Av Mie Fuglseth, daglig leder for Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Her hjemme har Stortingsflertallet valgt avgiftskutt på bensin og diesel, og regjeringen har fått med seg et flertall for å sette en makspris på strøm (Norgespris) som gjør det vanskeligere å nå målet om energieffektivisering.

Klimapolitikken har måttet vike for konkurransekraft og geopolitikk, som begge har rykket høyere opp på dagsorden. Det er forståelig, men for å stanse alvorlige klimaendringer tvinger da et ubehagelig spørsmål seg fram:

Er vi i ferd med å senke ambisjonene akkurat idet det begynner å bli krevende?

Svaret er trolig nei. EUs klimamål ligger fast, og retningen er tydelig: Europa skal bli en lavutslippsregion. Et klart stortingsflertall støtter Norges nye klimamål for 2035, og står bak målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Det vi observerer er dermed kanskje ikke en svekkelse, men det er heller ikke en styrking. Og nettopp dette er utfordringen. Atmosfæren og klodens temperaturøkning responderer ikke på politisk stemning, men på utslipp.

Og det er derfor klimaambisjoner og klimatiltak må fortsette og forsterkes. Vi er langt ifra i mål med utslippskuttene – vi er så vidt i gang.

Også Norge kan vise til økende utslippskutt de seneste årene. Tallene går i riktig retning, men utviklingen er ikke tilstrekkelig til å nå de langsiktige målene. Og mye av kuttene har kommet i sektorer der tiltakene har vært mest modne – ikke nødvendigvis der utslippene er vanskeligst å kutte.

Byggenæringen er et godt eksempel. Vi har blitt flinke på energieffektivisering i nye bygg. Vi har fått sertifiseringsordninger som forbedrer miljøprestasjon, kompetansen hos byggherrer, entreprenører og driftspersonell har økt. Vi har flere suksesshistorier å fortelle. Samtidig er utslippene fra materialbruk og arealbruk fortsatt høye. De største kuttene ligger fortsatt foran oss.

I Grønn Byggallianse ser vi tre grunner til at vi må gjøre mer nå – ikke mindre:

1. De enkle kuttene er allerede tatt

Det som gjenstår nå, er det som er vanskeligere: vi må forsterke innsatsen for å ta bedre vare på det vi har. For bygg og eiendomssektoren betyr det innsats for mer rehabilitering fremfor nybygg, mer ombruk fremfor nye produkter og materialer, og systemendringer i hvordan vi planlegger og utvikler bygg og områder. Dette er ikke tiltak som skjer av seg selv. Når politikerne ønsker å opprettholde ambisjoner, med både tydeligere og nye klimakrav, bør de også innføre langt flere insentiver som skatte- og avgiftsendringer for en miljøvennlig byggsektor som kan skalere innsatsen.

2. Bygg- anlegg og eiendom sitter med nøkkelen til utslippskutt

Nettopp fordi bygg fortsatt står for en betydelig andel av både energibruk og klimagassutslipp – direkte og indirekte - er det også her noen av de mest effektive løsningene finnes:

• energieffektivisering i eksisterende bygg
• transformasjon og konvertering av bygninger
• ombruk av materialer
• smartere arealbruk som reduserer behovet for naturinngrep

Byggenæringen er fortsatt en del av klima og naturproblemet – men den er også avgjørende for løsningen.

3. «Pause» er det samme som å falle bakpå

Det er krevende tider, med dyrtid og tilnærmet stillstand i boligbyggingen. I en tid der USA påvirker både EU-landene og Norge til å diskutere tempo og redusert ambisjonsnivå, er det lett å tenke at det er rom for å vente litt.

Men klimaomstillingen er ikke lineær. Hvert år uten tilstrekkelig utslippskutt gjør oppgaven med å nå klimamålene senere større, dyrere og mer dramatisk. For byggenæringen betyr dette økt risiko: strengere krav på kortere tid, høyere kostnader og mindre forutsigbarhet. Å holde tempoet oppe er derfor ikke bare god klimapolitikk, det er også god risikostyring.

Så – er vi gode nok nå?

Vi er bedre enn før. Vi har mer kunnskap, bedre verktøy og flere gode eksempler enn noen gang. Men vi er ikke i mål. Derfor er dette ikke tidspunktet for å gjøre mindre. Særlig ikke fra regjeringen og våre folkevalgte, som både må holde stø klimakurs, og evne å støtte en næring som sliter. Med klimakrav som tar oss til målet, kombinert med en skatte- og avgiftspolitikk som premierer klimavennlige produkter, løsninger og investeringer kan næringen bli både konkurransedyktig og mer klimavennlig.