Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Fremtidens tak er flerfunksjonelle Foto: Erik Burås / Studio B13

Emner
Tak


Tekst
Rita Tvede Bartolomei

Publisert
10.July.2019

Fremtidens tak er flerfunksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler. Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

Om takflatene i landet ble utnyttet bedre vil de kunne skape nye områder for rekreasjon og fritidsaktiviteter.

– De fleste takflater i Norge i dag er ikke tiltenkt flerbruk. Takene på både privatboliger og næringsbygg har et enormt, uforløst potensial. Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket. Her er den beste utsikten, med store arealer som kan benyttes til flere typer aktiviteter. Dessuten vil tilrettelegging for flerbruk gi verdiøkning på bygget. La oss heller ikke glemme tak-teknologien som nå er tilgjengelig for effektiv overvannshåndtering, sier Frank Utheim, salgsdirektør for tak, membraner og tekniske tekstiler hos Protan i Drammen.

Protan AS er et norskeid selskap innen tak- og membraner. Produksjonen er i Norge, og Protan har Nordens største nettverk av tilknyttede takentreprenører.

Tak som skaper trivsel: Rekreasjon, lek og grønnsaksdyrking på taket

Med moderne, flate konstruksjoner er det mulig å få på plass flere typer aktiviteter på et tak.

– Egentlig er det kun fantasien som setter grenser. Vi har teknologien og kunnskapen tilgjengelig for å konstruere mange flere tak som egner seg til flerbruk. På tak kan det bygges opp hageanlegg med både åpne hager og vinterhager. Lekeplassen til sameiet kan plasseres oppe på taket. Fotballbaner og skiløyper kan også få plass på et tak, sier Frank Utheim.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Han trekker frem Protans takleveranse til Baglerbyen (FUS) barnehage i Oslo. Barnehagen fikk plass til en stor lekeplass i et fortettet byområde: Ved å plassere hele lekeplassen på taket. Tak-lekeplassen var blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Takflater som ikke egner seg til rekreasjon og lek, kan likevel gi tilbake: I form av energiproduksjon fra solcellepaneler og solfangere.

– Solenergianlegg er en av de beste langsiktige energiinvesteringer på bygg. De betaler seg selv tilbake innen 10 år. Kullkraftverkene i Tyskland skal eksempelvis avvikles innen 2030, og solenergi skal erstatte en betydelig andel av denne energiproduksjonen, sier han.

Men flerbruk av tak betyr ikke kun aktiviteter på et tak. Tak kan benyttes til håndtering av overvann, sier Frank Utheim.

– Overvann er et økende problem flere steder i Norge. Taket leder normalt sett alt regnvann rett ned i sluk, mens det nå finnes takløsninger for å holde igjen ekstremnedbør. Teknologien kan gradvis forsinke avrenningen over flere timer: Alt fra 8 til 20 timer avhengig av taket, sier Frank Utheim.

Treg utvikling: Men bærekraftige takløsninger lønner seg

– Om teknologien og kunnskapen er tilgjengelig? Hvorfor har ikke flerbrukstak bredt om seg i omfang i Norge?

– Det er nok mange årsaker til dette. Men byggebransjen er fragmentert, og det er svært mange aktører og fagfelt involvert i et byggeprosjekt. De har ofte helt forskjellige tilnærminger. En del utbyggere har nok heller ikke sett det økonomiske potensialet i å investere noe mer penger i en flerfunksjonell takløsning. Ved marginalt å øke investeringen på bygget vil man kunne få flere funksjoner på taket og øke eiendom- og bruksverdi sier Frank Utheim.

Gode flerbrukstak som tilfredsstiller flere behov, vil kunne bli attraktive, grønne rekreasjonsområder.

– Se for deg et bærekraftig, fremtidsrettet aldershjem, der takflatene gjøres om til takhager med terrasser – til dyrking av grønnsaker, med blomster, gress og busker. Benker, bord og drivhus. Kanskje et lite minigolf-anlegg. Slike anlegg øker trivselen og gjør det mindre nødvendig med hyppig bruk av transport av beboerne, ut til andre rekreasjonsområder og parker, sier Frank Utheim.

 Klimaendringer: Villere vær krever mer av takene

Forsker hos SINTEF Byggforsk, Jørn Emil Gaarder, forteller at fremtidens vær vil kreve mye mer av alle typer takkonstruksjoner: Dette gjelder både privatboliger og næringsbygg.

– Tak er veldig regnutsatte, og fuktlekkasjer kan ødelegge isolasjonsevnen. Når vi nå i Norge kommer til å få mye mer regn og også kraftigere regnskyll i perioder, sier det seg selv at taket må holde stand, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved SINTEF Byggforsks avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. SINTEF er et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Råte og muggvekstfaren øker med mer regn, fordi små lekkasjer som før rakk å tørke opp – fuktes opp i stedet.

– Eldre boligbygg er ofte utette, slik at luft lekker gjennom vegger og tak. De har derfor bedre uttørkingsevne enn nye og mer energieffektive bygg. Halvgode tetteløsninger som før gikk bra, vil derfor kunne føre til vannskader i nye bygg. Derfor er det blitt viktigere å fokusere på innvendig luft- og damptetting og utvendig regntetting, sier Gaarder.

Klimatilpassede bygg: Men også klimatilpassede tak for fremtiden

Boliger som er konstruerte for de lokale værforholdene, vil bli viktige i fremtidens Norge.

– En bolig som fungerer godt på Røros vil ikke nødvendigvis fungere i Bergen. Røros har et kaldt og tørt klima der høy isoleringsevne og innvendig lufttetting er ekstra viktig, mens i Bergen er utvendig regntetting viktigst på grunn av store nedbørsmengder og kortere perioder med uttørking, sier Jørn Emil Gaarder.

Nye og mer energieffektive isolasjonsmaterialer til både tak og vegger har blitt utviklet. Men hovedproblemet med dem er kostnaden.

– Det finnes blant annet flere typer silikat-baserte isolasjonsprodukter. Slik som vakuumisolasjons-paneler og aeorogel-plater. Vakuumisolasjonsplater har eksistert i lang tid, men det er først de siste årene de har blitt anvendt i større grad. Med disse platene oppnås den samme isolasjonseffekten med kun 5 centimeter, som ved 20 centimeter tradisjonelle isoleringsmaterialer. Men de koster nok ti ganger mer, og er også sårbare for punkteringer, sier han.

Flerbrukstak til mange formål: Tak er del av eiendomsbransjens bærekraftmål mot 2050

«Eiendomssektorens veikart mot 2050», utarbeidet av bransjeforeningen Norsk Eiendom, har flerbrukstak som et viktig strakstiltak for bærekraftig eiendomsutvikling.

– Byggeiere og boligutviklere oppfordres til å utrede takflatenes bruksområder til blant annet overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer, urbant landbruk eller faktisk også birøkt, sier Frank Utheim.

På Norges til nå største grønne takløsning, sedumtaket til IKEA på Åsane i Bergen, ble 6 bikuber plassert i 2015, men ble etter hvert fjernet fordi biene ikke klarte å produsere nok honning. Det 22 000 kvadratmeter store sedumtaket dekket av sukkulentarten bergknapp ser nesten ut som et fjellandskap.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Oppe på IKEA-taket har den utrydningstruede fuglearten, viper, funnet det attraktivt å hekke. Her holder også tjelder og sildemåker til. I en 2016-rapport fra Bergen kommune, omtaler miljøsjef Håvard Bjordal IKEA-taket som en fredelig biotop for flere arter.

5 positive effekter av flerbrukstak
* Øker eiendomsverdien: Mer attraktive for kjøpere og leietakere. På grunn av økt estetikk, god utsikt og økt trivsel for brukerne. Flere bruksmuligheter for mange typer aktiviteter. * Energiproduksjon: Solceller og solfangere. * Overvannshåndtering: Hindrer urbane flommer. Tak kan konstrueres slik at de holder tilbake regnvann over flere timer. * Skaper oppholdsrom: Oppfyller krav til minimum bruksareal per beboer. Alternativet er å bygge én etasje lavere. * Skaper grønne lunger: Skaper biologisk mangfold, renser luft og binder svevestøv.

Les Også

Skal ansette 30 nye taktekkere før sommeren

Med ny sjef på plass har IcopalTak lagt en offensiv vekststrategi. Nå vil de ansette 30 nye taktekkere over hele Norge.

Les Også

Icopal og Zanda samler krefter i BMI Norge

I fjor ble Icopal og Zanda innlemmet i samme konsern. Nå blir sammenslåingen enda mer synlig ved at to av byggenæringens mest kjente merkevarer erstattes med BMI. – Icopal ble kjøpt opp av Standard Industries i 2016, en dominerende aktør innen takprodu…

På Forsiden Nå

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

På Forsiden Nå

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

På Forsiden Nå

Større stas med solenergi

Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene. Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

På Forsiden Nå

Vi kan automatisere alt vi vil

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg. Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.

På Forsiden Nå

Eiendomsbransjen er teknisk konservative

– Eiendom som en aktivaklasse er preget av forholdsvis lav risiko. Av denne grunn har eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement. Således skiller eiendomsbransjen seg fra entreprisebransjen, hvor bruken av teknologiske nyvinninger drives frem av et sterkt ønske om å øke bransjens forholdsvis lave marginer. Likevel blir entreprisebransjen ofte fremhevet som en bransje som er treg med å ta i bruk ny teknologi.