Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Reiulf Ramstad Arkitekter er en norsk-dansk arkitektvirksomhet kjent for sitt fokus på bærekraft og helhetlig design. Arkitektkontoret har vært i bransjen i flere tiår, og gjennom denne tiden har bærekraft gått fra å være en nisje til å bli en grunnleggende del av arkitekturprosessen, forteller sivilarkitekt Reiulf Ramstad, som etablerte arkitektkontoret i 1995.
Ramstad bærer tittelen arkitekt MAA, som står for Medlem av Akademisk Arkitektforening. Han er også tildelt «Honorary Fellowship of the American Institute of Architects”.
Bærekraft har vært en grunnstamme i Reiulf Ramstad Arkitekter fra oppstarten. Det viser seg på en rekke områder.
– Reiulf Ramstad Arkitekter har alltid hatt fokus på miljø og ressursbruk. Vi var
tidlig ute med prosjekter som innebærer ombruk og transformasjon. Vi er nysgjerrige, og
utvikler stadig ny kunnskap om bestandige materialvalg. Kontoret er også godt kjent for sine
konstruksjoner i tre, sier han.
– Hvorfor er dette viktig for dere?
– Det handler om å bygge gode rammer for samfunnet. Bærekraft handler ikke bare om
miljøhensyn, men også økonomi og sosial trivsel. Arkitekturens oppgave er å utforme
bygninger som minsker miljøbelastningen samtidig som de øker livskvaliteten. Sammen med
bruk av holdbare materialer og energieffektive løsninger, er design som fremmer sosialt
fellesskap like viktig, sier han.
– Hvilke endringer har du sett i bransjen gjennom årene?
– Vi har sett betydelige endringer i arkitektbransjen, særlig med hensyn til bærekraft. Tidligere var bærekraft en idealistisk tilnærming, mens det nå er blitt et krav i både offentlige og private prosjekter. Dette skyldes økt bevissthet om klimaendringer, strengere reguleringer og en dreining mot helhetlige løsninger. Arkitektkontoret har også erfart hvordan FNs bærekraftmål har påvirket bransjen, med et større fokus på sosial bærekraft og ansvarlighet, sier Ramstad.
Ramstad ser at interessen for bærekraftig arkitektur hos oppdragsgivere og samarbeidspartnere er økende. Særlig på grunn av økonomiske fordeler og samfunnsansvar.
– Mange ønsker miljøsertifisering som BREEAM og Svanemerking for sine prosjekter, noe som stiller høye krav til arkitektene.
– Vil bærekraft i noen tilfeller trumfe andre behov og gå på bekostning av estetikk, økonomi og andre hensyn?
– Bærekraft kan noen ganger komme i konflikt med estetikk, økonomi eller funksjonalitet. For eksempel kan valg av kortreiste materialer begrense designmulighetene. Likevel jobber arkitekter for å finne balansen mellom disse hensynene gjennom kreative og holdbare løsninger og helhetlig planlegging, sier Ramstad.
For at et bygg skal være bærekraftig, må flere aspekter oppfylles. Det første punktet er miljømessig bærekraft. Bygget må minimere sitt karbonavtrykk gjennom hele livssyklusen. Dette inkluderer energieffektivitet, bruk av fornybare energikilder, resirkulerbare materialer og sirkulær økonomi.
– Det er viktig at holdbarhet og kvalitet er bærende betraktninger ut fra et holistisk perspektiv. Videre må bygget bidra til sosial bærekraft. Det må fremme helse, trivsel og tilgjengelighet for alle brukere. Godt innemiljø, dagslys og fleksibilitet i design er essensielt, sier Ramstad.
Aspektet økonomisk bærekraft må også oppfylles. Bygget må være kostnadseffektivt over tid, både i drift og vedlikehold. Lang levetid og lave driftskostnader bidrar til dette. Til slutt peker Ramstad på livsløpsperspektivet.
– En helhetlig vurdering av byggets miljøpåvirkning fra produksjonen av materialer til rivning, er avgjørende. Livsløpsanalyser brukes for å sikre dette, sier han.
Bærekraftig arkitektur fordrer minimert ressursbruk, lavt karbonavtrykk og at bygget er tilpasset brukernes behov over tid. Dette inkluderer design, energieffektivitet og bruken av resirkulerbare materialer. I møte med økende krav til klima- og miljømål må dette balanseres opp mot andre krav. Hva som skal veie tyngst er alltid en sammensatt vurdering.
– Arkitekter må balansere en rekke komplekse faktorer samtidig. Dette omfatter
kontekstuelle, kulturelle, samfunnsmessige og økonomiske hensyn, i tillegg til blant annet
klima, støy, lys, estetikk og miljøsertifisering. For å ta gode valg som ikke går på akkord med
kvaliteten, er tverrfaglig samarbeid og innovative løsninger en viktig del av arbeidet.
– Hva er de største utfordringene når bærekraftige løsninger skal møte moderne arkitektur?
– En stor utfordring er for eksempel tilgjengeligheten av bærekraftige materialer som både er kostnadseffektive og kompatible med moderne design. Det krever også kontinuerlig forskning og designmetodikk for å utvikle nye løsninger som møter både estetiske og miljømessige krav, sier Ramstad.
Mange peker på varighet som en nøkkel til bærekraft. Ramstad stiller seg bak dette og kaller lang levetid essensielt for ekte bærekraft.
– Bygninger bør vare minst 50–100 år med minimalt vedlikehold. Dette krever kvalitetsmaterialer, fleksibilitet i design og en bevissthet om hvordan bygget kan tilpasses fremtidige behov.
De siste månedene har tre arkitektteam konkurrert om å tegne og utvikle NRKs nye hovedkontor på Normannsløkka i Oslo. I tillegg til det vinnende teamet, har også BIG – Bjarke Ingels Group i samarbeid med AART Architects, og Snøhetta i samarbeid med LINK Arkitektur deltatt i konkurransen. I tråd med regelverket følger nå en karensperiode på ti dager før kontrakten kan signeres.
De anonymiserte løsningsforslagene til konkurrentene har blitt nøye vurdert av en jury. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har vært med i juryen, og hun lot seg imponere av mangfoldet i de kreative løsningene.
– Det har vært en spennende og krevende oppgave å vurdere forslagene fra så anerkjente og renommerte arkitekter. Etter en grundig vurdering var det en enstemmig jury som stilte seg bak løsningsforslaget Sirkulær. Det var forslaget som svarte best på vårt behov og konkurransens tildelingskriterier. Løsningen fremstår god, robust, åpen og inviterende. Vi mener dette konseptet gir oss de beste forutsetningene for å lykkes som et samlet og slagkraftig mediehus i fremtiden, sier Fürst Haugen.
Når karensperioden er over og kontrakten signeres med arkitektene, har NRK et komplett team på plass som skal samarbeide om å videreutvikle og realisere prosjektet.
– Vi har innstilt en solid vinner som vi skal jobbe tett sammen med for å nå de høye ambisjonene vi har satt oss for det nye hovedkontoret. Nå starter arbeidet med å videreutvikle det sterke konseptet som Nordic Office of Architecture, Arup Architecture og Rodeo Arkitekter har utformet. Det blir et krevende arbeid, men vi er trygge på at vi har satt sammen et godt team. Nå gleder vi oss til å jobbe sammen med både entreprenør og arkitekter for å sørge for at vi lykkes, sier prosjektdirektør for byggingen av NRKs nye hovedkontor, Tor Hoel.
NRK skal bygge det nye hovedkontoret på Normannsløkka i Oslo, sentralt plassert i skjæringspunktet mellom Ensjø, Kampen og Tøyen. Planforslaget er under behandling, og innflytting er planlagt i løpet av 2029.
Naboer og andre interesserte som vil ta en nærmere titt på løsningsforslagene er velkommen til å besøke åpent prosjektkontor i Ensjøveien 7, lørdag 26. april klokken 12.00–14.00 og søndag 27. april klokken 10.00–12.00.
Avtalen omfatter hovedsakelig tjenester fra arkitekt, ansvarlig søker, planrådgiver, landskapsarkitekt interiørarkitekt samt BIM-koordinator.
– Gjennom mange år har vi hatt et tett og godt samarbeid med Oslobygg. Vi er stolte og glade for å få fornyet tillit - og ser frem til å bidra til gode og bærekraftige prosjekter til glede for Oslos befolkning, sier Lise Haaland Eriksen, divisjonsdirektør for Arkitektur og bygg i Asplan Viak.
Oslobygg er Oslo kommunes eiendomsforetak, og en av landets største byggeherrer og eiendomsforvaltere med mer enn 2,7 millioner kvm. i porteføljen. Asplan Viak har gjort flere prosjekter med dem som oppdragsgiver, blant annet det nye Tøyenbadet.
– Oslobygg hadde store ambisjoner for miljø- og innovasjon i dette prosjektet og sammen pushet vi grensene for å finne de beste løsningene. Gjennom den nye rammeavtalen får vi nå muligheten til å fortsette det gode samarbeidet, og det ser vi virkelig frem til, sier Halvard Heskestad Waage, Asplan Viaks gruppeleder for arkitektur i Oslo og hovedarkitekt på Tøyenbadet.
Oslobygg anslår et estimert behovet for arkitekttjenester i avtaleperioden på omlag 450 millioner kroner. Totalt 8 leverandører vil dele avropene som følger av avtalen.
Prosjektene vil være varierende i art, størrelse og kompleksitet, med en oppdragsgiver som blant annet har helsebygg, skoler, kulturbygg og idrettsanlegg i sin portefølje.
– Å skape et bygg som både ivaretar sikkerheten til pasienter og ansatte, samtidig som det gir en følelse av verdighet og normalitet, har vært en utfordrende, men utrolig givende oppgave, sier June Haugen Welo, ansvarlig arkitekt fra Ratio Arkitekter. – Nominasjonen og 2. plass der vi måles mot de beste byggene i verden, bekrefter at vi har lykkes med å lage et bygg som både er trygt, funksjonelt og helsefremmende, sier Welo.
Bak suksessen i Trondheim står NCC, Sykehusbygg HF, Karlson Arkitekter, Ratio Arkitekter, Cowi og Schønherr Landskap – et team som har satt en ny standard for hvordan psykiatriske sykehus kan utformes.
Flott 2. plass til St. Olavs Hospital Sikkerhetsbygget i European Healthcare Design Champions Awards 2024. Fra venstre: Trond Espen Lorentzen (NCC), June Haugen Welo (Ratio), Steinar Thomassen (Ratio), Gjermund Johnsen (NCC) under den prestisjefylte prisutdelingen i London. Foto: Mari Wæraas
– Vi er veldig stolte over denne anerkjennelsen, sier Lars Petter Gamlem, divisjonsleder i NCC Building Nordics. - Sikkerhetsbygget er et resultat av et svært godt samarbeid, der alle parter har bidratt med sin ekspertise for å skape et bygg som både er trygt og innbydende. Dette viser at godt samspill gir enestående resultater, sier han.
Bygget, som ligger på Lade-halvøya i Trondheim, kombinerer sikkerhet, funksjonalitet og harmoni med omgivelsene på en måte som sjelden er sett innen psykiatrien. Takket være tett samarbeid med helsepersonell og brukere har prosjektet lykkes med å forbedre både pasientopplevelsen og arbeidsmiljøet.
– Dette prosjektet er et bevis på hva vi kan få til når vi virkelig setter pasientene i sentrum. Vi har kombinert de beste faglige ressursene med innsikt fra helsepersonell og brukere for å skape et bygg som både fungerer optimalt og bidrar til en bedre behandlingshverdag, sier Bjørn Remen, prosjektsjef i Sykehusbygg HF.
Haslum krematorium regnes som et modernistisk hovedverk i norsk arkitekturhistorie. I går ble det klart at Asplan Viak og Erik Langdalens bidrag til konkurransen, forslaget "Sammenhengh" vant det prestisjefulle oppdraget med å utvide og oppgradere anlegget.
Arkitektene bak vinnerforslaget "Sammenhengh" med juryens rådgiver. (F.v.) Arkitekt Knut Hjeltnes,(juryrådgiver), Aksel Akselsen Falkanger (Arkitekt Asplan Viak), Odd Øverdahl (Fagansvarlig arkitekt Asplan Viak), Halvard Heskestad Waage (Arkitekt Asplan Viak), Gry Ellen Ringstad (Landskapsarkitekt Asplan Viak, Erik Langdalen (Arkitekt Erik Langdalen arkitekter). Foto: Mads Kristiansen/Asplan Viak
– Det er med stor glede vi nå tar fatt på oppgaven med å bevare og foredle de unike kvalitetene ved Haslum krematorium. Kravene til utvidet kapasitet, godt arbeidsmiljø, forbedret logistikk og et nytt gravferdsrituale, krever en forsiktig balansegang mellom symbolske verdier, kulturminneverdier og funksjonskrav, sier fagansavarlig arkitekt, Odd Øverdahl fra Asplan Viak.
Våren 2024 inviterte Bærum kommune til en plan- og designkonkurranse for transformasjon, oppgradering og videreutvikling av det modernistiske bygget og kulturminnet fra 1966 signert arkitekt John Engh. Hele 57 arkitektkontorer leverte inn forslag til konkurransen.
– "Sammenhengh" markerer seg som det overlegent beste forslaget, både når det kommer til forståelsen av de arkitektoniske kvalitetene i Enghs arkitektur og løsning for et sammenhengende bisettelsesritual, sier juryens rådgiver, arkitekt Knut Hjeltnes.
Bærum kommune la i konkurransegrunnlaget stor vekt på en videreføring av opprinnelig arkitektur som var signert John Engh i 1962. Noe vinnerforslaget hedrer med tittelen «Sammenhengh».
Ved en vanlig gravferd gis de pårørende mulighet til å følge kisten helt til graven. Ved bisettelse, kremasjon, er foreløpig det mest vanlige at kisten står igjen eller sendes med bårebil.
I det nye Haslum Krematorium vil det nå være mulig for pårørende å følge kisten helt til det som juryen beskriver som et "særdeles vakkert" ovnsrom. De nærmeste pårørende får dermed muligheten til å være med gjennom hele ritualet.
– Derfor er det bare å gratulere "Sammenhengh" med et veldig nydelig prosjekt. Bærum kommune er med dette med på å fornye kremasjonsritualet og setter eksempel til etterfølgelse for resten av landet, sier Knut Hjeltnes.
Hans oppgave i juryen har vært å vurdere forslagenes arkitektoniske kvalitet og sikre at pårørendeperspektivet er ivaretatt best mulig.
Forslaget fra Asplan Viak og Erik Langdalen overrasket også juryen med et løsningsforslag som var noe annerledes enn det oppdragsgiver hadde etterspurt i konkurransegrunnlaget.
– I vårt bidrag valgte vi å presentere et frittstående nybygg snarere enn et tilbygg eller en undergraving av eksisterende anlegg, fordi det gir større mulighet for å bevare kulturminneverdiene og skape de beste forhold for seremonier og drift, sier Øverdahl.
Gjenbruk og forsiktig transformasjon av eksisterende arkitektur bidrar i seg selv til redusert klimagassutslipp. Et nybygg for nye funksjoner, snarere enn en omfattende ombygging, gir mulighet for en fullverdig energistandard og bærekraftig materialvalg samtidig som kulturminnet bevares uendret.
– Det er en glede å ønske Ingvil velkommen til Sweco. Hennes kommersielle forståelse, tillitsbaserte lederstil og evne til å bygge sterke fagmiljøer gjør henne til en perfekt match for oss, sier Rasmus Nord, administrerende direktør i Sweco Norge.
Ingvil kommer fra stillingen som daglig leder i Hille Melbye Arkitekter. Hun har også tidligere erfaring som Head of Engineering and Digitalization i NCC Building samt, prosjektutvikler i Veidekke.
– Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med alle i Sweco Architects – både personlig og faglig. Sammen skal vi bygge et sterkt team som skaper bærekraftig og innovativ arkitektur. Min første prioritet blir å få en dyp forståelse av vår prosjektportefølje og strategiske retning, sier Arntzen.
Med en utdanning som sivilingeniør i bygg og miljøteknikk fra NTNU, samt lederutdanning fra Stockholm School of Economics, kombinerer hun faglig tyngde med strategisk og markedsorientert ledelse.
– Hennes bakgrunn fra entreprenør- og rådgiverbransjen gir Ingvil en unik forståelse for hva kundene trenger, enten det er offentlige aktører, utbyggere eller entreprenører, tilføyer Nord.
En sentral del av Arntzens visjon er å posisjonere Sweco Architects som stedet hvor arkitekter kan ha størst mulig innflytelse.
– Vi må gjøre arkitektene til strategiske aktører gjennom hele prosjektets livsløp, innenfor både byutvikling og utvikling av gode steder å bo, arbeide samt ikke minst for brukere av byen og nabolaget. I Sweco ligger alt til rette for at vi kan levere helhetlige løsninger som faktisk blir realisert, sier hun.
Hun trekker frem den unike kombinasjonen av arkitekter og rådgivere under samme tak som en av Swecos største styrker. Den tverrfaglige tilnærmingen gjør det mulig å skape løsninger som både er bærekraftige og innovative.
Som ny divisjonsdirektør har Arntzen klare mål for å løfte Sweco Architects' profil i markedet.
– Sweco har allerede en fantastisk portefølje og dyktige medarbeidere, men vi kan bli enda tydeligere i markedet. Jeg ønsker at Sweco Architects skal være stedet der de beste arkitektene vil jobbe, og der kundene vet at de får fremragende løsninger og ikke minst god arkitektur avslutter hun.
Etter en måneds oppstart har Tonstad kickstartet den nye og viktige rollen i Wienerberger som specification manager, en helt ny stilling hos Wienerberger Norge.
– Min rolle handler om å være arkitektenes samarbeidspartner – en partner som forstår deres visjoner, identifiserer de riktige produktene, og sikrer at vi finner løsninger som fungerer både teknisk og estetisk, forklarer Tonstad og fortsetter:
– Det har vært en kjempespennende start hvor jeg virkelig har fått kastet meg ut i noe jeg brenner svært mye for, spennende materialer i høy kvalitet med et enorm brukspotensiale. Jeg har en bachelor i markedsføringsledelse, og har alltid vært i salgsdelen med arkitekter innenfor forskjellige bransjer. Jeg har bred erfaring med fasader, fra treverk og dører til terrazzo og fliser. De siste tre årene har jeg spesialisert meg på keramiske fasadeløsninger, og nå får jeg fordype meg i tegl!
Det var Tonstad selv som tok kontakt med Wienerberger Norge. Hun forteller:
– Jeg tok kontakt med Wienerberger fordi jeg ser på dem som et skikkelig kompetansesenter, med høy teknisk kompetanse og spisskompetanse på eksteriørløsninger. Jeg ville inn i denne verden, og å jobbe med fasader, keramikk og leire for å møte både estetiske og miljømessige krav, har vært utrolig givende!
For Tonstad var det tegelen, med sine uendelige bruksområder, spennende historie samtidig som den er fremtidsrettet i produksjon, som motiverte Wienerbergers nye specification manager. Hun utdyper:
– Det var tegl i seg selv som trakk meg til denne bransjen. Jeg er fascinert av hvordan tegl og keramikk både kan oppfylle estetiske krav og bidra til bærekraft. Tegl har et unikt potensial, både i form av holdbarhet og estetisk mangfold. Det er et materiale som virkelig kan forme både klassiske og moderne uttrykk, og det har en sterk bærekraftprofil. Jeg ser frem til å bidra i arbeidet med utvikling av produkter og løsninger, teste nye muligheter og utforske spennende kombinasjoner – fra marktegel til takstein.
Som specification manager skal Tonstad både forstå arkitektens språk og ønsker, og dermed være bindeleddet mellom å inspirere og komme med konkrete forslag.
– Jeg elsker å sette sammen materialpaletter som hjelper arkitekter å realisere sine visjoner, noen ganger ved å introdusere noe de ikke har vurdert før – en spesiell teglstein, en unik farge eller en tekstur som løfter prosjektet. Når jeg møter arkitekter, er det like viktig for meg å høre hva de ønsker, hvilke utfordringer de ser, og hva som inspirerer dem. På den måten kan vi sammen skape løsninger som fungerer, både på uttrykk og det praktiske, utdyper Tonstad.
En klar kilde til inspirasjon er wienerbergers Brick Award, en uavhengig pris for innovativ teglarkitektur som har pågått siden 2004, som resulterer i Brick-boken som kommer ut hvert annet år. Brick 2024 er nylig utgitt, og deles for tiden ut i stor monn til begeistring for arkitektene.
– Brick Award gir fantastisk inspirasjon, ikke bare når det gjelder de ulike teglproduktene, men også i hvordan de viser hvordan arkitekturen utvikler seg. Det er en fantastisk kilde til inspirasjon for både arkitekter og oss i bransjen, og viser hvordan tegl kan brukes på helt nye og spennende måter – både i dag og i fremtiden, utdyper Tonstad.
Bærekraft er en viktig del av fremtidens byggebransje, for Wienerbergers nye Specification Manager er dette et felt med stort potensial for innovasjon.
– Miljø er og blir et spennende emne! Bærekraft, ombruk og gjenbruk er spesielt viktig for tegl, et materiale som har lang levetid og kan brukes på nytt. wienerberger er en aktør som alltid ser etter nye og mer bærekraftige løsninger, og vi ønsker konstant utfordre oss selv og utforske hvordan vi hele tiden kan utvikle disse områdene for å skape en mer bærekraftig fremtid for teglindustrien, forteller Tonstad og avslutter:
– Jeg tror også det ligger noen skjulte, godt bevarte skatter på rundt om de vel 200 produsentene i Wienerberger-systemet som kan være relevant for det norske markedet. Jeg brenner for å gjøre gode materialvalg tilgjengelige og inspirerende. Det handler om å skape noe som både varer og begeistrer – i generasjoner!
LINK Arkitekturs morselskap, Multiconsult ASA, kjøpte tidligere i sommer rådgivings- og arkitektselskapet Petter J. Rasmussen for å styrke seg ytterligere i aksen Stavanger – Bergen og dermed ta en forsterket markedsposisjonen inn mot et voksende marked.
Både LINK Arkitektur og Multiconsult Norge har nå realisert et ønske om etablering av et eget kontor i Haugesund. Samlokaliseringen innebærer at arkitektene og ingeniørene står styrket i lokalmarkedet.
Arkitektdelen ved Petter J. Rasmussen består av fem arkitekter som vil inngå i LINK Arkitektur. Ingeniørdelen består av 11 ingeniører som vil inngå i Multiconsult Norge.
– For å få innpass på Haugalandet, skal man helst være lokalkjent. Haugalandet er et geografisk marked i sterk utvikling som vi finner svært interessant. Regionalt vil etableringen av tilstedeværesele i Haugesund ytterligere styrke vår posisjon, sier Håkon Iversen, leder av LINK Bergen og Stord, og nå også Haugesund.
Petter J. Rasmussen er et velrenommert selskap med spennende og bred portefølje. Selskapet fører med seg lokal markedsinnsikt og nærhet til kunder, som anses som svært verdifullt for satsing i hele det geografiske området. Det er et felles ønske å bygge videre på det fotfestet selskapet allerede har i lokalmarkedet til å tilby lokale kunder både bedre og mer komplette tjenester.
– Vi har et ønske om å fortsatt være foretrukket i vårt marked. At vi nå blir en del av Skandinavias ledende arkitektmiljø, vil ikke endre vår tilstedeværelse lokalt. Vi vil fortsette å være «små» og tilgjengelige for våre kunder, samtidig som vi nå vil kunne tilby et stort og sterkt fagmiljø. Vi ser virkelig frem til den spennende tiden som ligger foran oss, sier Maren Rasmussen, arkitekt i Petter J. Rasmussen AS.
Sammen vil LINK Arkitektur og Multiconsult Norge representere alle fagområder som må til for å lose prosjektene sømløst gjennom hele prosjektprosessen fra tidlig fase til ferdig prosjekt.
– Vi ser frem til at 30 år med Petter J. Rasmussen AS (1994–2024) nå videreføres i LINK Arkitektur og Multiconsult, som begge er ledende aktører innen arkitektur og ingeniørfag. Gjennom samlokalisering og tett samarbeid på tvers av disipliner skal vi kombinere vår ekspertise og erfaring for å levere helhetlige, bærekraftige og innovative løsninger som møter dagens og fremtidens behov, sier Arne Støle-Hansen i Petter J. Rasmussen, som blir seksjonsleder i Multiconsult Haugesund.
Avtalen inkluderer 15 delkontrakter, der AART Norge er rangert som nummer én på samtlige. Rammeavtalen har en estimert verdi på 144 millioner norske kroner og løper over to år, med mulighet for forlengelse.
– Vi er stolte over å ha vunnet rammeavtalen for Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Vi jobber alltid for å skape løsninger som styrker funksjonalitet, kvalitet og brukeropplevelse, med et klart fokus på å levere varige effekter for pasienter, ansatte og samfunnet, sier Solveig Lee Folling Larsen, assosiert partner og faglig leder i AART Norge.
Susanne Joys, daglig leder og partner i AART Norge, legger til:
– AART har bred erfaring med store helseprosjekter i både Norge og resten av Norden. Denne avtalen gir oss muligheten til å videreføre vårt arbeid med å utvikle løsninger som optimaliserer flyten for både pasienter og helsepersonell. Vårt mål er alltid å levere løsninger som skaper varige forbedringer i helsevesenet.
Den amerikanske ambassaden, som stod ferdig i 1959, skulle være et inviterende, amerikansk kulturhus for det offentlige Norge. Dette endret seg etter angrepene mot USA 11. september 2001. Bygget ble stengt mot byen med sluser, gjerde og politipost.
I 2017 flyttet ambassadedriften ut, og med det startet arbeidet med å oppgradere og åpne bygget for publikum. I dag huser Ambassaden blant annet kontorer, treningssenter, restauranter og kaffe- og vinbar. Oppussingen inkluderer gjenbruk av materialer, som teak fra regjeringskvartalet i listverk og paneler.
— Ambassaden har gjenopprettet byggets ikoniske prakt og tilført nye kvaliteter. Et eksempel til etterfølgelse og en fortjent vinner, sier leder av byutviklingsutvalget Haakon Riekeles.
Arkitektene Lundhagem og Atelier Oslo, interiørarkitekt Paulsen & Nilsen og landskapsarkitekt SLA mottok sammen med byggherre Fredensborg arkitekturprisen i dag.
Prisen består av 50 000 kroner, plakett som festes på byggverket og diplom.
Ordfører Anne Lindboe er imponert av årets finalister: — Det er fantastisk å se hvordan gamle bygg og områder kan forvandles til nye, spennende tilbud som kommer både Oslos innbyggere og besøkende til gode.
Carls og Langøyene ble også hedret under utdelingen i Rådhuset. På Carl Berner har den gamle verkstedhallen gjenoppstått som Carls – et innholdsrikt bydelshus med mat- og drikkeservering, arrangementer og fotballpub. Juryen beskriver Carls som et tilskudd for både nærmiljøet og byen som helhet.
Nye Langøyene har blitt gjenopplivet som et friluftsområde for Oslos befolkning.
Sundet mellom Langøyene ble i 40 år brukt som søppeldeponi, før det ble dekket med jord. I 2013 ble det oppdaget store mengder miljøgifter på øya og i vannet rundt. Nå har de farlige massene blitt forseglet inne, både på land og i vann.
SE BLADARKIV