– Vi deler opp byggeprosessene i to deler, planlegging og gjennomføring. Det er også ulike planleggings- og byggeprosesser ut fra hvilket prosjekt det er snakk om. Et nybygg i et nytt område (såkalt green field) fordrer en annen planlegging og gjennomføring enn et nytt bygg på eller nært et eksisterende sykehus i full drift, forklarer Nikolaisen.

– Effektivitet omfatter både kvalitet og produktivitet, og ved at Sykehusbygg er etablert har sykehus-Norge en arena og et kompetansemiljø som systematiserer kunnskap og driver standardiserte prosesser og gjennomføring der det gir verdi. Forutsigbarhet overfor brukere, eiere, beslutningstakere, entreprenører og rådgivere reduserer risiko for forsinkelser og endringer, og gir effektive forløp.

Kan du si litt om utfordringene?

– Beslutningsprosesser (både politiske og på foretaksnivå) samt vurderinger av helseforetakene sin økonomiske bæreevne, er sterkt førende for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Slik må det også være. Sykehusbygg sin viktigste rolle i så måte, er å fremme gode beslutningsgrunnlag for beslutningstakerne. Planlegging og bygging av sykehus konkurrerer ofte om de samme økonomiske rammene som forskning, utdanning og pasientbehandling ved sykehusene. Det er ulik økonomisk bæreevne i helseforetakene, og det fører til forskjeller, ulik prioritering og evne til å igangsette nye investeringsprosjekter.

Erfaring

Erfaringen viser et omfattende behov for brukermedvirkning og organisasjonsutvikling (OU-prosesser) og virksomhetsutvikling parallelt med bygging av nye bygg.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– De ansatte skal gjerne jobbe annerledes i det nye sykehuset, både med tanke på logistikk, men også innen teknologi, påpeker Nikolaisen, og Sykehusbygg deler kompetanse og erfaring og søker å standardisere prosjektforløp der det gir verdi.

– Vi opplever også stor etterspørsel etter råd og tjenester, også fra helseforetak og sykehus som gjennomfører mindre investeringsprosjekter i egen regi og under egen ledelse.

Videreføring av kunnskap

– Sykehusbygg har en viktig rolle i kunnskapsbygging og erfaringsoverføring, understreker Nikolaisen.

Det skjer eksempelvis ved å benytte erfaring, kompetanse og personell fra et prosjekt inn i neste prosjekt for samme målgruppe, i tillegg til å systematisk evaluere og utvikle ny kunnskap.

– Kunnskapskildene våre er hovedsakelig utbyggingsprosjekter i Norge, men vi ser også på forskning og utvikling forøvrig, både nasjonalt og internasjonalt, forteller han.

Sykehusbygg er Norges representant i European Health Property Network (EuHPN), hvor sykehusplanleggere kan dele erfaring. Erfaring og løsninger oppsummeres også i faglige dokumenter og kunnskapssamlinger. Sykehusbygg deler også erfaring og kunnskap til interessenter i månedlige webinarer. De håper også å fortsette den årlige Sykehusbyggkonferansen som ble satt på vent under pandemien.

Hvor smart er det å bruke gårsdagens løsninger?

– I planleggingsfasen er det viktig å drøfte nye arbeidsmåter, endring i behov og muligheter for endringer i fremtiden. Helsetjenesten er under stadig utvikling, både når det gjelder tjenestetilbud, behandlingsmåter og folks krav og forventninger til tilbudet.

Det er nok ingen som vil si de planlegger gårsdagens løsninger, men samtidig er det alltid en trygghet i å bygge videre på løsninger som er dokumentert brukbare og funksjonelle. Det kan derfor være både en balansegang og et dilemma å beslutte nye, mer innovative og derfor til dels usikre løsninger, konsepter og produkter.

Teknologi og innovasjon

– Teknologi er en viktig nøkkel til endring innenfor helsetjenestene og behovet for bygg og infrastruktur. Innovasjon er viktig, men også krevende for et utbyggingsprosjekt som går over lang tid og der beslutninger uten for stor risiko skal tas på et tidlig tidspunkt, forklarer Nikolaisen.

Sykehusbygg ser på hvordan teknologiske trender vil kunne endre sykehusfunksjoner, for eksempel med flere videokonsultasjoner og hjemmebehandling og mer mobilt medisinteknisk utstyr. Dette vil påvirke dimensjonering og planlegging av fremtidens sykehus.

Erfaringene med videokonsultasjoner under pandemien er gode, og det planlegges nå “virtuelle poliklinikker”.

5G-nettet vil også forandre måten helsetjenesten jobber på. Det er et lukket nett med sikker trådløs forbindelse, og pasienter kan utstyres med sensorer og lignende som overvåkes av lege.

Andre eksempler på unike løsninger er heisbaserte roboter for senge- og varelagring eller sammenleggbare baderomsmoduler og sikkerhetsbygg der pasienter overvåkes med teknologiske sensorer for å ivareta nattero og privatliv.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

På byggeplassen til Nye SUS i Stavanger etablerte de en såkalt pop-up betongfabrikk for å produsere søyler, reposer og trappedeler til det nye sykehuset. Slik sikret de tilgang til ferdige «deler» når råbygget skulle reises. Dette er også et godt eksempel på en bærekraftig løsning, da de sparte mye transport som ellers ville gått i skytteltrafikk mellom fabrikk og byggeplass.

Fremtidsrettede land

Danmark har foretatt en strukturendring og desentralisert flere helsetjenester. Og mens Japan er langt fremme på teknologi, har Skottland desentralisert helsetjenestene på linje med Danmark.

– De er også veldig tydelige på at de prioriterer design og kvalitet høyt fordi byggene skal vare lenge, og fordi arkitektoniske utforminger og design kan innvirke på helsen vår, sier Nikolaisen om danskene.

– Også her er det gode diskusjoner om kost versus nytte, og hva som er fornuftig å legge inn av merverdi i flott arkitektur versus det vi primært skal bygge for, altså god pasientbehandling, understreker han.

For tiden har Sykehusbygg travle dager med byggeprosjekter rundt om i hele landet.

– Det investeres betydelig i nye sykehusbygg og det høye investeringsnivået vil vedvare de kommende årene. Medarbeidere i Sykehusbygg gjør sitt maksimale for å realisere best mulig sykehus for pengene, avslutter Nikolaisen.