Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
God tro på klimanøytral betong Foto: Jan-Eldegard-Hjelle

Emner
Betong


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
13.juni.2019

God tro på klimanøytral betong

Norge sies å ligge godt an til klimanøytral betong i 2030 og det hevdes at betongen kan bli 100 % resirkulerbar. Her diskuterer vi noen av tiltakene.

  • Mesterutdanning Articleboard

Miljøvennlig betong betyr blant annet lavest mulig klimaavtrykk. Betongens miljøegenskaper kan sikres ved å bruke bestandig betong som har hatt lavt vedlikehold i bruksfasen. Ved gjenbruk er det viktig at så høy prosent av betongen kan gjenbrukes, ifølge seniorforsker Christian J. Engelsen fra SINTEF Byggforsk.

Sementindustrien har i lang tid jobbet med å få ned klinkerinnholdet ved å bruke sementerende klinkererstatninger. Mest vanlig er bruk av flyveaske eller granulert råjernsslagg.

I Norge beregner vi at et tonn sement har et utslipp på cirka 600 kilo CO2 per tonn sement. Omtrent 60 % av CO2-avtrykket kommer fra kalsinering (oppvarming) av kalkstein i produksjonen av sementklinkers. Resten kommer fra brennstoffet. Ennå er kull det vanligste brenselet globalt.

For å redusere CO2-utslipp under sementproduksjon erstatter man kull med avfallsbasert brensel. Engelsen viser her til Norcems substituttrate på rundt 70 %. En del av brenselet er biobasert, som blir sett på som karbonnøytralt.

Viktig strategi

Engelsen mener å utnytte betongens naturlige CO2-bindingsegenkaper i den sekundære bruksfasen, er en veldig viktig strategi.

– En del av CO2-en vil bindes tilbake gjennom den naturlige karboniseringsprosessen. Det er viktig spesielt i forbindelse med gjenbruk eller resirkulering.

– Det er ganske høyt fokus på det internasjonalt, nettopp fordi bindemidler til betong er forbundet med CO2-avtrykk, påpeker han.

For å øke graden av høyverdig gjenbruk av betong, må fremtidens regelverk også legge til rette for dette.

– Å ta hensyn til dette vil definitivt gjøre betongen mer miljøvennlig og øke de gode miljøegenskapene i betongen. Hvis man tenker i miljøøkonomisk perspektiv, som er avgjørende, så mener jeg at en av grunnpilarene i sirkulær økonomi er å holde materialene i kretsløpet.

Siden betong representerer et enormt volum, tilsvarer et høyt nivå av gjenbruk store bidrag til sirkulærøkonomien.

Seniorforsker Christian J. Engelsen fra SINTEF Byggforsk. Foto: Pål Harstad / SINTEF.

– Å gjenbruke og resirkulere betong 100 % er fullt mulig, hevder han.

– En annen viktig strategi er å utvikle nye sementerende klinkererstatninger (som kalsinert leire). Her er det viktig med råmaterialkilder som kan brukes eller utvinnes kostnadseffektivt, understreker Engelsen.

– For å øke graden av høyverdig gjenbruk av betong, må fremtidens regelverk også legge til rette for dette. Regelverket er jo i endring, det vil det sikkert være de neste 15 årene også. På den reisen er også viktig at du har incitamenter for å gjenbruke betongen, avslutter han.

bruke teknologien

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle hos FABEKO er overbevist om at Norge bruker klimanøytral betong i 2030.

– Vi mener vi har staket ut vegen der klimabelastning ikke er et problem for betong. I Norge startet vi dette arbeidet for 20-30 år siden. Vi ligger godt an, hevder han.

Hjelle erkjenner at miljøvennlig betong er mer enn CO2. Tiltak som ny type sement og elektrifisering av transport er spennende, men han insisterer at også andre etablerte krav til bærekraft må ligge fast og skjerpes samtidig som vi jobber mot reduksjon av klimagassutslipp.

Ifølge Hjelle er bruk av ny teknologi er et av de viktigste grepene vi kan ta.

– Ønsker vi å sikre miljøvennlig betong, må vi faktisk bruke den teknologien vi har i dag, understreker han.

Må være bevisst

Byggherrer bør sikre seg rådgivere med kjennskap til den siste teknologien og kompetanse på å håndtere miljøkrav. Man må også være bevisst på miljø i innkjøpsfasen og vektlegge miljøkompetanse hos leverandørene.

– Flere statlige byggherrer har vært flinke i det siste. Mange vektlegger miljø parallelt med pris, pluss utnytter egen miljøkompetanse, sier Hjelle.

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle hos FABEKO. Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Ved valg av materialer mener han det ikke er stor forskjell på miljøegenskaper. Det er viktigere å velge de beste løsningene innenfor hvert materiale. Setter du spesifikke krav til klimaavtrykk kan du i dag få kommersielt tilgjengeli

g betong med CO2-utslipp på 1/3 av det du kunne få for kort tid siden.

– Man må be om spesifikk dokumentasjon og ikke lene seg på generelle vurderinger, understreker han, og være bevisst på hvor man henter materialer fra.

– Jeg har god tro på fremtiden. Jeg tror at vi i Norge er på en veldig god «track». Jeg håper regjering og storting tar beslutning på karbonfangst i Norcems sementfabrikk i Brevik. Det er revolusjonerende i verden. Da vil vi kunne få utviklet norsk eksportnæring. Det ligger store muligheter i å bli miljøledende på betong, avslutter Hjelle.

Les Også

Betong må bli mer miljøvennlig

– Vi er opptatt av at betong skal bli mer miljøvennlig, og jobber intenst med forskjellige løsninger på dette. Siden betongproduksjon gir en så stor andel av miljøgassutslippene, vil det kunne være store miljøgevinster å hente om man finner gode løsninger.

Les Også

Skal du bli en god arkitekt må du forstå materialer

Lærekurven er bratt når arkitektstudentene ved NTNU kaster seg over mur- og betongprosjekter når de er utplassert i lokale bedrifter.

På Forsiden Nå

Etterslep av vedlikehold i kommunene

Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel er det ikke håp om at staten kommer med milde gaver for å redde kommunene ut av knipa, svarer departementet.

På Forsiden Nå

Stort engasjement for smarte byer

Digitalisering og smarte byer kan redde verden. Hvis vi vil.

På Forsiden Nå

NTNU skal lede europeisk bærekraftprosjekt

NTNU har gjennom forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN) i smarte byer fått midler av EU til å forske på bærekraftige nabolag i Europa. SINTEF og OBOS er med som partnere.

På Forsiden Nå

Lanserer FDV-løsning for Digital Tvilling i ÅpenBIM

I samarbeid med en rekke byggherrer og entreprenører i Norge lanserer Dalux nå støtte for bruk av digitale tvillinger i ÅpenBIM i FDV-systemet DaluxFM. Utviklingen betyr at det fremover vil være veldig enkelt å drifte, forvalte og vedlikeholde eiendom basert på BIM-modeller i åpent format (IFC). Dette kan være ved bruk av BIM-modeller som er produsert i forbindelse med byggefasen, eller av eksisterende bygninger som er modellert opp i etterkant.

På Forsiden Nå

Norconsult lyser opp Bodø

På oppdrag for Bodø kommune har Norconsult utviklet alt fra forprosjektet til konkurransegrunnlag for totalentreprisen på det nye parkeringshuset i Bodø sentrum. Parkeringsanlegget ble åpnet av ordfører Ida Pinnerød lørdag 7. september 2019.