Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
IoT-sensorer er kun et middel – ikke et mål

Emner
Iot

Publisert
23.mai.2018

IoT-sensorer er kun et middel – ikke et mål

Mesterutdanning Articleboard

Det snakkes mye om digitale sensorer i bransjen. Dette omtales ofte som nyeste nytt, men det er det ikke. Fakta er at sensorer har vært i bruk alle de 30 år jeg har vært i bransjen. Forskjellen er at sensorene nå er mye mer tilgjengelige – både teknologisk og økonomisk.

Leserinnlegg av Steinar Holm, konserndirektør for eksisterende bygg i GK Gruppen.

Vi må passe oss for å tro at «bare vi har nok sensorer, så er jobben gjort». En sensor er kun et middel og ikke selve målet.

Dersom en sensor hverken hever kvaliteten på produksjonen eller reduserer kostnader i form av mer målrettet vedlikehold eller lavere energibruk, flytter den seg fra «need to have» til «nice to have». En sensor skal avdekke et problem; gjør den ikke det kan du like godt la være.

I dag leveres mange av de tekniske komponentene med ferdig monterte sensorer, og de er koblet til en egen «sky». Det er så mange tilbydere av egne skyløsninger at det fort kan bli overskyet for en byggeier. Vi må samle alt på et sted og da er det på tide at vi tenker plattform. En felles plattform som kan integrere sensorer og tradisjonell byggautomasjon uavhengig av hvilken kanal det blir levert gjennom. Det er fint med innsamlete data, men det har absolutt null verdi om det ikke brukes til noe. Data må analyseres og informasjonen må føre til en handling. Men det kan du vel sette en robot til å gjøre?

«Vi må passe oss for å tro at «bare vi har nok sensorer, så er jobben gjort». En sensor er kun et middel og ikke selve målet.»

– Steinar Holm

Med inntoget av kunstig intelligens (AI) i samfunnet generelt og i tekniske anlegg spesielt, er god drift av anlegg likevel personavhengig. Jeg er helt overbevist om at AI er fremtiden, men per i dag har jeg foreløpig kun sett ideer. Vi i GK og mange med oss jobber med dette, det blir spennende å se hva som kommer fremover i tid. Slik som verktøyene er i dag, kreves det at personer analyserer data for å forstå en situasjon og bestemme en handling. Dette er en krevende jobb som bør utføres av noen med både solid teoretisk og praktisk bakgrunn. Glem ikke at vi skal realisere en bedre kvalitet og/eller lavere kostnad.

I GK får vi i dag lite spesifikk informasjon fra gjennomsnittsbruker om problemene han eller hun opplever. Det kan ofte være informasjon a la «det er varmt her», «luften føles dårlig», «jeg tror det ikke virker». Kundens opplevelse er alltid riktig, men bakgrunnene for opplevelsen av «dårlig luft» kan være svært mange. Dette krever at vi sender ut en tekniker med bred kompetanse for å ha størst mulig sjanse til å løse kundens utfordringer på kortest mulig tid. Noen ganger vil han eller hun ikke klare å løse problemet, eller rett og slett ikke ha med seg riktig utstyr for jobben.

Dersom vi får detaljerte data fra det tekniske anlegget, har vi mulighet til å sende ut riktig tekniker med riktig kompetanse og riktige verktøy for å løse problemet. Sensorer og detaljerte data er svært god hjelp på veien til å forstå problemet og årsaken, men det som får oss helt i mål og løser problemet er kvalifiserte fagarbeidere.

Frem til i dag har man forholdt seg til regelmessig vedlikehold, ofte basert på dato. Med riktige sensorer riktig plassert, kan riktig strukturerte data forutsi når anlegget trenger service. Da beveger vi oss over til prediktivt vedlikehold; vi kommer problemet i forkjøpet.

Det blir det både lykkeligere kunder og serviceorganisasjon av.

«Vi må samle alt på et sted og da er det på tide at vi tenker plattform.»

– Steinar Holm

No items found
På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Utvikler beslutningsstøtteverktøy for byutvikling

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.