Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Åssiden fotballhall får en størrelse på rundt 4700 kvadratmeter. Hallen skal inneholde garderobeanlegg, og muligheter for en aktivitetssal. I forbindelse med utbyggingen skal utendørs arealer i tilknytning til hallen rustes opp, og det blir opparbeidet ny adkomst fra Buskerudveien.
− Det er viktig for Drammen kommune å legge til rette for idretten, og en hall er sterkt etterspurt på Åssiden. Hallen vil bli brukt både av skole og av idretten i området, sier Gjermund Riise Brekke, daglig leder i Drammen eiendom KF.
I en samspillskontrakt, skal partene sammen optimalisere, kvalitetssikre og utforme en endelig lay-out og innhold for prosjektet. Samspillsperioden starter nå, og det er satt av rundt to måneder til arbeidet. Målet er byggestart i mars 2020.
− I et samspill har vi anledning til å samarbeide med entreprenøren før vi begynner selve byggingen. På den måten kan vi som byggherre dra nytte av entreprenørens kompetanse. Vi er helt sikre på at dette er den beste måten å oppnå kostnadseffektive løsninger på, uten at det går på bekostning av kvaliteten, sier Erik Mathiassen, utbyggingssjef i Drammen eiendom KF.
Peabs avdelingsleder Håvard Dybendal er svært fornøyd med at Drammen eiendom KF valgte Peab til samspillsfasen i prosjektet.
− For Peab i Buskerud er dette et viktig prosjekt. Vi i gang med en helt ny satsing i dette området, og er veldig motiverte for et godt samarbeid med byggherren om en totalentreprisekontrakt for prosjektet, sier Dybendal.
Peab har det seneste året jobbet med å restrukturere virksomheten i Buskerud, og er blant annet etablert i nye lokaler i Hokksund. Dybendal leder satsingen, og har en tydelig visjon for virksomheten.
− Vårt mål er krystallklart; Peab skal være en lokal samfunnsbygger i Buskerud. Derfor er dette prosjektet midt i blinken. Det vil være et viktig bidrag både til lokalsamfunnet og idretten, sier han.
Etter planen skal arbeidene på byggeplassen starte i mars, og fotballhallen skal være ferdigstilt i desember 2020.
Arkitekt i forprosjektet var Arch Uno.
Arkitekt i utførelsesfase og detaljprosjektering er SG Arkitektur.
Da Nedre Foss bypark hadde offisiell åpning i mai 2017, hadde Norconsults landskapsarkitekter, sammen med Bymiljøetaten, jobbet med prosjektet i nesten ti år. Dette som et resultat av at landskapsarkitekter i Norconsult vant en åpen arkitektkonkurranse i 2008.Målet med prosjektet var å fylle området med gode fellesrom og aktiviteter for å gi det tilbake til byens befolkning. Fra å være et kriminelt belastet og lite tilgjengelig område mellom Nedre Foss gård og Kuba på Grünerløkka, forvandlet Norconsults landskapsarkitekter området til en leken og lys oase ved Akerselvas bredder, med umiddelbar nærhet til Vulkanområdet med mathall, restauranter og flere utesteder.
Resultatet er et variert parkområde med vann som gjennomgangstema. Gjennom lekelandskapet renner det vann fra Akerselva, og det er anlagt renner som fører overflatevann fra parkens harde flater til regnbed, hvor det lagres og gir vann til plantene i tørre perioder. Den attraktive parken har blitt et flott møte- og lekested for både barn og voksne midt i Oslo, og er et naturlig og populært samlingssted på vandring langs Oslo kommunes nye elvepromenade, som går fra Frysja i nord til Vaterland i sør. I tillegg til leke- og aktivitetsplass for barn, inneholder parken også sittetribune og fisketrapp der man kan følge fiskens vandring opp elven i sesong samt tursti med brygge. Flere steder er det anlagt trapper som går helt ned til Akerselva. I parken er det også anlagt integrert infrastruktur, som strømuttak og fettutskillere, slik at arrangementer og matservering kan avvikles på en smidig måte.
Juryens begrunnelse for tildelingen av DOGA-merket for design og arkitektur:
«Dette er god utnyttelse av noe som inntil for et par år siden var et område der du helst ikke oppholdt deg etter mørkets frembrudd. Ved å videreføre gangveien har de tilgjengeliggjort og aktivisert en ny del av byen og skapt et attraktivt byrom for mange typer aktiviteter. Prosjektet er gjennomført med innsikt og respekt for området, noe som eksempelvis kommer frem ved at de har beholdt en murvegg med graffiti fra parkens nære fortid. Dette er, etter vår mening, et svært godt og sympatisk prosjekt som løser mange problemer på én gang.»
– Dette har vært et viktig prosjekt for landskapsarkitektene i Norconsult, og vårt fagmiljø ble for alvor satt på kartet da vi vant Bymiljøetatens arkitektkonkurransen i 2008. Med et prosjekt som har vart i nesten ti år, har vi naturlig nok støtt på flere utfordringer underveis. Det at Norconsult nå, sammen med Bymiljøetaten, mottar denne prisen er veldig gøy og en fantastisk avslutning, sier Line Beate Løvlien, oppdragsleder for Nedre Foss bypark fra Norconsult.
– Vi ønsker å bidra til å drive utviklingen innenfor parametrisk design fremover og følger tett med på hvordan vårt fagfelt formes i årene som kommer. Parametrisk design gir oss store muligheter til å utforske flere designløsninger, og evaluere ulike alternativer raskere og oftere med hensyn til estetikk, miljø og økonomisk bærekraft. Det handler om mer fleksible prosesser og dataflyt, som strekker seg ut til rådgivende fag med satsing på interoperabilitet, sier Franz Forsberg-Mussault, fagleder for parametrisk design i Norge.
Stadig flere kunder, både private og offentlige, etterspør parametrisk design. Det er bakgrunnen for at LINK nå velger å satse for fullt med ambisiøs strategi og solid fagkompetanse. I Norge ledes utviklingen av Franz Forsberg-Mussault, spesialist innenfor miljøriktig prosjektering og parametrisk design. Sammen med André Agi i Sverige og Jan Buthkei Danmark, vil han drive satsingen i tre retninger med fokus på bærekraft, konkurranser/tidligfase og effektivisering. Målet er å jobbe mer effektivt for å skape bærekraftige løsninger, og i enda større grad kunne hjelpe oppdragsgiveren å gjøre en best mulig investering.
Parametrisk design er en arbeidsprosess som handler om å finne og løse et sett problemer ved hjelp av målbare faktorer og variabler, der verdien på en variabel kan justeres for å generere ulike løsninger. Man evaluerer data og baserer utformingen på fakta. Med denne arbeidsmetodikken kan sollys, vind, innendørsklima, energibruk og karbonavtrykk/CO2-påvirkning spille inn som avgjørende faktorer i byggets utforming. De viktigste parameterne i prosjektet defineres og gir arkitektene et solid fundament. Med parametriske verktøy er det enkelt å lage flere varianter av samme prinsipp. Dette styrker arkitektenes muligheter til å utvikle løsninger som er nøye tilpasset oppgave- og stedspesifikke betingelser. På denne måten er man bedre rigget i møtet med kunden og produserer forslag av god kvalitet. Ved hjelp av slike verktøy kan produsenter i en tidlig fase gi et anslag på materialbruk, kostnadsbilde og miljøeffekter.
Erfaringsvis resulterer bruk av parametrisk design i mer eksakte designparameter slik at man oppnår lavere kostnader, mindre materialavfall, mindre transport av produkter og mer effektiv bruk av arbeidskraft. Sosiale, miljø og økonomiske bærekraft analyser som utføres i prosjekter, gjøres raskt og presist gjennom interoperabilitet mellom BIM og analyse-programvare.
Ved å benytte parametrisk design i prosjektene, skapes nye og spennende muligheter innenfor form og design. Eksempelvis er fasaden på Hammerfest sykehus utformet med parametere med live kobling mot hovedmodellen. Det betyr at man kan bearbeide innvendig plan kontinuerlig frem til noen timer før leveranse og få oppdatert fasade med riktig vindusplassering og dagslysforhold i pasientrom og kontor. Et annet eksempel er utviklingen av Mysen sentrum, hvor et hovedkriterium er å tilrettelegge for optimalt dagslys og inneklima til lav kostnad. Da benyttes visuell programmering for å kartlegge dagslys og utsikt, samt energibruk og -produksjon for å besørge bærekraftig arkitektur.
Framover vil datadrevet design ta enda større plass i LINKs prosjekter. Å etablere en dedikert strategi forankret i alle tre land, gir en unik mulighet til å dra nytte av hverandres erfaring og kompetanse på tvers av landegrensene.
André Agi og Jan Buthke startet i LINK arkitektur 2.desember og Franz Forsberg-Mussaulter allerede i gang med arbeidet her i Norge. I begynnelsen av 2020 dras satsingen i gang for alvor, i hele konsernet.
MIPIM ASIA AWARDS er den asiatiske avdelingen av eiendomsbransjens mest vesentlige prisutdeling. NIELSTORP+ Arkitekter var i celebert selskap blant de største internasjonale arkitektene, som eneste nordiske vinner av prisen populært døpt “Oscars of the Asian real estate world". Niels A. Torp var Designansvarlig på prosjektet. På prisutdelingen mottok Prosjektleder Øyvind Neslein prisen på vegne av ham og kontoret.
The Home of China Eastern Airlines. Illustrasjon: NIELSTORP+ Arkitekter
NIELSTORP+ Arkitekter vant oppdraget om å tegne et 245 000m² stort hovedkvarter for en av verdens største flyselskap; China Eastern Airlines på Hongqiao Airport, Shanghai. Bygget sto ferdig i april 2018.
CEA hovedkvarteret kalt "The Home Of China Eastern Airlines", skiller seg ut blant flyplassens øvrige nøkterne miljø med nedskalerte bygninger, sosiale møteplasser og parkanlegg.
"Having worked in the building since 2018, the staff have found the layout to be very well planned. Movement through-out the building is logical, efficient and smooth. It reflects the designer's depth of understanding of the Aviation industry and clearly matches the needs of CEA. The relocation of departments such as AOC, flight, and crew within the new building has been seamless. Everyone feels that the workplace has reached a new level." sier Pan Weidong, China Eastern Airlines.
Henning Larsen fortsetter under eget navn og skal i den nye organisasjonen drive den felles ambisjonen om å levere integrerte designløsninger av bærekraftige bygg og byer, basert på bedriftenes globale plattform og nordiske verdisett. Det danske arkitektfirmaet har også kontor i Oslo.
– Arkitektur i dag handler ikke bare om å designe og bygge, men om å løse konkrete utfordringer for mennesker. Vi kaller det det utvidede arkitekturbegrepet hvor vi kombinerer vår design med forskning og kunnskap. Slik har vi arbeidet de siste ti årene. I den nye konstellasjonen med Rambøll får vi tilgang på verdens ledende eksperter, teknologi og digitalisering, som vi utvikle arkitekturen og prosjektene våre på helt nye måter i fremtiden, sier Louis Becker, partner og design principal i Henning Larsen.
Med sine nordiske røtter har både Henning Larsen og Rambøll et sterkt fokus på kvalitet, kunnskap og samfunnsansvar. For Mette Kynne Frandsen, CEO og partner i Henning Larsen, gir samarbeidet store muligheter.
– Vi har nettopp levert vårt beste årsresultat i selskapets historie, drevet av en global ekspansjon og prosjekter på seks kontinenter. Sammen med Rambøll får vi muskler til å ta det neste steget i internasjonaliseringen vår, og styrke våre muligheter for å skape visjonært bærekraftige bygninger med konkrete løsninger på noen av de mest krevende utfordringene som i dag preger verdens byer og samfunn, sier Frandsen.
At Henning Larsen nå blir en del av Rambøll Gruppen er et viktig strategisk skritt for Rambøll. Det kommende året er ambisjonen å etablere en global forretningsenhet innen arkitektur, med ca. 800 arkitekter og landskapsarkitekter. Denne vil ledes av Mette Kynne Frandsen. Ifølge Jens-Peter Saul, konsernsjef i Rambøll Gruppen, betyr dette at Rambøll får mulighet til å komme enda tettere på kundene sine.
– Med Henning Larsen kombinerer vi arkitektur, ingeniørvitenskap, integrert design og sterke digitale løsninger, som setter et positivt bærekraftavtrykk globalt. For Rambøll betyr kjøpet også at vi kan styrke vår dialog med kundene i de tidlige fasene av prosjektene, hvor fokuset er på konsept- og ideutvikling. Slik kan vi bidra til at forutsetningene for bærekraftig design tegnes inn fra begynnelsen. Sammen får vi en unik posisjon i konkurransen om de mest spennende og krevende prosjektene, og øker internasjonaliseringen vår med et tydelig skandinavisk avtrykk, sier Saul.
– Ved å gå sammen med Henning Larsen styrker vi vår satsing innen arkitektur både her i Norge og globalt. Dette befester vår posisjon som et av de største arkitektmiljøet i Norge, samtidig som det gir spennende muligheter internasjonalt. Vi ser frem til å ønske Henning Larsen velkommen til den norske grenen av selskapet, samt å få 300 dyktige nye kolleger fra Henning Larsen, sier Ole-Petter Thunes, Direktør Rambøll i Norge.
Kjøpet trer i kraft 2. januar 2020.
Under en seremoni på Ledaal fredag ettermiddag, ble Industri Energi-kvartalet i Kongsgata 52-60, hedret med Stavanger Kommunes Byggeskikkpris. Temaet i år var «byliv» og kommunen ønsket å hedre det prosjektet som på en forbilledlig måte gir rom for det gode bylivet.
Link Arkitektur har stått for arkitektur og landskapsarkitektur i prosjektet. Det er blitt lagt stor vekt på at utvidelse og oppgradering gjøres i et byplanmessig, antikvarisk og arkitektonisk godt grep i en sentral og utfordrende situasjon i Stavanger sentrum.
– Jeg synes vi har fått til en god transformasjon av tre gamle bygg og tre nye bygg som sammen danner en helhet. Ved å åpne opp den innvendige fasaden har vi knyttet byggene sammen med respekt for byen. På den måten har vi sørget for at en større næringsbedrift kan etablere seg i harmoni med småhusskalaen i sentrum. Det gode bygrepet har bidratt til å skape liv i Kongsgata, sier Hanne Kruse, leder for Team Stavanger i LINK arkitektur.
Juryens begrunnelse var som følger:
"Kongsgata 52–60 representerer en interessant tilnærming til hvordan den bygde byen tas i bruk på en ny måte, og hvordan mindre bygninger kan slås sammen for å romme en stor arbeidsplass. Ved å rehabilitere bygningene mot Kongsgata, og legge til nye bygninger, er opplevelsen og identiteten til Kongsgata bevart. De nye byggene er moderne i sitt formspråk, samtidig som de i rytme og skala kompletterer gateløpet i god dialog med de eksisterende bygningene. Nybygget mot Bergelandsgata tar i bruk tegl på en ny og spennende måte, og binder sammen den småskala trehusbebyggelsen mot Kongsgata og 90-tallsbebyggelsen i Bergelandsgata.
Det arkitektoniske grepet gjør Kongsgata 52-60 til et foregangsprosjekt som viser hvordan større bedrifter kan etablere seg i byen ved å ta i bruk eksisterende bygningsmasse. Kongsgata 52-60 viser en ny og kreativ måte å ta i bruk den bygde byen på, og er et godt eksempel på at man kan få til næring i sentrum og samtidig bevare byens kvaliteter. Den gode byen er en miks av ulike funksjoner, og arbeidsplasser i sentrum er et viktig premiss for det gode bylivet."
Betonmast signerte for to år siden en 700 millioner kroner stor avtale med Vinterparken om bygging av landets første innendørs skianlegget SNØ på Lørenskog. Det 40.000 kvadratmeter store prosjektet er omtalt som verdens råeste helårsarena for snøopplevelser og ett av de mest innovative kommersielle prosjektene som er blitt gjort i Norge noensinne.
Anlegget, som skal stå ferdig i 2020, er første byggetrinn i det som skal bli en nye bydel på 200.000 kvadratmeter.
Arkitektselskapet Halvorsen & Reines visjon var en smeltende isbre, noe som blant annet resulterte et forholdsvis krevende fasadearbeid. Bentonmast valgte til slutt Lier-selskapet Eiqon som leverandør av det kompliserte tømrer- og fasadearbeidet.
Det ble inngått en avtale til en totalverdi på 40 millioner kroner, og arbeidene med de 6000 kvadratmeterne med fasade, som startet opp i oktober i fjor, forventes å være ferdigstilt tidlig i høst. På det meste har avdelingene Eiqon Nybygg AS og Eiqon Fasade AS hatt over 70 arbeidere i sving på gigantanlegget der de også har levert glass-rekkverkene.
– Det er både en spesiell, svært kompleks og påkostet fasade. Vi valgte Eiqon blant annet fordi vi har hatt gode erfaringer med deres tømreravdeling tidligere. Men det aller viktigeste var at Eiqon kunne tilby en samlet pakke for både tømrerarbeid og fasade i en og samme kontrakt. Med et så vanskelig grensesnitt, og mange overganger mellom ulike materialer som dette, var det en kjempefordel at en og samme leverandør løste oppdraget. Så langt er vi veldig fornøyd med de arbeidene som er gjort og de løsninger som er valgt, sier prosjektleder for Bentonmast, Erlend Nicolaisen.
Daglig leder for Eiqon Fasade AS, Sergejs Maksimenkovs, kan da også bekrefte at det har vært en utfordrende affære å få fasaden på plass.
– Fasaden skrår innover uten noen rette 90 graders vinkler, og i tillegg består den av fire ulike materialer som skal gli sammen, nærmere bestemt aluminium, polykarbonat, kompositt og emalit. Dette er komponenter som er levert fra ulike fabrikker i Italia, Lithauen og Polen. Så det har uten tvil vært litt av et puslespill med mye planlegging, design og koordinering for å få dette til å passe sammen og se bra ut til slutt, forteller Maksimenkovs. Og om ikke det var nok så måtte også Eiqons fasadebyggere ta hensyn til en høyspentlinje som passerte rett ved nybygget, en svært så kraftig versjon av sorten som forsyner halve Oslo med strøm.
Daglig leder og gründer bak Eiqon, Emil Eiternes, er naturlig nok stolt over at Lier-selskapet får anledning til å delta i prestisjeprosjekt som dette.
– Det viser at vi har den kompetansen som er nødvendig i forhold til kompliserte byggverk, og vi er også veldig fornøyd med å kunne levere en samlet pakkeløsning som gjør at oppdragsgiver ikke trenger å benytte seg av en rekke underleverandører, noe som ofte kan vise seg å bli en dyr erfaring, sier Eiternes.
Bygg- og anleggsentreprenøren Eiqon, som tidligere gikk under navnet Consolvo Overflate, ble startet av Eiternes i 2011. Selskapet eies i dag med over 60 prosent av AF Gruppen som i forrige måned for øvrig kjøpte opp Betonmast for to millarder kroner.
Eiqon-konsernet driver i dag med alt fra råbygg i betong, nybygg, bruer, fasader og tømrerentrepriser til rehabilitering av damanlegg.
Det er totalt 280 ansatte i selskapet fordelt på 200 på bygg og 80 på anlegg, og nylig ble også Trine Hastad ansatt som ny daglig leder for Eiqon Betongbygg. Hastad kom fra stillingen som daglig leder i Trysilhus Flerfamilie AS.
Arkitekt Zenul Kahn i Snøhetta er prosjektleder, og forteller til Fremtidens Byggenæring at det også vil bli plass for mer eksperimentelle oppsetninger i den nye operaen, noe som skjer for å tiltrekke seg et yngre publikum. Snøhetta har designet eksteriør og interiør, landskap og visuell profil for operaen, og prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med det Shanghaibaserte arkitektkontoret ECADI.
Masterplan
– Det nye operahuset er en del av en helt ny «masterplan» for Shanghai som tar sikte på å stadfeste byens globale posisjon, både økonomisk, vitenskapelig og kulturelt. Operahuset er forventet å bli et av de viktigste kulturelle landemerkene i byen. Dette er landets 13. femårs utviklingsplan, og denne stadfester at bygget er det viktigste initiativet som er tatt hittil for å styrke Shanghais kulturelle og globale betydning.
Fra Snøhetta blir det fremholdt at Shanghai Grand Opera House er en naturlig fortsettelse av selskapets tidligere arbeide med å designe kunstsentre. Det er en kulminasjon av kompetansen og innsikten som selskapet har opparbeidet seg gjennom prosjekter som Operahuset i Oslo, Busan Opera House i Sør Korea, Isabel Bader Centre for Performing Arts i Canada og Théathre Nanterre-Amadiers i Paris. Shanghai Grand Opera House er en manifestasjon av vår kontekstuelle forståelse og våre verdier, og er designet for å gi publikum eierskap til bygget, både for befolkningen i Shanghai og de som kommer mer langveis fra.
Det nye operahuset vil bli bygget i nærheten av Expo Houtan, som ligger ved bredden av Huangpu-elven. Nabolaget har en økologisk lavkarbonprofil og skal legge til rette for operahuset som et åpent og tilgjengelig bygg.
Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.
– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.
– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.
Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.
Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.
Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.
Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.
Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.
Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.
– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.
Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.
I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter. Heldigvis finnes det alternativer.
– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.
Foto: Vlad Lyakhov
Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak. I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.
Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.
– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.
– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.
Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.
Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.
Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.
– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.
Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.
– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.
Egil Skavang er administrerende direktør for Arkitektbedriftene i Norge, og således «hands on» på det norske og europeiske markedet for arkitektbedrifter. Den europeiske arkitektunionen, ACE, gjennomfører annethvert år en såkalt Sector Study, der de presenterer analyser av statistikk og sosiologiske samt økonomiske data om europeiske arkitekter, arkitektmarkedet og bedriftene. Her er det mye spennende å lese, forteller Skavang.
– Du nevnte at det blant annet er utfordringer knyttet til veksten det står å lese om i rapporten. Hva tenker du disse utfordringene består i?
– For det første vil jeg jo igjen understreke at veksten i det europeiske markedet er veldig positivt for norske arkitektbedrifter. Vi vet at dette betyr mange muligheter for dem som ønsker å satse videre, og det har da også skjedd for enkelte, som jeg skal komme tilbake til. Utfordringene kan komme til å bestå i å skaffe nok arbeidskraft her i Norge. De vanskelige tidene i spesielt Sør-Europa har ført til at norske arkitektbedrifter, som jo har operert i et innenlands marked som har vært relativt bra, har hatt behov for utenlandsk arbeidskraft, og har i denne perioden hatt god tilgang på akkurat det. Nå vil vi veldig lett få en situasjon der de som har arbeidet i Norge, reiser hjem til sine respektive hjemland, fordi det etterhvert er blitt nok å gjøre i de lokale markedene. Dermed er det ikke lenger selvsagt for norske arkitektbedrifter at de har den kapasiteten som er nødvendig for å ekspandere ytterligere, eller endog opprettholde den produksjonen de har vært vant til å ha. Så det blir spennende å følge denne utviklingen tett videre, understreker Skavang.
– Likevel er det altså enkelte norske arkitektbedrifter som er «på hugget» i det europeiske markedet?
– Jada, vi har jo flere som har markert seg godt allerede, og som uten tvil kommer til å gjøre det bra videre også. Skulle jeg kjapt nevne et par eksempler, så er det jo lett å tenke på bedrifter som Snøhetta i det tyske og franske markedet og LINK Arkitekter i Sverige og Danmark. Dessuten er det jo det vi kan kalle sykehustegnerne, slik som Ratio og Nordic. Dette er spennende bedrifter som sikkert vil kunne gjøre det bra på lang sikt i det europeiske markedet.
– Det betyr altså at det er duket for eksport av norsk arkitektur i tiden som kommer?
– Jeg tror i alle fall at vi har gode muligheter for at det kan komme til å skje. Vi har mange bedrifter som kan levere gode prosjekter, så da gjenstår det bare å se hvem som satser hardt nok, og hvem som kan komme til å vinne frem med prosjektene sine. Det er ingen tvil om at norske arkitekter er etterspurt, slår han fast.
– Er det blant annet fordi vi er «best på BIM» her i landet, og at arkitektbedriftene i så måte ikke er noe unntak?
– Det er nok riktig at vi er gode på BIM, og at det vil komme til å bli et konkurransefortrinn i fremtiden. Dessuten er det vel kjent i markedet at norske arkitektbedrifter er gode på bærekraft, og det er avgjort en fordel. Vi ser helt klart et grønt skifte også på arkitektfronten, og her har vi mange spennende norske bedrifter som vil kunne gjøre seg gjeldende. Vi har et rykte på oss for å være gode på å tilpasse bygg til sted og natur, og dette blir stadig mer populært hos byggherrene i Europa. Vi kan sette enkeltmennesket i fokus, og jeg tror dette også er en voksende trend, så jeg kjenner meg sikker på at det også vil være kompetanse som vil komme til å bli mer etterspurt. Norsk arkitektur har tradisjon for å være lavmælt, og dette tror jeg vil ha en viktig plass i markedet. Vår forenings siste konjunkturrapport viser da også en noe høyere eksportaktivitet, som jeg håper vi tar vare på. Arkitektbedriftene hadde et prosjekt for å satse på eksport av norsk arkitektur med støtte fra Innovasjon Norge i tiden 2010 til 2015. Så ville imidlertid ikke Innovasjon Norge være med oss mer, og det førte til at dette arbeidet mer eller mindre stoppet opp. Jeg kunne ønsket meg en mer langsiktig satsing på eksport, fordi det vil stimulere norske bedrifter ytterligere. Se bare på danskene: De har satset mye på eksport til USA og Asia, og hatt suksess med dette. Riktig nok synes ikke dette i ACE@s Sector Study, fordi den beskriver situasjonen i Europa. Men det er ingen tvil om at danskene har hatt suksess med sin satsing, og at denne vil komme til å fortsette. Det finnes altså gode muligheter for eksport, men da må det satses, slår Skavang fast.
SE BLADARKIV