Gode prosjektledere setter seg inn i andres fag, men evner også å få fagfolk til å tenke utenfor egen silo, forteller prosjektsjef Arnulv Eskeland hos Aspelin Ramm.

– En liten teskje pepper» skulle det være, ifølge Thorbjørn Egner. Og det spiller egentlig ingen rolle om det er pepperkakehus eller andre type bygg. Er du prosjektleder, bør det deles ut litt pepper til alle som tenker for snevert. En god prosjektleder setter seg inn i problemstillinger andre fagfolk jobber med – og forsøker forstå hvorfor problemene egentlig oppstår. Samtidig må prosjektlederen kunne litt om mest mulig, forteller Arnulv Eskeland – prosjektsjef i eiendomsutvikler Aspelin Ramm.

– Vi må forstå hvorfor en utfordring oppstår, eller hvorfor regelverket er slik det er. Vi må forstå bakgrunnen. Så bør vi sammen med fagansvarlige lete etter måter å løse problemet på. Kanskje er løsningen å se flere fag eller problemstillinger samlet under ett.

Når Eskeland lærer bort prosjektering, tror han på å utfordre prosjektlederne på reelle problemstillinger. Det er også viktig å få dem til å interessere seg for andre fag.

– Vi må ha en så god innsikt at vi kan utfordre de enkelte til å komme med de beste løsningene på et tidlig stadium. Samtidig skal de oppleve at vi tar faget deres på alvor, og at vi på best mulig måte får brukt det de tilfører.

Ikke alle på kjøkkenet med én gang

Det er nærmest blitt en klisjé i næringen å si at alle må inn i prosjektet så tidlig som mulig, aller helst i prosjekteringsfasen. Eskeland mener det er gått litt for langt. Han tar utgangspunkt i det siste prosjektet han har ledet:

– Der vet vi ennå ikke hvilke leietakere vi skal ha inn, blant andre hvilke restauranter vi ønsker. Vi vet heller ikke hva siste teknologi er på hotellstyringssystemer. Slike ting vil vi gjerne være sent ute med. Det er altså viktig å få folk inn tidlig, men bare der det er smart.

«Vi må ha så god innsikt at vi kan utfordre de enkelte til å komme med de beste løsningene på et tidlig stadium. Samtidig skal de oppleve at vi tar faget deres på alvor, og at vi på best mulig måte får brukt det de tilfører.»

– Det er krevende å sette sammen riktig team fra start. I tillegg til prosjekteringsgruppen trenger du representative brukergrupper. Selv om du ikke har de konkrete brukerne ennå, må du få tak i noen som kan representere dem. De må gi gode innspill til prosjekteringsgruppen, som i sin tur må ha en felles visjon om hva dette bygget skal bli – selv om vi alle vet at det vil komme eller oppstå behov for endringer. Det gjelder både i prosjekterings- og livsfasen.

Fortsatt en vei å gå

Det viktigste er å få medlemmene i prosjekteringsgruppen til å tenke utover sine egne fag, forteller Eskeland.

– Får du brannkonsulenten til å forstå og tenke byggets logistikk, og arkitekten til å tenke på brannsikring, er vi kommet et stykke videre. Det er viktig at alle bruker sin fagkompetanse, men i tillegg sine egne erfaringer fra andre prosjekter. Noe silotenkning skyldes at vi lager så små kontrakter at folk ikke har anledning til å gjøre jobben sin skikkelig. Vi trenger en idémyldring som fungerer, og da må vi også ha kontrakter som tar høyde for det.

«Det er krevende å sette sammen riktig team fra start.»

– Hvordan skal premissfag som brann, bygningsfysikk og akustikk brukes til å gi tydelige føringer for de øvrige fagene – uten å bli premissryttere?

– Dette er viktige fag. Jo senere du tar hensyn til dem, jo dårligere blir løsningene. Det gjelder både brann og bygningsfysikk, men også akustikk og spesielt universell utforming. Hvis du kommer med det for sent, blir det løsninger i tillegg – i stedet for å integrere dem i det du likevel bygger. Samtidig er det viktig å ha med miljø, levetid og drift. Vi må hele tiden spørre oss selv hva en idé eller endring vil ha å si for prosjektet.

– Er folk i næringen flinkere til å tenke tverrfaglig, og ikke i silo?

– Jeg vet ikke om ting er blitt så veldig mye bedre de siste ti årene, egentlig. Det er som alltid forskjell på folk, og det er forskjell på rammebetingelser. Hvis en rådgiver – for eksempel innen brann - får eller gir fastpris på et prosjekt hvor det åpenbart trengs mer tid, vil rådgiveren ikke kunne gjøre jobben sin skikkelig. Det kan gi begrensninger.