Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Norge må satse på sirkulære hus: – Hvorfor tør vi ikke snakke mer om verdiene i matavfall og kloakk? Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Emner
Sirkulære bygg


Tekst
Rita Tvede Bartolomei

Publisert
22.august.2019

Norge må satse på sirkulære hus: – Hvorfor tør vi ikke snakke mer om verdiene i matavfall og kloakk?

For matavfall, avføring og urin inneholder betydelige mengder energi og næringsstoffer som kan utvinnes. NMBUs Petter D. Jenssen leder EU-prosjektet SiEUGreen som skal realisere energieffektive boliger flere steder i verden. Fredrikstad får snart også sitt eget sirkulære boligprosjekt.

Mesterutdanning Articleboard

Jenssen sier det er fullt mulig å realisere sirkulære husprosjekter som lønner seg.

– Både biogass og næringsstoffer i form av kalium, fosfor, svovel og nitrogen kan utvinnes av urin, avføring og matavfall. Dette er mye smartere og mye mer lønnsomt enn at uforløst energi og næring skylles ned i toalettene eller kastes fra hvert eneste bygg i hele Norge. All kunnskapen og velkjent teknologi er tilgjengelig for å kommersialisere utbyggingen av sirkulære boligprosjekter. Skal Norge henge med på den bærekraftige utviklingen og skape nye arbeidsplasser, må vi faktisk våge å satse på noe som mange opplever som udelikat. Dette er kanskje ikke så sexy som elbiler og vindkraft. De systemene vann- og avløpsbransjen bruker nå er ressurskrevende og de er forurensende. Så mye som 13 til 14 prosent av alt CO2-utslippet i kommunal sektor, står vann-, avløps- og renovasjonssektoren for, sier Petter D. Jenssen, professor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

I 2017 mottok professoren den svenske «Avlopp & Kretsloppspriset» for hans over 30-årige, innovative arbeid med utviklingen av bærekraftige avløps- og gjenvinningssystemer til boliger.

Så hvorfor skal bransjen satse på sirkulære bygg?

Sirkulære bygg er bygg hvor løsninger basert på sirkulær økonomi, også kalt kretsløpsteknologi, benyttes. I disse byggene er bruken av ressurser som vann og energi redusert til et minimum, og alle ressurser fra alt organisk avfall gjenbrukes.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Løsningene gir mindre forurensning og lavere utslipp av klimagasser. Befolkningsvekst og flere mennesker bosatt i byene, med knappere tilgang på vann- og energiressurser, krever nytenkning. Fremtidens byer trenger sirkulære bygg, sier Jenssen.

Slike bygg muliggjør urban fortetting uten å øke belastningen på kloakknettet:

– Sirkulære bygninger sørger for at den urbane veksten ikke gjør at man går tom for ressurser: Ressurser gjenbrukes og energi går ikke tapt på samme måte, sier han.

Merkostnaden ved å bygge hus med sirkulære løsninger er ikke veldig stor, ifølge professoren ved NMBU. Det kan gi innsparinger i påkoblingsavgifter og i driftsutgifter.

– Med utvikling og større produksjonsvolumer kan denne typen løsninger være rimeligere å bygge ut – i alle fall på sikt. Dessuten gir byggene et konkurransefortrinn. Mange velger i dag mer miljøvennlige løsninger hvis de kan, sier han.

– Hva med masseproduksjon av sirkulære boliger? Med vakuumtoaletter og biogass-anlegg? Er det mulig?

– Ja, det er fullt mulig å kommersialisere slike boligprosjekter i Norge. Dessverre er det slik, enn så lenge, at kun noen få aktører innen bygg- og eiendomsbransjen, samt kommunene, er genuint interesserte i å satse på bedre utnyttelse av disse ressursene, sier han.

Pilotprosjekt i Fredrikstad: 14 sirkulære leiligheter står snart klare

Men noe er i ferd med å skje også i Norge. I regi SiEUGreen, bygges nå gamle Fredrikstad-sykehus om til et sirkulært leilighetsprosjekt. Hver eneste av de 68 leilighetene i første byggetrinn skal være utstyrt med vakuumtoaletter og kvern til husholdningsavfall.

Alt vann skal resirkuleres: Regnvann skal høstes, dusjvann skal renses og gjøres om til drikkevann.

– På Fredrikstad-prosjektet skal vi kun demonstrere muligheten for å lage drikkevann av dusjvann, siden rensing av dette såkalte gråvannet er en mer aktuell løsning for områder med stor knapphet på vann. Slik som Kina og Afrika, sier han.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Kloakken og matavfallet i Fredrikstad-prosjektet går til et biogassanlegg, som sammen med solenergi bidrar til at leilighetene blir nær selvforsynte med energi til oppvarming og strøm.

– Energien fra biogassanlegget er kun en liten del av totalenergien som produseres, men anlegget er viktig for renseprosessene. Vannet som er del av kloakken skilles ut og renses, slik at det kan gå direkte ut til overvannssystemet. Solvarme skal lagres under bakken og brukes til vinteren, sier Petter D. Jenssen.

Jula 2019 vil de første 14 av de 68 leilighetene være innflytningsklare.

– Hele utbyggingsprosjektet er på mellom 500 og 700 leiligheter. Vi bruker i hovedsak kjent teknologi, på en ny måte på dette prosjektet, sier Jenssen.

Kan produsere gjødsel og jordforbedringsmidler

Sirkulære hus kan i tillegg til energiproduksjon, være direkte produsenter av nyttige produkter som gjødsel og jordforbedringsmidler.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Med hensyn til viktige næringsstoffer som det er kommersiell interesse for i landbruket, så er det kun nitrogen som det finnes mye av naturlig. Fosfor, svovel og kalium er det knapphet på, sier han.

Jenssen sier fremtidens byer vil kunne produsere mye grønnsaker selv: I veksthus som er del av bygningsmassen til privatboliger og næringsbygg.

– Det er veldig få byer i dag som produserer noe egen mat, ei heller produserer de mye energi. Med våre SiEUGreen- prosjekter vil vi bevise at byer kan dyrke grønnsaker året rundt, i stor skala, sier Petter D. Jenssen.

Smarthus-teknologi kan optimalisere ressursbruken i sirkulære bygg

Anett Andreassen, fungerende digitaliseringsdirektør hos Statsbygg, sier smarthusteknologi i fremtiden vil kunne bidra til bedre administrasjon av alle ressurssystemene i et sirkulært bygg.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Blant annet vil teknologien gjøre det mulig å optimalisere bruken av energi, vann, materialer og arealer. Smarthus-teknologi kan bidra til energioptimalisering og flere energikilder og funksjoner kan styres ut ifra behov og produksjon. Inneklimaet kan forbedres gjennom behovsstyrt luft og varme. Teknologien vil også kunne beregne når det er behov for vedlikehold og drift, sier hun.

Digitaliseringsdirektøren sier den største utfordringen for videreutviklingen av smarthus-teknologi i Norge i dag, er å få byggebransjen til å benytte seg mer av det: Og på flere områder.

– Smarthus-teknologi er på vei inn i bransjen, men det er fortsatt et godt stykke å gå. En av utfordringene ligger i konvertering av eldre analoge bygg til smarte bygg. Brukere og byggeiere må bli klar over verdiene og gevinstene ved ny teknologi. Det er viktig med mer kompetanse på smarthusteknologi, så viljen blir større etter å etterspørre nye løsninger – en teknologi som også kan brukes til å gjøre sirkulære bygg enda mer effektive, sier hun.

No items found
På Forsiden Nå

– Bærekraft må bli «breddeidrett»

Sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursbruk er på vei inn i bygg og anlegg, faslår Byggevareindustrien. Men skal det virkelig monne, må mindre bedrifter få hjelp.

På Forsiden Nå

På vei mot byggesaks-BIM

Gjennom samarbeid med aktører i bygge- og eiendomsnæringen bidrar Direktoratet for byggkvalitet til at byggesaksprosessen digitaliseres. Digitalt nabovarsel og nye søknadsløsninger for byggesak er allerede på plass. Fremtiden bringer bedre digitale kartløsninger

På Forsiden Nå

Digitale verktøy gjør byggebransjen mer bærekraftig: Gir også færre feil

Når byggebransjen tar i bruk digitale verktøy i større omfang, gir det mange positive effekter, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg. Digitaliseringen gjør bransjen mer økonomisk bærekraftig og mer miljøvennlig. Dessuten gir det færre feil under byggeprossene.

På Forsiden Nå

– Vi trenger tydelige digitaliseringskrav

Næringen kan bli både grønnere og mer effektiv. Mye kommer til å skje, dersom byggherrer blir tydeligere på krav om digitalisering, mener sjefen i BNL.

På Forsiden Nå

Arbeidstilsynet: Ser bedring i næringen

Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i byggenæringen gått ned. Mye av æren skal aktørene selv ha, mener Arbeidstilsynet.