Foto: SINTEF
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
05.jan.2022

Kostbart å ikke ta hensyn til akustikken

Akustikken må tas hensyn til, ellers kan kostbare utbedringer og lite menneskevennlige bygg bli resultatet. Derfor vil norske akustikere tas med tidligere på prosjekter. SINTEFs akustikklab hjelper bransjen med å utvikle produkter som gir bedre akustiske forhold i bygg.

– Lydforhold er en svært viktig del av folks fysiske miljø som påvirker livskvalitet og helse. Innspill til plassering og utforming av bygget, med løsninger for støyskjerming, sikrer gode lydmiljøer utendørs og innendørs, forklarer Per Kåre Limmesand, seniorrådgiver hos Brekke & Strand Akustikk (BSA).

Massivtre krever tidlig planlegging

BSA samarbeider med utbygger, arkitekt og andre rådgivere, for å finne tverrfaglige løsninger for et godt bygg.

– I prosjekteringsfasen beskriver vi forslag til konstruksjoner og løsninger som ivaretar lydisolering og trinnlyd, romakustikk og innendørs støy. I tidligfase av byggprosjekter vurderer og beregner vi støysituasjonen utendørs, sier Per Kåre.

Foto: Ivar Kvaal

Akustikk er et fag som inngår i både byggets plassering, utforming, konstruksjoner og materialvalg.

– For bygg med massivtre, er det spesielt viktig at løsningene for lydforhold planlegges godt tidlig nok i prosjektet. For det kan bli svært kostbart å utbedre lydforhold etter at bygget er ferdig, sier han.

Flerfunksjonell himling og akustikk under vann

Spesialløsninger som gir mer enn gunstige, akustiske forhold, ble blant annet gjort på biblioteket Deichman Bjørvika. Da utviklet BSA i samarbeid med arkitekt, en spesialdesignet baffelhimling, for å kombinere akustisk demping med varmemagasinering i betongdekkene.

– Akustisk skum ble lagt i et bikubemønster, hvor mye av betongen i dekket eksponeres. I tillegg ble det benyttet bokhyller med lydabsorberende bakvegg. Summen av disse løsningene gjør at bygget oppleves som godt akustisk dempet, selv om det er et store åpne volumer, sier han.

På den verdenskjente undervannsrestauranten Under i Lindesnes, bygget BSA en digital 3D-modell, der akustiske forhold ble simulert.

– En slik betongsylinder måtte kles med mange bredspektrede lydabsorbenter innvendig, for at den ikke skulle oppleves som klaustrofobisk og akustisk trang. Vi samarbeidet tett med Snøhettas arkitekter, slik at akustiske løsninger kunne integreres med deres interiørkonsept, sier seniorakustiker Magne Skålevik (BSA).

Gode planløsninger er nøkkelen

Akustikere jobber for å oppnå gode lydforhold for brukerne av bygget, og samtidig tilfredsstille byggherrens ambisjoner. Hvilke akustiske løsninger som blir brukt, avhenger både av bygningens konstruksjoner og bruksområder, forteller seniorrådgivere i akustikk hos Norconsult; Ivonne Verstappen, Helle Stenkløv og Elin Rasten.

– Vi må stille spørsmål som: Er det en skole, et sykehjem eller en bolig som skal planlegges? Skal bygningen bestå av betong-, stål- eller massivtrekonstruksjoner? Hvordan skal bygget se ut innvendig? Er det plass til lydabsorberende materialer i himlinger eller på vegger? Planlegges det et støyende aggregat i etasjen over møterom eller andre støyfølsomme rom? Hvor skal rørføringer gå? Kommer det mye støy fra veitrafikk utenfor vinduer og fra balkong? sier Ivonne.

Ideelt så ønsker akustikere å involveres tidlig. Da kan premissene legges fra starten, i stedet for å prøve å rette opp feil eller ugunstige konstruksjoner i etterkant.

– Plassering av oppholdsarealer ute bør undersøkes i reguleringsplanfasen. Da er risikoen mindre for unødvendige og kostbare støytiltak, sier hun.

– Løsningene må også fungere med planer fra eksempelvis arkitekt, bygningsfysiker, byggingeniør, elektroingeniør og VVS-ingeniør, tilføyer Elin Rasten.

Foto: Erik Thallaug

Uavhengig av bygningstype og formål for bygget, så er gode planløsninger alfa-omega for alle bygg.

– Eksempelvis er det ikke nødvendigvis så lurt å plassere et musikkrom i etasjen over et bibliotek, på grunn av lydgjennomgang. Ofte er det ikke takhøyde nok til å bygge en tykkere etasjeskiller og en nedsenket lydhimling, som vi gjerne anbefaler, sier Helle Stenkløv.

Derfor er det ofte fornuftig å samle ulike funksjoner i separate fløyer: Rom med tilnærmet like akustiske krav kan plasseres samlet.

Mange er ikke klar over ulike lydkrav til kontorlandskap, cellekontorer, møterom og rom for konfidensielle samtaler. Som hovedregel bør ikke møtedeltakere forstyrres av aktivitet i fellesarealer.

– Felleskjøkken bør ikke plasseres i et kontorlandskap, og leger kan ikke bruke vanlig cellekontorer til pasientsamtaler. Kulturbygg er mer kompliserte: Ofte bygges de som mindre flerbruksbygg med én enkelt samlingssal og noen øvingslokaler som benyttes til alt, sier Ivonne.

Både rehabilitering og ombygging er nyttig for å spare tid, ressurser og materialer i byggebransjen. Men i eldre bygg vil man ofte støte på flere utfordringer som gjør det vanskelig å oppnå akustiske forskriftskrav som settes til nye bygg.

– I noen vernede bygg og arealer, vil det heller ikke være lovlig å endre oppbygging av konstruksjon eller estetisk uttrykk. Da må akustikere være kreative, for å finne de beste løsningene innenfor spillerommet vi har fått. Som regel finnes det løsninger, men av og til vil er det umulig å oppnå alle akustiske krav, sier Elin.

Akustikktester for bedre produkter på markedet

SINTEF Community har et eget akustikklaboratorium, der bygningselementer som vinduer og dører, men også ulike materialer, testes for akustiske kvaliteter. Sivilingeniør og forsker, Gjermund Holøyen, forteller at de jobber tett med bransjen.

– Slik blir flere kvalitetsprodukter tilgjengelige på markedet. Dermed kan arkitekter og rådgivere enklere finne løsninger som er estetiske og funksjonelle. Men vi er også med på prosjekter der målet er å dempe støyplager; fra eksempelvis sanitærinstallasjoner og ventilasjonsanlegg, sier han.

Testing av bygningskomponenter og materialer er viktig for å få tallfestet og kvalitetssikret ytelsen til produkter eller konstruksjoner.

– Da blir det enklere for industribedriftene å markedsføre produktene sine, og for rådgivere å prosjektere med stor nøyaktighet. Resultatet er bygg med tilfredsstillende lydforhold i tråd med forskriftene, sier han.

De fleste målingene SINTEF har gjort, viser seg å stemme godt med masseloven fra fysikken: Produkter med høy egenvekt isolerer bedre mot luftlyd enn produkter med lav egenvekt.

– Men vi ser hvor viktig det er med god og nøyaktig gjennomføring på byggeplass. Forskjellen i Rw-verdi (krav til demping angis i Rw-verdi. Red.merk.) for en dør som sitter godt i karmen, og en dør som sitter løst eller skjevt i karmen slik at det blir lekkasjer, kan være opp mot 10 dB, sier Gjermund.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring