Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
13.jan.2022

Solcellebygg: – Hele byer kan gå i pluss

Putter vi bygg i et ”klimaskall” av solceller, vil byer langt på vei kunne bli selvforsynt med energi, mener forsker Hassan Gholami hos Multiconsult.

– Building Integrated PV (BIPV) er fotovoltaiske materialer, som med fordel kan brukes til å erstatte konvensjonelle byggematerialer. Det kan være i deler som tak, takvinduer eller fasader. Slike materialer blir i økende grad innlemmet i nye bygninger som en hoved- eller hjelpestrømkilde, men de kan med fordel også ettermonteres med lignende teknologier i eksisterende bygg. BIPV fungerer altså både som kraftgenerator og bygningsmateriale, sier Hassan Gholami.

Den 33-årige forskeren har siden september jobbet hos prosjekterings- og rådgivingskonsernet Multiconsult. Han er etter en disputas 1. november én av to personer i Norge med doktorgrad innen bygningsintegrerte solcellesystemer.

Gholami har fra før mastergrad i energistyring, og bachelor i energiteknologi fra universitetsutdannelsen i Iran. Han har merket seg at Norge har vært et foregangsland innen bygningsintegrerte solcellesystemer:

– Et av de første "moderne" helintegrerte BIPV-byggene i Europa ble bygget i Norge. Chanellebygget, et nesten nullenergibygg med integrerte PV- og solvarmeløsninger, ble tegnet i 1985 og ferdigstilt i 1988 av Harald N. Røstvik i Stavanger.

Hele byer i nesten null

– BIPV produserer kraft i bygninger på dagtid. La oss tenke på BIPV som et slags ”klimaskall” for hele det ytre lag av bygninger i urbane områder. Det kan i stor grad bidra til nesten nullenergibyer, og ikke bare i mer solrike områder som nedover i Europa. PhD-prosjektet mitt viser at selv i nordiske land kan BIPV spille en avgjørende rolle, samtidig som det er økonomisk gjennomførbarhet.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Byplanleggere spiller en viktig rolle i fremtiden for denne teknologien i urbane områder, forteller Gholami. Det er særlig fordi gjennomsnittlig levetid for bygninger er mye lenger enn levetid for de eksisterende BIPV-systemene. Derfor bør arkitekter og byplanleggere holde dørene åpne for solcelleløsninger også noen tiår etter at byggene er reist – når en renovering uansett blir nødvendig. Så langt er ikke alle like overbevist:

– Hovedutfordringene er mangel på offentlig forståelse eller bevissthet, en utbredt mistanke om høye startkostnader blant aktører i næringen, samt mangel på juridisk og økonomisk støtte. Vi har forsøkt å undersøke barrierene litt nærmere, i forkant av en omfattende utrulling av BIPV i EU. Vi så blant annet på hvordan de involverte interessentene kan møte disse utfordringene.

En fornuftig investering

– BIPV er et alternativ for andre byggematerialer, også når det gjelder økonomisk gjennomførbarhet. Merkostnaden i den økonomiske analysen av et BIPV-system bør betraktes som en investering, på grunn av kraftproduksjonsrollen systemet har. Sagt på en annen måte: Snakker vi om tilbakebetalingstiden på investeringen når vi bruker glass eller stein til en fasade på et bygg?

Regelverket bør også lette overgangen til en større utrulling av bygningsintegrerte solceller, mener Gholami. Han viser til foregangsland som Tyskland. Han er ikke like imponert over interessen så langt hjemme i Norge:

– Vi var en gang pionerer på dette, og vi introduserte med Harald N. Røstvik Chanellebygg denne teknologien allerede på åttitallet. I dag er vi på ingen måte ledende på dette feltet, dessverre. Vi er til og med sinker i forhold til våre naboland, som jo som har et veldig likt klima- og solpotensial.

Gholami håper han som forsker hos Multiconsult kan endre på dette:

– Multiconsult er kjent for sin ledende rolle innen bygg- og energibransjen i Norge og internasjonalt. Begge utgjør yrkesmessige disipliner som burde samarbeide tett for å forme fremtiden slik jeg ser den for meg: Byområder med BIPV-løsninger på yttersiden av alle bygg. Det er tilløp til mentalitetsendringer, også i det norske markedet. Vi opplever at stadig flere av Multiconsults kunder etterspør solcelleløsninger.

Forskeren understreker at BIPV-teknologien kan bli svært viktig i forbindelse både med elektrifiseringen av samfunnet, samt de forpliktelser Norge og andre land må påta seg gitt de miljømessige utfordringene vi står overfor.

– I urbane områder er det beste vi kan gjøre å satse på mest mulig bærekraftige og robuste løsninger, som dette. Gjennom en overgang til BIPV kan urbane overflater spille en nøkkelrolle i dette arbeidet, ved å ta multifunksjonelle roller. For eksempel kan BIPV konvertere tradisjonelle fasader i urbane områder til et kraftverk som produserer ren elektrisitet, og ved å gjøre dette blir slike klimaskall multifunksjonelle.

– BIPV bør også være et ypperlig alternativ for alle de som kritiserer arealbruk for solkraftverk eller vindparker rundt om ellers. Samtidig unngår vi massive investeringer i kraftnettet, overføringslinjen og tilhørende utvidelser, fordi teknologien produserer kraft der og da, og også når den mest sannsynlig vil bli brukt. Det betyr at BIPV er et flott verktøy for å bidra til å minimere energiavtrykket på naturen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring