Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
AART Architects har stått for skisseprosjektet, som ligger til grunn for områdeplanen for Nordbyen.
Tomten ligger rett ved siden av nyutviklede Vervet, på nordsiden av Tromsøbrua. På tomtene kontrollert av JPB AS kan det bygges i størrelsesorden 38 000 BRA-S boliger og 14 000 BTA næring. Prosjektet er en del av områdeplanen «Nordbyen» til Tromsø kommune.
I fremtiden skal dette bli en levende og pulserende bydel, med kombinasjoner av næringsbygg, serveringssteder, hotell og boliger. Daglig leder i JPB AS er opptatt av å finne en samarbeidspartner som bryr seg om kvalitet og byen.
– Seminarneset skal være et kvalitetsprosjekt, og vi søker en samarbeidspartner som prioriterer godt byliv og høy kvalitet fremfor rask og billig gjennomføring. Vervet er i hovedsak blitt et fint prosjekt - vårt mål er å lage noe bedre. Ved å videreutvikle det som startet med Vervet, skal vi skape Tromsøs mest attraktive bydel, sier John Barlindhaug, daglig leder i JPB AS.
Skandinaviske AART Architects avdeling i Norge står for planen, og har i sine tegninger vært opptatt av å få til en bydel som blir tilgjengelig for alle. Et av grepene er å åpne havnen for hele byens befolkning.
– Vårt mål er å få til en bydel hvor byen har vært med å planlegge. I slike prosjekter er det viktig å tenke byliv før bygninger,for å få til uterom og aktiviteter, før vi tegner mye på fasader og volumer, sier daglig leder i AART Architects Norge, Susanne Joys.
Boliger, kontorer og serveringssteder er avgjørende for å skape en levende by, men aktivitetene som skal foregå på bygulvet må planlegges før byggene utformes videre. I tillegg ønsker arkitektene å involvere byens befolkning i en brukerprosess, med forslag til hva som kan skape byliv, slik at havneområdet blir attraktivt for alle. Alle forslag vil være velkomne, det kan være badstuer, vannskibane, snøballblinker eller annet som kan være gode ideer.
– Det er viktig at området rommer aktiviteter for hele byen. Vi ønsker at aktivitetene og leietakere er på plass før bygg tegnes. Med denne metodikken har vi fått til gode resultater i Danmark, hvor befolkingen føler at de er med på å skape sin egen by. Det ønsker vi å få til i Tromsø også, på lokalbefolkningens premisser, forteller Joys.
Han synes spørsmålet om fasadekostnader er interessant.
– Fasade utgjør cirka 6 prosent av en entreprises kostnad. Hvis vi øker det til 6,5 prosent, er det en liten, men veldig godt synlig endring, sier han.
Dagens debatt om fin versus stygg arkitektur, initiert av Arkitekturopprøret, bidrar til at han som arkitekt kan argumentere for økt satsing på fasade. Materialer av høy kvalitet har estetisk verdi, og er bra i et bærekraftperspektiv.
– Noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med, er å skape arkitektur som varer lenge. De vakreste bymiljøene i Oslo har stått i mer enn hundre år, sier Singstad.
Han ønsker at flere arkitekter skal tørre å delta i diskusjonen om estetikk, uten at man graver seg ned i hver sin skyttergrav.
– Jeg er ikke tilhenger av at estetikk kun avfeies som noe subjektivt. Samtidig må vi som fagdisiplin passe oss for å ikke forsvare arkitektur, man må være arkitekt for å like. Alle kan se byggets fasade. Da må vi anerkjenne at alle vil ha en mening om den. Noen ganger kan det være en forutinntatt eller svakt begrunnet mening. Det betyr ikke at alle opprørere tar feil, sier han.
Harmoniske bygg av god kvalitet fremstår ofte estetisk tiltalende, mens bygninger som «skjærer i øynene» med hensyn til materialer og proporsjoner, blir mislikt. Bygg midt i arkitekturens «50-årskrise», altså modernistiske bygg fra 60-, 70- og etterhvert 80-tallet, står ofte i faresonen.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Ingenting er så «ut» som 50 år gammel arkitektur. Vi har revet altfor mye fra disse periodene. Det kan ikke fortsette. Modernistiske bygg er ofte solid bygget og egner seg godt til transformasjon. Jeg ser en holdningsendring til slike bygg av god kvalitet. Unge mennesker synes de er kule, mens folk flest på min alder ser grå kasser, sier han.
Sofie Galåen Bentzen, daglig leder for White arkitekter i Oslo, ser på fasadedesign som en spennende utfordring der kunstnerisk visjon kombineres med teknisk dyktighet og bærekraftige løsninger.
– Fasaden er den viktigste ingrediensen for å formidle bygningens karakter og for å skape et positivt inntrykk, sier hun.
Det mest interessante aspektet er hvordan fasaden fungerer opp mot omgivelsene, samtidig som den formidler bygningens kvaliteter og innhold, og beskytter mot ytre påkjenninger.
– Gjennom nøye gjennomtenkte fasadeløsninger kan vi skape bygninger som beriker det fysiske miljøet for brukerne og gir meningsfulle bidrag til etablerte nabolag, sier hun.
Fasaden skal ikke bare være vakker. Den skal også beskytte byggets innmat mot elementene utenfor som lyd, temperatur, lys og forurensing. Noen materialer er bedre «værhud» enn andre.
– Jeg er glad den senmodernistiske trenden med rene glassfasader er over. Når vi skal legge større vekt på et byggs bærekraft, får det betydning for hvordan arkitekturen blir seende ut. Næringsbygg med uforholdsmessig mye glass trenger skjerming mot lav sol, det taper energi gjennom glasset, samtidig som glassbygget trenger mye energi til kjøling om sommeren, sier Singstad.
Singstad trekker frem tegl som et godt og holdbart materiale. Samtidig slår han et slag for puss.
– Puss er et underkjent materiale som kom i vanry på 1980- og 90-tallet, da mange brukte billig pussisolasjon på ytterveggene. Puss av lav kvalitet holder seg dårlig over tid. Samtidig vet vi at store deler av bydelene vi synes er vakre i Oslo, som Frogner og Grünerløkka, har pussfasader med varig kvalitet, sier han.
Han synes arkitekturen bygget etter klassiske prinsipp med mye ornamentikk, har vært stemoderlig behandlet av hans egen generasjon arkitekter. Men det som mange har sett på som unødvendig pynt, har vist seg å ha funksjoner: Skygge for solen, beskytte utsatte bygningsdeler eller lede bort regnvann.
– Jeg ser større interesse for mer frodighet og interesse for det arkitektoniske uttrykket, at vi ikke lenger skal være så spartanske, sier han.
Ifølge Bentzen, tyr White arkitekter ofte til tre, både til fasade og konstruksjon. Tre er bærekraftig, kan være kortreist og byr på varm og naturlig estetikk. Samtidig har tre naturlige isoleringsegenskaper.
– Det er viktig å merke seg at valg av tresort, og riktig og regelmessig behandling og vedlikehold, er viktig for å sikre fasadens levetid, understreker hun.
Bentzen ser imidlertid ikke tre som eneste bærekraftige alternativ. Biomassebaserte produkter, lavkarbonbetong og andre fornybare materialer er gode alternativ. Fasadematerialer som holder seg over tid, og kan gjen- og ombrukes blir også viktigere.
– EPD-sertifiseringer med informasjon om de miljøvennlige egenskapene til de forskjellige materialene, er essensielt, sier hun.
Vannkunsten Syd er tegnet av det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten, som også sto bak det som nå kalles Vannkunsten Nord. Den største forskjellen er at fasaden denne gangen kles med rustskifer fra Otta, som vil gi byggene et rødlig preg. Prosjektet har fem forskjellige punkthus i tre forskjellige størrelser, og byggene er rotert i forhold til hverandre. Inspirasjonen fant arkitektene i tradisjonelle norske gårdstun og naust langs kysten, som ligger i overgangen mellom land og sjø, kombinert med skifer inspirert av norske fjell.
Prosjektet ble påbegynt i 2023, da stålplater/spunt ble stukket 20 meter ned i vannet og inn i leiren, for å tappe ut en liten del av Oslofjorden. Så ble store deler av byggene fundamentert på bunnen av fjorden.
– Dette er et av de mest fantastiske prosjektene jeg har vært med på. De fem punkthusene er i hovedsak bygget der det tidligere bare var vann, og arkitekturen på byggene består av utrolig mange vinkler som er alt annet enn rette. Dette er rå ingeniørkunst, hvor vi har fått med oss de beste folkene. Resultatet blir spektakulært, helt nede ved vannet og med kanaler mellom husene, sier Karl Jon Sørli, prosjektsjef i OSU.
Totalt bygges det 91 leiligheter i Vannkunsten Syd, fra toroms til fireroms. Noen av leilighetene er på to etasjer, og noen av dem har trapp helt ned til vannet.
– Jeg tror faktisk ingen av leilighetene er like. Det gjør det utfordrende for de som bygger, men heldigvis er de så dyktige at de løser det uten problemer, sier Sørli.
Totalt er prosjektet på 15 500 kvadratmeter, hvor 12 400 er boliger og parkeringskjeller og 3 100 kvadratmeter er næringsarealer. 2 464 kvadratmeter betong plasstøpes og det brukes 434 tonn armering. Snart begynner leggingen av 6 150 kvadratmeter skiferfasade.
Miljøstandarden blir «Breeam Very good». Et tredvetalls selskaper og et par hundre personer er engasjert i byggingen av Vannkunsten Syd. Entreprenør for prosjektet er Veidekke, som i juni 2023 kunne annonsere at kontrakten var verdt 476 millioner kroner eksklusiv mva.
– Dette er et utfordrende og veldig spennende prosjekt, med flere spesielle konstruksjonsdeler. Det er vinkler og linjer i flere retninger, som må stemme i flere dimensjoner. Takkonstruksjonen er for eksempel prekuttet og blir satt sammen på stedet, som et puslespill, sier Christoffer Helland, anleggsleder i Veidekke Bygg.
– Det at bygget er plassert på fem øyer gjør at material- og utstyrslogistikken krever konstant oppfølging. Vi har ikke mulighet til å motta materialer og leveranser før kort tid før disse skal benyttes i byggeriet. Dette stiller store krav til planlegging. Heldigvis har vi med oss en mengde gode samarbeidspartnere, som forstår viktigheten av god logistikk, som bidrar i planleggingen, og som hjelper Veidekke med å få til en god gjennomføring, sier han.
– Veidekke er stolt av å oppføre, i min mening, noen av Norges flotteste leiligheter, sammen med en profesjonell byggherre som Oslo S Utvikling, og veldig kompetente underentreprenører og samarbeidspartnere, sier Helland.
– DOGA er en spennende virksomhet og et viktig virkemiddel for innovasjon og omstilling. Jeg gleder meg til å være med på å videreutvikle DOGAs samfunnsrolle og til å fremme design og arkitektur som verktøy for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, sier Slotsvik.
Kirsti Lovise Slotsvik er utdannet landskapsarkitekt og er i dag CEO i innovasjonsselskapet ÅKP i Ålesund. Hun har tidligere vært direktør for Kystverket (2007–2019) og Jernbaneverket (2019–2023) og har hatt flere ledende stillinger i Statens vegvesen.
– Jeg er veldig glad for at Kirsti har takket ja til å bli vår nye styreleder. Jeg ser fram til et godt samarbeid i årene fremover om å bruke design og arkitektur til å løse samfunnsutfordringer, skape et grønt og lønnsomt næringsliv og forme bærekraftige byer og steder, sier administrerende direktør, Tor Inge Hjemdal.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som utnevner styrelederen i DOGA.
– DOGA samler de som ønsker å finne nye, grønne og lønnsomme løsninger for fremtiden. For å lykkes må vi jobbe sammen på tvers av sektorer og bransjer, og her har DOGA en nøkkelrolle som pådriver. Slotsvik har akkurat den bakgrunnen og kompetansen som trengs for å lede dette arbeidet fremover, sier statssekretær i KDD, Sigrun Wiggen Prestbakmo.
Kirsti Lovise Slotsvik overtar styrelederrollen etter Toril Bariusdotter Ressem. DOGAs styre består i tillegg av styremedlemmene Helle Moen, Lisbeth Iversen, Yashar Hanstad, Truls Brataas og Kim-André Gabrielsen.
AHO-studentene har tegnet alternativer til Refstadparken på Økern, og samtidig laget forslag til et nytt, stort blågrønt nettverk av parker i fremtidens Oslo. Det skal ruste byen for klimautfordringer og være viktige offentlige rom for mennesker.
Studentene går på andre studieår i masterprogrammet i landskapsarkitektur som deles mellom AHO og Universitetet i Tromsø (UiT).
Torsdag 30. mai klokken 18 åpner utstillingen med alle studentforslagene på Bylab Oslo på Økernsenteret.
Refstadparken ligger på industrielle og trafikkerte Økern, hvor antall boliger har vokst voldsomt de siste årene. Nå planlegges nye 300 000 nye kvadratmeter boliger, næring, kontor, skoler og barnehager i området.
– Mye av arealet skal bygges ut og løse en velkjent utfordring med boligkrisen i Oslo. Det skal bygges tett og høyt. Da er det viktig å planlegge gode offentlige rom, sier lærer på kurset og universitetslektor ved Institutt for urbanisme og landskap, Nuno Almeida.
Det er AHO og ByLab Oslo som inviterer til utstillingen på Økernsenteret. Samarbeidet er formet etter ByLab-modellen som arena for aktørgrupper i utvikling av Hovinbyen: Grunneiere, akademia, Oslo kommune og innbyggere.
– Det er viktig for ByLab å være en arena for viktige byutviklingstemaer som Oslo parksystemer. Studentene på AHO har gjennom et meget solid grunnarbeid, laget en utstilling som blir viktig for å diskuterer visjoner Oslo parksystemer. Spesielt i Hovinbyen er det sentralt å få på plass gode og inkluderende møteplasser og grøntområdet, i et område med lite sosial infrastruktur, sier Sigrid Furuholt Engelstad som er styreleder i ByLab Oslo.
Studentforslagene er tilpasset en bærekraftig byutvikling hvor blågrønne infrastrukturer er essensielt, ikke bare for rekreasjon og mobilitet, men også for å tilpasse landskapet så det tåler klimaendringer, håndterer overvann, øker biologisk mangfold, fanger og lagrer karbon.
Studentenes visjoner for Refstadparken peker videre mot et nytt, blågrønt parknettverk i Oslo.
– Et fremtidig parksystem i Oslo vil styrke byen i møte med klimaendringene og skape verdifulle offentlige rom for mennesker, vann og natur, sier AHO-lærer Almeida.
Undervisningskurset ved AHO heter Studio GK4 Systemer – Bynaturlaboratorium 2024
Holar handler om helheten og favner hele spekteret av arkitekturen, fra de store spørsmålene, om varige bærekraftige løsninger, til opplevelsen i mindre skala, til enkeltmenneskene i hverdagen.
– God arkitektur gjør hverdagen bedre.
– Tiden er inne for å lansere kontorets nye navn: Holar. Det forteller at vi med nye partnere er flere som bærer på historien og kompetansen kontoret er kjent for. Samtidig markerer vi at kontoret har fått en ny struktur; for både å tilrettelegge vår kompetanse for ny tid og nye oppdrag, og for å sikre en mer effektiv arbeidsflyt. Det er inspirerende å oppleve at vi sammen kan gjøre mer og kan sikte mot høyere mål, sier Ola Roald.
DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.
– Norge trenger mer nyskaping. Derfor har regjeringen forsterket satsingen på DIP. Når designmetodikk og brukerinnsikt kommer tidlig inn i innovasjonsprosjekter, får vi mer treffsikker nyskaping. Jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen til å søke om DIP-midler fra DOGA, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Hun får støtte av Marit Haugen i Haugen/Zohar Arkitekter, som fikk DIP-midler i 2021.
Siden 2009 har DOGA delt ut nesten 110 millioner kroner gjennom DIP, som står for Designdrevet innovasjonsprogram. Nå har DOGA økt den årlige innovasjonspotten fra 10 til 11 millioner kroner.
– Pengene går til å få inn designkompetanse i den kritiske idéfasen. Slik sikrer vi at innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i reelle brukerbehov, i stedet for å basere utviklingen på gjetting og antagelser, sier Anne Elisabeth Bull i DOGA. Hun er leder for satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA.
Hvert år bygger vi tusenvis av ferdighus i Norge. En kartlegging avdekker at de færreste produsenter har klima og bærekraft høyt på agendaen. Tilbake i 2021 mottok Haugen/Zohar Arkitekter derfor 631 600 kroner i DIP-støtte for å utvikle mer bærekraftige ferdighus.
Nå har de nylig inngått et symboltungt samarbeid med Norgeshus for å lage klimavennlige ferdighus til deg og meg.
– Målet med sirkbo.no er å utvikle en klimavennlig og sirkulær boligserie. Nå står vi foran et pilotprosjekt med interesserte boligbyggere, sier Marit Haugen, partner i Haugen/Zohar Arkitekter.
DIP-prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Omtre. Målet var å prosjektere en helsirkulær bolig for det norske ferdighusmarkedet.
– DIP-midlene ga oss spillerom til å sette av betydelig tid til forskning og utvikling. Slik fikk vi en solid utviklingsfase hvor vi kategoriserte ombrukbarhet for forskjellige bygningskomponenter. Dette ble viktig for veien videre, sier Haugen.
Hvorfor må miljøsertifisering være komplisert og kostbart? Tilbake i 2020 mottok Kvist Solutions 219 000 kroner i DIP-støtte for å utvikle en digital plattform for strømlinjeformet miljøsertifisering. Resultatet, den skybaserte Kvist-plattformen, vekker oppsikt i bygg- og eiendomsbransjen.
– Vi har hatt stor suksess i Norge, med over 140 prosjekter de siste årene. Nå er plattformen init også på vei inn i det svenske markedet takket være kunder som NCC, en av Nordens største entreprenører, sier Fabian Utigard, medgründer og daglig leder i Kvist Solutions.
Oppstartsselskapet landet tidlig pilotkunder som NCC, Veidekke, Skanska, AF Gruppen og OBOS, og dette gjorde at de fikk brukertestet plattformen underveis i prosjektet. DIP-støtten gjorde også at Kvist Solutions kunne ansette en designer samt koble på Nice Design.
– Vi tjente mye på å inkludere kunden og brukeren i produktutviklingen tidlig i prosjektet. Takket være DIP-midlene kunne vi hente inn eksperter for å veilede oss i riktig retning og vise oss hvordan vi kan jobbe med å kontinuerlig forbedre produktet vårt så effektivt som mulig, sier Utigard.
I 2023 ble init hedret med DOGA-merket for design og arkitektur.
Tilbake i 2021 mottok Pådriv Oslo 500 000 kroner i DIP-støtte for å satse på ombruk i byggebransjen. I fjor lanserte de Sirkulær Ressurssental i et 4500 kvadratmeter stort telt på Økern i Oslo.
– Et brukersentrisk perspektiv er helt nødvendig for at vi skal lykkes. DIP-støtten ga oss muligheten til å bruke designmetodikk for å utvikle og brukerteste en sirkulær forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral, sier Håkon Iversen, gründer og sosial innovatør i Pådriv Oslo.
Verdens byer eser ut i takt med befolkningsøkning og mer sentralisering. Pådriv Oslo mener nøkkelen til bærekraftig vekst ligger i ombruk. Med støtte fra DIP har de sammen med ombruksspesialisten Resirqel, Siri Warren Studios og Klimaantropologen utforsket og testet ut en sirkulær forretningsmodell. Resultatet er en ressurssentral som tilbyr både kunnskap og ombruksvarer til byggebransjen.
– Nå har vi fått på plass en sirkulær forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral, både som tekstlig beskrivelse og visuell fremstilling. Modellen tar utgangspunkt i behovene til aktørene i verdikjeden, og balanserer disse med nasjonale og kommunale klimamål samt lokale mål for sosial bærekraft i bydelene rundt Økern, der vi er lokalisert, sier Iversen.
Han nøler ikke med å anbefale DIP til andre aktører både innen bygg og anlegg og miljø og bærekraft.
– Hvis du skal utvikle nye innovative, brukerorienterte tjenester og forretningsmodeller hvor du ikke har så mye å bygge på fra før, er designdrevet innovasjon en veldig nyttig og verdifull tilnærming. Da slipper du å gjette på hva brukeren eller kunden vil ha, sier Iversen.
Oppdraget går i hovedsak ut på å utvikle et bygningskonsept og byggets arkitektoniske uttrykk med god stedstilpasning, og å utvikle og detaljere kontorarbeidsplassarealer med fellesarealer.
Statsbygg har opsjon på å kunne ta med Henning Larsen Architects videre i prosjektets gjennomføringsfase.
Oppdraget skal utføres i tett samarbeid med de øvrige rådgiverne i prosjektet og de som skal bruke bygget på Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.
– Vi er veldig fornøyde med å ha fått erfarne Henning Larsen Architects om bord i denne viktig fasen av forprosjektet, sier prosjekteier Merete Hoff i Statsbygg.
– Samlokaliseringen er den første byggestenen i utviklingen av den nye bydelen på Dokken. Dette er et av de viktigste prosjektene i Norge, som vi ser frem til å utvikle videre, uttaler seniorarkitekt og prosjektdirektør i Henning Larsen, Lars Jarle Nore.
– Vi er stolte over å få jobben, og gleder oss til å bidra inn dette kompetente teamet av rådgivere. Sammen med Statsbygg og Bergen by skal vi realisere dette fantastiske prosjektet, som virkelig blir en dynamo for fremtidens havneområde, sier Kasper Kyndesen, design director Norway, Henning Larsen.
Forprosjektet omfatter prosjektering av et laboratorie- og kontorbygg på cirka 40 000 kvadratmeter. Laboratoriene med spesialarealer utgjør cirka 60 prosent av bygget.
Store deler av laboratoriebygget vil omfatte våtlaboratorier hvor det skal drives forskning på levende fisk og andre sjødyr, herunder også smittet fisk. Forskningen som skal foregå her, har stor betydning for havbruksnæringen i Norge og er viktig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.
Forprosjektet har pågått i cirka tre år og er planlagt ferdigstilt i 2025.
Inn som styreleder kommer Elise Sendstad, med bred erfaring fra styrevirksomhet, organisasjonsbygging og strategisk ledelse. Hennes erfaring blant annet fra skaleringen av Cognite, til et ledende teknologiselskap, vil bidra til å styrke Nielstorp+ arkitekters ambisjon om å være en betydelig kompetansebedrift i byggebransjen i inn- og utland.
I tillegg trer Trond Aslaksen inn som nytt styremedlem i selskapet. Trond, er partner hos Akershus Eiendom, og bringer med seg omfattende kommersiell erfaring og markedsforståelse. Hans inngående kunnskap til eiendomsmarkedet vil være en betydelig ressurs for selskapet og bidra til å styrke kontorets kommersielle markedsekspertise.
Styret består også av tre erfarne arkitekter og partnere i Nielstorp+ arkitekter: Gaute Grønmo, Øyvind Neslein og Herman Hagelsteen.
Samlet representerer styret og daglig leder Bente Ulvøy, et team med en kombinasjon av ledelseskompetanse, bransjeerfaring og arkitektonisk ekspertise. Det nye styret vil aktivt bistå Nielstorp+ arkitekter i en spennende periode med vekst og utviklingsprosjekter over hele landet.
– Vi jobber for tiden med spennende prosjekter over hele Norge og ser frem til å dra nytte av den varierte kompetansen og erfaringen det nye styret bringer til bordet, sier Herman Hagelsteen arkitekt og partner i selskapet.
– Vi er en arkitektbedrift som er arkitekteid, med ambisjon om å være en fagekspert innenfor arkitekturutforming for våre samarbeidspartnere og samfunnet generelt. Vi har en profesjonalisert drift av selskapet og det nye styret bidrar ytterligere til at vi som arkitekter kan fokusere på faget vårt i samspill med tverrfaglig ekspertise.
– Vi er et kontor med lang fartstid og en stor og variert prosjektportfolio. Reisen fortsetter nå med nye eiere og spennende prosjekter som strekker seg fra sjøfrontutvikling i Tromsø til større rehabiliteringsprosjekter i Oslo slik som Oslo Atrium i Bjørvika på 28 000 kvadratmeter, sier Øyvind Neslein.
Oslo Atrium ble opprinnelig tegnet av Nielstorp+ og bygget i 2003. I disse dager fullføres en større rehabilitering som integrerer bygget med bygulvet i Bjørvika og etablerer nye, åpne gode kontorløsninger samt en spektakulær takterasse med tilhørende nye volumer.
Kulturlandskapet på Folkestad i Våler kommune er omringet av åker og skog. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål samt bolig, med hensynssone for omforming for sentrumsformål.
Planforslaget har latt seg inspirere av Våler kommunes opprinnelige identitet med spredte gårder i et mykt, bølgende landskap. Nærsenteret er planlagt med et felles torg og parkeringsplasser mot Folkestadveien/ Kirkeveien. Bebyggelsen er planlagt med arkitektonisk utforming og materialbruk som harmonerer godt med nærområdets karakter.
De fire lamellene har alle saltak med låvekledning i tradisjonelle farger; rødt, sort og grått. Det ene bygget som skal huse Våler kommune har fått fargen hvit, som ofte ble brukt i kårboliger. I detaljering av fasadene har låvedørens særpregede kryss blitt hentet inn som et dekorativt element. Boligene grenser mot jordbruket som ellers preger regionen. Byggene skal bygges i tre og betong. De moderne leilighetene vil ha egen parkeringskjeller. Vei og trafikkarealer i området skal oppgraderes.
I første byggetrinn skal det bygges 32 av totalt 93 leiligheter, i tillegg til 2500 kvadratmeter næring. Om alt går etter planen, vil de første leilighetene være innflytningsklare 31. desember 2025.
– I tråd med kommuneplanens målsettinger om å skape et levende og attraktivt bysentrum i Våler, er forslaget å tilrettelegge for bærekraftige boliger og næringsutvikling. Vi har lagt vekt på å gi bebyggelsen en arkitektonisk utforming med materialbruk som passer inn i nærområdets karakter og skape gode soner mellom byggene. Slik kan vi tilby et attraktivt tilbud for de som bor i Våler, forteller leder for Fredrikstadkontoret, Emil Gran Andersson.
Fylkesplanen bekrefter at området kan ta imot en forholdsvis større vekst som vil avlaste presset på verdifulle landbruksarealer rundt tettstedene langs E6 og bidra til å styrke sentrumsfunksjoner i Våler.
Planområdet på 25 dekar omfattes delvis av eldre reguleringsplaner. LINK har jobbet med prosjektet siden reguleringsfase og planforslag, og detaljregulering for prosjektet ble vedtatt før jul. Prosjektet er utarbeidet på oppdrag fra Folkestadveien eiendomsutvikling AS og Eiendomsutvikler EVR skal stå for videre utvikling og utbygging.
SE BLADARKIV