Den gamle taksteinen på Frogner kirke i Lillestrøm, hadde ligget der siden 1980-tallet. Nå var det ikke lenger tett og måtte byttes ut. Samtidig med skifte av takstein, skiftes gamle lekter, sløyfer, takpapp og eventuelle morkne materialer i taket under. Mens taksteinen fra 1980-tallet var klassisk enkeltkrummet takstein, er den nye dobbeltkrummet. Solcellene legges oppå den nye taksteinen, ikke som et klassisk flatt solcellepanel, men ved å følge krummingen. Dermed går solcellene i ett med taksteinen.

Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Solcellene er på en slags laminat, en plastplate som følger bølgene til taksteinen, forklarer Straumann.

Skjemmer ikke kirken

I 2025 fyller Frogner kirke hundre år. Til jubileet ønsker kirkevergen å vise frem en kirke i tipp-topp stand. Ikke minst tipp-topp moderne energimessig sett. Utenom å produsere egen strøm fra solcelletaket, skal kirkas energibehov reduseres betraktelig. Før renoveringen brukte kirken cirka 60 000 kilowattime per år. Nå skal dette reduseres til kun 25 000 kilowattime per år. Solcellene skal dekke godt over halvparten av dette årsforbruket med en årlig produksjon beregnet til 14 700 kilowattime. Solcelletaket skal etter planen være klar til produksjonsstart 18. januar.

– Jeg har lært at vinteren, på grunn av de lave temperaturene, ikke er noen dårlig tid å produsere strøm på. Det skjer bare i et kortere tidsrom, sier Straumann.

Kirken skal ha en luft/væske-varmepumpe som monteres på siden av kjellerinngangen, og som senkes ned i terrenget noen meter fra kirken. Det monteres akkumulatortanker for å lagre energien til det er behov for den. Dermed vil ikke varmepumpen se ut som en «vorte» på veggen, slik man ser på mange eneboliger. Likeledes skal ledningene fra solcellene på taket skjules for publikum. De ledes ned til et teknisk rom i kjelleren gjennom et gammelt skjult pipeløp.

For å redusere behovet for energi enda mer, har Lillestrøm kirkelige fellesråd investert i energistyringsanlegg som kontrollerer oppvarmingen i de ulike rommene.

Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det har utrolig mye å si hvordan vi varmer opp. Vi har program som styrer oppvarmingen ut fra de ulike aktivitetene i byggene. Hva som foregår i et rom bestemmer hvor mye vi varmer det opp, sier kirkevergen.

Ny solcelleveileder for vernet og fredet bygg

I juni i år lanserte Riksantikvaren en veileder for solenergianlegg på eksisterende bygninger. Den har sju kapitler med råd om blant annet god visuell tilpasning, tekniske vurderinger, og om solenergianlegg på bygninger med vern etter plan- og bygningsloven, og solenergianlegg på fredete bygninger.

– Behovet for en slik veileder er blitt mer og mer aktuell i Norge. Den er en oppfølging av vår klimastrategi fra 2021. Målet med solcelleveilederen er å gi gode råd om vurderingene som skal legges til grunn for å ha solcelleanlegg på verneverdige og fredet bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter det hun kjenner til, er Frogner kirke i Lillestrøm det første bygget som bruker denne solcelleveilederen.

Få ned forbruket først

Riksantikvaren tror at det å produsere egen strøm med solceller vil være en god løsning på mange bygg. Men hun mener man ikke skal starte med solcellene. Man må starte i den andre enden og først redusere strømforbruket. Diverse ENØK-tiltak, som å tette luftlekkasjer rundt vindu og dører er bra, så lenge det gjøres på hver enkelt bygnings premisser. Det siste man vil ha er fukt og råteskader i de historiske bygningene.

– Har bygget kun enkle vindu, kan det settes et varevindu på innsiden. Ved slik å få til doble vinduer, reduseres U-verdien slik at det nesten blir like godt som nye vindu, sier Geiran.

Riksantikvaren støtter installering av varmepumper, noe det også er utarbeidet en veileder for.

Kirkevergen i Lillestrøm syntes Riksantikvarens veiledere var enkle å følge. Trengte de likevel ytterligere rådgiving, og svar på ubesvarte spørsmål, opplevde han samarbeidet med Riksantikvaren som godt.

For andre som sitter med gamle og verneverdige eller fredet bygg, som samtidig tapper kontoen med litt vel høye strømregninger, anbefaler han å ta en titt i veilederne som er lagt ut på Riksantikvarens hjemmeside. Eksempelsamlinger med eldre bygg som på forbilledlig vis har modernisert sitt energiforbruk, ligger også ute for inspirasjon.

Ønsker flere produkt

Riksantikvaren liker solcelletaket på Frogner kirke siden dette tynne skiktet med solceller som legges over den nye taksteinen, i praksis er usynlig. Slike tiltak vil hun svært gjerne se flere eksempler på.

– Det er viktig at bransjen ser muligheten med å utvikle produkt som er tilpasset eldre bebyggelse. Vi er i en god utvikling som jeg tror vil fortsette. Da får vi flere løsninger for solceller som ikke vil stikke seg for mye ut visuelt, sier hun.

Fakta:

Les mer her.

Veiledere for «Energieffektivisering» finnes under «Trenger du veiledning».

Eksempler på vellykket prosjekt finnes under «Eksempelsamling til inspirasjon».

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

På samme tid er akkumulert salg i volum pr. februar i år 4,9 prosent lavere enn samme periode i fjor.

Salget av impregnert trelast målt i volum er 23,92 prosent høyere i februar i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Eksporten av trelast faller i februar med 10,2 prosent sammenlignet med samme periode i 2023. Eksport av sagtømmer som råvare fortsetter å øke med 14 prosent i februar 2024 sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge SSB.

Sagtømmerprisene nådde nye høyder med rekordhøye 722 kroner pr. kubikk sagtømmer til skogeier pr. februar. På toppen av tømmerprisen til skogeier kommer transportkostnader og dekningsbidraget som omsetningsleddet skal ha når de selger tømmer til sagbrukene. Norge er verdens fjerde største eksportør av sagtømmer med en eksport på hele 1 980 622 millioner kubikkmeter sagtømmer i 2023, ifølge Landbruksdirektoratet. Sverige og Tyskland er de største importørene av sagtømmer fra Norge.

– Selv med en økning på 7,04 prosent av trelast nasjonalt i februar sammenlignet med samme måned i fjor, er det akkumulerte salget pr. februar fortsatt lavere enn fjoråret som var et svakt år med markedssvikt i byggenæringen, sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.

– Rekordhøye tømmerpriser, sterk økning i eksport av tømmer og en svak markedssituasjon i byggenæringen i Norge gjør markedet for trelast svært volatilt. Sagbrukene strever i konkurransen om nok tilgang på tømmer foran årets sesong, sier Finstad.

– Høy råvareeksport og stadig økende knapphet på skog som råstoff både i Sverige og Norge gjør at markedet for trelast er svært volatilt, noe som vil påvirke både trelastprodusenter, boligprodusenter og byggevarekjeder fremover, sier Finstad.

– Det er et tankekors at norsk industri taper i konkurransen om nok råvarer til sagbrukene som følge av høy råvareeksport av tømmer, situasjonen er et direkte tap for norsk verdiskaping, avslutter Finstad.

Gjennom investeringsprogrammet fordobles kapasiteten på produksjonsanlegget ved Fredrikstad, og produksjonen vil bli nesten helt utslippsfri. Den ekstra kapasiteten åpner nye muligheter for Foamit Group til å tilby skumglass til store og betydelige prosjekter innen bygg og anlegg i Norden.

Investering i utslippsfri produksjon

Når investeringsprogrammet er ferdig, vil produksjonsanlegget i Onsøy være Nord-Europas mest energieffektive skumglassprodusent. I den første fasen av programmet i det første halvåret av 2025 skal det installeres to nye strømdrevne produksjonslinjer med en produksjonskapasitet på cirka 130 000 m3 skumglass. I produksjonslinjene vil man benytte det beste man får av teknologi knyttet til gjenvinnings- og styringssystemer for energi. Etter den nye økningen av kapasitet skal de to nåværende produksjonslinjene som nå benytter fossil energi også gjøres om til strømdrevne.

All strøm som Foamit Group bruker, er fossilfri, noe som betyr at CO2-utslippene fra skumglassproduktene som produseres i Onsøy, reduseres med ca. 60 prosent. Utslippene er heretter nesten bare knyttet til transport. Beliggenheten til produksjonsanlegget i Onsøy i nærheten av viktige markedsområder bidrar til å holde transportavstandene for skumglass korte og utslippene fra transporten lave.

Skumglasskapasitet for store prosjekter

Foamit Group har en sterk tilbudsportefølje, som inneholder flere svært omfattende prosjekter innen bygg og anlegg for årene 2024-2026. Den nye kapasiteten som investeringen medfører tilsvarer spesielt den kraftige etterspørselen på det svenske og norske markedet, men den gjør det også mulig å starte med eksport til Danmark. Den ekstra kapasiteten på anlegget i Onsøy gjør det også mulig å videreutvikle konsernets andre produksjonsanlegg, og i tillegg til storskalaproduksjonen rette mer fokus på små fraksjoner som genererer mer verdi, som for eksempel i byggsegmentet.

Konsesjonssøknadsprosessen for utvidelsen av anleggets produksjon er allerede i gang, og det er utført endringer i fabrikkens infrastruktur som gjør at investeringen blir mulig å gjennomføre. Tilleggskapasiteten som investeringen medfører vil i sin helhet kunne tas i bruk i løpet av 2026, når de moderniserte linjene også blir tatt i bruk sammen med de nye produksjonslinjene. Det forventes at investeringen vil ha en positiv innvirkning både på Foamit Groups omsetning og lønnsomhet. Man forventer at både energieffektiviteten som investeringen medfører, og erstatningen av fossilt brennstoff med grønn elektrisitet, vil gi store innsparinger.

– Investeringen på produksjonsanlegget i Onsøy styrker Foamit Groups posisjon som Nordens viktigste skumglassprodusent. En utslippsfri produksjon støtter også vår vekststrategi og målsetning om å være bransjens mest attraktive partner. Ettersom kapasiteten øker, retter vi hele tiden også fokus på sikring av tilstrekkelig råstoffer. De kommende endringene i regelverk vil øke tilgjengeligheten av råstoff, og vi undersøker kontinuerlig nye lokale råstoffkilder, forteller Kalle Härkönen, CEO i Foamit Group.

– Spesielt på det norske og svenske markedet kan man merke en økende etterspørsel, hvor store prosjekter innen infrastruktur og annen utbygging fremhever seg. Det er flott at vi kan svare på økningen i forespørselen etter skumglass på en bedre måte på alle markedene våre med økt produksjonskapasitet. Vi gleder oss til å kunne tilby skumglass til bygg og anlegg som er produsert med 100 % fossilfri energi, sier administrerende direktør i Glasopor AS og den norske landssjefen i Foamit Group, Truls Børresen.

− Dette føyer seg inn i rekken av sykehusprosjektet vi har jobbet med de senere årene, og er nok en bekreftelse på at vi er den totaltekniske eksperten innen sykehusbygg, sier divisjonsdirektør i GK Leif Øie.

Nye Rikshospitalet skal stå klart i 2031 og bidra til økt sengekapasitet og bedre tjenester for innbyggerne i Oslo. For å gi plass til nye sykehusbygg skal deler av det eksisterende Rikshospitalet rives, og enkelte funksjoner må omrokeres. Prosjektet innebærer å levere ventilasjon, sanitær, varme, kjøling, sprinkel og medisinske gasser til nytt dialyse og nyrelaboratorium i B2-bygget.

− Det skal bygges en ny midlertidig hovedinngang samt nye lokaler for prøvetakning. Arealene som etableres for dialyse og nyrelaboratorium vil være permanente og bli en del av det «Nye Rikshospitalet», sier prosjektutvikler i GK, Håvard Pallin Grønning.

Påfyll i erfaringsbanken

Dialysebehandling innebærer å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppen ikke selv klarer dette.

− Det er første gangen GK leverer medisinske gasser til dialysebehandling. Vi har solide erfaringer fra blant annet Radiumhospitalet og Campus Ås når det kommer til medisinske gasser. Det blir viktig inn i dette prosjektet. Samtidig er dette en mulighet til å bygge videre på vår eksisterende kompetanse, sier prosjektleder i GK, Stine Bjønnes.

GK skal også rive deler av eksisterende kanalnett, rengjøre gjenværende kanalnett og montere nytt komplett ventilasjonsanlegg for de nye arealene. I tillegg leveres blant annet nytt ventilasjonsaggregat som skal betjene arealene og en rekke spesialavtrekk fra blant annet kontaktsmitterom.

− I dette prosjektet gjør vi litt av alt. I rivefasen vurderer vi mulighetene for gjenbruk slik at minst mulig må kastes. Nytt ventilasjonsanlegg sørger for at B2-bygget får ventilasjon i henhold til dagens krav sier Grønning.

Høye krav til godt samarbeid

Prosjektet skal gjennomføres mens sykehuset og deler av bygget er i drift. For å unngå at arbeidet påvirker tjenestene og kapasiteten til helseinstitusjonen, settes det høye krav til gode arbeidsprosesser og et tett samarbeid med byggherre Helse Sør-Øst RHF, sykehusledelsen og andre leverandører.

− Vi har blant annet lagt opp til kveldsarbeid for å unngå å jobbe i tidsrom da det er mye aktivitet på sykehuset. Arbeidet krever at vi er løsningsorienterte, fleksible og effektive, særlig i områder der det er lab-virksomhet, sier prosjektleder Bjønnes.

Kontrakten ble signert i november 2023, og prosjektet startet opp i januar 2024.

− Vi skal etter planen være ferdig i april 2025. Når produksjonen kommer godt i gang vil vi være rundt syv fagarbeidere i arbeid på sykehuset, samt tre fra administrasjonen, avslutter Bjønnes.

Leietakerne Nokian Dekk AS og Vianor AS er opptatt av å kutte strømforbruket, men ønsker samtidig å modernisere driften i tråd med de krav og forventninger som kommer.

– Som to virksomheter i samme internasjonale konsern, merker vi forventinger til en mer bærekraftig drift, blant annet gjennom miljøsertifisering. Vi er derfor glade for å få til et samarbeid med Møller Eiendom om gjennomføring av strømsparetiltak i Leiraveien, uttaler Anders Nagel-Dahl, Senior Manager Supply Chain i Nokian Dekk AS, og Hanne Roll, eiendomssjef i Vianor AS.

Nokian Dekk AS og Vianor AS er leietakere i henholdsvis Leiraveien 17 og Leiraveien 15b i Lillestrøm kommune. Dekkaktørene er begge med på å finansiere prosjektet gjennom sine respektive leieavtaler. Gårdeier Møller Eiendom skal investere om lag 15 millioner kroner i energibesparende tiltak. Tiltakene er ventet å spare 1,3 millioner kilowattimer, tilsvarende det årlige strømforbruket til cirka 130 leiligheter.

– Vi er ydmyke for tilliten vi har fått fra våre leietakere om gjennomføring av dette prosjektet. For vår del betyr dette at vi oppnår høyere miljøstandard på våre eiendommer, uttaler Isak Oksvold, direktør for miljø og bærekraft i Møller Eiendom.

Tiltakene som er planlagt gjennomført er blant annet oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg, utskifting av eldre belysning, samt installasjon av SD-anlegg og solceller. Oppgraderingen vil være med på å gi et løft på HMS-siden for de ansatte ved bedre belysning i lagerlokalene og forbedret ventilasjon på kontorene.

– Dette er enkle og kjente løsninger vi er trygge på at vil levere strømkutt i årene som kommer, avslutter Oksvold.

– Jeg er svært tilfreds med at valget falt på en intern kandidat. Thorsrud har gjennom syv år opparbeidet seg betydelig erfaring i våre selskaper og har vist fremragende lederegenskaper, uttaler Engebretsen. Han vil selv fortsatt inneha en plass i styret og jobbe aktivt med strategi og forretningsutvikling i selskapet.

AF Håndverk består i dag av 14 spesialiserte selskaper som opererer innen ROT-markedet og er landets ledende innen antikvarisk rehabilitering. Selskapene har totalt 750 ansatte og omsatte i 2023 for i overkant av 1,5 MRD.

Kristian Thorsrud ser frem til å lede AF Håndverk videre.

– Jeg takker for tilliten og ser med entusiasme fram til å kunne bidra til fortsatt lønnsom vekst og utvikling i våre flotte selskaper. Med fast ansatte håndverkere, solid fagkompetanse og aktivt eierskap skal vi bygge videre på vår posisjon som bransjeleder innen våre fagfelt på Østlandet, sier Thorsrud.

Arm Norway ble opprinnelig etablert gjennom oppkjøpet av NTNU-spinoffen Falanx, som ble kjøpt opp av Arm i 2006.

– Vi er veldig stolte over å ønske et så viktig globalt teknologiselskap med sterk tilstedeværelse i Trondheim velkommen til nye Teknostallen. Falanx hadde faktisk kontor her i den opprinnelige Teknostallen fra 2002 til 2005, og nå ønsker vi dem velkommen tilbake, sier Ruth Hege Havdal, administrerende direktør i KLP Eiendom Trondheim.

Verdensledende

Arm er en global teknologileder med hovedkontor i Cambridge, Storbritannia. Armteknologi bygger fremtiden for databehandling, og dens energieffektive prosessordesign og programvareplattformer har aktivert avansert databehandling i mer enn 280 milliarder brikker til dags dato.

Ettersom selskapet fortsetter å øke sin tilstedeværelse globalt, inkludert i Norge, trengte lokalteamet mer plass, og ønsket å finne nye lokaler i et fremtidsrettet og miljøbevisst kontorbygg som gir det rette miljøet for en sterk kultur og medarbeideropplevelse.  Flyttingen vil skje i to etapper, den første høsten i år, og resten når byggetrinn 2 er ferdigstilt høsten 2025.

Et miljø både på jobb og etter

Bjørnar Pedersen, ansvarlig for utleie i KLP Eiendom Trondheim, er glad for å ha selskapet tilbake på Teknostallen.

– Vi skal videreutvikle og nå skape et fellesskap på tvers av bedriftene, med liv i og rundt bygget også etter arbeidstid. Dette blir Trondheims nye innovasjonsknutepunkt, sier Pedersen.

Hans Norderud og Erlend Krogstad i DNB Næringsmegling, utleierådgivere for KLP, viser til at det er stor interesse for miljøbygg som Teknostallen.

– Vi vet at 9 av 10 brukere ønsker å leie kontorlokaler i miljøvennlige bygg neste gang de flytter. Vi tror betalingsviljen for miljøvennlige bygg vil øke, sier Norderud.

Fakta:

Om Arm:

  • Grunnlagt 1990 i Cambridge i Storbritannia.
  • Verdensledende innen CPU-teknologi.
  • 99 prosent av alle smarttelefoner bruker Arm-baserte prosessorer.
  • 70 prosent av verdens befolkning bruker teknologi fra Arm.

 

Om Teknostallen:

  • Areal: Totalt 47 250 kvadratmeter fordelt på 6 etasjer.
  • Breeam Excellent Platinum Well og energiklasse A.
  • Byggetrinn 1: innflytting november 2023–september 2024.
  • Byggetrinn 2: Innflytting i andre halvår 2025.
  • 200 meter løpebane på taket.
  • 700 sykkelplasser innendørs + 100 uteplasser.

22. april 2024 starter jakten på Norges Hyggeligste Håndverker for åttende året på rad, og nå er det klart at NHO Byggenæringen er med som samarbeidspartner og jurymedlem.

– Kåringens fokus på positive historier og gode rollemodeller er svært viktig for å påvirke mammaene og pappaene der ute. De må i større grad snakke positivt om yrkesfag, slik at ungdommen vurderer dette når de velger karrierevei i livet, sier Solli.

– Ved å delta i juryen ønsker vi å bidra til å sikre at finalister og vinnere i kåringen er gode forbilder for den oppvoksende slekt. Det er en ære å bli spurt om jurydeltakelse og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet, avslutter Solli

Administrerende direktør i Mittanbud, Håvard Bungum, er både jurymedlem og initiativtaker til Norges Hyggeligste Håndverker. Han ønsker Nina Solli velkommen til kåringen:

– Vi gleder oss til samarbeidet med NHO Byggenæringen. Håndverksbransjen har store utfordringer med å sikre nok fagfolk både på kort og lang sikt. Vi mener det er avgjørende at de ledende aktørene i bransjen samarbeider tettest mulig for å styrke rekrutteringen til yrkesfagene. Det å fortelle de positive historiene fra bransjen og vise frem fine rollemodeller gjennom Norges Hyggeligste Håndverker er et viktig bidrag til dette, sier Bungum.

Håndverksbransjens største og viktigste kåring

Norges Hyggeligste Håndverker er et initiativ fra håndverksbransjen for å skape større stolthet og engasjement for håndverksfagene. Kåringen fokuserer på positiv historiefortelling gjennom å løfte frem gode rollemodeller. Målet er å inspirere ungdom og voksne, samt styrke rekrutteringen til yrkesfagene i Norge.

I 2023 kom det inn over 3800 nominasjoner og 277 000 stemmer. Prosjektleder for kåringen Benjamin Husstad-Nedberg forteller at man har truffet en nerve i befolkningen, og har stor tro på at kåringen bare vil fortsette å vokse.

– Norges Hyggeligste Håndverker engasjerer veldig – både hos håndverkerne og blant befolkningen for øvrig. At vi har fått inn over 10 000 nominasjoner og nesten to millioner stemmer på syv år sier jo det meste om hvor mye denne kåringen engasjerer, sier Husstad-Nedberg.

Han mener kåringen er viktig med tanke på bransjens omdømme og rekruttering til håndverksfagene.

– Kjernen i Norges Hyggeligste Håndverker handler om å løfte frem alle de dyktige og hyggelige håndverkerne vi har her i landet, og gi dem oppmerksomheten de fortjener. Vi har gitt folk muligheten til å hylle håndverkerne, og den sjansen er det svært mange som har benyttet seg av, avslutter Husstad-Nedberg.

Om Norges Hyggeligste Håndverker:
  • Norge vil innen 2030 mangle 100 000 fagarbeidere, ifølge SSB. Å styrke håndverksbransjen er derfor et viktig samfunnsoppdrag.
  • Norges Hyggeligste Håndverker er et initiativ fra håndverksbransjen for å skape større stolthet og engasjement for håndverksfagene. Kåringen fokuserer på positiv historiefortelling gjennom å løfte frem gode rollemodeller. Målet er å inspirere ungdom og voksne, samt styrke rekrutteringen til yrkesfagene i Norge.
  • Norges Hyggeligste Håndverker ble startet av mobilselskapet Talkmore (tidligere Dipper) og Mittanbud i 2017, og drives sammen med sentrale aktører i håndverksbransjen.
  • Kåringen arrangeres for åttende år på rad i 2024. Fra 22. april er det åpent for nominasjoner, og prisutdelingen finner sted i september.
  • Rekkevidde: ca. 3 millioner nordmenn.
  • Kjennskap: 56 prosent i befolkningen, 80 prosent blant håndverkerne.
  • Engasjement: over 3800 nominasjoner og 277 000 stemmer (tall fra 2023).
  • Media: generer 200+ presseoppslag per år.

Årets søkertall for videregående opplæring viser at over halvparten av søkerne i flere kommuner har yrkesrettede fag som deres førsteønske. Den økende populariteten til yrkesfag har vært en trend de siste årene, til blant annet håndverksbransjen sin store begeistring.

– Håndverksbransjen har i lang tid hatt et altfor ufortjent dårlig rykte. Vi har mange dyktige håndverkere som står på hver dag for å holde Norge i gang. For å beholde disse er det viktig å rette fokuset mot alt det positive bransjen bidrar med i samfunnet. Årets søkertall er et viktig bidrag, siden det viser tendenser til en holdningsendring i samfunnet. I tillegg bidrar det til et mer positivt omdømme for de yrkesrettede fagområdene, påpeker daglig leder i Mittanbud, Håvard Bungum.

– I Mittanbud ønsker vi å styrke både de etablerte og blivende håndverkerne, som bidrar med å bygge landet. Dette er grunnen til hvorfor vi er en stolt samarbeidspartner av kåringen Norges Hyggeligste Håndverker, som jobber med å fremme de positive historiene og de dyktige rollemodellene i håndverksbransjen, fortsetter Bungum.

Amalie ble kåret til Norges Hyggeligste Lærling 2023

Norges Hyggeligste Håndverker arrangeres i år for åttende gang og ønsker å løfte frem de dyktige håndverkerne for å skape stolthet og anerkjennelse rundt håndverksfagene, i tillegg til å rekruttere flere til bransjen. For å styrke de blivende håndverkerne har kåringen en egen kategori som fremmer lærlingene.

Amalie Strønen Olsen fra Bjørnafjorden, ble kåret til den hyggeligste lærlingen under kåringen i fjor, og er storfornøyd med at flere velger yrkesfag.

– Jeg synes det er kjempebra at flere får opp øynene for de mer yrkesrettede fagene, og tror at søkertallene reflekterer at det er flere som verdsetter en mer praktisk og variert skolehverdag. I tillegg gir yrkesfagene mulighet til å fokusere på noe målrettet, noe jeg tror gir motivasjon siden du får prøvd et spesifikt felt og raskt finner ut om det er en retning du liker eller ikke.

Olsen påpeker også at kåringer slik som Norges Hyggeligste Håndverker, er et viktig bidrag for å styrke omdømmet i bransjen, i tillegg til å motivere unge til å velge yrkesfag. Hun håper dermed at så mange som mulig nominerer sine kandidater når jakten på landets hyggeligste håndverkere starter 22. april.

– Selv om det var veldig gøy å vinne kategorien Norges Hyggeligste Lærling, var det først og fremst nominasjonene jeg satte størst pris på. Det var så fantastisk fint å lese de fine ordene som ble skrevet, og det ga meg en skikkelig motivasjon til å fortsette med den jobben jeg gjør.

– Det skal så lite til å skrive en nominasjon, men til gjengjeld betyr ordene ekstremt mye for den som blir nominert, avslutter Olsen.

I mars ventet 62 prosent at boligprisene vil være høyere om et år, mens kun 6 prosent svarte at de forventer lavere boligpriser om et år. Boligprisforventningene har tatt seg kraftig opp hittil i år. I desember i fjor trodde til sammenligning 27 prosent på nedgang i boligprisene.

Flere venter lavere boliglånsrente om et år

46 prosent venter at boliglånsrentene er lavere enn dagens nivå om et år. 23 prosent venter høyere renter.

Det har skjedd et stort skifte i husholdningenes renteforventninger siden desember i fjor. Da ventet 53 prosent at boliglånsrenten ville være høyere om et år.

– Det har vært frisk vekst i bruktboligprisene hittil i år, til tross for at husholdningene fikk redusert kjøpekraft i fjor. Oppsvinget i boligprisene de siste månedene har trolig sammenheng med at mange flere husholdninger nå venter at boligprisene skal øke, og at boliglånsrentene har nådd toppen. Vi venter at boligprisene vil fortsette å øke litt fremover, men i et roligere tempo enn vi har sett i årets to første måneder, sier Midsem.

Boligmarkedsbarometeret har styrket seg kraftig hittil i år

Forventninger til høyere boligprisene og lavere boliglånsrente fremover bidro til at boligmarkedsbarometeret styrket seg til i mars, etter å ha tatt seg kraftig opp de to foregående månedene.

Les hele boligmarkedsbarometeret her.