig og regelmessig behandling og vedlikehold, er viktig for å sikre fasadens levetid, understreker hun.

Bentzen ser imidlertid ikke tre som eneste bærekraftige alternativ. Biomassebaserte produkter, lavkarbonbetong og andre fornybare materialer er gode alternativ. Fasadematerialer som holder seg over tid, og kan gjen- og ombrukes blir også viktigere.

– EPD-sertifiseringer med informasjon om de miljøvennlige egenskapene til de forskjellige materialene, er essensielt, sier hun.

Vannkunsten Syd er tegnet av det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten, som også sto bak det som nå kalles Vannkunsten Nord. Den største forskjellen er at fasaden denne gangen kles med rustskifer fra Otta, som vil gi byggene et rødlig preg. Prosjektet har fem forskjellige punkthus i tre forskjellige størrelser, og byggene er rotert i forhold til hverandre. Inspirasjonen fant arkitektene i tradisjonelle norske gårdstun og naust langs kysten, som ligger i overgangen mellom land og sjø, kombinert med skifer inspirert av norske fjell.

Fundamentert på havbunnen

Prosjektet ble påbegynt i 2023, da stålplater/spunt ble stukket 20 meter ned i vannet og inn i leiren, for å tappe ut en liten del av Oslofjorden. Så ble store deler av byggene fundamentert på bunnen av fjorden.

– Dette er et av de mest fantastiske prosjektene jeg har vært med på. De fem punkthusene er i hovedsak bygget der det tidligere bare var vann, og arkitekturen på byggene består av utrolig mange vinkler som er alt annet enn rette. Dette er rå ingeniørkunst, hvor vi har fått med oss de beste folkene. Resultatet blir spektakulært, helt nede ved vannet og med kanaler mellom husene, sier Karl Jon Sørli, prosjektsjef i OSU.

Totalt bygges det 91 leiligheter i Vannkunsten Syd, fra toroms til fireroms. Noen av leilighetene er på to etasjer, og noen av dem har trapp helt ned til vannet.

– Jeg tror faktisk ingen av leilighetene er like. Det gjør det utfordrende for de som bygger, men heldigvis er de så dyktige at de løser det uten problemer, sier Sørli.

Totalt er prosjektet på 15 500 kvadratmeter, hvor 12 400 er boliger og parkeringskjeller og 3 100 kvadratmeter er næringsarealer. 2 464 kvadratmeter betong plasstøpes og det brukes 434 tonn armering. Snart begynner leggingen av 6 150 kvadratmeter skiferfasade.

Miljøstandarden blir «Breeam Very good». Et tredvetalls selskaper og et par hundre personer er engasjert i byggingen av Vannkunsten Syd. Entreprenør for prosjektet er Veidekke, som i juni 2023 kunne annonsere at kontrakten var verdt 476 millioner kroner eksklusiv mva.

– Dette er et utfordrende og veldig spennende prosjekt, med flere spesielle konstruksjonsdeler. Det er vinkler og linjer i flere retninger, som må stemme i flere dimensjoner. Takkonstruksjonen er for eksempel prekuttet og blir satt sammen på stedet, som et puslespill, sier Christoffer Helland, anleggsleder i Veidekke Bygg.

Krav til planlegging

– Det at bygget er plassert på fem øyer gjør at material- og utstyrslogistikken krever konstant oppfølging. Vi har ikke mulighet til å motta materialer og leveranser før kort tid før disse skal benyttes i byggeriet. Dette stiller store krav til planlegging. Heldigvis har vi med oss en mengde gode samarbeidspartnere, som forstår viktigheten av god logistikk, som bidrar i planleggingen, og som hjelper Veidekke med å få til en god gjennomføring, sier han.

– Veidekke er stolt av å oppføre, i min mening, noen av Norges flotteste leiligheter, sammen med en profesjonell byggherre som Oslo S Utvikling, og veldig kompetente underentreprenører og samarbeidspartnere, sier Helland.

– DOGA er en spennende virksomhet og et viktig virkemiddel for innovasjon og omstilling. Jeg gleder meg til å være med på å videreutvikle DOGAs samfunnsrolle og til å fremme design og arkitektur som verktøy for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, sier Slotsvik.

Kirsti Lovise Slotsvik er utdannet landskapsarkitekt og er i dag CEO i innovasjonsselskapet ÅKP i Ålesund. Hun har tidligere vært direktør for Kystverket (2007–2019) og Jernbaneverket (2019–2023) og har hatt flere ledende stillinger i Statens vegvesen.

– Jeg er veldig glad for at Kirsti har takket ja til å bli vår nye styreleder. Jeg ser fram til et godt samarbeid i årene fremover om å bruke design og arkitektur til å løse samfunnsutfordringer, skape et grønt og lønnsomt næringsliv og forme bærekraftige byer og steder, sier administrerende direktør, Tor Inge Hjemdal.

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som utnevner styrelederen i DOGA.

– DOGA samler de som ønsker å finne nye, grønne og lønnsomme løsninger for fremtiden. For å lykkes må vi jobbe sammen på tvers av sektorer og bransjer, og her har DOGA en nøkkelrolle som pådriver. Slotsvik har akkurat den bakgrunnen og kompetansen som trengs for å lede dette arbeidet fremover, sier statssekretær i KDD, Sigrun Wiggen Prestbakmo.

Kirsti Lovise Slotsvik overtar styrelederrollen etter Toril Bariusdotter Ressem. DOGAs styre består i tillegg av styremedlemmene Helle Moen, Lisbeth Iversen, Yashar Hanstad, Truls Brataas og Kim-André Gabrielsen.

AHO-studentene har tegnet alternativer til Refstadparken på Økern, og samtidig laget forslag til et nytt, stort blågrønt nettverk av parker i fremtidens Oslo. Det skal ruste byen for klimautfordringer og være viktige offentlige rom for mennesker.

Studentene går på andre studieår i masterprogrammet i landskapsarkitektur som deles mellom AHO og Universitetet i Tromsø (UiT).

Torsdag 30. mai klokken 18 åpner utstillingen med alle studentforslagene på Bylab Oslo på Økernsenteret.

Enda viktigere enn før

Refstadparken ligger på industrielle og trafikkerte Økern, hvor antall boliger har vokst voldsomt de siste årene. Nå planlegges nye 300 000 nye kvadratmeter boliger, næring, kontor, skoler og barnehager i området.

– Mye av arealet skal bygges ut og løse en velkjent utfordring med boligkrisen i Oslo. Det skal bygges tett og høyt. Da er det viktig å planlegge gode offentlige rom, sier lærer på kurset og universitetslektor ved Institutt for urbanisme og landskap, Nuno Almeida.

Viktig for Hovinbyen

Det er AHO og ByLab Oslo som inviterer til utstillingen på Økernsenteret. Samarbeidet er formet etter ByLab-modellen som  arena for aktørgrupper i utvikling av Hovinbyen: Grunneiere, akademia, Oslo kommune og innbyggere.

– Det er viktig for ByLab å være en arena for viktige byutviklingstemaer som Oslo parksystemer. Studentene på AHO har gjennom et meget solid grunnarbeid, laget en utstilling som blir viktig for å diskuterer visjoner Oslo parksystemer. Spesielt i Hovinbyen er det sentralt å få på plass gode og inkluderende møteplasser og grøntområdet, i et område med lite sosial infrastruktur, sier Sigrid Furuholt Engelstad som er styreleder i ByLab Oslo.

Forslag til ny parkstruktur

Studentforslagene er tilpasset en bærekraftig byutvikling hvor blågrønne infrastrukturer er essensielt, ikke bare for rekreasjon og mobilitet, men også for å tilpasse landskapet så det tåler klimaendringer, håndterer overvann, øker biologisk mangfold, fanger og lagrer karbon.

Studentenes visjoner for Refstadparken peker videre mot et nytt, blågrønt parknettverk i Oslo.

– Et fremtidig parksystem i Oslo vil styrke byen i møte med klimaendringene og skape verdifulle offentlige rom for mennesker, vann og natur, sier AHO-lærer Almeida.

Undervisningskurset ved AHO heter Studio GK4 Systemer – Bynaturlaboratorium 2024

Holar handler om helheten og favner hele spekteret av arkitekturen, fra de store spørsmålene, om varige bærekraftige løsninger, til opplevelsen i mindre skala, til enkeltmenneskene i hverdagen.

– God arkitektur gjør hverdagen bedre.

– Tiden er inne for å lansere kontorets nye navn: Holar. Det forteller at vi med nye partnere er flere som bærer på historien og kompetansen kontoret er kjent for. Samtidig markerer vi at kontoret har fått en ny struktur; for både å tilrettelegge vår kompetanse for ny tid og nye oppdrag, og for å sikre en mer effektiv arbeidsflyt. Det er inspirerende å oppleve at vi sammen kan gjøre mer og kan sikte mot høyere mål, sier Ola Roald.