Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
19.jul.2021

Bør vi bygge med tre eller betong?

Selv om betong har vært en versting på klimagassutslipp, vil nye produksjonsmetoder gjøre betong mer miljøvennlig. Tre er et naturmateriale med mange, velkjente fordeler. Derfor gir vi ordet til Treindustriens Heidi Finstad og Jan Eldegard Hjelle i Norsk Fabrikkbetongforening (FABEKO).

– Tre har mange fordeler og mange gode egenskaper. Det er et fornybart materiale som lagrer karbon, og kan derfor inngå som del av et sirkulært kretsløp. Norge har overskudd av bærekraftig skog. All skog som anvendes til industrielle formål her, er sertifisert med enten PEFC eller FSC, som sikrer ivaretagelse av naturinteresser og biologisk mangfold. Bruk av tre i bygg gir på denne måten ofte god innvirkning på klimaregnskapet. Tre er også et lett, fleksibelt og formelig materiale, noe som kan gi mange fordeler med tanke på fundamentering, konstruksjon og påbygg, sier Heidi Finstad, administrerende direktør for Treindustrien.

Forlenge levetiden – unngå å rive

Hun forteller det skjer mye spennende ute hos bedriftene som arbeider med tre som byggemateriale.

– Treindustrien har løftet fram viktigheten av å forlenge levetiden på byggene vi allerede har, slik at vi unngår å rive, sier hun.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Påbygg i høyden og fasaderehabilitering med energieffektivisering er et viktig marked framover, og det samme er utvikling av fleksible løsninger egnet for ombruk.

– Dessuten har vi et sterkt fokus på avfallsminimering i byggenæringen. Prefabrikasjon, slik som ved elementer, er en viktig del av løsningen, sier Heidi Finstad.

Siden en stor del av bygg-avfallet stammer fra nybygg, må svinn kuttes, og her kan tre ha en nøkkelrolle, forklarer hun.

– For det er også prosjekter på gang knyttet til ombruk og materialgjenvinning av tre, sier Finstad.

Flere får miljødeklarasjoner på produkter

Normen anno 2021 er at flere får miljødeklarasjoner (EPD-er) på sine produkter. Hun sier at slike kvalitetsstempler bidrar til at kunden kan gjøre opplyste klima- og miljøvalg. Men de er også et verktøy for at produsenten kan jobbe med å bli stadig bedre.

– Dette henger også sammen med digitalisering, der produktinformasjonen kan følge bygget i en digital tvilling gjennom hele levetiden, fra vugge til vugge. Treindustrien retter derfor også innsatsen inn mot å følge opp Digitalt Veikart 2.0, sier Heidi Finstad.

Siden tre fraktes i store volum er også transportløsninger viktig for bærekraft, understreker hun.

– Treindustrien er med i Grønt Landtransportprogram som har til hensikt å erstatte fossile energikilder og forsere overgang til ny teknologi for næringstransporten, slik at vi når målet om halverte klimagassutslipp innen 2030, sier Finstad.

Heidi Finstad sier at byggevarer må brukes til det de er egnet for, og i gode materialkombinasjoner, dette gir de beste byggene. Dette gjelder naturlig nok også for tre.

– Riktig utførelse er nødvendig for at ytelsene til produktene kommer til sin rett og slik at man unngår feil, sier hun.

Betong kan gi bygg lang levetid

Jan Eldegard Hjelle, daglig leder i FABEKO, sier at det ikke er uten grunn at betong er et velegnet og velbrukt materiale til bygg.

– Betong brukes i dag i alle bygg fra grunnmur til tak. Hovedårsakene til den utbredte bruken er at betong lages lokalt av kortreiste råstoffer, kan beskrives av alle rådgiverselskaper, støpes av fagpersoner i lokalmiljøet og er og et relativt rimelig materiale, sier Eldegard Hjelle.

Dessuten gir betong bygg og anleggskonstruksjoner lang levetid med lite vedlikeholdsbehov, beskrives og utføres etter anerkjente standarder, nevner han.

– Armert betong er et svært sterkt materiale som gir stor fleksibilitet for konstruksjonens form, struktur og farge, sier han.

Unngå å bygge «vedlikeholdsbomber»

Han mener at betong passer best i bygg der målene om bærekraft løftes opp og vurderes.

– I tillegg til gode klima- og miljøegenskaper er det viktig at de økonomiske forholdene tas med i betraktningen, sier han.

Bygg skal som oftest stå i mange år og framtidig vedlikeholdsbehov påvirker sterkt miljø- og økonomiske egenskaper.

– Det eksisterende etterslepet i vedlikehold av for eksempel offentlige bygg og anlegg, gjør det viktig å ikke bygge vedlikeholdsbomber. Her kan betong bidra med sin lange holdbarhet, påpeker han.

Karbonnøytral betong innen 2030?

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at betong tradisjonelt er forbundet med store klimagassutslipp fra sement: Limstoffet som binder sand, stein og vann sammen til herdet betong.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– De siste årene har imidlertid miljøavtrykket fra betong blitt sterkt redusert. Vi i FABEKO jobber nå sammen med sementleverandører og betongprodusenter for å levere klimanøytral betong i Norge innen 2030, sier han.Betongbransjen var dessuten tidlig ute med et nettbasert EPD-verktøy som dokumentere betongens miljøegenskaper. Dette benyttes i dag av de aller fleste produsenter for å sikre en kontinuerlig forbedring i produktenes miljøavtrykk.

Betongbransjen har utviklet en norsk betongtype som kalles lavkarbonbetong, og som kontinuerlig utvikles i retning av karbonnøytralitet.

– Parallelt med denne utviklingen har vi en plan fram mot null avfall fra betongproduksjon, og fullt ombruk av både betongprodukter og resirkulering av gammel betong, sier Jan Eldegard Hjelle.

Han forteller at i sirkulærøkonomien vil all betong kunne gjenbrukes som stein og sand inn i nye betongprodukter og til bærelag i bygg og veianlegg.

– Vi ser for oss at alle leverandører av sand og stein vil ha en andel resirkulerte materialer i sine produkter som de leverer til bygg- og anleggsbransjen. Sertifiseringssystemer som BREEAM og CEEQUAL for bygg og anleggsnæringen, vil bidra til å øke bransjens tempo inn i sirkulærøkonomien, tilføyer han.

Nye betongløsninger må bli bedre kjent og mer brukt

FABEKOs daglige leder mener at en av utfordringene for bruk av betong, er å sørge for at kunnskap om klimavennlige betongløsninger, blir beskrevet i de kommende byggeprosjektene.

– For det er en utfordring å følge med i utviklingen når produkter endres kontinuerlig og det naturlig nok går tid mellom planlegging i tidligfase av prosjektet og tidspunktet for bygging, sier han.

Han sier at på byggeprosjekter der rådgivende ingeniør og entreprenør har nær kontakt gir gode resultater.

– Dersom de tekniske material-løsningene låses tidlig i prosessen, vil partene ofte bli tvunget til å bruke gårsdagens teknologi. Vi oppfordrer i stedet til samspill rundt både de tekniske- og miljøvennlige betongløsningene, forklarer han.

 

SINTEF: Fordeler og ulemper med begge materialer

 

Sjefforskere Berit Time og Harald Justnes ved SINTEF Community i Trondheim, oppsummerer fordeler og ulemper med de to materialene slik.

Time og Justnes har sin spesialitet innen områdene arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Lett å bearbeide, men brennbart

Berit Time er også senterleder for SFI Klima 2050. Hun sier at en av fordelene med tre er at det er et fornybart, lett materiale som er enkelt å bearbeide.

Foto: SINTEF

– Å bruke tre gir ofte lave klimafotavtrykk for en bygning. Det er et lokalt materiale, og vi har lange tradisjoner for å bruke tre i vårt klima. Norge har utviklet gode byggeteknikker for å bruke tre, og dessuten har det også estetiske kvaliteter som mange setter pris på, sier hun.

Ulempene er at tre er et brennbart materiale. Men også at materialet er lett, gir noen utfordringer med lydgjennomgang i bygninger.

– Siden tre er et organisk materiale, vil det råtne om det blir utsatt for fuktighet over tid. Det er også utsatt for biologisk vekst, eller muggvekst, dersom forholdene er ugunstige, sier hun.

Lyddempende og mindre inngrep i naturen

Hennes kollega, Harald Justnes, forteller at betong er sterkt egnet i høye bygg. Betong jevner ut temperatursvingninger i kraft av sin varmekapasitet. I tillegg er det ikke brennbart.

Foto: SINTEF

– Betong er dessuten lyddempende på grunn av sin masse, og er derfor gunstig å bruke som etasjeskillere, sier Justnes.

Han minner om et annet viktig argument i favør av betong: Utgraving av bestanddeler til sement eller betong gir mindre inngrep i naturen, enn snauhogst av trær til trevirke.

– Jeg synes det er lite debatt om påvirkning av biotoper (et sted levende organismer holder til. Red.merk.) ved snauhogst, sier Justnes.

Frem til ganske nylig har produksjon av betong hatt et høyere karbondioksid-utslipp enn trevirke.

– Men det jobbes for å redusere dette. Med CO2-fangst og lagring er nær null-utslipps-betong mulig, sier han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring