Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Henning Larsen fortsetter under eget navn og skal i den nye organisasjonen drive den felles ambisjonen om å levere integrerte designløsninger av bærekraftige bygg og byer, basert på bedriftenes globale plattform og nordiske verdisett. Det danske arkitektfirmaet har også kontor i Oslo.
– Arkitektur i dag handler ikke bare om å designe og bygge, men om å løse konkrete utfordringer for mennesker. Vi kaller det det utvidede arkitekturbegrepet hvor vi kombinerer vår design med forskning og kunnskap. Slik har vi arbeidet de siste ti årene. I den nye konstellasjonen med Rambøll får vi tilgang på verdens ledende eksperter, teknologi og digitalisering, som vi utvikle arkitekturen og prosjektene våre på helt nye måter i fremtiden, sier Louis Becker, partner og design principal i Henning Larsen.
Med sine nordiske røtter har både Henning Larsen og Rambøll et sterkt fokus på kvalitet, kunnskap og samfunnsansvar. For Mette Kynne Frandsen, CEO og partner i Henning Larsen, gir samarbeidet store muligheter.
– Vi har nettopp levert vårt beste årsresultat i selskapets historie, drevet av en global ekspansjon og prosjekter på seks kontinenter. Sammen med Rambøll får vi muskler til å ta det neste steget i internasjonaliseringen vår, og styrke våre muligheter for å skape visjonært bærekraftige bygninger med konkrete løsninger på noen av de mest krevende utfordringene som i dag preger verdens byer og samfunn, sier Frandsen.
At Henning Larsen nå blir en del av Rambøll Gruppen er et viktig strategisk skritt for Rambøll. Det kommende året er ambisjonen å etablere en global forretningsenhet innen arkitektur, med ca. 800 arkitekter og landskapsarkitekter. Denne vil ledes av Mette Kynne Frandsen. Ifølge Jens-Peter Saul, konsernsjef i Rambøll Gruppen, betyr dette at Rambøll får mulighet til å komme enda tettere på kundene sine.
– Med Henning Larsen kombinerer vi arkitektur, ingeniørvitenskap, integrert design og sterke digitale løsninger, som setter et positivt bærekraftavtrykk globalt. For Rambøll betyr kjøpet også at vi kan styrke vår dialog med kundene i de tidlige fasene av prosjektene, hvor fokuset er på konsept- og ideutvikling. Slik kan vi bidra til at forutsetningene for bærekraftig design tegnes inn fra begynnelsen. Sammen får vi en unik posisjon i konkurransen om de mest spennende og krevende prosjektene, og øker internasjonaliseringen vår med et tydelig skandinavisk avtrykk, sier Saul.
– Ved å gå sammen med Henning Larsen styrker vi vår satsing innen arkitektur både her i Norge og globalt. Dette befester vår posisjon som et av de største arkitektmiljøet i Norge, samtidig som det gir spennende muligheter internasjonalt. Vi ser frem til å ønske Henning Larsen velkommen til den norske grenen av selskapet, samt å få 300 dyktige nye kolleger fra Henning Larsen, sier Ole-Petter Thunes, Direktør Rambøll i Norge.
Kjøpet trer i kraft 2. januar 2020.
Under en seremoni på Ledaal fredag ettermiddag, ble Industri Energi-kvartalet i Kongsgata 52-60, hedret med Stavanger Kommunes Byggeskikkpris. Temaet i år var «byliv» og kommunen ønsket å hedre det prosjektet som på en forbilledlig måte gir rom for det gode bylivet.
Link Arkitektur har stått for arkitektur og landskapsarkitektur i prosjektet. Det er blitt lagt stor vekt på at utvidelse og oppgradering gjøres i et byplanmessig, antikvarisk og arkitektonisk godt grep i en sentral og utfordrende situasjon i Stavanger sentrum.
– Jeg synes vi har fått til en god transformasjon av tre gamle bygg og tre nye bygg som sammen danner en helhet. Ved å åpne opp den innvendige fasaden har vi knyttet byggene sammen med respekt for byen. På den måten har vi sørget for at en større næringsbedrift kan etablere seg i harmoni med småhusskalaen i sentrum. Det gode bygrepet har bidratt til å skape liv i Kongsgata, sier Hanne Kruse, leder for Team Stavanger i LINK arkitektur.
Juryens begrunnelse var som følger:
"Kongsgata 52–60 representerer en interessant tilnærming til hvordan den bygde byen tas i bruk på en ny måte, og hvordan mindre bygninger kan slås sammen for å romme en stor arbeidsplass. Ved å rehabilitere bygningene mot Kongsgata, og legge til nye bygninger, er opplevelsen og identiteten til Kongsgata bevart. De nye byggene er moderne i sitt formspråk, samtidig som de i rytme og skala kompletterer gateløpet i god dialog med de eksisterende bygningene. Nybygget mot Bergelandsgata tar i bruk tegl på en ny og spennende måte, og binder sammen den småskala trehusbebyggelsen mot Kongsgata og 90-tallsbebyggelsen i Bergelandsgata.
Det arkitektoniske grepet gjør Kongsgata 52-60 til et foregangsprosjekt som viser hvordan større bedrifter kan etablere seg i byen ved å ta i bruk eksisterende bygningsmasse. Kongsgata 52-60 viser en ny og kreativ måte å ta i bruk den bygde byen på, og er et godt eksempel på at man kan få til næring i sentrum og samtidig bevare byens kvaliteter. Den gode byen er en miks av ulike funksjoner, og arbeidsplasser i sentrum er et viktig premiss for det gode bylivet."
Betonmast signerte for to år siden en 700 millioner kroner stor avtale med Vinterparken om bygging av landets første innendørs skianlegget SNØ på Lørenskog. Det 40.000 kvadratmeter store prosjektet er omtalt som verdens råeste helårsarena for snøopplevelser og ett av de mest innovative kommersielle prosjektene som er blitt gjort i Norge noensinne.
Anlegget, som skal stå ferdig i 2020, er første byggetrinn i det som skal bli en nye bydel på 200.000 kvadratmeter.
Arkitektselskapet Halvorsen & Reines visjon var en smeltende isbre, noe som blant annet resulterte et forholdsvis krevende fasadearbeid. Bentonmast valgte til slutt Lier-selskapet Eiqon som leverandør av det kompliserte tømrer- og fasadearbeidet.
Det ble inngått en avtale til en totalverdi på 40 millioner kroner, og arbeidene med de 6000 kvadratmeterne med fasade, som startet opp i oktober i fjor, forventes å være ferdigstilt tidlig i høst. På det meste har avdelingene Eiqon Nybygg AS og Eiqon Fasade AS hatt over 70 arbeidere i sving på gigantanlegget der de også har levert glass-rekkverkene.
– Det er både en spesiell, svært kompleks og påkostet fasade. Vi valgte Eiqon blant annet fordi vi har hatt gode erfaringer med deres tømreravdeling tidligere. Men det aller viktigeste var at Eiqon kunne tilby en samlet pakke for både tømrerarbeid og fasade i en og samme kontrakt. Med et så vanskelig grensesnitt, og mange overganger mellom ulike materialer som dette, var det en kjempefordel at en og samme leverandør løste oppdraget. Så langt er vi veldig fornøyd med de arbeidene som er gjort og de løsninger som er valgt, sier prosjektleder for Bentonmast, Erlend Nicolaisen.
Daglig leder for Eiqon Fasade AS, Sergejs Maksimenkovs, kan da også bekrefte at det har vært en utfordrende affære å få fasaden på plass.
– Fasaden skrår innover uten noen rette 90 graders vinkler, og i tillegg består den av fire ulike materialer som skal gli sammen, nærmere bestemt aluminium, polykarbonat, kompositt og emalit. Dette er komponenter som er levert fra ulike fabrikker i Italia, Lithauen og Polen. Så det har uten tvil vært litt av et puslespill med mye planlegging, design og koordinering for å få dette til å passe sammen og se bra ut til slutt, forteller Maksimenkovs. Og om ikke det var nok så måtte også Eiqons fasadebyggere ta hensyn til en høyspentlinje som passerte rett ved nybygget, en svært så kraftig versjon av sorten som forsyner halve Oslo med strøm.
Daglig leder og gründer bak Eiqon, Emil Eiternes, er naturlig nok stolt over at Lier-selskapet får anledning til å delta i prestisjeprosjekt som dette.
– Det viser at vi har den kompetansen som er nødvendig i forhold til kompliserte byggverk, og vi er også veldig fornøyd med å kunne levere en samlet pakkeløsning som gjør at oppdragsgiver ikke trenger å benytte seg av en rekke underleverandører, noe som ofte kan vise seg å bli en dyr erfaring, sier Eiternes.
Bygg- og anleggsentreprenøren Eiqon, som tidligere gikk under navnet Consolvo Overflate, ble startet av Eiternes i 2011. Selskapet eies i dag med over 60 prosent av AF Gruppen som i forrige måned for øvrig kjøpte opp Betonmast for to millarder kroner.
Eiqon-konsernet driver i dag med alt fra råbygg i betong, nybygg, bruer, fasader og tømrerentrepriser til rehabilitering av damanlegg.
Det er totalt 280 ansatte i selskapet fordelt på 200 på bygg og 80 på anlegg, og nylig ble også Trine Hastad ansatt som ny daglig leder for Eiqon Betongbygg. Hastad kom fra stillingen som daglig leder i Trysilhus Flerfamilie AS.
Arkitekt Zenul Kahn i Snøhetta er prosjektleder, og forteller til Fremtidens Byggenæring at det også vil bli plass for mer eksperimentelle oppsetninger i den nye operaen, noe som skjer for å tiltrekke seg et yngre publikum. Snøhetta har designet eksteriør og interiør, landskap og visuell profil for operaen, og prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med det Shanghaibaserte arkitektkontoret ECADI.
Masterplan
– Det nye operahuset er en del av en helt ny «masterplan» for Shanghai som tar sikte på å stadfeste byens globale posisjon, både økonomisk, vitenskapelig og kulturelt. Operahuset er forventet å bli et av de viktigste kulturelle landemerkene i byen. Dette er landets 13. femårs utviklingsplan, og denne stadfester at bygget er det viktigste initiativet som er tatt hittil for å styrke Shanghais kulturelle og globale betydning.
Fra Snøhetta blir det fremholdt at Shanghai Grand Opera House er en naturlig fortsettelse av selskapets tidligere arbeide med å designe kunstsentre. Det er en kulminasjon av kompetansen og innsikten som selskapet har opparbeidet seg gjennom prosjekter som Operahuset i Oslo, Busan Opera House i Sør Korea, Isabel Bader Centre for Performing Arts i Canada og Théathre Nanterre-Amadiers i Paris. Shanghai Grand Opera House er en manifestasjon av vår kontekstuelle forståelse og våre verdier, og er designet for å gi publikum eierskap til bygget, både for befolkningen i Shanghai og de som kommer mer langveis fra.
Det nye operahuset vil bli bygget i nærheten av Expo Houtan, som ligger ved bredden av Huangpu-elven. Nabolaget har en økologisk lavkarbonprofil og skal legge til rette for operahuset som et åpent og tilgjengelig bygg.
Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.
– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.
– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.
Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.
Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.
Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.
Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.
Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.
Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.
– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.
Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.
I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter. Heldigvis finnes det alternativer.
– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.
Foto: Vlad Lyakhov
Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak. I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.
Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.
– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.
– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.
Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.
Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.
Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.
– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.
Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.
– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.
Egil Skavang er administrerende direktør for Arkitektbedriftene i Norge, og således «hands on» på det norske og europeiske markedet for arkitektbedrifter. Den europeiske arkitektunionen, ACE, gjennomfører annethvert år en såkalt Sector Study, der de presenterer analyser av statistikk og sosiologiske samt økonomiske data om europeiske arkitekter, arkitektmarkedet og bedriftene. Her er det mye spennende å lese, forteller Skavang.
– Du nevnte at det blant annet er utfordringer knyttet til veksten det står å lese om i rapporten. Hva tenker du disse utfordringene består i?
– For det første vil jeg jo igjen understreke at veksten i det europeiske markedet er veldig positivt for norske arkitektbedrifter. Vi vet at dette betyr mange muligheter for dem som ønsker å satse videre, og det har da også skjedd for enkelte, som jeg skal komme tilbake til. Utfordringene kan komme til å bestå i å skaffe nok arbeidskraft her i Norge. De vanskelige tidene i spesielt Sør-Europa har ført til at norske arkitektbedrifter, som jo har operert i et innenlands marked som har vært relativt bra, har hatt behov for utenlandsk arbeidskraft, og har i denne perioden hatt god tilgang på akkurat det. Nå vil vi veldig lett få en situasjon der de som har arbeidet i Norge, reiser hjem til sine respektive hjemland, fordi det etterhvert er blitt nok å gjøre i de lokale markedene. Dermed er det ikke lenger selvsagt for norske arkitektbedrifter at de har den kapasiteten som er nødvendig for å ekspandere ytterligere, eller endog opprettholde den produksjonen de har vært vant til å ha. Så det blir spennende å følge denne utviklingen tett videre, understreker Skavang.
– Likevel er det altså enkelte norske arkitektbedrifter som er «på hugget» i det europeiske markedet?
– Jada, vi har jo flere som har markert seg godt allerede, og som uten tvil kommer til å gjøre det bra videre også. Skulle jeg kjapt nevne et par eksempler, så er det jo lett å tenke på bedrifter som Snøhetta i det tyske og franske markedet og LINK Arkitekter i Sverige og Danmark. Dessuten er det jo det vi kan kalle sykehustegnerne, slik som Ratio og Nordic. Dette er spennende bedrifter som sikkert vil kunne gjøre det bra på lang sikt i det europeiske markedet.
– Det betyr altså at det er duket for eksport av norsk arkitektur i tiden som kommer?
– Jeg tror i alle fall at vi har gode muligheter for at det kan komme til å skje. Vi har mange bedrifter som kan levere gode prosjekter, så da gjenstår det bare å se hvem som satser hardt nok, og hvem som kan komme til å vinne frem med prosjektene sine. Det er ingen tvil om at norske arkitekter er etterspurt, slår han fast.
– Er det blant annet fordi vi er «best på BIM» her i landet, og at arkitektbedriftene i så måte ikke er noe unntak?
– Det er nok riktig at vi er gode på BIM, og at det vil komme til å bli et konkurransefortrinn i fremtiden. Dessuten er det vel kjent i markedet at norske arkitektbedrifter er gode på bærekraft, og det er avgjort en fordel. Vi ser helt klart et grønt skifte også på arkitektfronten, og her har vi mange spennende norske bedrifter som vil kunne gjøre seg gjeldende. Vi har et rykte på oss for å være gode på å tilpasse bygg til sted og natur, og dette blir stadig mer populært hos byggherrene i Europa. Vi kan sette enkeltmennesket i fokus, og jeg tror dette også er en voksende trend, så jeg kjenner meg sikker på at det også vil være kompetanse som vil komme til å bli mer etterspurt. Norsk arkitektur har tradisjon for å være lavmælt, og dette tror jeg vil ha en viktig plass i markedet. Vår forenings siste konjunkturrapport viser da også en noe høyere eksportaktivitet, som jeg håper vi tar vare på. Arkitektbedriftene hadde et prosjekt for å satse på eksport av norsk arkitektur med støtte fra Innovasjon Norge i tiden 2010 til 2015. Så ville imidlertid ikke Innovasjon Norge være med oss mer, og det førte til at dette arbeidet mer eller mindre stoppet opp. Jeg kunne ønsket meg en mer langsiktig satsing på eksport, fordi det vil stimulere norske bedrifter ytterligere. Se bare på danskene: De har satset mye på eksport til USA og Asia, og hatt suksess med dette. Riktig nok synes ikke dette i ACE@s Sector Study, fordi den beskriver situasjonen i Europa. Men det er ingen tvil om at danskene har hatt suksess med sin satsing, og at denne vil komme til å fortsette. Det finnes altså gode muligheter for eksport, men da må det satses, slår Skavang fast.
– Det vi ønsker er å løfte bevisstheten om landskapsarkitekturen som fag, sier Tove Rømo Grande, rådgiver ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitets Fakultet for landskap og samfunn.
Jubileet feires blant annet med utstillingen «Utestemme» på Nasjonalmuseet, der poenget er å snakke høyere om betydningen av uteområdene vi bruker til daglig. Det blir også en rekke arrangementer og konferanser gjennom hele 2019, blant annet en forelesningsserie og forskjellige vandringer i Oslo, Kragerø og Ås hvor deltakerne får nye impulser og innblikk i landskapsarkitektur.
Det er allerede stor interesse for vandringene, som også inkluderer vandring i forskningsparken på Ås, Nordens største nyklassiske park. Det arrangeres også en større hagefest i juni for bransjen og NMBUs venner. På jubileumssidene www.nmbu.no/go/la100 finner du en oversikt over aktivitetene.
– Det vi feirer er jo Europas første utdanning i landskapsarkitektur. Det er overraskende for mange at Norge var først ut, forteller hun.
– Utdanningen har utviklet seg fra hagekunst til noe veldig mye større i dag. Offentlige områder, som for eksempel Sørenga i Oslo, er landskapsarkitekters verk.
Tove Rømo Grande, Rådgiver, Fakultet for landskap og samfunn , NMBU. Foto: Håkon Sparre
Utdanningen ble startet i forbindelse med nasjonsbygging og et ønske om å heve det kulturelle nivået i Norge, blant annet ved satsing på utdanning.
Da landskapsarkitektutdanningen ble etablert på det som før het Norges landbrukshøgskole (NLH), var det ingen lett fødsel, ifølge instituttleder Tore Edvard Bergaust. Ingen stod parat til å ta undervisningen og de første årene var det kun en håndfull med studenter.
– Disse pionerne gjorde en stor innsats, selv om de ikke var mange, sier han om de første studentene som gikk inn i nøkkelstillinger etter utdanningen.
Ved å kombinere det vakre, det sunne og det sosiale tilrettela de både for sosiale behov samtidig som de ivaretok folkehelsen.
– De var nok forut for sin tid, mener han.
Studiet vokste langsomt, mens både modernismen og miljøbevegelsen stimulerte til videre vekst. Da man beveget seg ut i de store landskapene på slutten av 60-tallet i forbindelse med kraftutbygging, ble det et skifte fra hagekunst til landskapsarkitektur.
Over tid har antall studenter økt og utdannelsen ble etter hvert forlenget til femårig utdannelse. I dag tas det inn 50 studenter ved opptak.
I dag handler det mye om klimatilpasning og det grønne skiftet. Bergaust mener det krever en helt annen bevissthet. Spesielt i forbindelse med fortetningspolitikk er det viktig å se helheten i områder og forstå økosystemet og naturens egne teknikker. En utfordring med klimaskiftet er at vegetasjonen får andre vilkår og at paletten endrer seg i forhold til vegetasjon man kan bruke.
Instituttleder Tore Edvard Bergaust. Foto: Håkon Sparre
– Vi som utdanningsinstitusjon må se disse endringene og forstå dem og formidle det til studentene, understreker han.
– Jeg tror vi er et viktig fagfelt, også i forhold til de klima- og miljøutfordringene vi står overfor, sier Bergaust, som understreker viktigheten av å samhandle med andre fagområder for å skape et godt samfunn for morgendagen.
– Vi må ha langtidsperspektiv. Vegetasjon er en del av det langsiktige, det langsomme skuespillet. Vi må tenke hva vi skal ha om 50 år. Det er et stort lerret, fra det storskala landskapet ned til byen, plassen, [og] gatesnittet som er en møteplass.
– Vi skal skape gode omgivelser for fremtidige generasjoner. Vi har en stor rolle der, avslutter Bergaust.
SE BLADARKIV