Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Kompetanseutvikling en del av driften Kompetanseutvikling er en del av vår daglige drift, sier daglig leder Ingar Aasen (t.v.) i Malermester Buer Drammen. Malermester Daniel Tobias Mjelstad er medeier i selskapet, og leder det faglige arbeidet.

Emner
Hms, Kompetanseutvikling

Publisert
14.mai.2019

Kompetanseutvikling en del av driften

– For oss er kompetanseutvikling en del av den daglige driften. Det er en arbeidsform og en strategi i ett. For det er bare gjennom å bli stadig bedre i hverdagen at vi kan vinne nye markeder samtidig som vi gir den service til kundene våre som vi vet de forventer av oss.

Mesterutdanning Articleboard

Daglig leder Ingar Aasen i Malermester Buer Drammen leder et selskap som nærmer seg 150 millioner kroner i omsetningen, og som tar stadig større markedsandeler. Dette er på grunn av den grunnleggende forståelsen alle i selskapet har for den daglige kompetanseutviklingen for hver enkelt – og dermed for selskapet, slår han fast.

– For oss starter dette allerede når vi knytter til oss lærlinger. Vi er på jakt etter dem som vil noe, og som vi ser et potensiale i. Man klarer ikke å finne flinke nok folk i markedet uansett, så vi har innsett at vi må lære opp de nye selv. Allerede fra de kommer inn i selskapet, starter opplæringen, enten de har noe bakgrunn eller ikke. En del av utlendingene vi har tatt inn, kan ha ganske bred bakgrunn, men de er vant til andre arbeidsformer og andre verktøy enn vi bruker, så det er viktig å lære opp dem også. Dette blir en utvikling av kompetanse for oss som selskap – og for dem som mennesker, slår han fast.

– Dette gjelder kanskje også opplæring i hvordan selskapet arbeider?

– Ja, dette er også en del av det. Vårt system er bygget opp over mange år, og vi har vår egen interne kompetanseutvikling som søker å bidra til at det stadig blir bedre. Jeg kan si så mye som at det handler om at man ikke bare vet hvordan man skal utføre en jobb, men også hvorfor det må gjøres akkurat slik. Og ikke minst at dersom man utfører det på denne måten, så er det bedre for hele produksjonen. Da kan man selv eller andre komme neste dag og fortsette uten å møte på irriterende utfordringer som for eksempel at man må flekke – etter seg selv eller andre. Produksjonen går lettere, og siden vi jobber mye på akkord, tjener også alle involverte mer penger. Men hovedpoenget er at alle som er hos oss, vet hva som er gjort når de ser en gitt overflate på et stadium i produksjonen – og kan arbeide videre med prosjektet. I dette ligger det både en kvalitetssikring og en trygghet for leveransesikkerhet: Vi risikerer ikke at noe blir forsinket om noen skulle bli syke eller forhindret av en eller annen grunn fra å ferdigstille jobben. Om man dessuten oppdager avvik, vet man hvem som har vært der, og kan ta det opp med vedkommende. Slik sikrer vi en daglig kompetanseheving i hele systemet, forklarer Aasen.

Fordeler

– Det er mange fordeler med å innarbeide en slik arbeidsmåte, og spesielt at den enkelte vet hvorfor hver enkelt arbeidsoperasjon utføres: Vi får som resultat en penere overflate, produksjonen skjer raskere og vi får mindre svinn.

– Men sett at en eller flere er litt flinkere, og kanskje ønsker seg andre oppgaver?

– Slike folk er gull verd, og enten de gir uttrykk for det selv, eller vi ser at de har potensiale til det, vil vi mer enn gjerne utvikle dem videre til formann eller bas, slik at de kan få sitt eget lag, mer ansvar og utvikle seg videre i faget. For oss er det helt grunnleggende viktig at vi stadig finner flere slike folk, og vi er som sagt opptatt av å søke blant de ansatte etter folk som ønsker å utvide sin kompetanse.

– Setter folk pris på det?

– Folk er forskjellige. Noen er fornøyde der de er, og det er jo også greit. Men for dem som vil lære mer, står ikke bare døren åpen, men vi arbeider aktivt for at dette skal skje. For oss som bedrift mener jeg vi ikke kan greie oss uten gode medarbeidere som vil videre. Heldigvis har vi et godt samarbeide med det lokale opplæringskontoret, OBU, som gjør et glimrende stykke arbeide. Når lærlingene er ferdig utdannet, har de fått en teoretisk bakgrunn som virkelig er noe å bygge videre på. Det merker vi godt, så det vil jeg virkelig berømme dem for. Når det så gjelder ren faglig utvikling, er vi også på jakt etter dem som blir så flinke at de kan settes på serviceoppdrag. Dette er et viktig fagfelt for oss, og det krever dyktige folk som kan sitt fag og sin profesjon. Til sist er det jo da også dem som er så dyktige at de kan gå det vi kaller Buer-skolen for å bli dekorasjonsmalere. Vi er så heldige at vi har dyktige lærekrefter på akkurat det, så her er det massevis av muligheter for dem som vil – og vi ønsker og håper som sagt at flest mulig griper sjansen. Hos oss er nemlig kompetanseutvikling ikke bare en del av hverdagen – det er helt grunnleggende for hele vår drift og vårt intense ønske om å levere topp kvalitet til kundene våre hver gang. Det er det som er grunnlaget for vår vekst, og som vil være det om vi skal vokse videre, sier han litt ettertenksomt.

Les Også

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering

Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy.

Les Også

Fornyet åremål for statsbyggsjef

Statsbyggs administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen har fått forlenget sitt åremål med en ny seksårsperiode.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.