40 prosent av statens lokaliseringer skjer ikke sentralt nok. Det rammer folks livskvalitet, øker biltrafikken, og gjør det vanskeligere å nå de klimamål Norge har satt seg, varsler Statsbygg og Transportøkonomisk institutt.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Statsbygg undersøkt hvor statlige virksomheter som flyttet eller ble etablert i perioden 2005 til 2016 er blitt lokalisert, og i hvilken grad lokaliseringene er i samsvar med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 63 prosent av virksomhetene og 59 prosent av de sysselsatte var lokalisert i tråd med retningslinjene, forteller forskningsleder Aud Tennøy hos TØI.

Staten har siden 1993 lagt føringer for arealutvikling og lokalisering. Hensikten har vært å bidra til arealbruk og planlegging som gir mindre biltrafikk, og et bedre og sunnere bymiljø. I siste revidering ble det presisert at dette også gjelder statlige virksomheter.

«Det kan være fristende å reise et sykehus på et jorde utenfor byen. Kortsiktige, økonomiske hensyn veier ofte tyngst. Det som er billig og lett tilgjengelig blir valgt, selv om det ikke nødvendigvis er i tråd med retningslinjene ut fra et langsiktig, samfunnsøkonomisk behov.»

- Harald V. Nikolaisen

Men utviklingen går likevel i feil retning. Undersøkelsen viser at andelen virksomheter og sysselsatte lokalisert utenfor sentrumsområder er klart høyere i siste del av perioden (2011 til 2015) enn i første del av perioden (2006 til 2010).

– Fortsetter vi å legge opp til økt biltrafikk gjennom dårlig byplanlegging, risikerer vi å ikke nå nullvekstmålet for biltrafikken i byer og tettbygde strøk, slik den er beskrevet blant annet i Nasjonal transportplan. I tillegg får vi større køproblemer. Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av køproblemer med mer vei, sier Tennøy.

Havner på et jorde utenfor byen

– Det kan være fristende å reise et sykehus på et jorde utenfor byen. Kortsiktige, økonomiske hensyn veier ofte tyngst. Det som er billig og lett tilgjengelig blir valgt, selv om det ikke nødvendigvis er i tråd med retningslinjene ut fra et langsiktig, samfunnsøkonomisk behov, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald V. Nikolaisen.

– Skal du til publikumsrettede virksomheter som et sykehus eller til politiet, vil disse være tilgjengelig bare for de som kjører bil, om lokaliseringen ender på et jorde utenfor byen. Det er ganske stor del av befolkningen som ikke kjører bil. Det betyr jo også at de som jobber der bli nødt til å skaffe seg tilgang til en bil for å komme seg dit.

Harald Nikolaisen mener at lokalisering av bygg ofte handler om ny aktivitet og nye arbeidsplasser. Det kompliserer beslutningen om lokalisering.

– Prosjektene blir fort veldig politisk ut fra andre faktorer enn klima. Det kan være kamp mellom flere byer. Da kan det fort være at de som har den beste tomten, og kommer fort i gang, får denne aktiviteten og sysselsettingen. Lokalisering blir veldig viktige valg, som politikerne engasjerer seg sterkt i, og da kan langsiktig klimapolitikk bli en fjern problemstilling.

Trenger tydeligere føringer

Virksomhetene ønsker seg så lave utgifter som mulig i bygg, og da passer de statlige føringene for kompakte byer dårlig. TØI anbefaler derfor at staten bestemmer seg for hvordan de vil håndtere disse ulike interessene.

– Vi anbefaler at myndighetene gir tydligere føringer i forbindelse med rundskriv og veiledninger til de som sitter med ansvaret for statlige virksomheter, inkludert rene kontorvirksomheter som leier på det åpne markedet. De trenger tydligere instruks og veiledning om at de skal lokalisere seg i henhold til statlige retningslinjer, sier Aud Tennøy.

– Kompetanse og kunnskap knyttet til betydningen av lokalisering i et levetids- og klimaperspektiv er ikke tilstrekkelig satt på dagsordenen. De som skal foreta lokaliseringsbeslutninger kan ikke nok om det, og det er ikke ofte nok oppe i diskusjonene når beslutninger om lokalisering blir gjort. Det er viktig at disse retningslinjene blir tillagt større vekt når slike avgjørelser skal tas, legger Nikolaisen til.

– Jeg tror ikke det sitter så mange rundt om som ikke vil, eller ikke kan tenke på miljø og klima. Det er bare slik at mer kompetanse gir mer innsikt. Det pleier å hjelpe i en beslutningssammenheng.