Det vil skje store endringer i byggenæringen fremover, spår arkitekt Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta. Automasjon og ny teknologi vil kreve færre hender, men mer av de som bruker dem. Men som i alle former for fremskritt, finnes det også muligheter. For den som tør.

På YouTube finnes en video av et hus vevet sammen av en 3D-printer. I Amsterdam blir en bro printet ut i stål. Det er ingen tvil om at også byggenæringen merker effektene av tekniske nyvinninger, i kjølvannet av økt datakraft og større forståelse av mulighetene i automasjon og digitalisering av konstruksjonsprosesser. En av de som lenge har tegnet og arbeidet med 3D-teknologi er arkitekt Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta.

– Folk i byggenæringen er engstelige for denne utviklingen, og med god grunn. Det er nødt til å komme omskoleringsprogrammer i næringen, og det vil de fleste merke. Det er imidlertid ingen revolusjon som skjer over natten. Det vil ta tid. Og det trenger vi.

«Alt» produseres via datateknologi

– Vi går i en retning hvor nesten alt som produseres, fra kniver og gafler til dataskjermer og bygg, blir produsert via datateknologi. Slik verden er skrudd sammen i dag, er det en utvikling som ikke er til å snu.

Dataverktøy for å generere avansert geometri er allerede på plass. Hos Snøhetta jobber de med solvinkler, med 3D-generering av animasjon og virtual reality.

««Byggenæringen er litt for engstelig. Formingen av våre egne omgivelser er basert på veldig mye redsel. Redsel for ikke å få solgt, for ikke å tjene penger. Redsel for å gjøre noe feil. Vi må bli mindre redde for å gjøre feil iblant.»»

- Kjetil Trædal Thorsen

– Vi er kommet veldig langt på skjerm. Vi kan skape hva som helst, med hvilken som helst presis informasjon. Vi får altså vektorisert og matematisk presis informasjon på nesten hva du enn måtte tegne, selv om du gjør det intuitivt.

På Sintef jobber de også med 3D-teknologi, inkludert 3D-printing, eller additiv teknologi, som de kaller det. Forskningssjef Lars Tore Gellein leder avdelingen Produksjonsteknologi i Sintef-Raufoss Manufacturing AS. Avdelingen driver i hovedsak med anvendt forskning og rådgivning innen industriell automasjon, produksjonssystemer, samt additiv teknologi.

– 3D-printing åpner opp et enormt mulighetsrom, og tilbyr gevinster som mindre behov for kostbare produksjonsverktøy (eksempelvis støpeformer), redusert montasjetid for komplekse komponenter og økt kundetilpasning. Additiv teknologi er først og fremst en måte å fremstille på som er veldig nyttig i tillegg til mer tradisjonell teknologi. Det er sjelden nyttig å tenke additivt, dersom det du ønsker å lage i utgangspunktet er designet med tanke på andre tilvirkningsmetoder. Det er vesentlig at de riktige betingelsene er på plass.

Et paradigmeskifte

Additiv teknologi gir en frihet i geometri som er helt ny, mener Gellein. Det gir en helt ny måte å tenke på. Tidligere hadde vi som utgangspunkt en kloss eller en bolt, og så var det om å gjøre å få fjernet materiale, slik at den fikk den formen vi ønsket oss.

– Additiv teknologi innebærer et paradigmeskifte i måten vi designer og konstruerer på. Men vi må lete etter gevinster, der du får inn en funksjon eller noe annet som vil være veldig vanskelig eller umulig å få til ellers, sier Gellein.

– Vi oppfordrer kunder til å bruke additiv tilvirkning sammen med andre produksjonsmetoder. Ikke sett 3D-printeren i et hjørne, som om den tilhører en skummel, ny verden. Den må integreres med det andre du har. Det er fortsatt suverent å bore, frese og dreie, men nå har du ytterligere en metode. Teknologien kan for eksempel være svært nyttig i knutepunkter i bygg, altså i komplekse konstruksjoner som er vanskelig å tilvirke. Da kan du virkelig få ut det beste av additiv teknologi. Du skaper helt frie geometrier.

Mye redsel i næringen

Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta mener byggenæringen er blant de tregeste når det gjelder digitalisering. Der du har mer objektfokus, som i bilindustrien, er de kommet mye lenger.

««Ikke sett 3D-printeren i et hjørne, som om den tilhører en skummel, ny verden. Den må integreres med det andre du har. Det er fortsatt suverent å bore, frese og dreie, men nå har du ytterligere en metode.»»

Lars Tore Gellein

– I byggenæringen er det ikke ofte vi produserer det samme. Vi trenger derfor en produksjonsrekkefølge som gjør at du produserer med de samme midlene, men resultatene er forskjellige. Resultatene skal være tilpasset tomt, vær, sol, klima, energiprodusjon – alt det som er utfordringer. Dette betyr til syvende og sist at automatisert produksjon av arkitektur må ha større «én-til-én»-fleksibillitet og prototyp-kvalitet, slik at det fortsatt er lønnsomt å kun produsere én av hver. Der ligger den store utfordringen.

– Snøhetta er mest interessert i å jobbe med selskaper som tør å gå i retning av spesialisering. Vi liker de selskapene som takler det spennet i ny teknologi som markedet tilbyr, som er i forkant når det gjelder produksjon, og som også har et eget, bevisst forhold til den forskingen som pågår, for eksempel innen digitale verktøy og 3D-printing.

– Byggenæringen er litt for engstelig. Formingen av våre egne omgivelser er basert på mye redsel. Redsel for ikke å få solgt, for ikke å tjene penger. Redsel for å gjøre noe feil. Vi kunne ha stor nytte av reelle måleverdier ut av de produktene. Det er for lite «én-til-én»-forskning. Det er for lite klinisk forskning. Det finnes teoretisk forskning på en del områder, men det er få omsatte produkter. De kommer veldig ofte veldig sent. Jeg er opptatt av de gode eksemplene. Vi må bli mindre redde for å gjøre feil iblant.