Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
15.jan.2021

Hvordan bør undervisningsbygg bygges i fremtiden?

Scenarioplanlegger, Hege Hellvik, hos Rambøll forteller det ikke er en fasit på hvordan fremtidens undervisningsbygg bør se ut. Men deres drivkraftanalyse viser at skolebygg må bygges for mer flerbruk. Det vil også være viktig å diskutere optimal utforming enda tidligere i prosjektfasen. Da må flere være med i diskusjonen enn nå.

– Det vil antageligvis bli dyrere og mer krevende å bygge om eller rive eksisterende bygg. Dessuten vil offentlig sektor trolig også få inn færre skatteinntekter i årene fremover. Som konsekvens vil vi trolig bygge færre nybygg i fremtiden. Derfor blir vi nok i større grad tvunget til å klare oss med de byggene vi har, fremfor å bygge nytt, sier prosjektleder for Rambølls drivkraftanalyse, scenarioplanlegger og manager, Hege Hellvik.

Trenger tettere dialog mye tidligere

På grunn av økende krav til miljøvennlige bygg, gjennom direktiver fra EU og politiske målsettinger, må det skapes undervisningsbygg som passer for dagens, morgendagens og fremtidens undervisningsmodeller.

– Med andre ord vil de valgene vi tar i dag prege kommende generasjoners undervisningsopplevelser. Da må byggene være relevante i lang tid, og ikke kun i kortvarig perspektiv. De må dessuten være relevante for enda flere brukere, ikke bare gjennom den ordinære skoledagen – men også etter skoletid, sier hun.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Hvordan skolene skal utformes er en diskusjon som må tas så tidlig som mulig i byggeprosjektene, mener hun.

– Dette tar vi ofte for lett på i dag, og denne dialogen må gjøres tverrfaglig mellom planleggere, arkitekter, ingeniører, pedagoger med flere. For det holder ikke at én person skal avgjøre eller bestemme hvordan byggene skal utformes, sier hun.

Det bør også undersøkes hvordan kommuner, fylkeskommuner og universiteter og høyskoler kan lære av hverandres erfaringer i eksisterende bygg og med byggeprosjekter.

– I dag er det liten formell deling på tvers, herunder evalueringer av tidligere prosjekter knyttet til erfaringer fra realisering og bruk av bygg, både innhold og drift. Det er viktig å vite hva som fungerer og ikke fungerer, i eksisterende bygninger. På den måten unngår vi at hvert nye byggeprosjekt begynner med blanke ark, sier hun.

Undersøke problemstillinger og behov i samarbeid

Men Hege Hellvik sier at en drivkraftanalyse aldri vil kunne gi en «fasit» på hvordan fremtidens skolebygg bør se ut.

– For Rambøll er det viktig å kunne bruke eksisterende kunnskap og kompetanse tidlig i byggeprosjektene, slik at vi sammen kan forme gode bygg og uteområder, sier hun.

Dette forutsetter at oppdragsgivere setter av tid og ressurser til å undersøke problemstillinger og behov, før de faktisk bestemmer seg for å sette i gang med byggeprosjektet og den viktige planleggingsfasen.

– Drivkraftanalyser kan være en viktig del av disse diskusjonene. De vil gjøre det mulig å bedre forstå hvilke drivere vi må ta hensyn til i årene fremover, sier Hege Hellvik.

Hun understreker nødvendigheten av å ha gode, tverrfaglige diskusjoner tidlig i byggeprosjekter.

– For tverrfaglige diskusjoner er den eneste måten å utforske hvilke problemstillinger vi ønsker å løse med prosjektet, og hvilke bygg vi har behov for å bygge. Denne diskusjonen bør inkludere bredden av fag: Både eiere, utførere og brukere. Disse samtalene må handle om noe mer enn antall elever eller studenter, sier hun.

Skolebygg som passer til flere aktiviteter

Hege Hellvik forteller drivkraftanalysers styrke er på hvordan de identifiserer hvilke utviklingstrekk, eller drivkrefter, som antas å ha stor betydning for utviklingen fremover. Men hva var egentlig Rambølls hovedfunn fra drivkraftanalysen? Hvordan ønsker de å bruke funnene for å utvikle enda bedre undervisningsbygg?

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Et sentralt funn var at pedagogikken har gått fra tradisjonelle undervisningsformer i store aulaer og klasserom, til økt grad av læring gjennom gruppearbeid og praksis, sier hun.

Læring blir mer interaktiv, og elevene blir mer delaktige i undervisningen.

– Siden vi har gått fra å lære gjennom å høre, til også å gjøre, påvirker det behovet for rom og arealer til undervisning. Det kommer til å skapes nye og flere typer fellesområder og uteområder, som brukes aktivt i undervisningen, sier hun.

Drivkraftanalysen viser også at tverrfaglighet blir stadig mer viktig, fremfor dyrkingen av enkeltfagsekspertise (domeneekspertise).

– I tillegg vektlegges flerbruk mer i kommunal sektor nå. Det øker sannsynligheten for at skolebygg vil romme noe mer og bli tatt i bruk til kvelds- og helgeaktiviteter. Slike endringer skaper behov for andre tanker rundt utforming av arealer og rom, adgangskontroll, akustikk med mer, sier Hege Hellvik.

Skolebygg: Utformet i drakampen mellom ulike behov

En av de største diskusjonene mellom utbygger og bruker av skolebyggene, handler alltid om antall kvadratmeter: Men det vil ikke alltid komme sluttbrukerne til gode.

– Utbygger ønsker ofte å redusere byggmassen, både ut av økonomi og miljøhensyn. Samtidig er det viktig for brukerne at det er nok rom og arealer til å kunne tilfredsstillende undervisning til alle deres elever eller studenter. Vi erfarer at det er mange begreper og forståelser som bør diskuteres tidlig i byggeprosjektene, sier hun.

Et av parameterne for et vellykket skolebygg, vil være «fleksibilitet». Men hvordan skal ordet tolkes av alle som kommer til å bruke bygget? I tillegg til planleggerne og utbyggerne?

– For en ingeniør og en arkitekt, betyr fleksibilitet noe helt annet enn for en pedagog, en elev eller en professor. Brukermedvirkning, dialog og avveininger for og imot, må være en viktig del av den tidlige prosjekteringen av alle bygg – også skolebygg, sier hun.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring