Katharina Th. Bramslev. Foto: Grønn Byggallianse
Publisert: 17.04.2024 

Klima- og energikravene skjerpes: Her er fem gode grunner til klimahandling nå

Bygg-, eiendom- og infrastruktursektoren er i gang med klimaomstillingen, men det er fem gode grunner til å skynde seg enda mer, skriver daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mulig å nå Norges utslippsforpliktelse i 2030, og redusere klimagassutslippene med 60 prosent innen 2035, var hovedbeskjeden fra Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, da hun overleverte rapporten «"Klimatiltak i Noreg – kunnskapsgrunnlag 2024"» til klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) 10. april. Hun la dog til at: «For hver dag som går, blir det mer kostbart og vanskelig å gjennomføre de tiltak vi vet må til for at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050.». Bygg-, eiendom- og infrastruktursektoren er i gang med omstillingen, men det er fem gode grunner til å skynde seg enda mer:

  1. Vi kan forvente krav til lavutslippsmaterialer og nullutslippsteknologi. Eiendomsutviklere må i dag levere klimagassregnskap for oppføring av næringsbygg og boligblokker. Dersom eiendomsbesitter vurderer å rive et bygg for å bygge nytt, er det også et krav om å levere en ombrukskartlegging. Vi og flere har spilt inn til regjeringen at byggteknisk forskrift (TEK) i tillegg bør inkludere et krav til maksutslipp fra materialer i bygg. Danmark og Frankrike har innført krav til maksutslipp allerede, og EUs reviderte bygningsenergidirektiv som ble vedtatt av EU-rådet nylig, inkluderer et kommende krav til å fastsette terskelverdier for klimagassutslipp i bygg. Vi regner med at det kun er et spørsmål om tid før vi får et tilsvarende krav i Norge, men det er ingen grunn å vente på et klimakrav i TEK. Sammen med Norsk Eiendom og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg har vi utviklet veiledere som viser at næringen fint kan bygge nye bygg med 20 prosent reduserte klimagassutslipp fra materialer, uten ekstra kostnad. Opp mot 40 prosent klimakutt kan oppnås med å velge løsninger og lavutslippsprodukter som finnes i dagens marked. Vi forventer også skjerpede krav for byggeprosessen. Mange kommuner stiller allerede krav om utslippsfrie byggeplasser når kommunen bygger. Regjeringen har igangsatt et arbeid med sikte på å forskriftsfeste minimumskrav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Transportetatene har satt ambisiøse klimamål, og regjeringen har varslet at de utreder et forbud mot kjøp av nye anleggsmaskiner som går på fossilt brensel i 2035.
  2. Krav til redusert energibruk vil bli strengere og følges av krav til egenproduksjon av energi.
    Grønn omstilling forutsetter behov for mer fornybar kraft. I miljødirektoratets ferske rapport er det anslått at Norge vil ha behov for nye 43 TWh i 2035 for å innfri klimamålene. For å klare det, må kravet til energibruk skjerpes. En forsmak på det ser vi i EUs reviderte bygningsenergidirektiv. For å øke takten på energiforbedring i yrkesbygg, er medlemslandene forpliktet til å «energirenovere» disse. Innen 2030, må yrkesbygg som i 2020 utgjorde de 16% dårligst presterende byggene, energioppgraderes. Innen 2033 må de 26% dårligst presterende energioppgraderes. I tillegg legger revidert bygningsenergidirektiv opp til mer produksjon av solkraft på byggene. Bygningsenergidrektivet trer i kraft i år og medlemsland har to år på å gjennomføre det. Direktivet er merket EØS-relevant og Norge må vurdere relevansen og eventuelt søke om nasjonale tilpasninger.
  3. Myndighetenes krav til banker og forsikringsselskaper får konsekvenser utover finanssektoren.
    Lov om bærekraftig finans ble gjort gjeldende i Norge i 2023, som følge av at EUs taksonomiforordning. Offentliggjøringsforordningen ble vurdert EØS-relevant og dermed innført i norsk rett. EU-taksonomien skal som kjent vri kapitalen over til grønne prosjekter og motvirke grønnvasking gjennom å definere kriterier for hva som kan klassifiseres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Det er frivillig å følge kravene i EU-taksonomien, men både store selskap og banker og finansforetak er pålagt å rapportere hvor stor andel av deres økonomiske aktivitet som kan klassifiseres som bærekraftig. Ettersom (utlåns)kapitalen er internasjonal og bankene forventes å få gunstigere betingelser hvis de har en høy green asset ratio, vil de stille flere og strengere miljø- og klimakrav til sine lånekunder. Omstilling til grønn oppføring av nybygg eller rehabilitering vil dermed få utslag på bunnlinjen.
  4. Kravet om å rapportere på virksomhetens bidrag til bærekraftig utvikling vil skjerpes og omfatte flere virksomheter.
    EUs direktiv for bærekraftsrapportering stiller krav om at børsnoterte eller større virksomheter må rapportere hvordan deres aktivitet bidrar til bærekraftig utvikling. Allerede fra regnskapsåret 2026, skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak. Rapporteringspliktige virksomheter vil måtte innhente informasjon om klima- og miljøeffekter forårsaket av underleverandører, selv om disse ikke er pålagt egen rapporteringsplikt. Slik vil krave treffe hele verdikjeden.
  5. Tiden for å høste gevinst av tidlig omstilling er nå.
    Det kan være kostbart å tilby innovasjon før markedet er klart, men det er liten tvil om at en grønn omstilling av vår sektor er i gang. Det er nå aktørene har et tidsvindu de kan utnytte, og der de aktørene som ser skiftet komme og tilpasser seg forventende krav og reguleringer kan hente en økonomisk konkurransefordel. Når reguleringene er innført, vil det kreve en rask omstilling av alle og gevinsten ved å være en foregangsaktør er borte. Det bør være motivasjon for å gjennomføre klimahandling nå.

Grønn Byggallianse sin misjon er å påvirke rammebetingelser så det blir lettere og mer kostnadseffektivt å bygge og drifte bærekraftig, samt å gi vår sektor nødvendig kompetanse så aktørene kan ligge i forkant. Det har aldri vært så stor bevegelse i rammebetingelser for grønne bygg og anlegg som nå. Det lover godt for Ellen Hambros tro på at vi klarer klimamålene. Mye skjer dog i EU, og Norge må gjennomføre nytt EU-regelverk så fort som mulig for at ikke vi skal sakke etter både på konkurransekraft og miljømål.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring