Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Er veiprising enkelt, billig og rettferdig?

Emner
Veg

Publisert
19.February.2019

Er veiprising enkelt, billig og rettferdig?

Skal vi gå fra bompenger for å finansiere nye veier til prising for å bruke veien?

Det går en debatt om veiprising i mange land. I Norge har ideen om veiprising fått mange tilhengere i det siste. Men hva skal veiprising komme i stedet for – og hva er forskjellen fra dagens bompenger?

Mange lands myndigheter tenker på veiprising som en mulig inntektskilde når mer effektive motorer reduserer avgiftsinntektene fra drivstoffsalget. I Tyskland og Sveits er veiprising derimot en avgift som betales for tunge kjøretøy på noen motorveistrekninger.

Veiprising kan også brukes for å få ned etterspørselen på steder og til tider hvor det er stor trengsel i trafikksystemet. Endelig kan nevnes at økonomier snakker varmt om at bilistene må betale for de såkalte eksterne utgiftene, det vil si kostnadene ved ulykker, forurensning og slitasje på veinettet.

Norge har teknologiske forutsetninger

Teknologien er i prinsippet grei nok. Selv om ingen land har innført fullskala satellittbasert veiprising, må vi legge til grunn at det er mulig, og Norge har de teknologiske forutsetningene som skal til for å utvikle slike system i løpet av noen år.

«Veiprising har neppe alle fordelene, der dagens system for innkreving bare har ulempene!»

Satellittbasert veiprising forutsetter at alle biler har en mottakerenhet installert som kan spores. En datahjerne vet hvor og når du har kjørt. Når man snakker om dynamisk veiprising er hensikten å bruke informasjonen til å prise den enkeltes kjøreatferd. Den praktiske siden er at det må etableres et lovgrunnlag og alle må pålegges å montere mottakeren i bilen.

Må ha utstyr langs veien

Likevel er det noe for enkelt å tro at satellittsporing kan erstatte alt det synlige utstyret på veien. Norge er som kjent ikke et flatt land. Kringkasterne vet alt om satellittskygger og om hva som kreves av investeringer for å la signalet følge bilen i tunneler, i trange daler og i smale gater med høye bygninger for den del. For å ha den nøyaktigheten som kreves for å følge alle bevegelser i trafikken må satellittsignalene suppleres med utstyr langs vegen. Det er ingen som kan vite om kostnadene vil bli lavere enn dagens kostnader som utgjør om lag 1,25 kr pr. passering for teknologidrift og administrasjon.

Hva er rettferdig?

Premisset for debatten om veiprising er at bompengesystemet treffer urettferdig og er lite effektivt. Veiprising er teknologisk mulig, men det vil bygge på en ny tankegang. I stedet for å betale for ny infrastruktur i det området du kjører, er det logisk at veiprising vil være en avgift for å bruke veien, ny eller gammel.

Bompenger innebærer at du er med på å betale når det investeres i ny infrastruktur, eller at du betaler for å bruke bilen inn i byen der det er trengsel. I noen byområder brukes bompenger også til å styrke drift av kollektivtransport slik at flere skal ha et godt alternativ til bil. De som velger bilen bidrar med andre ord til at andre kan ta et miljøvennlig valg. Samtidig får bilisten nytte av dette gjennom at det blir bedre flyt i trafikken fordi færre velger å bruke bil.

Vi bruker avansert teknologi i dag

Systemene for innkreving av bompenger i Norge, er verdensledende. Det er en norsk eksportartikkel. Fordi vi har et meget moderne kjøretøyregister og avansert veikantutstyr kan vi allerede nå skille biler etter drivstofftype og utslippsklasse (Euroklasse). Vi kan om ønskelig endre prisene i takt med luftforurensingen. Hvis politikerne vil ha en takst for hybrider med kort rekkevidde og en for hybrider med lang elektrisk rekkevidde, så kan vi gjøre den distinksjonen.

Det er mange måter å innrette dagens system for bompenger, og det kan tenkes mange utforminger av en fremtidig veiprising. Men diskusjonen om hva som er rettferdig følger nok med på lasset. Veiprising har neppe alle fordelene, der dagens system for innkreving bare har ulempene!

Les Også

Nye E6 Soknedal i rute

Utbyggingen av E6 Soknedal har pågått i ett år. Soknedalstunnelen skal være sprengt ferdig i februar 2019 og prosjektet skal etter planen ferdigstilles høsten 2020. Nye E6 Soknedal-prosjektet omfatter bygging av 6,5 kilometer to- og trefelts veg i Midt…

Les Også

Oppgradering av utdatert hovedvei

– Byggingen av ny E 39 fra Kristiansand til Sandes handler egentlig om en veistrekning som er utdatert som samferdselsåre. Den er svært ulykkesutsatt, og man har kunnet oppleve å sitte i flere timer i kø når snøkaoset setter inn på høstparten. Kommunik…

På Forsiden Nå

Fremtidens tak er flerfunksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler. Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

På Forsiden Nå

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

På Forsiden Nå

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

På Forsiden Nå

Større stas med solenergi

Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene. Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

På Forsiden Nå

Vi kan automatisere alt vi vil

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg. Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.