Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
God tro på klimanøytral betong Foto: Jan-Eldegard-Hjelle

Emner
Betong


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
13.June.2019

God tro på klimanøytral betong

Norge sies å ligge godt an til klimanøytral betong i 2030 og det hevdes at betongen kan bli 100 % resirkulerbar. Her diskuterer vi noen av tiltakene.

Miljøvennlig betong betyr blant annet lavest mulig klimaavtrykk. Betongens miljøegenskaper kan sikres ved å bruke bestandig betong som har hatt lavt vedlikehold i bruksfasen. Ved gjenbruk er det viktig at så høy prosent av betongen kan gjenbrukes, ifølge seniorforsker Christian J. Engelsen fra SINTEF Byggforsk.

Sementindustrien har i lang tid jobbet med å få ned klinkerinnholdet ved å bruke sementerende klinkererstatninger. Mest vanlig er bruk av flyveaske eller granulert råjernsslagg.

I Norge beregner vi at et tonn sement har et utslipp på cirka 600 kilo CO2 per tonn sement. Omtrent 60 % av CO2-avtrykket kommer fra kalsinering (oppvarming) av kalkstein i produksjonen av sementklinkers. Resten kommer fra brennstoffet. Ennå er kull det vanligste brenselet globalt.

For å redusere CO2-utslipp under sementproduksjon erstatter man kull med avfallsbasert brensel. Engelsen viser her til Norcems substituttrate på rundt 70 %. En del av brenselet er biobasert, som blir sett på som karbonnøytralt.

Viktig strategi

Engelsen mener å utnytte betongens naturlige CO2-bindingsegenkaper i den sekundære bruksfasen, er en veldig viktig strategi.

– En del av CO2-en vil bindes tilbake gjennom den naturlige karboniseringsprosessen. Det er viktig spesielt i forbindelse med gjenbruk eller resirkulering.

– Det er ganske høyt fokus på det internasjonalt, nettopp fordi bindemidler til betong er forbundet med CO2-avtrykk, påpeker han.

For å øke graden av høyverdig gjenbruk av betong, må fremtidens regelverk også legge til rette for dette.

– Å ta hensyn til dette vil definitivt gjøre betongen mer miljøvennlig og øke de gode miljøegenskapene i betongen. Hvis man tenker i miljøøkonomisk perspektiv, som er avgjørende, så mener jeg at en av grunnpilarene i sirkulær økonomi er å holde materialene i kretsløpet.

Siden betong representerer et enormt volum, tilsvarer et høyt nivå av gjenbruk store bidrag til sirkulærøkonomien.

Seniorforsker Christian J. Engelsen fra SINTEF Byggforsk. Foto: Pål Harstad / SINTEF.

– Å gjenbruke og resirkulere betong 100 % er fullt mulig, hevder han.

– En annen viktig strategi er å utvikle nye sementerende klinkererstatninger (som kalsinert leire). Her er det viktig med råmaterialkilder som kan brukes eller utvinnes kostnadseffektivt, understreker Engelsen.

– For å øke graden av høyverdig gjenbruk av betong, må fremtidens regelverk også legge til rette for dette. Regelverket er jo i endring, det vil det sikkert være de neste 15 årene også. På den reisen er også viktig at du har incitamenter for å gjenbruke betongen, avslutter han.

bruke teknologien

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle hos FABEKO er overbevist om at Norge bruker klimanøytral betong i 2030.

– Vi mener vi har staket ut vegen der klimabelastning ikke er et problem for betong. I Norge startet vi dette arbeidet for 20-30 år siden. Vi ligger godt an, hevder han.

Hjelle erkjenner at miljøvennlig betong er mer enn CO2. Tiltak som ny type sement og elektrifisering av transport er spennende, men han insisterer at også andre etablerte krav til bærekraft må ligge fast og skjerpes samtidig som vi jobber mot reduksjon av klimagassutslipp.

Ifølge Hjelle er bruk av ny teknologi er et av de viktigste grepene vi kan ta.

– Ønsker vi å sikre miljøvennlig betong, må vi faktisk bruke den teknologien vi har i dag, understreker han.

Må være bevisst

Byggherrer bør sikre seg rådgivere med kjennskap til den siste teknologien og kompetanse på å håndtere miljøkrav. Man må også være bevisst på miljø i innkjøpsfasen og vektlegge miljøkompetanse hos leverandørene.

– Flere statlige byggherrer har vært flinke i det siste. Mange vektlegger miljø parallelt med pris, pluss utnytter egen miljøkompetanse, sier Hjelle.

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle hos FABEKO. Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Ved valg av materialer mener han det ikke er stor forskjell på miljøegenskaper. Det er viktigere å velge de beste løsningene innenfor hvert materiale. Setter du spesifikke krav til klimaavtrykk kan du i dag få kommersielt tilgjengeli

g betong med CO2-utslipp på 1/3 av det du kunne få for kort tid siden.

– Man må be om spesifikk dokumentasjon og ikke lene seg på generelle vurderinger, understreker han, og være bevisst på hvor man henter materialer fra.

– Jeg har god tro på fremtiden. Jeg tror at vi i Norge er på en veldig god «track». Jeg håper regjering og storting tar beslutning på karbonfangst i Norcems sementfabrikk i Brevik. Det er revolusjonerende i verden. Da vil vi kunne få utviklet norsk eksportnæring. Det ligger store muligheter i å bli miljøledende på betong, avslutter Hjelle.

Les Også

Skal du bli en god arkitekt må du forstå materialer

Lærekurven er bratt når arkitektstudentene ved NTNU kaster seg over mur- og betongprosjekter når de er utplassert i lokale bedrifter.

Les Også

Norsk betong og karbonfangst – en unik mulighet for klimakutt

Visste du at norsk betong allerede har halvert klimagassutslippene sammenlignet med et globalt gjennomsnitt? Ved å satse på karbonfangst i sementindustrien kan regjeringen være med på å gjøre betong til et klimanøytralt materiale. Kronikk av Jan Eldega…

På Forsiden Nå

Fremtidens tak er flerfunksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler. Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

På Forsiden Nå

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

På Forsiden Nå

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

På Forsiden Nå

Større stas med solenergi

Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene. Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

På Forsiden Nå

Vi kan automatisere alt vi vil

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg. Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.