Illustrasjon: Arkitema Architects
Thor Lynneberg
Publisert: 15.jun.2022 

Protonsenteret i Bergen: Der nøytronene møter veggen

En bunkers i fjell, og inntil tre meter tykke vegger, skal sørge for at det ikke flyr nøytroner rundt der de ikke skal. Protonsenteret i Bergen er under bygging.

– Når vi stråler med protoner, oppstår et biprodukt som er nøytroner. Det er svært viktig at de ikke slipper ut, så vi bygger en bunkers med halvannen meter tykke gulv og enkelte steder tre meter tykke vegger. Det krever også spesialarmering, som også er der for å passe på disse nøytronene. Med andre ord ligger en stor og kompleks betongjobb foran oss. Ingen i Norge har gjort noe maken til dette per dags dato, forteller leder for prosjektet Lars-Petter Smidt hos byggherre Helse Bergen.

Tungt og spektakulært

Protonsenteret blir reist i Haukelandsbakken, rett over nedre stasjon av Ulriksbanen. Senteret utgjør cirka 10.700 kvm, og skal inneholde et behandlingsrom med 360° roterbart gantry, og et forskningsrom som skal kunne gjøres om til behandlingsrom ved behov. Samlet kostnad for protonanlegget, inkludert tunnel- og heisløsning og medisinsk teknisk utstyr (MTU) skal være litt under 1,2 milliarder kroner.

Illustrasjon: Arkitema Architects

Varian Medical Systems leverer utstyret, og arkitekt er Arkitema Architects AS og Niras AS. Rambøll AS, Multiconsult AS og Asplan Viak AS er engasjert som rådgivere.

– Vi skal ha strålemonitorering, for å sikre oss at de som jobber her ikke blir utsatt for noe de ikke skal utsettes for. Selve protonstrålingen er ikke så veldig problematisk. Det er nøytronstrålingen som er det farlige. Dette er også svært og tungt utstyr, med en syklotron – en partikkelakselerator – som skal gi partiklene riktig energi. Den veier, når den er satt sammen, litt i underkant av 100 tonn. I tillegg kommer to store behandlingsmaskiner, som er til både forskning og pasientbehandling.

– Det blir spennende å transportere dette hit, gjennom Bergens gater og så ned gjennom taket i bunkersen vår. Dette krever planlegging. Vi ligger jo i enden av en smal blindvei ved foten av Ulriken.

Et nasjonalt prosjekt

Det blir etablert protonsentre både ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

– Protonsenteret er altså egentlig et nasjonalt prosjekt. Dette er en kreftbehandling som er mye mer skånsom for kroppen, enn dagens strålebehandling. Det er et særlig godt alternativ der vi skal behandle en kreftsvulst nær vitale organer, og også i de tilfeller der vi behandler barn og unge – som har kropper som fortsatt er i utvikling. Denne behandlingen gir mindre bivirkninger, og pasienter som har fått slik protonbehandling kan gjennom færre langtidsbivirkninger leve bedre liv, sier Smidt.

Byggeprosjektet er komplisert. Det er veldig gunstig for både pasienter, personale og pårørende at senteret ligger tett på resten av Haukeland sykehus. Samtidig ligger bakkeplanet på senteret 60 meter høyere enn sykehuset.

– Det er altså en bratt stigning, i en regnfull by. Vi etablerer derfor en 230 meter horisontal tunnel, fra hovedblokken på sykehuset og inn i fjellet. Der er en to-løps heissjakt, som sikrer god kommunikasjon begge veier.

– Vi bygger tett oppunder Ulriken, på en fryktelig trang tomt. Adkomsten er også utfordrende, via en smal blindvei. Riggforholdene våre er svært små, med begrenset plass til å lagre ting på tomten. Dette krever med andre ord mye av entreprenørene.

– Arbeidet har gått veldig greit. Vi har en barnehage som nærmeste nabo, og entreprenør Veidekke har ivaretatt HMS på beste vis – selvom det har vært en utfordring for dem. Det er klart at når vi driver med sprengning og fjellsikring, så bråker det. Det er ikke mulig å støyisolere så godt at det bare forsvinner. Det bråker ettertrykkelig. Likevel har det gått veldig bra, og Veidekke har løst det på et utmerket vis.

Sprengning under akutten

Veidekke er totalentreprenør for grunnarbeidene, og prosjektleder Jim Skålevik bekrefter at prosjektet er både krevende og komplisert.

Illustrasjon: Arkitema Architects

– Vi jobber med grunnarbeidet i dagen og tunnelsystemet mot Haukeland sykehus. Det innebærer å etablere sjakten på 60 meter, og flatsåletunnelen fra sjakt til sykehuset. For å frakte ut masser fra flatsåletunnelen og sjakten er det etablert en spiraltunnel på 400 meter, som svinger seg to ganger rundt sjakten på vei nedover. Spiraltunnel er utelukkende etablert for å ta ut massene, og vil bli murt igjen etter at arbeidene er ferdig.

– Den største utfordringen for oss har nok vært kompleksiteten. Sjakten på 60 meter har vært utfordrende, med vanskelig fjell. Arbeidene tett på eksisterende bygg og konstruksjoner har også gitt utfordringer med forsiktig sprenging.

– Både spiraltunnel, sjakt og flatsåletunnel er sprengt ut nær andre konstruksjoner som tunneler, røykgassrør, teknisk bygg, miljøhall og under akutten på Haukeland. Ved arbeid og særlig ved sprenging under akutten hadde vi et godt samarbeid med dem. Det var stoppsignal for våre arbeider, dersom de hadde en kritisk oppgave.

– Vi er svært fornøyde med at arbeidene har blitt utført uten skader med fravær og ingen skader på nærliggende konstruksjoner. Vi har også hatt et godt forhold til både byggherre Helse Bergen, Haukeland Sykehus, naboer og sideentreprenør.

En spesiell jobb

Tor Anders Sognnes er prosjektleder for Strand AS, som organiserer betongarbeidet.

– Frem til nå har vi egentlig jobbet med forberedende arbeider, for de virkelig store betongkonstruksjonene vi skal reise. Det er både stål og en del tekniske ting som skal inn i betongen. Mye rør skal inn, samt varme, kjøling og ventilasjonsutstyr, vann og avløp. Noe gass skal også inn. Det blir nær sagt alle typer rør.

– Veggene blir opptil tre meter tykke, på grunn av nøytronstrålingen fra syklotronen spesielt. Målet er selvsagt å holde nøytronene der de skal være, men også å redusere påvirkningen på resten av konstruksjonen. Dette har også noe å si for rivingen av dette anlegget, når den tid kommer. Vi anriker jo armeringen og bygget når vi driver med dette. Direktoratet for strålingssikkerhet har vært inne og kontrollert planene våre.

– Det er visse restriksjoner på hvor vi kan ha støpeskjøter og det er en del praktiske ting vi må løse, når konstruksjonene blir så store. Det er veldig høye krav til nøyaktighet. Én ting er å utføre selve støpingen, det er mer håndterbart enn en del annet. Det er imidlertid svært høye krav til nøyaktighet når det kommer til innstøpte installasjoner. Med så tykke vegger er det ikke så lett å gjøre jobben om igjen. Det er rett og slett ingen rom for feil.

– Prosjektet vårt er delt opp i flere deler. Selve bunkeren der protonbehandlingen foregår er svært spesiell. I tillegg har vi klinikkbygget, som er mer ordinært. Det er heller ikke så vanlig at alt er montert i fjellet. Det blir en stor betongkloss, som er låst inn i berget.

– Det er gøy å gå på jobb, når oppdraget er så spesielt som dette. Det kan fort gå tretti år før vi ser et slikt prosjekt igjen. Vi føler oss litt priviligerte, som får jobbe med noe så spesielt. Formålet med bunkersen gjør det også litt mer givende å jobbe med dette.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring