– En fordel med BIM er at planleggingsfasen effektiviseres. Planlegger man skikkelig før bygging, så vil man senere spare tid. Ikke minst vil man spare store pengesummer. Men det nytter ikke å bare lage en «fin BIM». Man må ha et klart mål med BIMen – og den må ha riktig innhold, sier BIM-spesialist Kristoffer Tungland.

BIM-innovasjon på norsk sykehusbygg

På Nye SUS klarte Kristoffer, kollegene i COWI og Nordic - Office of Architecture, å utvikle en metode for å designe repetitive moduler til sykehusbygget i BIM. Dette var moduler som effektivt kunne plasseres, til ulike rom i hele bygningen. Prosjektet var årsaken til utmerkelsen han fikk av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i oktober 2018. Det året danket også samme prosjekteringsgruppa ut 193 store internasjonale byggeprosjekter, da årets digitale byggeprosjekt skulle kåres av IT-giganten Autodesk i Las Vegas. Nettopp på grunn av den innovative bruken av BIM-modellering til å automatisere og effektivisere.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Jeg liker å pushe grensene for hva som er mulig å få til med BIM. Det er moro å være med på å skape nye løsninger, og få ulike systemer til å fungere sammen, sier han.

Elkraftingeniøren startet yrkeslivet med et fagbrev som elektriker.

– Det er en fordel å ha bakgrunn fra yrkesfag når man planlegger bygg digitalt. Da vet man mer om hva de som skal utføre jobben har av behov og utfordringer på byggeplass, sier han.

Deretter videreutdannet han seg som elkraftingeniør og begynte i COWI i 2010. Han beskriver arbeidsgiveren som et selskap som arbeider målrettet og tverrfaglig med BIM.

At flere faggrupper kan samarbeide tidligere i byggeprosessen er en klar fordel med BIM. 3D-visualiseringen av et ferdig bygg, som fortsatt er på «tegnebrettet» er også gunstig for fremtidige brukere av bygget, for prosjektører og byggherrer.

– Det er mye lettere å tolke en BIM enn en tegning. Da vet man hva man får før det faktisk er bygget, sier han.

Gir færre kostbare endringer

Når en bygning bygges opp digitalt, før det bygges opp fysisk, unngås også kostbare og logistisk krevende kollisjoner mellom bygningselementer: Som elektriske føringer, ventilasjonsrør og vannrør.

– Å gjøre endringer på byggeplass, eller i det ferdige bygget i ettertid er kostbart. Noe som ofte kan skje, er at én entreprenør har satt opp noe først. Deretter kolliderer de første installasjonene med noe en annen entreprenør setter opp senere. Det finnes fortsatt mange prosjekter som ikke bruker BIM, og derfor skjer slike ting også nå i 2022, sier han.

Samtidig minner Kristoffer Tungland om at BIM ikke bare er en digital tvilling, eller folkelig sagt: En digital kopi av det fysiske bygget. En BIM er også en viktig database og oppslagsverk: For å finne dokumentasjon om alt fra materialer til sertifiseringer.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Dette er nyttig informasjon som er viktig for flere å ha samme tilgang til. Samarbeid i BIM og koordinering av fagene forhindrer dessuten misforståelser. Man ser hva alle planlegger, men det forutsetter at folk oppdaterer informasjonen kontinuerlig. Igjen så vil en riktig programmert BIM gjøre det mulig å automatisere flere manuelle prosesser, som er tidkrevende, og som vil gi flere feil.

En BIM kan inneholde alt fra krav til type rom og romstørrelse, til krav til luft og lys, samt FDV-informasjon.

– Poenget er ikke å putte på mest mulig data i en BIM. Dataene må være nyttige, sier han.

Kostnadseffektivitet ved bruk av BIM, henger faktisk også sammen med miljø og bærekraft.

– Fordi man kan få oversikt over akkurat hvilke materialer og ressurser som ligger i et bygg. Når man planlegger bygget i BIM, kan man samtidig rasjonalisere bruken av materialer og byggkomponenter: Hva kan brukes om igjen, og hvor mye av noe trenger man? Standardiserte moduler gir effektivisering og mindre kapp på byggeplassen, sier han.

Fortsatt er det likevel noen deler av BIM-utviklingen som henger igjen: Deling av informasjon.

– Delbar, tilgjengelig informasjon må til når et bygg skal vedlikeholdes og oppgraderes i fremtiden. Når bygget en gang skal bygges om eller rives, vil det inneholde verdifulle materialer. De kan gjenbrukes i andre bygg. Dette er informasjon som med fordel kunne vært lett tilgjengelig. Her må byggherren bidra til å dele informasjonen i den digitale informasjonsbanken, sier han.

BIM var en 1960-talls drøm

Helt tilbake i 1962, så ingeniør- og datapionér Douglas C. Engelbart for seg hvordan bygg ville kunne visualiseres på en skjerm en gang i fremtiden, i boka «Augmenting Human Intellect». Den spede starten på utviklingen av programvare som kunne hjelpe ingeniører og arkitekter i å bedre planlegge konstruksjoner, startet å dukke opp i starten av 1980-talle. Her var både USA og tidligere Sovjetunionen store på forløperne til BIM. Ungarerne Leonid Raiz og Gábor Bojár stod bak programvaren ArchiCAD i 1983, som regnes som verdens første BIM-programvare. Norge er blant landene i Europa som lenge har vært langt fremme på BIM for byggeprosjekter. Kristoffer vil faktisk gå så langt å si at vi i dag er i verdenseliten i BIM for byggeprosjekter.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det mener jeg er takket være de store, statlige byggherrene som Statsbygg og Sykehusbygg. De har stilt høye BIM-krav og har gitt oss mulighet til å prøve ut nye løsninger og utvikle nye verktøy. For å skape nye effektive løsninger må man være villig til å teste ut nye metoder. Men det ligger en risiko i det å utvikle, og noen må stole på at du klarer å levere, sier han.

Fortsatt brukes BIM mest i planleggingen av bygg.

– BIM i planleggingen er derfor det området hvor vi har kommet aller lengst, og de prosjekterende har brukt BIM i over 20 år. De siste 5 årene har også entreprenørene begynt å bruke BIM mer. Når bygget først er på plass kommer nye utfordringer som må løses. Da må vi utvikle gode løsninger og metoder for å koble driften sammen med BIMen, sier han.

Tenker han at det fortsatt er mange som bruker BIM feil i norsk bygg- og anleggsbransje?

– Det er vel heller det at man bruker BIM på ulike nivåer, og noen bruker det fortsatt ikke i det hele tatt. Verktøy og databaser tilknyttet BIM, blir videreutviklet for hvert prosjekt som gjøres. Store prosjekter er med på å hjelpe utviklingen videre, og gir oss nyttig erfaring om BIM. Erfaringen vi får kan være til hjelp på mindre prosjekter senere. Små prosjekter har ikke ressurser til å skape de store endringene som må til for å videreutvikle BIM, sier han.

Må mates med rett informasjon

En velfungerende BIM er helt avhengig av å bli matet med rett informasjon. Automatisering gjør denne prosessen enklere og mer effektiv.

– Automatisering i BIM-sammenheng vil si at man setter opp rutiner for å oppdatere og kontrollere BIMen automatisk. Målet er å kutte manuelt arbeid og minske risikoen for feilinformasjon, sier han.

Dataprogrammer for automatisering i BIM er det ikke lett å få fatt på: Da må det nybrottsarbeid til.

– Programvare som automatiserer slike prosesser har vi i COWI selv utviklet. For det er lite av denne typen software tilgjengelig på markedet, sier han.

Han gir et eksempel på hvor lett det er å miste oversikten over all informasjonen i en BIM: Om man ikke har gode prosesser for innhenting og sortering av data:

– Et byggeprosjekt har ofte ikke kun én BIM. Det er lett å glemme når vi snakker om BIM på byggeprosjekter. Det er gjerne alt fra 30 til 100. Ja, kanskje hundrevis av BIM-modeller. Det er rett og slett mange, mindre BIM-modeller som utgjør helheten i hoved-BIMen over bygget. Ofte blir modellene delt opp i hvert fag. Slik som en BIM-modell som kun inneholder rørinstallasjonen, ventilasjonssystemet, elektroinstallasjonen - med flere, sier han.

Derfor er det viktig å koordinere BIMene. For om noen modellerer rørsystemet i en type koordinat, og andre legger inn en BIM av ventilasjonen i et annet koordinat:

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Ja, da blir det raskt mange feil som forplanter seg i hele systemet, sier han.

All informasjon om absolutt alle elementene i et bygg må legges inn i BIM-databasen om den skal fungere knirkefritt: Nå og i fremtiden. Hvert element og materiale må kunne identifiseres ved hjelp av en tagg eller såkalt TFM-kode (tverrfaglig merkesystem). Her kan automatisering, gjennom spesialutviklet programvare for BIM, gjøre alt enklere.

– Å automatisere BIM-prosesser sparer tid og gir færre feil. Før ble all slik informasjon lagt inn manuelt. Da blir det umulig å kontrollere at hver, unike kode er riktig.

Den som bestiller bygget, må stille rett krav til innholdet i BIMen. Innholdet må være korrekt, og det må være der for en hensikt, ellers blir det kostbart, sier han.

Hva er fremtiden til BIM?

Å bruke informasjonen i en BIM til drift- og vedlikehold vil bli essensielt fremover, sier Kristoffer. Men også BIM-programvare som kan evaluere flere tusen eller hundrevis av ulike design.

– Slik programvare kan komme med forslag til noen få løsninger, som er optimalisert og oppfyller kravene best: På alt fra romdesign til tekniske føringer, sier han.

Men det er også store muligheter innen rehabiliteringsprosjekter, mener Tungland. Rehabilitering vil bli større i årene som kommer, men renovering av bygg har sine utfordringer.

– Da må både eldre dokumenter og selve bygget skannes. Mye data bør digitaliseres, og det er alltid et problem at man ikke finner alt man trenger av viktig informasjon om bygget, sier han.

Han mener at for lite kunnskap og frykt for det ukjente, er de største hindrene for mer utstrakt bruk av BIM. Han presiserer at investeringen i en god BIM er minimal, sammenlignet med totalkostnadene til bygging og senere drift.

– Så er det en også en investering i starten. Når de store prosjektene driver utviklingen, så kan de mindre prosjektene ta gode av prosjektene. COWI jobber med de som programmerer, og vi får optimalisert programmene til å kunne fungere bedre for andre senere, sier Kristoffer.