Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
19.nov.2020

Massivtre: – Vi savner Asbjørnsen & Moe

Skal massivtre bli et ekte, norsk industrieventyr, trenger vi noen til å samle inn og formidle kunnskap rundt om i landet, mener bygningsfysiker hos Norconsult.

Som Askeladden i eventyret, har bygningsfysiker Simen Wahlstrøm hos Norconsult samlet erfaringer fra - og synspunkter om - bygging med massivtre blant norske entreprenører. Resultatet ble msteroppgaven «Anvisning for massivtrebygging», publisert ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU i fjor. Det eksisterer et stort behov for slik dokumentasjon:

– Det finnes veldig lite oppdatert og relevant litteratur om bygging med massivtre som materiale, av den typen som har litt tyngde. Mer enhetlige anbefalinger ville gjøre det enklere for byggherre å finne ut om massivtre er hensiktsmessig i et gitt prosjekt. Da kan beslutningen bli tatt og premissene for prosjektgjennomføringen lagt tidligere. Oppdaterte anvisninger fra for eksempel Sintef eller andre forsknings- eller utdanningsinstitusjoner er også viktig for å heve kompetansen blant rådgivere, mener Wahlstrøm.

Må samle kunnskap og kompetanse

Wahlstrøm står utenfor de 40 energi- og miljøvennlige leilighetene i massivtre i Nordre Gate 20-22 på Grünerløkka i Oslo, nylig ferdigstilt av blant andre Veidekke Entreprenør AS for Nordre Gate Utvikling AS (Infill AS/ Aspelin Ramm Eiendom).

– Hadde vi fått samlet kompetansen sentralt et sted, ville vi blant annet lettere kunne vite hva som fungerer. Dette krever imidlertid at folk er villige til å dele informasjon. Det er ingen selvfølge. Entreprenørene er jo i en konkurransesituasjon.

– Jeg samlet inn flere enn 400 byggdetaljer. Likevel var ikke entreprenørene så interessert i at jeg skulle fortelle alt videre. De fortalte meg at de var interessert i flere i mer enhetelige og samstemte retningslinjer. Entreprenørene er nok villige til å bidra til et nasjonalt arkiv, selv om de ønsker å bevare noen forretningshemmeligheter, spekulerer Wahlstrøm.

– Hvis jeg var i en posisjon hvor jeg kunne påvirke byggenæringen politisk, ville jeg som statsråd bevilget mer penger til forskning på massivtre. Sintef og andre forskningsinstitusjoner har en veldig høy faglig standard, så jeg tror det er viktig at det kommer objektiv informasjon fra et slikt sted. Det er ellers så mye støy omkring dette, for eksempel den medieskapte polariseringen mellom betong og massivtre. Kommer det nøytrale retningslinjer fra et tredje sted, i tillegg til betong- og trenæringen, vil det nok ha større troverdighet.

Vekker internasjonal interesse

Veidekke har lenge vært blant de ledende entreprenørselskapene innen bruk av limtre og massivtre i Norge. Nylig vant de prisen «Årets trebygg», for Finansparken i Stavanger.

– Finansparken er jo et eksklusivt kontorbygg-prosjekt, med svært høye kvaliteter. Det er kanskje et litt utradisjonelt massivtre-prosjekt. Det blir et slags «luksus»-kontorbygg, for å si det litt uformelt. Tre er et veldig klimavennlig materiale, og i disse dager også kortreist – med fabrikken på Åmot, sier direktør i Veidekke Bygg Vest, Birte Almeland.

– Vi i Veidekke ser ikke at det er ulemper med massivtre som materiale. Massivtre gir muligheter så lenge vi har kunnskap og kan ivareta trematerialet med hensyn til oppfølging og kontroll av fukt med kontrollert uttørking, og med hensyn til å prosjektere og bygge gode og rimelige løsninger knyttet opp mot brann- og lydkrav.

– Finansparken er blitt veldig vakker. Bygget har også fått enorm omtale, også utenfor Norge. Det er Moelven limtre som har vært vår leverandør. De omtaler dette bygget som det mest krevende og det mest spektakulære de har vært med på, forteller Almeland.

Startet på studenthybelen

Fremveksten av større bygg i massivtre fikk i Norge solid drahjelp av en serie av studentboligprosjekter forteller Marius Nygaard, professor emeritus ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO):

– Her i landet tok det av i forbindelse med bygging av studentboliger på Ås. Der egnet materialet seg veldig bra, fordi denne type boliger består av mange små og like enheter. De kan enkelt konstrueres med vegger og dekker av massivtre. Samtidig ble det bygget kompetanse i et bredt fagmiljø på Østlandet, der konsulentfirmaet iTre og samarbeidende rådgivere og entreprenører sto sentralt.

– I løpet av tre-fire år fikk vi gjennom studentboligprosjektene et markant gjennombrudd for bruk av massivtre i større bygg. I norsk sammenheng er det ganske unikt at vi på så kort tid har fått bredt gjennomslag for ny teknologi. Det var et industrielt initiativ, som sammenfalt med en interesse hos studentsamskipnadene som byggherrer.

Trenger en TEK - Tre

– I dag har vi fått en rekke prosjekter også innen det tradisjonelle boligmarkedet. Det er noe mer krevende, fordi kravene for eksempel til lydisolasjon er noe strengere enn i studentboliger.

– Vi trenger aktiv informasjonsutveksling og erfaringsdeling, slik at vi gir hele byggenæringen et kompetanseløft. Gjennom forskningsprosjektet WoodBeBetter har AHO i samarbeid med NMBU og NIBIO på Ås bidratt til forskning og undervisning i treteknologi og trearkitektur. Vi ser flotte studentprosjekter også på NTNU i Trondheim og BAS i Bergen.

– Det fine med trekonstruksjoner i store bygg er at det stadig kommer nye produkter og eksempler, Situasjonen er altså litt åpen. Det eksisterer et stort rom for innovasjon. Det må vi bruke. Samtidig må vi utvikle såkalte pre-aksepterte løsninger, som går inn i regelverket. Da kan løsningene anvendes direkte, og gjort riktig er de da også i praksis godkjent.

– Potensialet er stort, både når det gjelder industriutvikling og kompetanseutvikling. Vi er kommet et stykke på vei, men vi har fortsatt mye å strekke oss etter. Ser vi på Oslo og Østlandet, ligger mange store treindustrier innen 150 kilometer fra urbane sentra der potensialet for store trebygg er størst. Ressursene er der. Den industrielle kompetansen er der. Markedet er der også. Vi har en historisk mulighet til å utvikle både sterke industrimiljøer og nye løsninger for bygninger og byområder på Østlandet, mener Nygaard.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring