Meny
Kompetanseutvikling en del av driften Kompetanseutvikling er en del av vår daglige drift, sier daglig leder Ingar Aasen (t.v.) i Malermester Buer Drammen. Malermester Daniel Tobias Mjelstad er medeier i selskapet, og leder det faglige arbeidet.

Emner
Hms, Kompetanseutvikling

Publisert
14.May.2019

Kompetanseutvikling en del av driften

– For oss er kompetanseutvikling en del av den daglige driften. Det er en arbeidsform og en strategi i ett. For det er bare gjennom å bli stadig bedre i hverdagen at vi kan vinne nye markeder samtidig som vi gir den service til kundene våre som vi vet de forventer av oss.

Fremtidensbygg_Artikkelboks - 300x250Fremtidensbygg_Mobilplattform-480x300.png

Daglig leder Ingar Aasen i Malermester Buer Drammen leder et selskap som nærmer seg 150 millioner kroner i omsetningen, og som tar stadig større markedsandeler. Dette er på grunn av den grunnleggende forståelsen alle i selskapet har for den daglige kompetanseutviklingen for hver enkelt – og dermed for selskapet, slår han fast.

– For oss starter dette allerede når vi knytter til oss lærlinger. Vi er på jakt etter dem som vil noe, og som vi ser et potensiale i. Man klarer ikke å finne flinke nok folk i markedet uansett, så vi har innsett at vi må lære opp de nye selv. Allerede fra de kommer inn i selskapet, starter opplæringen, enten de har noe bakgrunn eller ikke. En del av utlendingene vi har tatt inn, kan ha ganske bred bakgrunn, men de er vant til andre arbeidsformer og andre verktøy enn vi bruker, så det er viktig å lære opp dem også. Dette blir en utvikling av kompetanse for oss som selskap – og for dem som mennesker, slår han fast.

– Dette gjelder kanskje også opplæring i hvordan selskapet arbeider?

– Ja, dette er også en del av det. Vårt system er bygget opp over mange år, og vi har vår egen interne kompetanseutvikling som søker å bidra til at det stadig blir bedre. Jeg kan si så mye som at det handler om at man ikke bare vet hvordan man skal utføre en jobb, men også hvorfor det må gjøres akkurat slik. Og ikke minst at dersom man utfører det på denne måten, så er det bedre for hele produksjonen. Da kan man selv eller andre komme neste dag og fortsette uten å møte på irriterende utfordringer som for eksempel at man må flekke – etter seg selv eller andre. Produksjonen går lettere, og siden vi jobber mye på akkord, tjener også alle involverte mer penger. Men hovedpoenget er at alle som er hos oss, vet hva som er gjort når de ser en gitt overflate på et stadium i produksjonen – og kan arbeide videre med prosjektet. I dette ligger det både en kvalitetssikring og en trygghet for leveransesikkerhet: Vi risikerer ikke at noe blir forsinket om noen skulle bli syke eller forhindret av en eller annen grunn fra å ferdigstille jobben. Om man dessuten oppdager avvik, vet man hvem som har vært der, og kan ta det opp med vedkommende. Slik sikrer vi en daglig kompetanseheving i hele systemet, forklarer Aasen.

Fordeler

– Det er mange fordeler med å innarbeide en slik arbeidsmåte, og spesielt at den enkelte vet hvorfor hver enkelt arbeidsoperasjon utføres: Vi får som resultat en penere overflate, produksjonen skjer raskere og vi får mindre svinn.

– Men sett at en eller flere er litt flinkere, og kanskje ønsker seg andre oppgaver?

– Slike folk er gull verd, og enten de gir uttrykk for det selv, eller vi ser at de har potensiale til det, vil vi mer enn gjerne utvikle dem videre til formann eller bas, slik at de kan få sitt eget lag, mer ansvar og utvikle seg videre i faget. For oss er det helt grunnleggende viktig at vi stadig finner flere slike folk, og vi er som sagt opptatt av å søke blant de ansatte etter folk som ønsker å utvide sin kompetanse.

– Setter folk pris på det?

– Folk er forskjellige. Noen er fornøyde der de er, og det er jo også greit. Men for dem som vil lære mer, står ikke bare døren åpen, men vi arbeider aktivt for at dette skal skje. For oss som bedrift mener jeg vi ikke kan greie oss uten gode medarbeidere som vil videre. Heldigvis har vi et godt samarbeide med det lokale opplæringskontoret, OBU, som gjør et glimrende stykke arbeide. Når lærlingene er ferdig utdannet, har de fått en teoretisk bakgrunn som virkelig er noe å bygge videre på. Det merker vi godt, så det vil jeg virkelig berømme dem for. Når det så gjelder ren faglig utvikling, er vi også på jakt etter dem som blir så flinke at de kan settes på serviceoppdrag. Dette er et viktig fagfelt for oss, og det krever dyktige folk som kan sitt fag og sin profesjon. Til sist er det jo da også dem som er så dyktige at de kan gå det vi kaller Buer-skolen for å bli dekorasjonsmalere. Vi er så heldige at vi har dyktige lærekrefter på akkurat det, så her er det massevis av muligheter for dem som vil – og vi ønsker og håper som sagt at flest mulig griper sjansen. Hos oss er nemlig kompetanseutvikling ikke bare en del av hverdagen – det er helt grunnleggende for hele vår drift og vårt intense ønske om å levere topp kvalitet til kundene våre hver gang. Det er det som er grunnlaget for vår vekst, og som vil være det om vi skal vokse videre, sier han litt ettertenksomt.

Les Også

Fornyet åremål for statsbyggsjef

Statsbyggs administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen har fått forlenget sitt åremål med en ny seksårsperiode.

Les Også

Skanska setter sikkerhet først

Denne uken arrangerer Skanska i Norge Sikkerhetsuka 2019 – bransjens største sikkerhetskampanje. På alle våre prosjekter over hele landet forplikter tusenvis av medarbeidere seg til å bedre sikkerheten på bygge- og anleggsplassene våre, og sørge for at alle kommer hjem hele.

På Forsiden Nå

Eiendomsbransjen er teknisk konservative

– Eiendom som en aktivaklasse er preget av forholdsvis lav risiko. Av denne grunn har eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement. Således skiller eiendomsbransjen seg fra entreprisebransjen, hvor bruken av teknologiske nyvinninger drives frem av et sterkt ønske om å øke bransjens forholdsvis lave marginer. Likevel blir entreprisebransjen ofte fremhevet som en bransje som er treg med å ta i bruk ny teknologi.

På Forsiden Nå

Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også store muligheter for norske arkitektbedrifter. Men samtidig skal man være klar over at det også byr på en del utfordringer.

På Forsiden Nå

Regjeringen digitaliserer bolighandelen

– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har gjort grep for en mer effektiv tinglysing. Kartverket og Altinn har i samarbeid med flere markedsaktører etablert en løsning som i større grad gjør det mulig for banker og eiendomsmeglere å innføre heldigital eiendomshandel.

På Forsiden Nå

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden?

FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som kommer. Nå kommer verdens største konferanse om bærekraftig byutvikling til Oslo i slutten av mai.

På Forsiden Nå

Man må se på det store bildet

– Det finnes ingen enkle løsninger for å få ned klimagassutslippene i verden. Hverken i Norge eller andre steder sitter man på noen «mirakelkur» som vil fikse det hele. Vi må iverksette en masse enkeltgrep som i sum vil ha den ønskede effekten.