Ruhrgebiet-regionen i Tyskland, der Michael vokste opp, var i sin tid sterkt forurenset og preget av kull, stål og kjemisk industri. Derfor støttet han Greenpeace tidlig, og ble i ungdommen engasjert i miljøvern og bærekraft.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Ingen i bygg- og anleggsbransjen kom egentlig i krisemodus, før man innså at vaner måtte endres. Klimakrisen har blitt så tilstedeværende, og kunnskapen har økt. Bransjen innså selv at de måtte gjøre noe, sier Michael Lommertz. Nå er han bærekraftrådgiver i sitt eget selskap; Zero Emission Studio i Oslo. Der bidrar han med kunnskap for å hjelpe med å realisere flere lavenergi- og nullutslippsbygninger.

Nå tar bærekraft virkelig av

Det har tatt lang tid for bransjen å bli opptatt av bærekraft. Men i tillegg er det først nå at bærekraft virkelig har tatt av, påpeker Michael:

– De siste årene har det blitt en helt annen bevissthet om bærekraft blant de fleste. Generelt vil jeg si at bransjen har vært for dårlig på å omstille seg etter fremtidens behov. Både på utvikling av nye produkter, materialer, ny teknologi og nye metoder. Konservatismen i byggebransjen har nok vært en hemsko, der man er skeptisk til det nye. Det tankesettet er der fortsatt til en viss grad, sier han.

Michael Lommertz sier bransjen lenge var opptatt av energisparing. Kanskje var bransjen litt for ensidig opptatt av energisparing for å øke miljøvennligheten til bygg.

– Passivhusmodellen med lavest mulig energibruk var veldig, veldig viktig. Så ble det gradvis dreid inn mot CO2 og materialbruk. Den innovative biten knyttet til miljøløsninger har nok manglet. Byggebransjen har vært innovative på å finne nye løsninger, men de har ikke vært innovative på å utvikle nye miljøløsninger, sier Lommertz.

Michael har en såpass omfangsrik karriere innenfor bygg og bærekraft, at den er verd å nevne like omfangsrikt i denne artikkelen: Han studerte arkitektur ved universitetet i Kassel i Tyskland, og ved universitetet i Manchester i Storbritannia. 52-åringen har arbeidet med bærekraft siden slutten av 1990-tallet. I nærmere 20 år av dem i Norge.

Prosjektene han har vært med på her i landet, regnes som de mest innovative og ambisiøse bærekraftprosjektene for bygg. Michael ledet bærekraftavdelingen til Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), bedre kjent som Ecobox. Dessuten har han vært prosjektleder for en rekke forbildesatsinger. Det var pilotprosjektene Fremtidens Byer, Fremtidens Bygder og Tre og By. Da han arbeidet i Statsbygg, var han involvert i Norges første ZEB-COM bygg for Høyskolen i Hedmark på Evenstad.

– Jeg har virkelig likt sjelen i prosjektene. Viljen til å få til en endring og det at alle involverte samarbeidet tverrfaglig og svært innovativt, sier han.

Murpuss med luftputer, isolasjon av trefiber og sement med leire

Før han startet opp Zero Emission Studio, arbeidet han som faglig leder for ingeniørkontoret Bollinger+Grohmann, med flere nullutslipps-prosjekter. Blant annet Klimahuset i Oslo og Urban Village på Furuset.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Urban Village har vi arbeidet med siden 2018. Prosjektet kommer til å skille seg ut med mest mulig nullutslipp, der vi produserer mye mer strøm enn vi forbruker. Dette er et boligprosjekt som også er innovativt på materialbruk. Vi bruker blant annet trefiber i isolasjonen. På grunn av dette prosjektet vil trefiber fremover være mulig å bruke i et bygg som er høyere enn tre etasjer. Gjennom testing og dokumentasjon, har vi bevist at det finnes en måte å håndtere den branntekniske utfordringen med trefiberet på, sier han.

Rehabiliteringsprosjektet Skur 38 for Oslo Havn, ferdigstilles nå i sommer. Det har Michael vært involvert på gjennom Bollinger+Grohmann.

– Skur 38 er superambisøst. Der har vi klart lavt energiforbruk, til tross for at vi må beholde byggenes verneverdighet. Ombruk er også viktig. Blant annet har vi brukt en innovativ murpuss med aerogel-puter, som gjør det ekstra isolerende. Etterisoleringen bli enda bedre, samtidig som byggets karakteristikk bevares. Dessuten bruker vi en miljøvennlig, spesialutviklet betong fra Dannmark som kalles FutureCem, sier han.

Han kan fortelle at det er første gang man bruker FutureCem på et bygg i Norge. Her er leire stikkordet.

– Tradisjonell betong inneholder sement som bindingsmiddel, men sement krever mye CO2. Ofte er det flygeaske og slagg i lavkarbonbetong, som er avfallsstoffer fra kull og stålindustri. Det er ikke så miljøvennlig, og vil dessuten bli mindre tilgjengelig. I den nye typen betong, er sementen erstattet med leire, en naturlig, ikke-forurensende ressurs, sier han.

Den glemte leiren

Leire er et materiale Michael er veldig opptatt av at vi i Norge skal bli mye flinkere til å bruke på byggeprosjekter. Han er nå i gang med en utredning for FutureBuilt på bruk av alternative materialer til bygg. Også leire.

– Leirplater fungerer like bra som gipsplater, og de er bedre for miljøet. Man kan støpe store konstruksjoner i leire, med gode egenskaper. Det er ikke superstandard å bruke det i bygg, men flere land i Europa bruker det mer. Østerrike og Sveits har vært flinke til å bruke leire som et materiale i bygg. Leire er veldig klimavennlig, og jeg valgte faktisk studiested også basert på akkurat leire, fordi Universitet i Kassel var tidlig ute med å finne nye måter å bruke leire på i bygg, sier han.

Michael har holdt kursinnlegg om bærekraftige løsninger, materialbruk og massivtre i flere år. Passivhus og trekonstruksjoner har vært tema for mange av studieturene han har organisert.

Selv bor han i et egenutviklet passivhus i massivtre. Massivtre skaper et sunt inneklima året rundt, og det er dessuten ekstremt energieffektivt.

– Veggelementene var prefabrikkerte, slik at byggetiden ble redusert til kun 3 måneder, sier han.

Michael mener at det viktigste å satse på fremover er en reduksjon av CO2-utslipp totalt sett for bygg.

– Det er flere måter å gjøre det på, og alle er like viktige. Før var det som nevnt kun energisparing som var viktig, men nå må vi se på mange flere tiltak. Hvordan kan vi bygge på en slik måte, slik at bygget får et nullfotavtrykk? Det er dit vi må om noen år, sier han.

Må bli enda flinkere på bærekraftige bygg

I tillegg til bevissthet om hvilke materialer vi bruker i bygg, må bransjen fortsette å bli flinkere på to viktige bidrag til mer bærekraftige bygg: Sirkulær økonomi for materialbruk, samt bruke mindre av begrensede råvarer.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi må gjenvinne det vi har i byggene, og ikke kaste et eneste gram av dyrebare ressurser. Fortsatt kaster vi alt for mange materialer og har ikke funnet gode nok systemer for å kunne gjenbruke dem, sier han.

– Hvordan tenker du globale kriser vil påvirke byggebransjens evne til bærekraft?

– En stor problemstilling blir hvordan Ukraina skal gjenoppbygges etter krigen. Vil det bli på en bærekraftig måte? Det er kanskje ikke det de fleste tenker på akkurat nå mens krisen pågår, men jeg tenker at krisen bør brukes som en mulighet til å tenke helt nytt. Vi må spørre oss selv hvilke materialer vi bør bruke, og hvilke andre alternativer som er tilgjengelige. Stålprisene drives opp, også fordi våpenproduksjon krever mye stål, og mye stål har tradisjonelt blitt produsert i Ukraina, sier han.

Sirkulære prosesser er viktige her, og hvordan vi klarer å gjøre ting bedre enn før: Å høste det vi allerede har.

– Det har sine begrensninger så klart, men det er utrolige muligheter i å tenke nytt. Norge har en evne til å omstille seg raskt, selv om bransjen er konservativ. Vi er gode på det helhetlige bildet for å redusere CO2, men vi er nok ikke så gode på å ta i bruk nye materialer, sier han.

Om å gjøre noe for en bedre verden

Han mener at vi egentlig ikke har kommet langt nok på bærekraft: Fordi vi ikke har fått til et omveltende systemskifte i hvordan vi jobber med bærekraft.

– Men det kommer definitivt en endring nå. Det stilles flere og mer krav til kvalitet og varighet, til kildesortering, til gjenbruk, sirkulær metodikk, modularitet og CO2-kutt. Et problem med økte råvarepriser er at en del produkter kan bli dyrere, så det kan påvirke hva man kjøper inn, sier Michael.

Selv om han synes utviklingen går litt for tregt, så velger han å være optimist.

– Ved å jobbe så tett på bærekraft i byggebransjen, så føler jeg hver dag at jeg gjør noe for en bedre verden. Det høres kanskje litt patetisk ut, men på kvelden når jeg setter meg ned for å slappe av, så tenker jeg at jeg har vært med på å ta flere små skritt mot en bedre byggebransje. Er det overveldende og føles umulig? Nei, vi må bidra hver for oss, vi kan ikke gi opp. Jeg har en slags fremtidsoptimisme, sier han.

Sanden som er i ferd med å renne ut

Sand er en viktig bestanddel i betongen og glasset vi bruker i bygg, men i nær fremtid vil sand bli en råvare vi kan komme til å gå tomme for. På verdensbasis forbruker vi hele 50 milliarder tonn sand i året. Betong består av hele 75 prosent sand, 15 prosent vann og 10 prosent sement.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Mangel på sand har blitt et veldig stort problem i flere deler av verden, om enn ikke like stort problem her i Europa. Ørkensand er det mye av, men fordi ørkensandkorn har en rund overflate, og er for finkornet, kan ørkensand i de fleste tilfeller ikke brukes som bestanddel i betong. Sandkornene som brukes i betong er større, mer firkantede og fester seg bedre til hverandre, sier han.

Derfor vil veien fremover for byggebransjen være å måtte bruke mindre produkter og materialer som krever sand. Betongen som kreves for å bygge et hus, inneholder rundt 200 tonn sand, mens et typisk sykehusbygg vil trenge så mye betong, at vi da snakker om 3000 tonn sand.

– Veien fremover er at man må bruke andre materialer. Det er umulig å ekstrahere sand fra betong som er ferdigprodusert, og derfor er innovasjon igjen veldig viktig. Sand er kanskje ikke den mest kostbare råvaren, men den er ekstremt viktig, sier han.

Michael Lommertz sier det er en klar tendens til at veldig mange kontinenter, bruker altfor mye av en bestemt råvare.

– Da blir det knapphet. I Asia og Midtøsten bruker man eksempelvis enormt mye betong, mens en trend i USA er bruk av veldig mye stål. Her i Europa, så har vi blitt flinkere på å bruke mer diversifisert på materialer i byggeprosjekter. Et spørsmål de som bygger alltid må spørre seg selv, er rett og slett: Trenger jeg virkelig å bruke akkurat dette materialet? I mange tilfeller er svaret at et alternativ, eller flere alternativer, kan brukes. Det samme gjelder for bruk av sjeldne metaller, sier han.