Den nye SINTEF-studien viser at potensialet for energisparing i boligmassen i bygningsmassen fram mot 2050 er 23 TWh. Fortsettelse av dagens trender for bygging og rehabilitering fører til økning i samlet energibruk.

Energisparing i bygningsmassen er blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser og den varslede energikrisen i Europa. Bygningsmassen står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Fastlands-Norge. Lenge før strømprisene skjøt i været startet Frusethenga Borettslag på Gjøvik sine beregninger av en stor investering, og hvor mye energi som kunne reduseres i de trekkfulle i eneboligene fra 1981.

Moden for energioppgradering

– Vi igangsatte en prosess for å avklare interessen i borettslaget, med kostnader per boligeier og muligheten til støtte fra Enova. I første omgang var det ikke alle som ønsket denne oppgraderingen, men interessen modnet gradvis, forklarer styreleder i borettslaget, Otto Dahle. Det gikk et par år med forarbeid og anbudsrunder før jobben kunne starte.

Etterisolerer utenpå stenderverket

Lyden av brekkjern og riving av treverk høres godt i borettslaget.

Når den gamle kledningen er revet og pappen er fjernet, brukes systemet fra Glava Isolasjon, Veggplate 31, som legges utenpå stenderverket.

– Det gir en meget god isolasjonsverdi, og samtidig vil den bryte treverket, slik at de ikke får kuldebroer på veggen. Det gir tette isolasjonssjikt. Det er også valgt en ny vindtettingsløsning, Glava Bastion, som gir en ekstra isolerende effekt og bidrar til økt energieffektivisering av boligene, forklarer Trond Erland Hovdenes, distriktssjef Innlandet i Glava.

Kald trekk og stort energiforbruk

Huseierne opplevde at det var kald trekk fra vinduene og energikrevende oppvarming på kalde vinterdager. Totalt 53 hus gjennomgår nå en vesentlig rehabilitering med etterisolering av ytterveggene med fem centimeter Glava Isolasjon, ny vindtetting og dessuten utskifting av alle vinduer og dører. Veggene er fra før isolert med 15 centimeter isolasjon.

Bedre innemiljø, lavere energiforbruk og mindre trekk

Ved å etterisolere og bytte vinduer og dører oppnår de flere fordeler:

Foto: Glava

– Slik som de har gjort jobben med å energioppgradere her i borettslaget, så reduseres kaldras, som føles som trekk, og i tillegg får du lavere strømforbruk og et bedre innemiljø, forklarer Trond Erland Hovdenes. Han har fulgt prosjektet som rådgiver fra oppstart. I tett samarbeid med Gjøvik og omegn borettslag (GOBB) og Byggservice Innlandet er det beskrevet en effektiv løsning for etterisolering.

Halverer energibruken

Boligene ligger høyt og fint på Gjøvik med panoramautsikt over Mjøsa fra stuevinduene.

– Men mange av de som bor her opplevede at det ikke var så lunt og godt foran de store stuevinduene om vinteren, forklarer borettslagsleder Dahle.

Nå gleder boligeierne seg til å bo i varme og lune bolighus. De første boligene er ferdig renovert, og noen har allerede merket effekten.

– Energisparepotensialet varierer med mange faktorer, men vi ser at gevinsten for flere av husene vil være nærmere halvering av energiforbruket. Noen har også valgt å investere i varmepumpe samtidig, som gir ytterligere en gevinst for energiforbruket og innemiljøet, forklarer Dahle.

Mindre energibesparelse uten støtte

Frusethenga borettslag søkte om støtte fra Enova, men oppfylte ikke alle kriteriene.

– Vår erfaring var at det er en nokså krevende prosess. Vi forstår at det må være tydelige kriterier, men da vi fikk avslag resulterte det i et mindre omfang på oppgraderingen enn først planlagt, som blant annet betyr fem centimeter etterisolering i stedet for ti, forklarer styrelederen. Han skulle helst sett at de oppfylte kravene. For et prosjekt med en totalramme på 25 millioner kroner utgjør en Enova-støtte på 2 til 4 millioner en viktig andel per huseier.

– Det handler til slutt om hvor store ekstrakostnader det blir for huseierne, sier styreleder Otto Dahle.

Stort potensiale

Beregningen fra SINTEF viser at vi ikke er i rute til å nå det gjeldende politiske målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg fra 2015 til 2030.

– Vi finner imidlertid et stort og viktig potensial for energisparing. I dag er det slik at fire av fem rehabiliteringsprosjekter ikke inkluderer energioppgradering, selv om dette ofte er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, sier seniorforsker Nina Holck Sandberg i SINTEF i en pressemelding.