Av Sune Schnack, CEO i Flügger. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis vi skal oppføre bygg med lavere klimabelastning som står i lengre tid, er det ikke nok å se på materialer og energi. Vi må også involvere de som vet hvordan byggets ytre overflater beskyttes mot vær og tidens tann – malerne.

Det er påfallende hvor sjelden malerfaget inngår i de tidlige fasene av et byggeprosjekt. Når anbud, livsløpsberegninger og driftsstrategier utformes, blir malerarbeidet ofte redusert til en avsluttende og rent kosmetisk øvelse. I realiteten er malerfaglig kompetanse helt avgjørende for byggets holdbarhet, livsløpskostnader og klimaregnskap.

Feil behandling kan gi dobbelt så høye vedlikeholdskostnader

Riktig overflatebehandling kan forlenge levetiden på fasader, vinduer og treverk betydelig. I motsatt tilfelle kan feil behandling forkorte levetiden og føre til fuktskader, nedbrytning og utskiftning som belaster både vedlikeholdsbudsjettet og CO₂-regnskapet. Her blir økonomi og bærekraft to sider av samme sak.

For en mellomstor barnehage i Norge vil den samlede entreprisekostnaden for malerarbeid typisk ligge på rundt 800 000–1 000 000 kroner, avhengig av slitasje og valg av løsning. Hvis behandlingen må gjentas etter fem år i stedet for ti, dobler det både kostnaden i perioden og klimaavtrykket i form av materialbruk, transport og aktivitet.

Klimaendringer skjerper behovet

Flere perioder med kraftig regn, høy luftfuktighet og temperatursvingninger sliter hardere på fasader. Dette gjør valg av riktige overflater til en del av selve klimatilpasningen, noe som forutsetter at malerne involveres tidlig i prosessen. På den måten blir kunnskap om fukttransport, diffusjonsåpenhet og vedlikeholdssykluser integrert i prosjektet fra starten.

Byggherrer og rådgivere snakker i økende grad om livsløpskostnader, men når prisen på malerarbeidet presses helt ned i siste anbudsrunde, undergraver det logikken. Det som spares nå, må betales senere – ofte med renter.

Samtidig blir kravene til dokumentasjon strengere. EUs taksonomi, bærekraftsdirektivet og fremtidige krav i byggteknisk forskrift innebærer at holdbarhet, vedlikehold og levetid i økende grad må dokumenteres. Her er ikke malerfaget bare til pynt, men et konkret virkemiddel for å redusere CO₂-utslipp og driftskostnader.

Fagkompetanse er viktig

Malerfaget handler ikke bare om farger, men om kjemi, materialforståelse og funksjonalitet. Riktig behandling kan forlenge levetiden til et vindu med flere tiår og redusere bruken av nye ressurser. Det kan også spare byggherren for dyre utskiftninger langt tidligere enn planlagt.

Dette er ikke bare et spørsmål om estetikk, men om ansvarlighet. Skal vi bygge med lang levetid i en tid med strengere klimakrav, må vi begynne å se maleren som en del av løsningen, og ikke som det siste punktet på listen.