Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
20.jul.2020

Inneklima: - Bygg bedre med brukerinnspill

Hva er egentlig «dårlig luft» i klasserom og barnehager, og hva kan byggenæringen gjøre med det? Lytt til brukerne, anbefaler ekspert på inneklima.

– Det er mye vi kan gjøre. Jeg håper aktørene i byggenæringen greier å selge inn bedre løsninger til byggherrer bak skoler og barnehager. Det er merverdi for alle i et godt inneklima, sier fagsjef for inneklima Kai Gustavsen hos Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

Gustavsen har jobbet med inneklima siden tidlig nittitall, og er medforfatter av håndboken for HMS og deltakelse i byggesaker fra 2007, «Å bygge en arbeidsplass». Gustavsen mener at kunnskapen om hva som bidrar til et godt arbeidsmiljø for brukerne av barnehager og skolebygg bør bli bedre – også blant aktørene i byggenæringen.

God samfunnsøkonomi

– Flere bør være med på den reisen et bygge- eller rehabiliteringsprosjekt er. Håndverkerne bør vite hvorfor vi bygger slik som vi gjør. For de som skal bruke disse byggene, handler dette om nærver og sykefravær. Riktig inneklima er god samfunnsøkonomi.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Byggherrer må være ydmyke nok til i større grad å lytte til brukerne av skoler og barnehager. Det er mye å lære av de som drifter, spesielt i forbindelse med rehabilitering. Mange som driver med drift og vedlikehold mener de ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. De mener de i større grad bør bli med i planleggingsfasen. Det mangler ofte praktisk erfaring fra drift av skoler og barnehager når utbygger starter rehabiliteringsprosjektet. Da går veldig mye verdifull kunnskap tapt. Driftsteknikere og støtteapparatet er verdifulle ressurser, akkurat som miljørettet helsevern og bedriftshelsetjenesten. Det første gir perspektiver fra barn og elever, mens de ansatte snakker gjennom bedriftshelsetjenesten.

– Dette er jo også litt kommunens skyld. De tror ofte at alle slike hensyn blir ivaretatt når de engasjerer en profesjonell entreprenør. Utbygger forholder seg til gjeldende regler og forskrifter, men likevel er verden sjelden så enkel. Vi trenger også lokal kvalitetssikring av miljørettet helsevern og bedriftshelsetjenesten, slik at de kan være gode rådgivere i ulike byggeprosesser.

Tilbyr sjekklister

Gjengangeren når Gustavsen er ute i felten og snakker med brukere er at de sier at det er «et dårlig inneklima».

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– De tror gjerne at problemet ligger i ventilasjonssystemet, men ofte er ting mer sammensatt enn det. Da må vi plukke «inneklima» fra hverandre, og se på hver enkelt faktor. Innholdet i disse fem ulike miljøene utgjør jo til sammen det vi kaller inneklima. NAAF har enkle sjekklister for planleggere og rådgivere. Vi har lister for de ulike fagene, til VVS og elektro for eksempel, for ventilasjon- og temperaturmiljø. Akkustikerne forholder seg til lyd og støy. Utforming og innredning er også et miljø. Når vi har delt opp innholdet, blir det enklere for de ulike fagene å tenke løsningsorientert.

– I skoler og barnehager trenger vi renholdsvennlige lydabsorbenter på veggene, samt ventilasjonsløsninger med gode «lydfeller» - slik at gode lydforhold for alle kan etableres i drift- og bruksfasen. Det holder ikke med filtknotter under stoler, dersom det suser fra ventilasjonen. Ofte vet de ansatte veldig godt hva støykilden er, eller hvor støyen kommer fra.

Valg av brukervennlige varmekilder har stor betydning for oppholds- og læringsmiljøet. Etableres det en dør direkte inn på toalettet fra uteområdet, kan barnehagebarn gå på do uten at sand trekkes inn i bygningen. Et enkelt tiltak som bidrar til bedre inneklima da gulv og bonevoks slites mindre. Kan deling av lekegrupper med skjerm være en løsning? En avdeling kan bli mye mindre «bråkete» med avskjermede lekegrupper.

Må følge lover og regler

– Hadde vi fulgt de retningslinjene vi har for inneklima, tror jeg mye ville vært gjort. Men ofte skjer ikke det. Vi trenger altså ikke nødvendigvis flere lover eller forskrifter, men vi må omsette de lover og regler som allerede er der til synlige resultater i fremtidige bygg. Ta risikovurdering i forbindelse med montering av luftinntak. De blir ikke plassert slik de skal, i hvert fall ikke i de mange tilfellene der jeg er ute og inspiserer skolebygg. Det er mye brukt luft som trekkes inn der ute, for å si det slik. Luftuttakene er over, og luftinntaket rett under. Slike funn er sørgelige. Det tyder på at det ofte går fort i svingene. Det er derfor det er så viktig at bedriftshelsetjenesten er med i slike prosjekter. Da er det lettere å sørge for at luftinntaket plasseres der hvor luften er renest og kaldest.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring